Redigerer Shahrisabz

{{Infoboks geografi
|bilde = Kok-Gumbaz.JPG
|bildetekst = Kok-Gumbaz-moskéen i Shahrisabz
|land = Usbekistan
|provins = [[Qashqadaryo]]
|zoom = 5
}}
'''Shahrisabz''' (også '''Shahr-e Sabz''', med mange skrivemåter; fra [[persisk]] شهرسبز med betydningen «den grønne by»; eldre tider kjent som '''Kish''' eller '''Kesh'''; i antikken '''Nautaca''') er en by i [[Usbekistan]]. Den ligger omkring 80 kilometer sør for [[Samarkand]] og er regionsenter i Qashqadaryo-regionen i det sørlige Usbekistan.<ref name=class>{{cite web|url=https://stat.uz/uploads/docs/soato(mhobt)_2020.xlsx|title=Classification system of territorial units of the Republic of Uzbekistan|language=uz, ru|date=juli 2020|publisher=The State Committee of the Republic of Uzbekistan on statistics}}</ref> 

Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen (ECO) har valgt Shakhrisabz som sin turisthovedstad for 2024.<ref>{{Cite web |title=ECO declares Shakhrisabz as its tourism capital for 2024 |url=http://daryo.uz/en/2022/12/16/eco-declares-shakhrisabz-as-its-tourism-capital-for-2024 |access=2022-12-18 |website=Daryo.uz |language=en}}</ref>

Byen ligger omtrent 80 km sør for [[Samarkand]], i en høyde av 622 moh. Befolkningen er 140 500 (2021).<ref name="qashstat">{{cite web|url=https://www.qashstat.uz/files/297/demog/1269/Hududlar-boyicha-shahar-va-qishloq -aholisi-soni.pdf|title=By- og landbefolkning etter distrikt|publisher=Qashqadaryo regionale statistikkavdeling|lang=uz}}</ref> 

Historisk kjent som ''Kesh'' eller ''Kish'', var Shahrisabz en gang en storby i Sentral-Asia og et viktig bysentrum i [[Sogdiana]], en provins i Achaemenid-riket i Persia. Det er først og fremst kjent i dag som fødestedet til ''Turco-Mongol'', erobreren [[Timur Lenk]], fra 1300-tallet.<ref>{{cite journal |last1=Pickett |first1=James |title=Skrevet i innlevering: Revurdering av suverenitet through a Forgotten Eurasian Dynasty |journal=The American Historical Review |date=2018 |volume=123 |issue=3 |page=819 |doi=10.1093/ahr/123.3.817 |quote=Nå en provinsby i den moderne delstaten Usbekistan, Shahrisabz huskes først og fremst som fødestedet til Timur – hvis det i det hele tatt huskes.}}</ref>

[[Timur Lenk]]s sommerpalass [[Ak Saray (Shahrisabz)|Ak Saray]] fra sist på 1300-tallet er et av byens severdigheter. 

Den gamle bykjernen med sine mange bygninger fra [[Timurid-dynastiet]]s tid er siden 2000 av [[UNESCO]] klassifisert som [[Verdensarven|verdensarv]].<ref>{{kilde www | url=https://whc.unesco.org/en/list/885/gallery/&maxrows=20 | tittel=Historic Centre of Shakhrisyabz | utgiver=UNESCO | besøksdato=25. februar 2023}}</ref>
[[Fil:Ak Sarai in Shahrisabz 6.JPG|thumb|left|Inngangspartiet til [[Ak-Saray-palasset|Ak Saray]], Timur Lenks sommerpalass]]

== Historie ==
[[Fil:Shakhrisyabz Suzani.jpg|thumb|Shakhrisyabz [[Suzani]] fra første halvdel av 1800-tallet. Suzani var et tekstil  som spilte en sentral rolle i livet for usbekerne. Denne suzanien er spesielt vakker med sin store andel av lyse og strålende farger: gylden gul, oransje, oker og lyseblå.]]

Byen var tidligere kjent som '''Kesh''' eller '''Kish''' ("hjertebehaglig") og forsøksvis identifisert med den gamle '''Nautaca''', er Shahrisabz en av [[Sentral-Asia]]s eldste byer. Byen ble grunnlagt for mer enn 2700 år siden og utgjorde en del av [[Perserriket|Det persiske riket]] fra det 6. til 4. århundre f.Kr. Gjennom denne perioden var Kesh en viktig by i [[Sogdiana]], en stor provins i riket. Byens murer ble reparert på denne tiden.<ref name="auto">Pavel Lurje, (2009), [http://www.iranicaonline.org/articles/kes-ancient-city 'KEŠ ' ''Encyclopaedia Iranica''] (online)</ref> Det har vært kjent som Shahrisabz siden Timurid-tiden.<ref>{{Cite web|title=Shahrisabz Travel Guide|url=https://caravanistan.com/ uzbekistan/center/shahrisabz/|access-date=2021-04-13|website=Caravanistan|date=13. april 2021 |language=en-US}}</ref>

[[Aleksander den store]]s general [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]] fanget [[satrap]]en til [[Baktria]] og pretendent til den persiske tronen, [[Bessus]]. Dette var slutten på det en gang så store [[Akamenide-dynastiet|Akamenideriket]]. Aleksander den store valgte å tilbringe vintrene sine og møtte sin kone [[Roxana|Roxanna]] i området i 328-327 f.Kr. 

