Redigerer Sigøynere

{{norgesfokus}}
[[Fil:Spanish Gypsy NGM-v31-p257.jpg|thumb|«Sigøynerkvinne» publisert i [[National Geographic]] mars 1917]]

'''Sigøynere''' er en bred samlebetegnelse på flere beslektede, historisk omvandrende [[Folkeslag|folk]] i [[Europa]], som stammer fra det nordlige [[India]], særlig [[Rajasthan]].<ref>[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/2/tatere apollon.uio.no: "En reise i tid og språk"] {{Wayback|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/2/tatere |date=20070704021408 }}, artikkel av Anne Hjort-Larsen i tidsskriftet Apollon</ref> Betegnelsen (Rumensk: ''țigani'', ''zigani'', tysk: ''Zigeuner'') har en ukjent betydning og ble tillagt disse omvandrende folkeslagene av andre europeiske folkeslag. De folkegruppene som kalles sigøynere består av flere ulike språklige kulturer som betegnes som blant annet ''romá'' (i entall hankjønn ''rom'' eller hunkjønn ''romni''; upresist og ugrammatisk også kalt «romfolk» eller enda mer misvisende «romfolk''et''» i noen norske medier), ''sinti'', ''manoush'', ''romanichal'' eller ''kalé''. Noen av disse begrepene brukes om ulike grupper i ulike land, og mange grupper av sigøynere mener at andre sigøynergrupper ikke er (ekte) sigøynere. Dette har gitt opphav til mye forvirring knyttet til disse begrepene, fordi de brukes svært ulikt. I noen land har begrepet sigøyner eller lignende begreper som det franske ''tsigane'' eller det engelske ''gypsy'' (som betyr «egypter» og har en annen opprinnelse enn det norske ordet) blitt kritisert av enkelte. Andre sigøynere forsvarer disse begrepene som samlebegreper for en sammensatt gruppe av beslektede folkeslag, og motsetter seg forsøk på å innføre andre begreper. I Norge foretrekker de fleste sigøynere at gruppen omtales med samlebegrepet ''sigøynere'',<ref name="TJBielenberg" /><ref name="KK09" /> mens ''romá'' først og fremst brukes av sigøynere fra Øst-Europa.<ref name="klassekampen13" /> De fleste sigøynere snakker det språket som i Norge blir kalt [[romanés]], et språk som ligger nært moderne indiske språk som [[hindi]] og [[urdu]]. 

Sigøynernes kultur har i mange hundre år øvet påvirkning på europeisk kultur, ikke minst [[sigøynermusikk]]en, som har inspirert flere musikkformer. Grupper som [[Gipsy Kings]] og [[Hot Club de Norvege]] er uttrykk for, eller inspirert av, en levende musikktradisjon som finner nye former.

I norsk sammenheng har det, særlig etter rundt 1900, blitt skilt mellom [[tatere]] (også kalt romanifolk eller reisende) og sigøynere. Disse gruppene har felles opphav fra India og tradisjonelt en lignende kultur og levevis, men taterne kom til Norge tidligere, fra 1500-tallet, og er derfor i større grad assimilert. Begrepet sigøynere brukes på norsk særlig om folkegrupper som frem til 1800-tallet overveiende var bosatt i [[Øst-Europa]]. Internasjonalt finnes ikke et slikt skille, og avgrensningen har i nyere tid blitt problematisert. I Sverige regnes disse offisielt som en og samme gruppe.

== Terminologi ==
Det er usikkert hvor ordet «sigøyner» kommer fra, men det er vanlig å føre ordet tilbake til det greske ordet ''atsingani'', som betyr «hedninger» eller «gudløse».<ref>{{snl|sigøynere}}</ref> Enkelte sigøynere oppfatter begrepet som nedverdigende og foretrekker begrep som angir språktilhørighet (romá, [[sinti]], manoush, kalé, romanichal), mens andre sigøynere ikke ser noen problemer ved begrepet som et samlebegrep for ulike men beslektede grupper. 

