Redigerer Shkodër

{{Infoboks geografi
| navn = Shkodër
| land = Albania
| bilde = Ura e vjetër mbi Bunë.jpg
| bildetekst = Shkodër
| distrikt =
| prefektur = [[Shkodër (prefektur)|Shkodër]]
| areal = 872.71
| befolkning = 135612
| befolkningsår = 2011
| posisjonskart = Albania
| breddegrad = 42.04
| lengdegrad = 19.5
}}
'''Shkodër''' (Shkodra i bestemt form; [[latin]]: Scodra; [[italiensk]]: ''Scutari''; [[serbisk]]: ''Skadar'') er en by ved Shkodërsjøen i det nordvestre [[Albania]]. Den er en av Albanias eldste og mest historiske byer, såvel som et viktig kulturelt og økonomisk senter.  Shkodërs befolkning ble i [[2005]] anslått til 109&nbsp;604, og økt til 135 612 ved folketellingen i 2011.<ref>Nurja, Ines (2013): [http://www.instat.gov.al/media/3068/10__shkoder.pdf ''Censusi i popullsisë dhe banesave / Population and Housing Census – Shkodër 2011''] (PDF). Rezultatet Kryesore/Main Results. Hrsg.: Instituti i Statistikës. Pjesa/Part 1. Adel Print, Tirana, s. 84.</ref>

Den er hovedstaden i det omliggende prefekturet eller fylket med samme navn, [[Shkodër (prefektur)|Shkodër]], en av tolv i Albania. Byen er en av de eldste byene i Balkan og den fjerde mest folkerike i landet. Den har sterk innflytelse på kultur, religion, kunst og underholdning i nordlige Albania. I løpet av byens mange ulike historiske epoker har den beholdt sin status som en betydelig by i en større region grunnet dens strategiske posisjon nær [[Adriaterhavet]] og til italienske havner, mens også til veier og ruter over land til andre byer og landsbyer i naboregionene.

== Etymologi ==
[[Etymologi]]en for Shkodër er emne for akademisk debatt. navnet ble først bevitnet i [[antikken]] i den latinske formen Scodra, den [[Antikkens Hellas|antikke greske]] formen Σκόδρα, etter at de ble oppdaget mynter fra 100-tallet f.Kr.<ref> Krahe, Hans (1925): ''Die alten balkanillyrischen geographischen Namen auf Grund von Autoren und Inschriften''. Heidelberg. s. 36.</ref><ref>[[Klaudios Ptolemaios]]: ''Geografike'' II.16.; Polybios: ''Historier'', XXVII.8.</ref><ref> Wilkes, John (1992): ''The Illyrians'', ISBN 0-631-19807-5, s. 177–179.</ref> Men den endelige opprinnelse til stedsnavnet er usikker.<ref name="Matzinger">Matzinger, Joachim (2009): «Die Albaner als Nachkommen der Illyrer aus der Sicht der historischen Sprachwissenschaft» i: Schmitt, Oliver Jens; Frantz, Eva Anne: ''Albanische Geschichte: Stand und Perspektiven der Forschung''. München: Oldenbourg. s. 22–24.</ref>

Den ytterligere utviklingen av navnet har også vært emne for diskusjon blant [[Lingvistikk|lingvister]] over albansk uttale. Mens Eqrem Çabej og Shaban Demiraj mener at Skodra utviklet seg til moderne Shkodra, som bevis på regulær utvikling i det albanske språket, har Joachim Matzinger argumentert at det ikke viser bestemte og kjente fonologiske endringer som ville ha skjedd om navnet hadde vært i kontinuerlig bruk i ur-albansk siden før romersk tid <ref>Cabej, Eqrem (1974): "Die Frage nach dem Entstehungsgebiet der albanischen Sprache". ''Zeitschrift für Balkanologie''. 1012, s. 7–32.; sitert etter Matzinger (2009).</ref><ref>Demiraj, Shaban (1999): ''Prejardhja e shqiptarëve nën dritën e dëshmive të gjuhës shqipe''. Tirana. s. 143–144.; sitert etter Matzinger (2009).</ref><ref name="Matzinger"/>

== Kort historie ==
Shkodër er en av [[Europa]]s eldste byer. Den var opprinnelig en [[Illyrere|illyrisk]] bosetning. Den ble innrettet som hovedstad for kongedømmet [[Illyria]] under [[Gentius]]' herrevelde, og kapitulerte deretter for [[Den romerske republikk|romerne]] i [[168 f.Kr.]] 

Etter [[Romerriket]] falt fra hverandre kom byen under varierende herskere. Under navnet ''Scutari'' tilhørte byen i perioden 1396-1479 [[republikken Venezia]], noe som ga sterke forbindelser til [[Italia]],<ref>[https://www.bbc.com/news/stories-45097050 «The mountain girls making bras for Europe's chests»], ''BBC New'' 12. august 2018</ref> og deretter  [[Det osmanske rike]]. Den albanske folkestammen [[bushati]] gjorde byen selvstendig i [[1760]]. 

Etter [[1831]] undertrykte Det osmanske rike byens selvstendig og gjorde Shkodër til huvedstad i [[Vilâyet|vilayeten]] med samme navn. Etter [[Prizrenligaen]] var nedkjempet i [[1881]] spilte Shkodër en fremtredende rolle under den albanske frihetskampen. Under ledelse av kong Nikola I beleiret [[Montenegro]] Shkodër den [[22. april]] [[1913]], men etter sterkt påtrykk fra stormaktene ble den montenegriske hæren tvunget til å trekke seg tilbake allerede den [[9. mai]]. Shkodër var blitt del av det nydannede Albania 28. november 1912.

I [[1916]] havnet byen under [[Østerrike-Ungarn]]s styre. Under [[andre verdenskrig]] inntok [[Tyskland|tyske]] tropper byen og den forble okkupert frem til [[1944]]. 

Befolkningen, med et stort innslag av [[muslimer]], spilte en fremtredende rolle i den albanske politiske reformperioden 1990–1991. Shkodër ble sentrum for en sterk [[demokrati]]sk bevegelse som motarbeidet [[kommunisme]]n i Albania.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Albania]]
[[Kategori:Kommuner i Albania]]