Redigerer Sidney Street-beleiringen

'''Sidney Street-beleiringen''', også kjent som '''Stepney-slaget''', var et kjent sammenstøt mellom [[anarkisme|anarkister]] og politiet i [[London]]s [[East End (London)|East End]] i [[1911]]. Beleiringen endte med at de fleste av anarkistene ble drept i en skuddveksling. Hendelsen utløste en stor politisk krangel omkring daværende innenriksminister og senere statsminister [[Winston Churchill]]s håndtering av saken. 

==Houndsditch-mordene==

Det hele begynte da en liten gjeng [[Latvia|latviske]] anarkister ledet av [[Peter Piaktow]] (også kjent som ''Peter the Painter'') i desember [[1910]] la en plan om å rane en juvelerbutikk på Houndsditch ved å grave seg gjennom veggen fra nabohuset. Den [[16. desember]] hørte noen hamringen, og varslet [[City of London Police]]. Noen ubevæpnede konstabler kom til stedet, og en av dem ble skutt ned og drept med en gang. I gatekampen som da brøt ut ble to konstabler til drept. Dette er kjent som ''Houndsditch-mordene''. De fleste av gjengmedlemmene stakk av, men deres tidligere leder [[George Gardstein]] hadde blitt dødelig såret av et skudd fra en av anarkistene. Etter en intens leteaksjon ble flere av den funnet, men lederen og noen til var fortsatt på frifot.

==Beleiringen==

Den [[2. januar]] [[1911]] fortalte en tyster politiet at to eller tre medlemmer av gjengen skjulte seg i Sidney Street 100. Han mente at Peter the Painter muligens var blant dem. Sidney Street ligger i [[Stepney]], innenfor [[Metropolitan Police Service]]s område. Politiet fryktet at de ettersøkte skulle flykte, og at de ville yte voldsom motstand ved forsøk på å arrestere dem. Den [[3. januar]] sperret 200 konstabler av området, og ved daggry var beleiringen et faktum. 

De beleirede var i et kraftig mindretall, men hadde bedre våpen og mye ammunisjon. [[Tower of London]] ble kontaktet for å få forsterkninger fra garnisonen der, og inneriksminister Churchill kom til stedet for å bevitne det hele selv. Han kalte inn [[Scots Guards]] i full stridsmundur. 

Etter seks timer brøt det ut brann i huset. Da brannvesenet kom nektet Churchill dem adgang til bygningen. Politiet stod klare med våpen rettet mot hoveddøren, klare til å ta imot de ettersøkte mennene når de ble nødt til å flykte fra flammene. Døren åpnet seg aldri, og etter at brannen var slukket fant man levningene av to gjengmedlemmer, Fritz Svaars og William Sokolow. Peter the Painter ble ikke funnet.

==Etterspill==

Fem personer ble senere stilt for retten, anklaget for å være medlemmer av gjengen. Alle ble frikjent. En av dem var [[Yakov Peters]] (også kjent som Jacob Peters og Jan Peters), som senere vendte hjem til Latvia, og som etter den [[Russland|russiske]] [[oktoberrevolusjonen]] ble visesjef for [[Tsjeka]]en, en forløper til [[NKVD]] og [[KGB]]. 

[[Fil:Sidney street churchill.jpg|thumb|Churchill (merket med lys runding) titter rundt hjørnet under beleiringen]]
Churchills rolle var svært kontroversiell. Mange, inkludert tidligere statsminister [[Arthur Balfour]], anklaget ham for å ha handlet galt. Et kjent foto fra hendelsen viser Churchcill som kikker rundt et hjørne for å se hva som skjer. Balfour stilte spørsmålet «Han [Churchill] og en fotograf risikerte begge verdifulle liv. Jeg forstår hva fotografen gjorde, men hva holdt ''The Right Honorable gentleman'' på med?»

Politiet så under skuddvekslingene at deres [[Webley and Scott|Webley]]-[[revolver]]e ikke var gode nok, og byttet til [[halvautomatisk pistol|halvautomatiske pistoler]] fra samme produsent. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metropolitan Police Service]]
[[Kategori:Britiske kriminalsaker]]
[[Kategori:Tower Hamlets' historie]]
[[Kategori:Drap]]
[[Kategori:Hendelser i 1910-årene]]
[[Kategori:1911 i England]]
[[Kategori:Anarkisme]]