Sigøynernes organisasjon i Norge heter [[Norsk Sigøynerforening]] og arrangerer [[Sigøynerfestivalen]], en kulturfestival for sigøynerkultur. Leder for foreningen og primus motor for festivalen, kunstneren [[Raya Bielenberg]], har uttalt at «jeg forlanger å bli kalt sigøyner».<ref name="TJBielenberg">Tore-Jarl Bielenberg: [http://radikalportal.no/2013/02/09/sigoynere-roma-gypsies-sinti-manoush-romanichal-kale-men-ikke-romfolk/ Sigøynere, romá, Gypsies, sinti, manoush, romanichal, kalé – men ikke romfolk!]</ref>

Etter 2008 har flere norske medier referert til sigøynere som «romfolk», etter at Jan Jansen, bosatt i Sverige, sa at han oppfattet ordet «sigøyner» som rasistisk.<ref>[http://www.journalisten.no/node/17994 Rom for sigøyner]; Journalisten, 2.5.2008</ref> Begrepet «romfolket» bygger på en misforståelse, i det ''romá'' (utt. ''råmma:''), i entall hankjønn ''rom'' (utt. ''råmm'') og hunkjønn ''romni'' (utt. ''råmmni''), er egenbetegnelsen på [[romanés]] for en av flere grupper blant sigøynerne.<ref name="TJBielenberg" /> Begrepet «rom''folket''» brukes ikke av noen sigøynere og er heller ikke grammatisk riktig; i flertall må det være romáfolket («han er rom», «hun er romni», «de er romá»).<ref name="TJBielenberg" /> Flere sigøynergrupper, bl.a. romanifolk, har også protestert mot å innføre ''romá'' som samlebetegnelse, som enkelte har foreslått.<ref name="TJBielenberg" /><ref>{{Kilde www|url=https://romaniguild.tripod.com/id16.html|tittel=European Union states: "Roma" = Sinti, Roma, Kale & all other Travellers|besøksdato=2022-01-05|verk=romaniguild.tripod.com}}</ref> Forsker Ada Engebrigtsen ved [[NOVA]] uttalte i 2012 at «romfolket er en medieskapt folkegruppe». Ifølge Engebrigtsen finnes det ikke et folk med navnet ''romfolket'', men ulike folkegrupper, herunder språk-/folkegruppen ''romá''. Ikke alle folkegrupper som tradisjonelt kalles sigøynere er ''romá''.<ref>Dagsnytt Atten, 17. juli 2012</ref> [[Solomia Karoli]], som har utgitt boken ''Sigøynerkongens datter'' om sin egen oppvekst i en norsk sigøynerfamilie, har uttalt at «på vårt språk romanés brukes ordet 'rom' for det som på norsk alltid har hett 'sigøyner', dessuten betyr det ektemann. De ﬂeste av oss her i Norge vil bli kalt sigøynere».<ref name="KK09">Klassekampen 03.10.2009 side 24</ref>

Den gruppen som kalles sigøynere i moderne tid må skilles fra «[[tatere]]», romanifolk som kom til Europa på 1400-tallet og som antas å ha opprinnelse i India. Opprinnelig ble «tatere» vanligvis kalt sigøynere, særlig i det tyskspråklige Europa.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1240-tatere-romanifolk-en-folkegruppe-med-lange-rotter-.html|tittel=Tatere/romanifolk – en folkegruppe med lange røtter i Norge - Norgeshistorie|besøksdato=2022-01-05|forfattere=|dato=2016-10-19|fornavn=Anne G.|etternavn=Minken|fornavn2=|etternavn2=Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> De to folkegruppene har felles røtter og mange fellestrekk, men «tatere» kom til Skandinavia mange århundrer tidligere. Det er også antatt at det er et betydelig etnisk norsk innslag blant norske «tatere», ettersom «taterne» levde tett på det norske samfunnet og det hendte at etnisk norske personer sluttet seg til «tater»-familier og deres levevis. Disse har et mer europeisk/[[nordisk]] assimilert språk, [[Romani rakripa|romani]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-|tittel=Norske rom|besøksdato=2022-01-05|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.hlsenteret.no|forlag=HL-senteret}}</ref> I Norge, [[Tyskland]] og andre nordeuropeiske land brukes betegnelsen ''roma'' spesielt om sigøynerne som i de nordeuropeiske land overveiende tilhører nettopp romani-gruppen. Det finnes derimot sigøynere som ikke er romani, og det finnes romani-grupper som ikke kan kalles sigøynere. Begrepene er altså ikke synonymer; begge begrepene omfatter tilleggsgrupper som ikke omfattes av det andre.

