Redigerer Siegfried Wolfgang Fehmer

{{Infoboks militær person
| navn = Siegfried Wolfgang Fehmer
| troskap = {{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[1945]]
| rang = [[SS-Hauptsturmführer]]
| enhet = [[Fil:Ordnungspolizei flag.svg|22px]] [[Gestapo]] [[1934]]–[[1937|37]]<br />[[Fil:SDInsigna.jpg|20px]] [[Sicherheitsdienst]] [[1937]] &ndash; [[1945]] 
| dødsårsak = Henrettet
}}
'''Siegfried Wolfgang Fehmer''' ([[10. januar]] [[1911]] i [[München]], død [[16. mars]] [[1948]] i [[Oslo]]) var en tysk jurist og [[Schutzstaffel|SS]]-offiser som under store deler av [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde for [[Gestapo]] i [[Oslo]]. Han benyttet ofte [[tortur]] for å tvinge ut informasjon av nordmenn arrestert for deltakelse i eller mistanke om [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsaktivitet]].

Fehmer ble etter krigen dømt til døden for [[krigsforbrytelser]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Siegfried Fehmer vokste opp i [[Moskva]] med [[Baltiske tyskere|tyskbaltiske]] foreldre fra [[Latvia]]. Familien hadde russisk [[statsborgerskap]]. Begge barna fikk navn fra germansk sagnverden; Fehmers storesøster het Sigrid Helga. Som bygningsingeniør arbeidet faren deres i Moskva under [[første verdenskrig]], og som seksåring opplevde Fehmer [[den russiske revolusjon]] på nært hold, med gatekamper, lange opphold gjemt i kjelleren, og matmangel der det iblant bare var [[potet]]skrell å leve av. Fehmer kom derfor aldri til å like  [[chips]] eller annet som minnet om Moskva-tiden.<ref>[[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 12), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2</ref>

=== Karriere før krigen ===
Han ble medlem av [[NSDAP]] i januar 1930 mens han studerte [[Rettsvitenskap|juss]] ved ''Friedrich-Wilhelms-Universität'' i [[Berlin]] (i dag ''[[Humboldt-Universität zu Berlin]]''). I 1933 var han ferdig jurist, og i april 1934 giftet han seg med Anni Wille.<ref>[[Berit Nøkleby]]: «Siegfried Fehmer» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 4. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Siegfried_Fehmer]</ref> 

En bekjent i [[Gestapo]] anbefalte Fehmer, partimedlem 181.345, til [[Reinhard Heydrich]], som merket seg at Fehmers [[etternavn]] stammet fra [[Femern]] i [[Østersjøen]] der Heydrich hadde landsted. Han imponerte med sitt minne for både ansikter og stemmer. I [[fritid]]en dyrket han [[boksing]], der han til og med var sparringpartner for [[Ernst Pistulla]] som hadde vunnet sølv i [[OL]]. Heydrich viste sin nye medarbeider finessene i sitt kontor i [[Niederkirchnerstraße|Prinz-Albrecht-Straße]], der det var skjulte [[mikrofon]]er overalt, i vegger og lamper, og [[skrivebord]]et hadde innebygd [[automatvåpen]] som kunne utløses om man trykket på en knapp.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 16-18)</ref> Fehmer begynte i avdelingen som arbeidet med kommunistsaker, først i Berlin, senere i Øst-[[Pommern]] 1936–37. 

I området langs [[Polen]]s grense vervet han ''Vertreuungsleute'', agenter som forsynte ham med opplysninger. Men den polske [[kontraspionasje]]n lyktes i å infiltrere hans nett med en av sine agenter. Siden stolte han aldri helt på folk han vervet.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 18)</ref> Han tjenestegjorde i [[Köslin]] 1937–39 hvor han var sjef for tysk kontraspionasje. Han nådde til slutt graden ''[[Hauptsturmführer]]'' i SS. 

