Redigerer Shang-dynastiet

{{Kinashistorie}}
'''Shang-dynastiet''' ([[kinesisk]]: 商朝, [[pinyin]]: ''Shāng cháo'') (ca. 1550-1045 f.Kr.), av og til feilaktig kalt [[Yin-dynastiet]] (&#27575;&#20195;, ''Yīn dài''), er det første solid belagte [[Kina|kinesiske]] dynastiet. Forut for Shang-dynastiet var det legendariske [[Xia-dynastiet]]. Shangdynastiets annen halvdel er knyttet til hovedstaden Yin, som lå tett opptil det som nå er storbyen [[Anyang, Henan|Anyang]] nord i [[Henan]]-provinsen. Det er denne perioden som av og til kalles Yin-dynastiet. Shang-dynastiet ble avløst av [[Zhou-dynastiet]] som har byen ''Yin''s erobring ca. 1045 som sitt startpunkt. 

==Særtrekk==
[[Fil:China 1.jpg|thumb|left|240px|Shan-dynastiets geografiske utstrekning.]]
Shang-dynastiet var en [[bronsealderen|bronsealder]]kultur. Det ble etterhvert organisert som en lensstat under en konge som forrettet visse prestelige funksjoner. Selv om det var et rike som bygget på landbruket, vokste det frem byer som hadde tempelanlegg og som gjerne ble omgitt av bymurer. Man utviklet tegnskrift som ble benyttet av orakelprester. Ved krigføring benyttet man hesteforspente stridsvogner, noe som ble nøkkelen til statens militære slagkraft og overlegenhet. Sentralt i religiøs sammenheng stod [[Tao]] (''veien''), som betegnet det lovmessig ledende prinsipp for det ordnede verdensaltet. Man dyrket ellers «den ærverdige himmel», naturens og forfedrenes ånder, og man hadde offerkult og orakelvesen.

Shen var ikke Kinas første bronsealderkultur. Den var selv etterfølger av Xia-kulturen som også kjente til [[bronse]]. Dessuten har arkeologiske funn godtgjort eksistensen av bronsetradisjon både lenger nord i Kina, i sør (særlig i [[Hunan]]), og to bronsekulturtradisjoner i vest – i [[Sichuan]] (jfr. [[Sanxingdui]]) og i [[Yunnan]] ([[Dian-riket]], jfr. [[Shizhaishan]] og [[Lijiashan]]).

==Tidsmessig avgrensning==
Shang-dynastiets epoke dateres tidmessig noe forskjellig. Startpunktet 1550 f.Kr. er det strammeste; noen historikere er villige til å sette startpunktet til ca. 1750 eller ca. 1600 f.Kr. 

Forskerne markerer også litt forskjellige avslutningspunkter enn 1045 f.Kr, som imidlertid er det vanligste. Blant de andre avgrensninger man finner i faglig litteratur er de vanligste ca. 1766-1122 f.Kr. ''(den «ortodokse» skole)'', 1751-1122 f.Kr. ''(Tung Tso-pin)'' 1558-1051 f.Kr., eller 1523-1027 f.Kr. Variasjonen vedrørende avslutningstidspunkt henger sammen med forskjellige beregninger av når byen Yin ble erobret.

==Geografisk utstrekning==
Det er mindre spredning hva gjelder oppfatningene om Shangrikets geografiske utstrekning. Her tar man utgangspunkt i utgravningsfunn, og i opplysninger i skriftlige kilder som delvis støttes av utgravninger. Hovedtyngden av riket lå langs [[Huang He]] (Guleelven) fra områdene rundt dagens [[Xian]] i vest til [[Jinan (Shandong)|Jinan]] i øst (for det meste i det nordlige [[Hunan]]). Dette var på en tid da [[Guleelven]]s løp var omtrent slik som det er i dag. 

