Redigerer Shâhnâme

[[Fil:Persischer Meister 001.jpg|right|thumb|Illustrasjon av en hendelse i Shāhnāme som viser [[kong Salomo]], fra slutten av det 16. århundre.]]
'''''Shâhnâme''''' ([[persisk]]: ''شاهنامه'', ''šāhnāme'' – «Kongeboken») er et enormt poetisk verk skrevet av den [[Persisk litteratur|persiske poeten]] [[Ferdousi]] rundt år 1000 e.Kr. [[Epos]]et er [[Iran]]s og hele den persisktalende verdens [[nasjonalepos]]. Hovedhelten i eposet er [[Rostam]], sønn av Zal og Rudabeh. 

Ferdousi forfattet verket i løpet av 33 år og fullførte det på et tidspunkt da [[Persia]]s politiske selvstendighet hadde opphørt og kontrollen over de østlige områdene hadde falt i hendene på de turkomanske [[ghaznavid]]ene.<ref>{{Kilde www|ref = |url = http://www.heritageinstitute.com/zoroastrianism/shahnameh/|tittel = Shahnameh - The Epic|forfatter = K. E. Eduljee|besøksdato = 7. mai 2014|utgiver = Zoroastrian Heritage|dato = |språk = engelsk}}</ref> Dette gjør verket til det lengste diktet forfattet av en og samme forfatter. Det er forfattet på persisk uten utenlandske [[låneord]], og har vært sentralt for gjenoppvåkningen av det persiske språket etter den [[islam]]ske erobringen av [[Persia]] og etterfølgende påvirkninger på det [[arabiske]] [[Språk|språket]].

''Shâhnâme'' forteller om den [[Persisk mytologi|mytiske]] og [[Perserriket|historiske]] fortiden til [[Stor-Iran|(Stor-)Iran]] fra verdens skapelse og frem til den [[Islamsk|islamske]] erobringen av [[Perserriket]] i det 7. århundre. Det omfangsrike verket, som av persiske talere anses for å være et litterært mesterverk, reflekterer over den persiske historien, kulturelle verden, antikke religion ([[zoroastrisme]]) og detaljerte beskrivelse av [[Iran]]s etnonasjonale historie.<ref>Encyclopedia Iranica, "IRANIAN IDENTITY iii. MEDIEVAL ISLAMIC PERIOD iii. MEDIEVAL ISLAMIC PERIOD" av A. Ashraf [http://www.iranica.com/articles/iranian-identity-iii-medieval-islamic-period] {{Wayback|url=http://www.iranica.com/articles/iranian-identity-iii-medieval-islamic-period |date=20100505105814 }} hentet online i april 2010</ref> Det zoroastriske innholdet gjør det viktig for dagens [[Zoroastrianismen|zoroastrianister]], da verket viser religionens historie fra dens begynnelse til den siste zoroastriske kongens nederlag. 

Verket utgår fra en mytisk urtid og skildrer tiden fra verdens skapelse, gjennom de første persiske, forhistoriske kongenes liv og over de [[Akamenide-dynastiet|akemenidiske]], [[Selevkidriket|seleukidiske]], [[Partia|parthiske]] og [[Sasanide-dynastiet|sassanidiske]] dynastiene frem til tiden tiden for den [[Arabia|arabiske]] invasjonen (''hojum-e tāziān'') på 600-tallet.

== Viktigheten av ''Shâhnâme'' ==
På [[Ferdousi]]s tid var dehqan-klassen de viktigste bevarerne av [[persisk]] tradisjon, og det foregikk en gjenoppliving av disse tradisjonene som Ferdousi var en viktig del av. Han bygde på verk av andre forfattere om de [[Persisk|persiske]] kongenes historie da han skrev ''Shâhnâme''. En viktig kilde var poeten [[Abu-Mansur Daqiqi]], som skrev rundt 1000 vers om [[zoroastrianismen]] før han ble brutalt drept av en tjener. Disse versene ble inkorporert i ''Shâhnâme'', kanskje for at [[Ferdousi]] selv skulle slippe å skrive om denne religionen.