Etter den tyske og sovjetiske [[invasjonen av Polen]] i 1939 fikk han som spesialoppgave av ''[[SS-Brigadeführer]]'' [[Walter Schellenberg]] å forhøre to britiske [[Secret Intelligence Service|SIS-agenter]] som ga ham god innsikt i hvordan de [[allierte]] [[etterretningstjeneste]]ne arbeidet. En mangeårig tysk agent i Nederland hadde oppnådd kontakt med SIS, og hevdet å ha kontakt til en gruppe motstandere av Hitler-regimet i ''[[Wehrmacht]]''. Gjennom agenten formidlet Heydrich falske opplysninger til britene, og i oktober 1939 ble det ordnet et møte mellom SIS-offiserene Stevens og Best, og den tyske kontraspionssjefen [[Walter Schellenberg]] i rollen som leder for ''Wehrmachts'' angivelige opposisjon mot Hitler. Under møtet ga britene ham en [[radiosender]], en mottaker og en kode for fortsatt kontakt med SIS i [[Haag]]. Men samtalen gjorde det klart at vilkåret for britisk støtte til Hitlers fall var at [[Østerrike]], [[Tsjekkoslovakia]] og Polen skulle få sin frihet tilbake; og om Tyskland invaderte England, ville britene fortsatte kampen fra [[Canada]]. Uheldigvis falt dette sammen med [[Georg Elser]]s [[attentat]] mot Hitler 8. november 1939. Hitler slapp så vidt unna, og var overbevist om at SIS stod bak. Han ga ordre om at britene i Amsterdam skulle pågripes, om så den nederlandske grense ble krenket, og det ble den da Stevens og Best kom til grensen ved [[Venlo]] i lag med en nederlandsk etterretningsmann og brått fant seg omringet av SS-menn, som dermed fikk tak i en liste med navn på britiske kontakter som måtte hentes ut av Nederland i tilfelle krig. Fehmer stod for forhørene av de to offiserene som satt i samme fangeblokken som [[Martin Niemöller|pastor Niemøller]] i [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|''Schutzhaftlager'' Sachsenhausen]], dit Fehmer ankom med ''[[S-Bahn]]'' fra [[Potsdam]]. Han fikk siden vite at de fleste av britenes kontakter ble arrestert da Nederland ble invadert i mai 1940.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 20-21)</ref>
[[Fil:Feldgendarmerie and Siegfried Fehmer's cap.jpg|thumb|En skamfert uniformslue som kan ha tilhørt ''SS-Hauptsturmführer'' Siegfried Fehmer er utstilt under portrettet av ham i [[Lofoten Krigsminnemuseum]] i [[Svolvær]]. Fehmer var [[Gestapo]]-sjef i Oslo fra februar 1945 til [[andre verdenskrig i Norge|krigen]] var over i mai. Han ble henrettet på [[Akershus festning|Akershus]] 16. mars 1948. Bildet viser også en tysk [[gendarm]]uniform, torturlenke og -klubbe, [[SS]]' [[Totenkopf (symbol)|hodeskallelue]] og annet.{{byline|Juanjo Marin, 2008}}]]
==== Andre verdenskrig: Tjenesten i Norge ====
Deretter tjenestegjorde han i [[Wiesbaden]] under [[Heinrich Fehlis]]. 16. april ble Fehmer sendt på kurs ved grensepolitiskolen i Pretsch an der Elbe. Han var blant de bare 23 som bestod eksamen, og fikk beskjed om at han nå ble stasjonert i [[Oslo]]. Dit ankom han 29. april 1940, en av 200 politifolk som 14 [[Junkers Flugzeug und Motorenwerke|Junkerfly]] fraktet til [[Fornebu]], der Fehlis møtte dem. Første innkvartering var på [[Blindern studenthjem]], der Fehlis ga en kort orientering. Ordet Gestapo hadde en dårlig klang i Norge og skulle derfor ikke brukes. Sipo skulle heller ikke legge seg borti norsk politiarbeid, bare hindre ansglag mot ''Wehrmacht''. Fehmer fikk tildelt ett av de rekvirerte kontorene i [[Victoria Terrasse]]. Der arbeidet han for Gestapo fram til [[kapitulasjon]]en i mai 1945.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 22-25)</ref> 