I Yin-epoken ble maktområdet vesentlig utvidet. Yin-herskernes ''vasaller'' var først og fremst hertugdømmene Xing (i det nordligste [[Henan]]), Guang, Wang, [[Huozhou|Huo]], Dang og Wei (alle i dagens [[Shanxi]]), og Zhou (i [[Shaanxi]]).

Man kjenner også navnene på en rekke av de statene og folkene som Shang-dynastiet til tider lå i krig mot (''«feng»'', fiendestater): 
* I dagens [[Shanxi]]: Yowu Rong, Fang og Tu.
* I dagens [[Shaanxi]]: Di (også kalt Gui), Wei (tidligere en vasallstat), Peng, Ren og Quanrong (også kalt Kunyi).
* I dagens [[Shandong]]: Dongyi.
* I dagens [[Jiangsu]]: Cao Rong, Xu-yi.
* I dagens [[Anhui]]: Huai-yi. 

===Hovedsteder===
Etter at høvdingen for Shang-stammen, ''Tang'', ifølge legendene anførte en opprørshær og styrtet Xia-dynastiet, skal han ha gjort byen ''Bo'' (sannsynligvis i dagens [[Cao (Heze)|Cao]] [[fylke (Kina)|fylke]] helt vest i [[Shandong]]-provinsen) til sin hovedstad. Senere tiders dokumenter hevder at Shang-herskerne flyttet sitt hoff en rekke ganger, og arkeologiske funn synes å bekrefte dette. 

Shang-dynastiet hadde disse viktigere byene, som til tider også var residensbyer (hovedsteder): 

*'''Bo''' (det er nær samstemmighet om at byen lå i dagens Cao [[fylke (Kina)|fylke]] i [[Shandong]], andre mener den var nær [[Bozhou|Bózhōu]] i [[Anhui]]),
*'''[[Guancheng|Ao]]''' ([[Guancheng]] ved [[Zhengzhou]] i [[Henan]]), 
*'''Xiang''' ([[Neihuang]] fylke i [[Henan]]), 
*'''Geng''' (prefekturbyen [[Xingtai]] i [[Hebei]] ''eller'' [[Wen (Jiaozuo)|Wen]] fylke i [[Henan]]), 
*'''Bi''' ([[Yuncheng (Heze)|Yuncheng]] fylke i [[Shandong]]), 
*'''Yan''' ([[Qufu]] i [[Shandong]]), 
*'''[[Anyang, Henan|Yin]]''', ''også kalt'' Beimeng ([[Anyang, Henan|Anyang]] i [[Henan]]), 
*'''Mo''', ''også kalt'' Chaoge ([[Qi (Hebi)|Qi]] fylke i [[Henan]])

To byer peker seg særlig ut som viktige, nemlig [[Zhengzhou|Ao]] og [[Anyang, Henan|Yin]].
[[Fil:Orakelknochen.JPG|right|thumb|280px|Eksempel på [[orakelben|orakelbein]] med inskripsjon]]

====[[Zhengzhou|Ao]]====  
Ved den moderne byen Zhengzhous østlige utkant, et sted som heter ''Shangcheng'', har arkeologer avdekket en bybebyggelse omgitt av murer. Dette er etter de flestes oppfatning den gamle Shen-hovedstaden ''Ao''. De arkeologiske funn viser at stedet var et kulturelt sentrum også før Shang-perioden (uansett hvordan denne dateres), og det synes åpenbart at Shang-kulturen stod særlig sterkt her. Bronsegjenstander ble anferdiget her; kniver, fiskekroker, pilspisser. Det er funnet gravkamre med hellebarder (''ko'', et våpen som åpenbart var viktig i Shang-perioden), beininskripsjoner (blant annet på oksebrystbein og skilpaddeskall, benyttet til prognostisering av helse og fremtid).

'''Kinesisk skrift:''' Det er på disse bena at man finner ''de første kinesiske skrifttegn''. Enkelte av dem er i bruk den dag i dag. Hvorvidt denne skrivekunsten oppstod lokalt, eller var påvirket av kjennskap til skriftspråk i bruk i [[Mesopotamia]], er vanskelig å si. Vanligvis antas det at en kulturpåvirkning fra så langt unna som Midtøsten er usannsynlig.