Mellom 567 og 658 e.Kr. betalte herskere av Kesh skatt til [[khagan]]ene av tyrkiske og vest-tyrkiske khaganater. I 710 ble byen erobret av araberne<ref name="auto"/> og etter den [[Mongolenes invasjon av Khwarezmia|mongolske erobringen av Khwarezmia]] på 1200-tallet kom regionen under kontroll av [[Barlas]]-stammen.<ref>B.F. Manz, ''The rise and rule of Tamerlane'', [[Cambridge University|Cambridge University Press]], Cambridge 1989, s. 156–7</ref>

=== Som en del av det tyrkiske kaganatet ===
Fra 600- til 800-tallet var Kesh en del av de tyrkiske khaganatene. På 800-tallet var herskeren, malik av Khuzar (Kesh) Turk Subugra. Under Ton-Yabgu-Kagan (618-630) styrket tyrkernes sin makt i [[Sogdia]]. Felttog mot [[Tokharistan]] og [[Afghanistan]] utvidet statens grenser inn i det nordvestlige [[India]]. Ton-Yabgu Kagan gjennomførte administrative reformer og utnevnte sine representanter - tuduner - i regionene, inkludert Sogdia, til å overvåke og kontrollere. Det antas at han utstedte mynter med inskripsjonen "Tun yabgu kagan".

En eldgammel tyrkisk stamme var [[Khalaj-folket]], som i tidlig middelalder bodde i Tokharistan – i moderne tid territoriene i det sørlige [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og det nordlige [[Afghanistan]].<ref> Bartold V. В., Сочинения т.5.М.,1968</ref>

Turkerne i Sentral-Asia tilbad følgende guddommer: Tengri (himmelen), Umai (modergudinnen), Yer-sub (jordvann) og Erklig (helvetes herre), blant dem hadde Tengri den dominerende posisjonen. Tengri var den viktigste.<ref>Стеблева И. В. Til gjenoppbyggingen av det gamle turkiske religiøst-mytologiske systemet // Тюркологический сборник 1971 года. M., 1972</ref>

=== Arabiske erobringer ===
Kesh ble erobret av araberne på 800-tallet. Under den arabiske invasjonen var Kashkadarya-dalen og spesielt Kesh episenteret for en anti-arabisk og anti-islamsk frigjøringsbevegelse ledet av [[Al-Muqanna]], kjent i historien som "Revolt of the Men in White Clothes".

Motstanden førte til slutt til hovedstadens tilbakegang. I 701-704 var det kamper mellom tyrkere og arabere ved Nessef og Kesh.<ref>Табари. Historie — Т., 1987 год, с. 85</ref>

Under [[Samanid Empire|Samanide]]-dynastiet flyttet bylivet gradvis til sørvest for gamle Kesh, stedet for den store landsbyen Barknon.

=== Karakhanid-epoken ===
I 1038 tok [[Ibrahim ibn Nasr]], sønn av erobreren av [[Transoxiana]], [[Chaghaniyan]], og herfra han invaderte sentrale Transoxiana. I 1040 erobret han Kesh. 

På 1000-tallet hadde Karakhanid-staten et litterært språk som videreførte tradisjonene til gamle turkiske skrevne tekster. Det offisielle [[karakhanidspråket]] på 1000-tallet var basert på det grammatiske systemet til eldgamle [[Karluk-språk|Karluk]]-dialekter.<ref>ИСТОРИЯ И КУЛЬТУРА ТЮРКОВ В ЛИТВ Samling av vitenskapelige artikler fra den internasjonale konferansen. Vilniaus universiteto leidykla VILNIUS 2014, с.157-160</ref> Islamisering av karakhanidene og deres turkiske undersåtter spilte en stor rolle i den kulturelle utviklingen av [[turkisk kultur]]. På slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet ble [[Tafsir]], en kommentar til [[Koranen]], for første gang i historien til de [[tyrkiske folkene]], oversatt til det tyrkiske språket.<ref>Боровков, А.К. Leksika sredneasiatskogo tefsira: XII-XIII вв. М., 1963</ref> En av de lærde på 1000-tallet [[Mahmud al-Kashgari|Mahmud Kashgari]] la grunnlaget for turkisk [[lingvistikk]]. Han lister opp navnene på mange turkiske stammer i [[Sentral-Asia]].

En av de kjente forskerne var historikeren Majid al-Din al-Surhakati, som skrev "Turkestans historie", som skisserte historien til Karakhanid-dynastiet.<ref>Introduksjon til The Jawami u'l-hikayat wa Lawami'ur- riwayat av Sadidu'u-din Muhammad al-Awfi av Muhammad Nizamu'd-din. London: Luzac & Co, 1929</ref>

Under Karakhanidenes regjeringstid ble den nye hovedstaden i middelalderens Kesh endelig dannet. Under hegemoniet til [[Khwarazmshah]]-ene (begynnelsen av 1200-tallet), ble Kesh-Shakhrisabz først omsluttet av forsvarsmurer.

