Redigerer Sidestillingsvedtaket

[[Fil:Jamstillingsvedtaket 1885.png|thumb|Underskriftene på vedtaket fra 1885]]
'''Sidestillingsvedtaket''', '''likestillingsvedtaket''' eller '''jamstillingsvedtaket''' var et vedtak i [[Stortinget]] den [[12. mai]] [[1885]] med 78 [[venstre]]stemmer (mot 31 [[høyre]]stemmer) som anmodet regjeringen «om at træffe fornøden Forføining til at ''det norske Folkesprog'' som Skole- og officielt Sprog ''sidestilles'' med ''vort almindelige Skrift- og Bogsprog''». Vedtaket var et såkalt ''anmodningsvedtak'', dvs. en anmodning fra Stortinget til regjeringen, men ikke uten videre rettslig bindende.<ref>[[Eivind Smith]], ''Konstitusjonelt demokrati'', s. 140, s. 226 og s. 277</ref>

Stortinget unnlot bevisst å ta stilling til om det var [[Knud Knudsen]]s eller [[Ivar Aasen]]s prosjekter for språklig norskhet som skulle gjelde for «det norske Folkesprog», men etter hvert som Knud Knudsens prosjekt har blitt vårt alminnelige skrift- og bokspråk, har vedtaket blitt oppfattet som en støtte til nynorsken.

Dette er ett av vedtakene som førte til at landsmål, dagens [[nynorsk]], ble offisielt språk i Norge ved siden av det tradisjonelle standardspråket i Norge, som etter dansk mønster fra slutten av 1800-tallet ble kalt [[riksmål]].

Dette skjedde etter flere tiår med debatt og forsiktig fornorskning av det danske skriftspråket. [[Johan Sverdrup]] var da formann for Venstre og kjempet frem vedtaket.  Han hadde en sterk motstander i [[Knut Hagermo]]. En annen pådriver for vedtaket var kirkeminister [[Elias Blix]].

En av følgene av sidestillingsvedtaket var at nynorsk også skulle være brukt i lovtekster i norske lover. Den første loven som ble skrevet på nynorsk var ''[[Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig]]'' (Lov om felles normaltid for kongeriket Norge). Denne loven ble vedtatt i [[1894]], og var skrevet av [[Marius Hægstad]], som senere ble Norges første professor i «landsmaalet og dets dialekter». §1 av denne loven lød:
{{sitat|Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 gradar austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig.}}

Loven ble opphevet [[1. januar]] [[2008]], da [[Lov om målenheter, måling og normaltid]] ble vedtatt. Neste gang nynorsk ble brukt i en norsk lov var i 1916, da en endringslov til normaltidsloven fra 1894. Etter dette kom det to selvstendige lover i 1920 som var skrevet på nynorsk. Etter dette ble det mer vanlig å benytte nynorsk også i lovverket.<ref>[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Spraaknytt-22009/Den-fyrste-lova-pa-nynorsk/ Språkrådet – ''Den fyrste lova på nynorsk''] {{Wayback|url=http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Spraaknytt-22009/Den-fyrste-lova-pa-nynorsk/ |date=20100501204809 }} (besøkt 18. mai 2009)</ref>

== Se også ==
*[[Skolemålsparagrafen]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1553-da-nynorsk-vart-offisielt-sprak.html Då nynorsk vart offisielt språk], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{spire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk]]
[[Kategori:Norsk språkhistorie]]