Inskripsjonene på [[orakelben]]ene har i regelen tre seksjoner: Et spørsmål til orakelet, orakelets svar (prognose), og en kommentar om oraklet hadde rett (verifikasjon). Bena som ble brukt kunne komme fra de alminnelig utbredte dyr (som kveg og aper), men aldri fra katt eller hund.

====[[Anyang, Henan|Yin]]====
Ifølge gamle historiske kilder var det en Shang-hersker ved navn [[Pan Geng]] som la sin hovedstad til Yin ved den lille elven Huan ( ca. tre km nord for bykjernen i den moderne by Anyang). Denne byen forble Shang-hovedstaden i ca. 250 år. Her er det gjort enda rikere arkeologiske funn enn i Zhengzhou, og utgravningene fortsetter. Det dreier seg om et av verdens rikeste arkeologiske utgravningsfelter fra bronsealderen.

Utgravingene ble påbegynt i [[1928]] (midlertidig stanset i [[1937]]) avdekket urner, orakelben med orakelskrift, steiner og [[jade]], vogner, bronsearbeider og bygningsfundamenter. Utgravningene bekreftet at stedet var en av den gamle kinesiske kulturs vugger. Til nå er over 100&nbsp;000 orakelskall og -ben utgravd blant ruinene av arkeologer . 

Yin-epoken har etterlatt seg nedtegnelser som gir innblikk i tidens politikk, økonomi, kultur, religion, geografi, astronomi, kalender, kunst og [[Tradisjonell kinesisk medisin|medisin]].

===Andre steder med Shang-funn===
Arkeologene har også avdekket en rekke andre steder med tydelige tegn etter Shang-kulturen. Noen av dem ligger klart utenfor Shang-herskernes maktområde, tildels langt utenfor. Det som i noen tilfeller ligger til grunn for at de identifiseres som Shang-steder, er funn av beskriftede orakelben tidfestet til den aktuelle periode. Det var nemlig bare Shang-staten som den gang hadde utviklet skriftspråk. 

====Andre tidlige Shang-steder ====
#I eller nær Shang-kulturens kjerneområde: [[Pinggu]], [[Gaocheng]], [[Xingtai]], [[Taiyuan|Daiyuan]], [[Handan]], [[Ci (Handan)|Ci]], [[Hui (Longnan)|Hui]], [[Xia]], [[Jinan (Shandong)|Jinan]], [[Shangqiu]].
#Vest for Shang-kulturens kjerneområde: [[Fufeng]], [[Qishan]] (begge i [[Shaanxi]], øverst i [[Wei He|Wei]]-dalen).
#Sør for Shang-kulturens kjerneområde: [[Jiashan (Anhui)|Jiashan]] (i [[Anhui]]), [[Huangpi]] (i [[Hubei]]), [[Qingjiang]] (i [[Jiangxi]]).

====Senere Shang-steder (Shang-Yin)====
#I eller nær Shang-Yin-kulturens kjerneområde: [[Baoding]], [[Quyang]], [[Lingshou]], [[Gaocheng]], [[Xingtai]], [[Xin Xian]], [[Handan]], [[Ci (Handan)|Ci]], [[Baode]], [[Suide]], [[Shilou]], [[Qishan]], [[Qingzhou|Yidu]], [[Xuzhou]], [[Funan (Fuyang)|Funan]].
#Vest for Shang-Yin-kulturens kjerneområde:  [[Peng Xian]] (i [[Sichuan]]).
#Sør for Shang-Yin-kulturens kjerneområde: [[Feixi]] (i [[Anhui]], [[Chongyang]] (i [[Hubei]]), [[Duchan]] (i [[Jiangxi]]), og  [[Ningxiang]], [[Liling]] og [[Changning (Hengyang)|Changning]] (i [[Hunan]]).