[[Tore-Jarl Bielenberg]], som har jobbet med sigøynernes kultur i en årrekke, var gift med [[Raya Bielenberg]] og arrangerte sammen med henne Sigøynerfestivalen. Han utgav i 2012 boken ''Romá/sigøynere: I går, i dag, i morgen''.<ref>Tore-Jarl Bielenberg, ''Romá/Sigøynere. I går, i dag, i morgen'', [[Marxist Forlag]], 2012, ISBN 9788293252016</ref> Han uttaler at mange sigøynere er uenige i å erstatte sigøynere med ''rom'' som fellesbetegnelse, blant annet fordi det ikke er «alle sigøynere som kaller seg rom, men for eksempel sinti, manoush, romanichal eller kalé».<ref>{{Kilde www|url=https://radikalportal.no/2013/02/09/sigoynere-roma-gypsies-sinti-manoush-romanichal-kale-men-ikke-romfolk/|tittel=Sigøynere, romá, Gypsies, sinti, manoush, romanichal, kalé – men ikke romfolk!|besøksdato=2022-01-05|dato=2013-02-09|fornavn=Tore-Jarl|etternavn=Bielenberg|språk=|forlag=Radikal Portal|sitat=Sigøyner, gipsy eller romfolk? Hvordan bør vi omtale den tradisjonsrike folkegruppen? Vi publiserer her et utdrag fra Tore-Jarl Bielenbergs bok, Romá/sigøynere – i går, i dag, i morgen, hvor han forsøker seg på et svar.}}</ref> Han skriver at «konstruksjonen romfolket finner jeg problematisk» og at «sigøynere med alle deres undergrupper [er] ett folk som også omfatter romá». Han trekker også frem at rom er en hankjønnsform som også betyr ektemann, mens hunkjønnsformen i entall er ''romni''. Bielenberg mener at begrepet ''romfolk'' har fått en ensidig negativ klang knyttet til tigging og sosiale problemer; «'romfolk' er blitt et skjellsord» uttaler han til Klassekampen. Han «foretrekker sigøyner, fordi det er representativt for et helt folk. Det er stort sett sigøynere fra Øst-Europa, som kaller seg róm». Han mener ''sigøynere'' er et begrep med mange positive konnotasjoner knyttet til sigøynernes kultur og historie.<ref name="TJBielenberg" /><ref name="klassekampen13">«Avliver mytene om rom: Forfatter hevder sigøynere er bedre organisert og integrert enn på lenge», ''Klassekampen'' 9. april 2013 s. 9</ref>

Betegnelsene blir brukt annerledes i andre land, hvor «[[romanifolket]]» gjerne blir brukt som en generell betegnelse på sigøynere og begrepet ''tater'' ikke eksisterer.<ref>[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/2/tatere apollon.uio.no: "En reise i tid og språk"] {{Wayback|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/2/tatere |date=20070704021408 }}, artikkel av Anne Hjort-Larsen i tidsskriftet Apollon</ref> Begrepet «tattare» eksisterer fortsatt i Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/svetym/1045.html|tittel=957 (Svensk etymologisk ordbok)|besøksdato=2020-09-06|dato=1922|fornavn=Elof|etternavn=Hellquist|språk=sv|verk=runeberg.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.synonymer.se/sv-syn/tattare|tittel=Tattare|besøksdato=2020-09-06|språk=sv|verk=www.synonymer.se|forlag=Sveriges största ordbok - synonymer.se}}</ref>

Både den engelske betegnelsen ''gypsy'' og den franske ''gitane'' kommer fra ord for «egypter» og gjenspeiler en forestilling om at sigøynerne skal ha nådd Europa via [[Egypt]]. Uttrykket ''bohem'' skriver seg fra den franske formen av navnet på landet [[Bøhmen]], fordi franskmennene trodde at sigøynerne kom derfra (det er mange sigøynere særlig i nabolandet Slovakia).