=== Moderne historie ===
Under andre verdenskrig, i 1942, ble 6. infanteridivisjon av den polske Anders' Army stasjonert og organisert i Shahrisabz, før den ble evakuert fra Usbekistan for å kjempe mot Nazi-Tyskland. Det er en polsk militærkirkegård i byen.<ref> Ziółkowska, Ewa (2002). "Polskie groby w Uzbekistanie i Kazachstanie. W 60. rocznicę polskiego wychodźstwa z ZSRR". Wspólnota Polska (in Polish). No. 3–4 (116–117). p. 65. ISSN 1429-8457.</ref>

== Fødestedet til Timur ==
Kesh var fødestedet til [[Timur]] i 1336, til familien til en mindre lokal Barlas-høvding, og i løpet av de første årene av [[Timurid-dynastiet]] nøt byen hans betydelige beskyttelse. Timur betraktet Kesh som sin "hjemby" og planla at det til slutt skulle være stedet for graven hans. 

Under hans regjeringstid flyttet imidlertid aktivitetssenteret til [[Samarkand]] i stedet. I Timur-tiden ble det bygget mesterverk av verdensarkitektur: Ak-Saray-palasset og Dorusiodat-minnekomplekset.<ref>Golombek, L. Wilber, D. The Timurid Architecture of Iran and Turan. Vol 1. Princeton, N.J.: Princeton University Press. 1988</ref>

Byen kjempet for autonomi under bukharisk styre og russerne hjalp den bukhariske emiren med å erobre byen i 1870.

== Historiske steder ==
[[Fil:Aq-Saray Shahrisabz 2.JPG|thumb|Ak-Saray-palasset]]
Flere imponerende monumenter fra [[Timurid-dynastiet]] har gjort det mulig for den gamle delen av byen å bli skrevet inn på [[UNESCO]] [[verdensarvlisten]]. Ødeleggelsen av store områder i bybildet fra middelalderen i 2015 for å skape en park og turistfasiliteter har imidlertid ført til bekymring i UNESCO og konsekvensen kan være at oppføringen kan gå tapt.<ref>{{cite news |last1=Synovitz |first1=Ron |title=Bulldozing History |url=https://www.rferl.org/a/bulldozing-history-ancient -uzbek-city-unesco-status-at-risk/28392139.html |newspaper=Radio Free Europe/Radio Liberty |date=28. mars 2017 |access-date=16. november 2019}}</ref>

* '''[[Ak-Saray-palasset]]'''

'''[[Timur]]s sommerpalass''', ''det hvite palasset'' ble planlagt som det mest storslåtte av alle Timurs byggverk. Byggingen startet i 1380 av håndverkere som Timur hentet fra  byen [[Khwarezm]] som nettopp var erobret. Dessverre er det bare bevart deler av de gigantiske porttårnene, som er 65 meter høye, og med blå, hvite og gullmosaikker. Over inngangen til Ak-Saray er det store bokstaver som sier: ''Hvis du utfordrer vår makt – se på bygningene våre!''

* '''Kok Gumbaz-moskeen / Dorut Tilovat ([[Dorut Tilavat]]) Complex'''

En [[moske]] bygget i 1437 av [[Ulugh Beg]] til ære for hans far [[Shahrukh Mirza|Shah Rukh]]. Navnet betyr "Blue Dome". Rett bak Kok Gumbaz-moskeen ligger det såkalte "Meditasjonshuset", et [[mausoleum]] bygget av Ulugh Beg i 1438, men tilsynelatende aldri brukt til begravelser.

* '''Hazrat-i Imam Complex''''

Øst for Kok Gumbaz er et annet [[mausoleum]]skompleks kalt '''Dorus-Saodat'''' (Sete for makt og kraft), som inneholder graven til Jehangir, Timurs eldste og hans favorittsønn. Den tilstøtende moskeen sies å huse graven til en aktet [[imam]] [[Amir Kulal]] fra 800-tallet.

* '''Timurs grav'''

Bak Hazrat-i Imam Emsemble er en bunker med en dør som fører til et underjordisk kammer, som ble oppdaget av arkeologer i 1943. Rommet er nesten helt fylt med en enkelt steinkiste, der inskripsjoner indikerer at det var beregnet på Timur. Erobreren ble imidlertid gravlagt i Samarkand, ikke i Shahrisabz, og på mystisk vis inneholdt graven hans i Shahrisabz to uidentifiserte lik.

Av interesse er også et bad fra middelalderen og en [[basar]] fra 1700-tallet.

*'''Museum''' [[Shahrisabz museum for historie og materiell kultur]] er også et sted verdt å besøke.

== Referanser ==
<references/>


== Se også ==
* [[Liste over verdensarvsteder i Usbekistan]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.unesco.org/silkroad/content/shahrisabz-kesh UNESCO, Silk Roads]

{{Byer i Usbekistan}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Usbekistan]]
[[Kategori:Verdensarven i Usbekistan]]