==Yinherskerne==
Det kongehus som hersket fra Yin brakte Shang-dynastiet til sitt høydepunkt. På høyden kan de ha dominert alt land  mellom havet i øst, de sørlige delene av dagens [[Hebei]]-provins i nord, langt inn i [[Shaanxi]] i vest og helt sør til [[Yangtze]]elven i sør. Kongen var omgitt av et embetsverk bestående av et adelshierarki. Riket baserte seg på at undersåttene betalte [[tributt]] til kongen, et militærvesen førte kriger mot de gjenstridige. De fleste kongene var dermed krigerkonger. Arvefølgen var fra far til sønn (19 tilfeller) eller fra eldre bror til yngre bror (14 tilfeller).

Funn fra og rundt de mest forseggjorte kongegravene ved Yin tyder på at når kongene ble begravet med verdisaker og bruksgjenstander som kunne være av nytte for dem i det neste liv, fikk de med seg hundrevis av slaver som etter alt å dømme var blitt begravet levende. Utgravningene av gravkamrene i Yin har også avdekket grøftegraver med halshogde.

[[Shang Zhou]], den siste Yinkongen, begikk selvmord etter at han ble slått på slagfeltet av Zhou-folkets styrker. Legendene forteller at han ble forrådt da egne styrker gikk over til fienden under det avgjørende slaget. Den klassiske romanen ''[[Fengshen Yanyi]]'' omhandler krigen mellom Yin og Zhou, og om at begge sider ble støttet av hver sin gruppe av guder. 

Byen Yin ble ødelagt under [[Zhou-dynastiet]]s første konge, «krigskongen» [[Kong Wu av Zhou|Wu Wang]]. Etter Shangdynastiets fall sverget kongehusets medlemmer troskapsed til de nye Zhou-kongene.  De ble vasaller under Zhoudynastiet og mange av dem tjente i viktige ministerposter. De tok familienavnet Yin, og dette er hvordan dette navnet kom inn i kinesisk navneskikk.