== Undergrupper ==

Sigøynere består av mange ulike etniske undergrupper, herunder folkegruppene ''roma'' (også referert til i noen medier som «romfolk», selv om denne betegnelsen ikke er anbefalt av [[Språkrådet]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2019/gratulerer-med-den-internasjonale-romdagen/|tittel=Gratulerer med den internasjonale romdagen!|besøksdato=2022-01-05|dato=2019-04-08|språk=nb|verk=Språkrådet|sitat=8. april er den internasjonale romdagen. Det er en dag til ære for folkeslaget rom (tidligere også kjent som sigøynerne) og for deres kultur, levesett og historie.}}</ref>), ''sinti'', ''kaale'' og mange andre grupper.

== Opprinnelse og historie ==
[[Fil:Movimiento gitano.jpg|thumb]]

Sigøynerne stammer ifølge den vanligste teorien opprinnelig fra det nordlige India, og omkring år [[800]] ble gruppen trolig utsatt for forfølgelse. Sigøynerne har trolig opphav i et kasteløst folk i det nordlige India, tilsvarende de kasteløse [[banjaraene]] i dag. På 1000-tallet slo sigøynere seg ned i [[Konstantinopel]], og på 1300-tallet kom trolig de første sigøynere til Romania. I Romania levde de til dels som slaver, og Romania opphevet slaveriet i 1864. Med Colombus' tredje ekspedisjon til Amerika var det også en gruppe sigøynere tenkt som slaver i gruvene, senere sender kolonimaktene skipslaster med sigøynere til Amerika og det finnes etterkommere på øyene, i Brasil og i USAs sørstater. Sigøynere innvandrer til Den iberiske halvøy tidlig 1400 tall. Til Danmark kommer de første sigøynerne i 1505.<ref>Alt om Historie og Vitenskap nr 4, 2012</ref> Det er antatt at de flyktet{{Tr}} fra India via [[Midtøsten]] til blant annet [[Egypt]], og derfra videre til Europa. Sigøynerne har historisk livnært seg ved handel, blant annet ved salg av egenprodusert håndverk.

=== Forfølgelse, holocaust og diskriminering ===

[[Fil:Bundesarchiv R 165 Bild-244-52, Asperg, Deportation von Sinti und Roma.jpg|thumb|[[Deportasjon]] av roma og sinti (en vanlig tysk betegnelse for sigøynere) i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] under andre verdenskrig, foto tatt 22. mai 1940 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv }}]]
[[File:Bundesarchiv R 165 Bild-244-42, Asperg, Deportation von Sinti und Roma.jpg|thumb|Deportasjon av «Sinti und Roma» fra Asperg i [[Baden-Württemberg]]. Foto fra Königstraße, 22. mai 1940.{{byline|Bundesarchiv, R 165 Bild-244-42 /}}]]
De første, organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i [[1498]]. Da vedtok [[Riksdagen]] at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av [[kristendom]]men. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i [[Russland]] ble denne loven opphevet først i [[1861]]. Trolig ble mellom 220 000 og 1 500 000 sigøynere drept i [[konsentrasjonsleir]]er under [[andre verdenskrig]] i det som kalles [[porajmos]] (sigøynernes holocaust). De gjenlevende kunne fra 1963 av søke om erstatninger fra [[Forbundsrepublikken Tyskland]] etter krigen.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Späte Entschädigung für KZ-Opfer|avis=Deutschlandfunk Kultur|url=http://www.deutschlandfunkkultur.de/spaete-entschaedigung-fuer-kz-opfer.954.de.html?dram:article_id=217164|besøksdato=2022-01-05|språk=de-DE|dato=2012-08-07}}</ref> I 2015 uttalte Norges statsminister [[Erna Solberg]] at romafolket skulle få utbetalt erstatninger for uretten de hadde blitt utsatt for før og etter andre verdenskrig, og at detaljene skulle utarbeides i samarbeid med representanter for romafolket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norway to pay reparations to Roma for racist policies and suffering under Nazis|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/world/2015/apr/09/norway-to-pay-reparations-to-roma-for-racist-policies-and-suffering-under-nazis|besøksdato=2017-11-06|etternavn=Reuters|dato=2015-04-09|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> 