Heydrich fikk permisjon for å delta som jagerflyver under felttoget i Norge i 1940 og var en tid stasjonert på [[Kjevik]] ved [[Kristiansand]]. Her fikk han høre at to [[diplomat|diplomater]] fra USAs ambassade i Oslo skulle mellomlande på Kjevik, underveis fra [[Bergen]] der de hadde hentet [[kurér]]post som var kommet med skip. I offisersmessen fikk Heydrich drukket diplomatene fulle, og sendte dem i bil til Kristiansand. På veien ble de stanset av fem bevæpnede menn som sikret seg posten og etterlot diplomatene bakbundet. Heydrich ville åpne den beslaglagte posten, men dette var Fehmer med på å forhindre. Han så ingen grunn til å provosere det nøytrale USA.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 28)</ref>

Fehmer kom til Norge med den første tyske polititroppen. Han dro til [[Kornsjø]] og tok imot norske soldater som vendte hjem fra [[internering]] i [[Sverige]]. Han mottok også henvendelser fra nordmenn som tilbød å gå tyskernes ærend; disse ble stort sett avvist, mens andre [[angiveri|anga]] landsmenn, i blant som rene [[hevn]]oppgjør nordmenn imellom. Heller ikke disse ville Fehmer engasjere seg i. Om norske menn sa han at de heller burde «lære seg å pusse skoene og knytte en pen [[slips]]knute».<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 30)</ref> 

Snart var han kjent som [[motstandsbevegelse]]ns farligste fiende. Med sitt tilsynelatende vennlige vesen var han flink til å få folk til å slappe av og forsnakke seg. Da kom hans mørke side frem. Fehmer har vært karakterisert som på grensen til [[schizofreni|schizofren]]. I [[Oslo]] så man ham spasere i full [[uniform]] på [[Karl Johans gate|Karl Johan]] med sin [[schäfer]] Spock. Han var i besittelse av stor personlig sjarm og hadde flere elskerinner i Norge.<ref>[[Thomas Nordseth-Tiller]] og [[Arnfinn Moland]]: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 66-67), forlaget Orion, 2008, ISBN 978-82-458-08779-7</ref> 

I slutten av januar 1941 avla [[Himmler]] besøk i Norge, etterfulgt av et krav fra Berlin om innføring av «skjerpet forhør», dvs. bruk av fysisk [[tortur]]. Med Fehmers utgangspunkt - at nazismen måtte til for å frelse [[menneskeheten]] fant han instruksen berettiget, men utarbeidet et regelverk for å hindre misbruk. Det måtte i hvert tilfelle være «absolutt fastslått» at den avhørte faktisk hadde utført illegalt arbeid av «en viss betydning», og at han faktisk satt inne med opplysninger av viktighet for tyske interesser. Opplysninger fra «en ellers pålitelig informant» var ikke tilstrekkelig for å bruke vold under avhør, og i første omgang var man pålagt å prøve «annen forhørsteknikk». Samtykke fra overordnet skulle innhentes, og Fehmer fikk laget søknadsskjemaer om lov til å anvende vold. Disse ble det gradvis færre av, siden forhør ofte foregikk om natten, og da var det ofte vanskelig å få tak i en overordnet.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 40)</ref>

Fehmers arbeid bestod også i å lytte til de norske radiosendingene fra London, og han protesterte mot aksjonen der radioene ble konfiskert fra alle andre enn NS-medlemmer. Inndragningen virket jo som en innrømmelse av at London-sendingene hadde rett i det de sa, og uansett ville nyheter spres i [[illegal avis|illegale aviser]]. Men han fikk ikke medhold i dette.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 46)</ref> 

Fehmer benyttet ofte [[tortur]] for å tvinge ut informasjon av nordmenn arrestert for deltakelse i eller mistanke om motstandsaktivitet. Hans forhør av ofrene skiftet mellom tilsynelatende vennlighet og ren [[sadisme]]. Februar 1945 ble han forfremmet til leder for Gestapos osloavdeling (''Abteilung IV SiPo/Sicherheitsdienst'') med politigraden ''Kriminalrat'' og SS-graden ''Hauptsturmführer''. Som sjef for avdeling IV var han ansvarlig for [[forhør]] av en rekke viktige motstandsmenn og -kvinner. Han ble senere dømt for 20 tilfeller av tortur. I enkelte tilfeller var han personlig med på torturen.