==Shangdynastiets herskere==

{| border="1" cellpadding="2" cellspacing="0"  class="wikitable"
|-----
! colspan="5" style="background:#efefef;" | [[Posthumt navn|Posthume navn]]
|-----
| colspan="5" align="center" | ''Konvensjon: Posthumt navn, eller kongenavn + posthumt navn''
|-----
! Rekkefølge
! Regjeringslengde
! Kinesisk
! Hanyu pinyin
! width = "33%" | Merknader
|-----
| 01 || 29  || 湯 (成唐)		
| class = "lft" | [[Kong Tang av Shang|Tāng]]					
| Styrtet tyrannen Jié (桀) av [[Xia-dynastiet|Xià]] (夏)
|-----
| 02 || 02  || 太丁	
| class = "lft" | [[Da Ding av Shang|Tài Dīng]]	
|-----
| 03 || 32  || 外丙	
| class = "lft" | [[Kong Bu Bing av Shang|Wài Bǐng]]			
| 
|-----
| 04 || 04  || 仲壬	
| class = "lft" | [[Zhong Ren|Zhòng Rén]]		
| 
|-----
| 05 || 12  || 太甲	
| class = "lft" | [[Tai Jia|Tài Jiǎ]]				
| 
|-----
| 06 || 29  || 沃丁	
| class = "lft" | [[Wo Ding|Wò Dǐng]]			
| 
|-----
| 07 || 25  || 太庚	
| class = "lft" | [[Tai Geng|Tài Gēng]]			
| 
|-----
| 08 || 17  || 小甲	
| class = "lft" | [[Xiao Jia|Xiǎo Jiǎ]]			
| 
|-----
| 09 || 12  || 雍己	
| class = "lft" | [[Yong Ji|Yōng Jǐ]]			
| 
|-----
| 10 || 75  || 太戊	
| class = "lft" | [[Tai Wu|Tài Wù]]				
| 
|-----
| 11 || 11  || 仲丁	
| class = "lft" | [[Zhong Ding|Zhòng Dīng]]		
| 
|-----
| 12 || 15  || 外壬	 || class = "lft"  | [[Wai Ren]]			 || 
|-----
| 13 || 09  || 河亶甲
| class = "lft" | [[He Dan Jia|Hé Dǎn Jiǎ]]		
| 
|-----
| 14 || 19  || 祖乙	
| class = "lft" | [[Zu Yi|Zǔ Yǐ]]				
| 
|-----
| 15 || 16  || 祖辛	
| class = "lft" | [[Zu Xin|Zǔ Xīn]]				
| 
|-----
| 16 || 20  || 沃甲	
| class = "lft" | [[Wo Jia|Wò Jiǎ]]				
| 
|-----
| 17 || 32  || 祖丁	
| class = "lft" | [[Zu Ding|Zǔ Dīng]]			
| 
|-----
| 18 || 29  || 南庚	
| class = "lft" | [[Nan Geng|Nán Gēng]]		
| 
|-----
| 19 || 07  || 陽甲	
| class = "lft" | [[Yang Jia|Yáng Jiǎ]]			
| 
|-----
| 20 || 28  || 盤庚	
| class = "lft" | [[Pan Geng|Pán Gēng]]			
| Shang slo seg til slutt ned i Yīn (殷). Perioden som innledes med Pán Gēng er også blitt kalt Yīn-dynastiet, som var Shang-dynastiets gullalder. [[Orakelbein]]inskripsjoner antas å gå tilbake til Pán Gēngs tid, om ikke lenger tilbake.
|-----
| 21 || 29  || 小辛	
| class = "lft" | [[Xiao Xin av Shang|Xiǎo Xīn]]			
| 
|-----
| 22 || 21  || 小乙	
| class = "lft" | [[Xiao Yi av Shang|Xiǎo Yǐ]]			
| 
|-----
| 23 || 59  || 武丁	
| class = "lft" | [[Wu Ding|Wǔ Dīng]]			
| Gift med [[Fu Hao]], som var en kjent som en stor kriger. De fleste oerakelbein man har gransket antas å komme fra denne herskertiden.
|-----
| 24 || 12  || 祖庚	
| class = "lft" | [[Zu Geng av Shang|Zǔ Gēng]]			
| 
|-----
| 25 || 20  || 祖甲	
| class = "lft" | [[Zu Jia|Zǔ Jiǎ]]				
| 
|-----
| 26 || 06  || 廩辛	
| class = "lft" | [[Lin Xin|Lǐn Xīn]]			
| 
|-----
| 27 || 06  || 庚丁	
| class = "lft" | [[Geng Ding|Gēng Dīng]]		
| eller Kang Ding (康丁 Kāng Dīng)
|-----
| 28 || 35  || 武乙	
| class = "lft" | [[Wu Yi (hersker)|Wǔ Yǐ]]				
| 
|-----
| 29 || 11  || 文丁	
| class = "lft" | [[Wen Ding|Wén Dīng]]			
|
|-----
| 30 || 26  || 帝乙	
| class = "lft" | [[Di Yi|Dì Yǐ]]				
| 
|-----
| 31 || 30  || 帝辛	
| class = "lft" | [[Di Xin|Dì Xīn]]	 			
| Også kjent som Zhòu (紂), Zhòu Xīn (紂辛) eller Zhòu Wáng (紂王). Også referert til ved å legge til «Shāng» (商) foran hvert av navnene.
|-----
| colspan="5" align="left" | Merknader:
# Alle datoer er omtrentlige frem til 841 f.Kr.  
# De fleste personlige navn for Sheng-herskerne er ukjente. De følgende navn var sannsynligvis for det meste posthume navn.
|}

==Shang-dynastiets guder==
De ''egentlige'' herskere ble sagt å være kongenes ættefedre, noe som er et tidlig uttrykk for kinesisk [[forfedrekult]], skjønt det ikke har latt seg fastslå med sikkerhet om forfedrekulten allerede hadde utbredning utover kongeslektens rekker. 