I Sverige ble drap på sigøynere lovlig i 1637. Norges sigøynerparagraf kom i 1927 og nektet sigøynere adgang til riket, opphevet 1956.<ref>Alt om Historie og Vitenskap nr 4, 2012</ref>

I Norge har sigøynerne ofte blitt forvekslet med [[tatere]]. Mennesker med disse gruppenavnene har begge fått lide under fordommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/usynlig-og-forfulgt/66387304|tittel=SIGNALER : Usynlig og forfulgt|besøksdato=2022-01-05|dato=2007-10-01|fornavn=Gudleiv|etternavn=Forr|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Det har blitt påstått at det foregikk det systematisk [[tvangssterilisering]] på norske tatere utført ved norske sykehus og ved institusjoner i norsk [[psykiatri]] i [[etterkrigstiden]] (1934-1977), men nyere forskning viser at dette ikke stemmer.{{Citation needed}} Av de 44 000 menneskene som gjennomgikk tvangssterilisering utgjør tatere 2,9&nbsp;% av tilfellene.<ref>{{Kilde www|url = http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sterilisering_og_kastrering_av_tatere_19341977/1224698373434|tittel = Sterilisering og kastrering av tatere 1934–1977|forfattere = Professor Anne-Lise Seip|dato = 28.12.2005|forlag = Norges forskningsråd|besøksdato = 2014-10-17|arkiv-dato = 2014-10-22|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141022120747/http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sterilisering_og_kastrering_av_tatere_19341977/1224698373434|url-status = yes}}</ref> Det var i stor grad omstreifere som ble dømt til sterilisering. 

I alt 2&nbsp;000–3 000 sigøynerbarn ble skilt fra foreldrene og tvangsplassert i barnehjem, fosterfamilier, og i tvangsleirer drevet av norske misjonsorganisasjoner, spesielt [[Norsk misjon blant hjemløse]]. Denne misjonsorganisasjonen fungerte i [[etterkrigstiden]] i praksis som et halvoffisielt «direktorat» som skulle kristne og fornorske sigøynerbarna, men som ikke ga dem noen adekvat utdanning. Interneringen og atskillelsen av sigøynerbarn fra foreldre var et overgrep mot barna det rammet, og i [[1998]] uttrykte [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Regjeringen]] en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede.

I [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling var det omkring 23&nbsp;000 rom, og bare 2000 av dem overlevde verdenskrigen. Natten mellom 2. og 3. august 1944 ble ''Zigeunerlager'' avviklet, og de omkring 2800 gjenlevende fanger ble ført i gasskamrene.<ref name="Hjeltnes" />

=== Andre verdenskrig i Norge ===
{{Sitatboks
|sitat=På vegne av den norske stat vil jeg nå beklage - overfor norske rom: Jeg beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført - i tiårene både før og etter 2. verdenskrig. Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust.
|kilde=statsminister [[Erna Solberg]] (8. april 2015)<ref>''[[Vårt Land]]'': «Sa unnskyld til romfolk.» 9. april 2015.</ref>
|bredde=300px
|side=right}}
Fremmedloven av 1927 gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til Norge: «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket.» Denne «sigøynerparagrafen» ble fjernet i 1956.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Avvist av Norge – havnet i dødsleir|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/dokumentar/avvist-av-norge-_-havnet-i-dodsleir-1.8025306|besøksdato=2017-12-10|etternavn=|fornavn=|dato=2012-03-13|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