[[Sjur Lindebrække]]s søster [[Tikken Manus]], gift med krigshelten [[Max Manus]], beskrev Fehmer slik etter sitt møte med ham i Oslo våren 1941: «Der var det altså en mann som var så blid og hjelpsom. Han var usedvanlig kjekk, med høye kinnben, lyst hår og de vidunderligste blå øyne. Han var jo tysk [[offiser]]...men jeg husker at jeg tenkte at om vi hadde møttes under andre omstendigheter, var det absolutt en mann jeg kunne ha falt for. Senere fikk jeg da vite hvem han var...»<Ref>T. Nordseth-Tiller og A. Moland: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 65)</ref>

=== Rettsoppgjøret ===
Da [[Anne Marie Breien]]s far ble arrestert for motstandsarbeid, kontaktet hun Fehmer som etter hvert satte faren hennes og flere andre fanger fri, deriblant [[Sigurd Evensmo]]. Breien og Fehmer holdt kontakten etterpå, og ved kapitulasjonen 8. mai 1945 etterlot han hunden sin i hennes varetekt.<ref>Hatledal, Kristin: «Anne Marie Breien» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. desember 2022 fra [https://snl.no/Anne_Marie_Breien]</ref> Selv flyktet Fehmer fra Oslo og forsøkte å gjemme seg som [[menig]] blant de tyske [[krigsfange]]ne på [[Haslemoen]],<ref>[http://www.nrk.no/ho/vil-verne-om-ukjent-krigshistorie-1.11735916 Prøver å redde bygdas ukjente krigshistorie], nrk.no 3. juni 2014</ref> men ble avslørt i [[fangeleir]]en. To [[Milorg]]karer avlyttet [[telefon]]en, og Fehmer ble tatt fordi han bekymret seg for hunden sin, Spock, og ringte for å høre hvordan det gikk med ham. Fehmer ble ført til [[Akershus festning]] der han satt fengslet i nesten tre år. I fangecellen fikk han besøk av både Max Manus og [[Gunnar Sønsteby]], og fortalte dem om sitt arbeid. Han lyttet også interessert til Manus' historier. Fehmer skrev i 1946 [[manuskript]]et ''Meine Tätigkeit bei der geheimen Staatspolizei: Erlebnisse, Erfahrungen, Erkenntnisse'', en av de beste kildene som finnes til Gestapos aktiviteter i Norge.<Ref>T. Nordseth-Tiller og A. Moland: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 161)</ref>

Selv om det var utvilsomt at Fehmer hadde vist seg hjelpsom mot en del fanger, ble han dømt til døden i [[Eidsivating lagmannsrett]] 27. juni 1947. Som leder kunne han ikke få mildere straff enn sine underordnede. Fehmer sa seg skyldig i de fleste av anklagene, men fremholdt at han hadde ansett tortur som berettiget når Tysklands sikkerhet var truet. Den 24. februar 1948 ble han av [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] dømt til døden for krigsforbrytelser, mens to av høyesterettsdommerne tok dissens og ville la ham slippe med livstidsstraff, for «''når man skal bedømme den enkelte underordnede tyskers straffskyld, kan man ikke lukke øynene for at det er denne oppfatning han er vokset opp i, den som hans lands myndigheter hevder, og den som selv er og føler seg forpliktet til å legge til grunn for sin tjeneste.''»<ref>[[Berit Nøkleby]]: ''Krigsforbrytelser'' (s. 118-19), Pax forlag, Oslo 2004, ISBN 82-530-271-9</ref> 

Han ble [[Arkebusering|henrettet ved skyting]] på Akershus festning 16. mars 1948.

== Ettermæle ==
* I filmen [[Max Manus (film)|Max Manus]] ble Fehmer spilt av den tyske skuespilleren [[Ken Duken]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur == 
* [[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer –  Milorgs farligste fiende''. Cappelen 1986 ISBN 82-02-09261-2
* Martin Månsson: ''Bödeln i Oslo – Gestapochefen Siegfried Wolfgang Fehmers Memoarer'', Bokförlaget Efron & Dotter AB 2009 ISBN 978-91-85653-24-9
* [[Tore Pryser|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter'', [[Universitetsforlaget]] 2001 ISBN 82-1500075-4

== Eksterne lenker ==

* {{NBL|Siegfried_Fehmer}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Fehmer, Siegfried Wolfgang}}
[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:Tysk-baltere]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:SS-personell i det tyskokkuperte Norge]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved skyting]]