I pantheonet (fellesskapet av guddommer) finner man den høyeste gud ''(Ti)'' og mindre guddommer som vindguden (''Ti''s budbringer), elveguden (knyttet til Guleelven), jordguden, solguden, måneguden, de syv skyer, og ''Yueh (Tai Shan)''.

Utgravde figurer forestiller musikanter og dansere. Om slike kulturuttrykk var avgrenset til den religiøse sfære, kan man i dag ikke vite noe sikkert om.

[[Fil:Gu wine vessel from the Shang Dynasty.jpg|thumb|right|180px|Et ''Gu''-vinkar fra Shang-dynastiet.]]

==Økonomi==
Landbruket var viktigste næringsvei, og ble bedrevet organisert og over store flater. Det ble brygget alkoholholdig drikke av kornet. Det lar seg også påvise at [[silke]] var i bruk. 

Det ble holdt kveg, og alle de vanlige husdyrene var kjent. Det finnes til og med en nedtegnelse om at det ble benyttet temmede [[elefant]]er ved større byggeprosjekter. 

Shang-riket bedrev intensiv handel med de omliggende folk og stammer. Til i dag blir handelsfolk gjerne kalt ''«shangmennesker»'' ''(Shang jen)'' i Kina. Et utbygd veinett fremmet fremveksten av de første kinesiske byer.

==Vitenskap og teknikk==
På utgravningsfeltene ved Yin ble de eldste kinesiske jernverktøy funnet. Man var allerede i stand til å lage nokså raffinerte bronsebeholdere og -verktøy. Det er også utgravd beholdere av hvit [[keramikk]]. På orakelknoklene er det funnet nedtegnelser om [[komet]]er. Planeten [[Mars (planet)|Mars]]' bevegelser ble også beskrevet. Materialet viser at man fulgte med på [[måneformørkelse]]r, og hadde navn på flere stjerner og kjente til planeten [[Jupiter]].

Man finner også anmerkninger om matematiske problemer og dokumentasjon om sykdommer.

==[[Korea]]nsk etterspill?==
Både koreanske og kinesiske legender vil at en Yin-fyrste ved navn ''Jizi'' (koreansk: ''Kija''), som nektet å underkaste seg de nye Zhou-herrer, forlot Kina med sin garnison og grunnla [[Chosen]] nær det moderne [[Pyongyang]] og dermed startet den første koreanske statsdannelse. Men denne legenden, og i alle fall det element at Jizi dro til den koreanske halvøy, anses i dag for å være en myte uten historisk belegg. 

==Litteratur==
*[[Homer H. Dubs]]: «The Date of the Shang Period», i ''[[T'oung Pao]]'' 40.4-5 (1951): 323-35.
*David N. Keightley: ''Sources of Shang History: The Oracle-Bone Inscriptions of Bronze Age China.'' Berkeley: University of California Press, 1985, Paperbackausgabe. ISBN 0-520-05455-5. 
*David N. Keightley: ''The Ancestral Landscape: Time, Space, and Community in Late Shang China (ca. 1200 – 1045 B.C.)''. China Research Monograph 53, Institute of East Asian Studies, Berkeley: University of California Press , 2000, Paperback, ISBN 1-55729-070-9
* Robert L. Thorp: ''China in the Early Bronze Age: Shang Civilization'' (Encounters with Asia), University of Pennsylvania Press, 2005, ISBN 0-8122-3910-5

{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesiske dynastier]]
[[Kategori:Henans historie]]
[[Kategori:Shanxis historie]]
[[Kategori:Shaanxis historie]]
[[Kategori:Anhuis historie]]
[[Kategori:Jiangsus historie]]
[[Kategori:Shang-dynastiets historie| ]]