I 1934 ble 68 romfolk, de fleste norske statsborgere, nektet innreise til Norge. Ragnvald Konstad, sjef for [[sentralpasskontoret]], uttalte da «Det er meg en sann fryd å nekte dem adgang.» [[Paal Berg]] uttalte om lovgrunnlaget for innreisenekt: «Denne loven er ny, men trenger inge nærmere begrunnelse.»<ref>''Dag og Tid'', 29. januar 2021, s. 14.</ref> De ble stanset av både svenske og danske myndigheter da de ville forlate Tyskland, og endte deretter opp i [[Belgia]]. Vinteren 1943-1944 ble 66 medlemmer av romfamiliene Josef, Karoli og Modis internert og deportert fra Belgia til [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling. Innen august 1944 var de fleste romfolk i sigøyneravdelingen gasset og kremert. Zolo Karoli (født 1921) ble skutt og drept i [[Buchenwald]] to dager før leiren ble frigjort av amerikanske styrker i april 1945. Bare fire personer overlevde. Frem til 1956 da «sigøynerparagrafen» ble endret fikk de fortsatt ikke adgang til Norge. På 1950-tallet kom medlemmer av Karoli- og Josef-familiene til Norge og etter flere rettssaker fikk de norsk pass.<ref>''Dag og Tid'', 20. februar 2015, s. 16.</ref><ref name="Hjeltnes">[[Guri Hjeltnes]]: [http://www.dagbladet.no/2015/02/13/kultur/pluss/historisk/historie/romfolk/37693444/ Den norske stat betalte Nazi-Tyskland for å transportere vekk norske rom], ''Dagbladet'', 13. februar 2015.</ref><ref name=":0" /> De fleste av de deporterte norske romene ankom leiren i store familier, og alderen varierte fra elleve måneder gamle barn til kvinner og menn på godt over 60 år. Dødeligheten i sigøynerleiren var svært høy grunnet [[underernæring]], og de fleste var allerede døde da de gjenlevende fangene ble myrdet i gasskamrene 2.- 3. august 1944.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Jan Alexander Svoboda Brustad: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1752-norske-romers-skjebne-under-andre-verdenskrig.html «Norske romers skjebne under andre verdenskrig»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

Den tyske okkupasjonsmyndigheten i Frankrike bestemte høsten 1940 at alle «nomader» skulle interneres. Blant de 184 internerte i [[Darnétal]], [[Normandie]], var to norske familier, elleve personer i alt. De ble ansett som statsløse fordi deres norske statsborgerskap var inndratt før krigen. I familien Josefs pass fra 1930 er «norsk» (for statsborgerskap) overstrøket og erstattet med «ingen». De endte opp i en leir i [[Maine-et-Loire]], omgitt av strømførende gjerde. Sommeren 1943 ble de satt fri og bosatt i området, noen av dem kom tilbake til Norge i 1954 ved å krysse grensen på et ubevoktet sted.<ref>Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef. ''Dagsavisen'', 18. november 2017, s.16 f.</ref>

== Sigøynere i dag ==
[[Fil:Eurogipsy.PNG|mini|Kartskisse som angir prosentmessig fordeling av sigøynere i ulike europeiske land]]

De fleste sigøynere er i dag bosatt i Europa, de fleste i Øst-Europa. Det er også større sigøynerminoriteter i Frankrike og Spania. I [[Norden]] er det [[Sverige]] som har flest registrerte sigøynere, men også i [[Norge]] er de registrert som en minoritet.

Det er usikre estimater for hvor mange sigøynere som oppholder seg i Norge. Minst 500 har norsk statsborgerskap, men det reelle antallet er trolig langt høyere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Ovkw3|tittel=- Sigøynere bløffer seg til status|besøksdato=2022-01-05|dato=2008-04-11|språk=nb|verk=www.vg.no|sitat=Gjennom utallige presseoppslag er Karoli-familien blitt Norges mest kjente sigøynerfamilie. Mesteparten er oppspinn, mener eksperter.}}</ref> 

Mange av de voksne er analfabeter og deltar ikke i arbeidslivet, og giftemålsalderen er lav. Dette har også vært tilfellet i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/l1yb03/lille-julaften-1955-kom-norsk-politi-og-barnevern-og-tok-med-seg-moren|tittel=Lille julaften 1955 kom norsk politi og barnevern og tok med seg moren|besøksdato=2022-01-05|dato=2018-10-13|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Norske romer er blitt forsøkt jaget, fornorsket og særbehandlet. Men norske myndigheter har aldri klart å tvinge denne minoriteten til skolebenken. Før nå?}}</ref>

I januar 2018 åpnet Kirkens Bymisjon i Oslo dørene til et nytt kultur- og ressurssenter for rom. Senteret heter [[Romano kher]], som betyr Romenes hus.<ref>{{Kilde www|url=https://kirkensbymisjon.no/romano-kher/kultur-og-ressurssenter/|tittel=Kultur- og ressurssenteret|besøksdato=2022-01-05|språk=nb-NO|verk=|forlag=Kirkens Bymisjon|sitat=Romano kher ble opprettet i januar 2018. På romanes betyr Romano kher “romenes hus”.}}</ref> 

== Sigøynernes kultur ==
[[Fil:Vincent van Gogh- The Caravans - Gypsy Camp near Arles.JPG|thumb|left|[[Vincent van Gogh]]; ''«Les roulottes, campement de bohémiens»'', ca. 1888.]]
Mye av den musikken man i dag kan høre fra dagens grupper med navn som [[Gipsy Kings]], er oppstått blant romaer som hovedsakelig kommer fra [[Spania]] og [[Frankrike]]. Den spanske dansen [[flamenco]] har i stor grad sigøynerrøtter. Nettopp kombinasjonen [[gitar]], [[trekkspill]] og sang var, og er fortsatt, veldig populær i sigøynermusikk.

Den franske sigøynergitaristen (manouche) [[Django Reinhardt|Jean Baptiste «Django» Reinhardt]] (1910–1953) ble en av jazzens første gitarsolister. Tusenvis av sigøynermusikere viderefører arven etter ham, og siden [[Django]]musikken fikk sin internasjonale renessanse på slutten av 1980-tallet har også tusener av ikke-sigøynere ("gadje") vært aktive innenfor denne grenen av sigøynermusikken. [[Hot Club de Norvège]] var pionerer i Norge på dette området. Gitaristen [[Jon Larsen]], som er betydelig inspirert av sigøynermusikk og -kultur, etablerte også [[Djangofestivalen]] i Norge (1980 – ), og fra slutten av 80-tallet har et stort antall av de store stjernene fra sigøynerverdenen holdt konserter og spilt inn platene sine i Norge. 

Sigøynerne er også kjent for å være dyktige håndverkere, spesielt i arbeid med [[kobber]] og [[messing]]. Mange sigøynere er også engasjert innen oppdrett av [[hest]]er.

I Norge har man siden [[2004]] gitt offentlig støtte og oppreisning til befolkningen via [[Romanifolket/taternes kulturfond]], også kjent som RT-fondet. I [[2013]] foreslo derimot både Stoltenberg-regjeringen og Solberg-regjeringen å legge ned fondet, som da hadde 75 millioner kroner i fondskapital.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/et-nytt-statlig-overgrep/61824543|tittel=- Et nytt statlig overgrep|besøksdato=2022-01-05|dato=2013-11-11|fornavn=Kjetil Magne|etternavn=Sørenes|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Religion ===
Sigøynerne har ikke noen felles [[religion]]. De tok ofte den religionen som var dominerende i området de slo seg ned. Det finnes derfor sigøynere som er [[katolisisme|katolikker]] og [[protestantisme|protestanter]], [[islam|muslimer]], [[jødedom|jøder]] og [[hinduisme|hinduer]]. Sigøynerne feirer en gang hvert år den Sorte Sarah i den sydfranske byen [[Les Saintes-Maries de la Mer]] ved [[Middelhavet|middelhavskysten]].

Selv om sigøynerne ikke har en felles opprinnelig religion, kan man finne igjen spor etter det indiske kastesystemet og hinduismen i kulturen deres. Renhetsbegrepet er en viktig del av sigøynerkulturen – den som forlater gruppen til fordel for en «gadje» (uren – ikke sigøyner) risikerer fortsatt å bli utstøtt.{{tr}}

== Se også ==
* [[Romanifolket]]
* [[Tatere]]
* [[Skøyere]]

== Kjente sigøynere ==
Kjente mennesker:
* [[Ludvig Karlsen]] – norsk romanichal
* [[Django Reinhardt]] – fransk [[manouch]]<ref>Dregni, M., Antonietto, A., & Legrand, A. (2006). ''Django Reinhardt and the illustrated history of gypsy jazz.'' Fulcrum Publishing.</ref>
* [[Katharina Taikon]] – svensk kalderash
* [[Rita Hayworth]] – amerikansk romanichal{{tr}}
* [[Ava Gardner]] – amerikansk [[gitano]]{{tr}}
* [[Bob Hoskins]] – bestemoren var romani<ref name="bookref">{{cite book|last=Moline|first=Karen|title= Bob Hoskins: An Unlikely Hero|publisher=Sidgwick & Jackson|year=1988|location=Michigan|page=[https://archive.org/details/bobhoskinsunlike0000moli_w0j7/page/201 201]|url=https://archive.org/details/bobhoskinsunlike0000moli_w0j7|isbn=0-283-99508-4}}</ref>
* Gabriel Werner (Riggo Topzy) Johansen – Norsk Rom. President i RCU

Andre kjente personer med opphav i sigøynergrupper, først og fremst sinti:

* [[Eric Cantona]] – manouche/[[sinti]]-røtter<ref>{{Kilde avis|tittel=England team's first Romany footballer 'deserves recognition'|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/uk-england-south-yorkshire-27490919|besøksdato=2017-03-11|etternavn=Wright|fornavn=Oliver|dato=2014-06-19|språk=en-GB}}</ref>
* [[Freddie Prinze jr.]] – ungarsk sigøynerslekt på farssiden{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* NOU 2015:7 [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/ Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag] 
* «Sigøynernes Holocaust», kapittel av [[Jahn Otto Johansen]] i ''På siden av rettsoppgjøret'' (redigert av Per Ole Johansen) utgitt i 2006 (Oslo). ISBN 978-82-7477-233-5  ISBN 82-7477-233-4
* ''Vokse opp som sigøyner i Norge: sosialisering i en etnisk minoritetsgruppe'', magistergradsoppgave av  Hilde Lidén utgitt i 1990 (Oslo).
* ''Romá/sigøynere i går, i dag, i morgen: En bok om møter mellom mennesker'' bok av Tore-Jarl Bielenberg utgitt i 2012 (Oslo). ISBN 978-82-9325-201-6


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no|norsk}} [http://snl.no/rom/etnisk_gruppe Rom - etnisk gruppe] omtale i [[Store norske leksikon]]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/19990117073943/http://www.geocities.com/Paris/5121/patrin.htm patrin] – En omfattende samling sider om sigøynerne.
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/19990117031152/http://www.geocities.com/Paris/5121/language.htm language] – Informasjon om roma-språket
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.romnews.de/ Die RomNews Society] 
* {{Språkikon|no|norsk}} [https://web.archive.org/web/20111204181528/http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1002/subcat1019/thread213308/ De mistilpassede borgere] – en artikkel om Romfolket i Tsjekkia
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Språkikon|fr|fransk}} [https://web.archive.org/web/20060624152838/http://www.ertf.org/ Europako Romano thaj Travelerengo Forumo]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.errc.org/ European Roma Rights Centre]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.imninalu.net/famousGypsies.htm Famous Gypsies] {{Wayback|url=http://www.imninalu.net/famousGypsies.htm |date=20160326095726 }} – En omfattende liste over kjente sigøynere. 
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060821022409/http://www.studiiromani.org/ Specalized Library with Archive 'Studii Romani']
* {{Språkikon|no|norsk}} [http://www.osloby.no/nyheter/Slik-bodde-romfolk-pa-50-tallet-7207072.html#.UZy4U7XIaIg Slik bodde romfolk på 50-tallet]
* {{Språkikon|no|norsk}} [http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom- «Norske rom»], [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]], sist endret 6. sep. 2012
* {{Språkikon|no|norsk}} [http://www.romanifolket.com Romani Aliancen RCU] {{Wayback|url=http://www.romanifolket.com/ |date=20180827151519 }} 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sigøynere| ]]