På denne tiden var det allerede mange [[arabiske]] lånord i [[persisk]], men [[Ferdousi]] valgte å bruke flere eldre [[persisk]]e ord til fordel for de moderne [[arabiske]] [[lånord]]ene. Det kan være et annet uttrykk for hans sterke [[patriotisme]]. Som John Perry peker på kan det også ha med versemålet å gjøre, siden mange ord med arabisk form ikke passer inn: ''motafāʿel'', ''motafaʿʿel'', ''estefʿāl'', ''mofāʿalet''.<ref>John Perry, Šāhnāma v. Arabic words, ''Encyclopaedia Iranica'', Online Edition. Lokalisert 5.11.2011 på internett http://www.iranicaonline.org/articles/sah-nama-v-arabic-words</ref> 

''Shâhnâme'' er et av de største og viktigste litterære [[persisk]]e verkene fra denne perioden, og kan i betydning sammenlignes med [[Homer|Homers]] ''[[Iliaden]]'' eller andre sentrale verk i [[europeisk litteratur]]. 

''Shâhnâme'' er også en uuttømmelig kilde for iransk patriotisme, og et kjent vers av [[Ferdousi]] som forteller om hans kjærlighet for fedrelandet lyder slik: 
{{Sitat|Jeg har lidd i løpet av disse tredve årene, men jeg gjenopplivet perserne med dette persiske språket!}}

== Innhold ==
[[Ferdousi]]s ''Shâhnâme'' er et av de viktigste verkene i klassisk [[persisk litteratur]]. Det består av en mytisk, en heroisk og en historisk del, og historiene som blir fortalt, spesielt i den heroiske delen, er gripende fortellinger som går inn i [[verdenslitteraturen]]. 

=== Mytisk del ===
Det store helteeposet kan deles inn i tre deler: en [[mytisk]], en [[Heltedikt|heroisk]] og en [[historisk]] del. Den mytiske delen er ganske kort, 2100 vers, og inneholder historier om skapelsen av verden og om  Pishdādi-dynastiet, som varer i 2441 år. Her møter vi skikkelsene Keyumars, Hushang Pishdād, [[Tahmuras]], Jamshid, Zahhāk, [[Faridun]], Salm, Tur, Iraj og Manuchehr. 

Keyumarṣ er den første kongen blant menneskene. Han blir utstyrt med farr, en slags lysende egenskap som gjør ham skikket til konge. Han kjemper mot demonene, og spesielt demonkongen [[Ahriman]], som dreper sønnen hans Seyāmak. Når han går til kamp mot [[Ahriman]] senere, er barnebarnet Hushang vokst opp og leder en hær som dreper [[Ahriman]]s sønn. Keyumars er konge i 30 år før Hušang tar over tronen.

Hušang oppdagde jernet og hvordan man kunne temme dyr og bruke dem som husdyr, og oppdaget ilden ved en tilfeldighet. Han styrte i førti år før sønnen Ṭahmuraṣ tok over. Ṭahmuraṣ blir kalt "den som gjorde demonene til slaver", divband. I hans kriger mot den onde [[Ahriman]] brukte han både [[magi]] og makt, og gjorde demonene til sine slaver. De lærte ham 30 forskjellige typer håndskrift. Han oppdagde også ting som hjalp menneskene i det daglige livet, som å spinne og veve. Han styrte i 30 år før sønnen Jamshid tok over. 

Jamshid var en av de største kongene i denne tiden, og også den som styrte lengst. I 700 år satt han ved tronen, og han styrte over alle mennesker og demoner. Han oppdagde også en rekke ting: våpen, farging av klær, utvinning av edelsteiner, hvordan lage viner og parfyme, og hvordan man navigerer på sjøen. Han delte samfunnet inn i fire klasser: [[Prester]], [[krigere]], [[bønder]] og [[Handverker|håndverkere]]. I 300 år styrte han godt og rettferdig, og sykdommer og kriger var fraværende. Men så begynte han å bli arrogant, og krevde at folket skulle gi ham status som gud. Som følge av dette mistet han sin farr. Folk begynte å bli misfornøyde med ham, og den onde [[Arabere|arabe]]rkongen Żaḥḥāk gikk til krig mot landet og ble støttet av de som var mest misfornøyde. Jamshid flyktet halve verden rundt, men ble til slutt drept, og [[perserriket]] gikk inn i en mørk periode. 

Żaḥḥāk blir beskrevet som en vakker og intelligent mann, men uten fasthet i karakteren og ble lett overtalt av onde rådgivere. [[Ahriman]] klarer derfor å overtale ham til å drepe sin far Merdās for selv å bli konge. [[Ahriman]] kler seg senere ut som kokk og lager en masse deilig mat til Żaḥḥāk, som etter dette vil gi ham hva som helst. [[Ahriman]] ber om å få kysse ham på skuldrene. Da vokser det to slanger ut fra skuldrene hans, som ikke kan kuttes av, for da vokser de bare ut igjen, og som trenger en menneskehjerne hver dag, hvis ikke vil de spise Żaḥḥāks hjerne. Han må altså drepe to unge menn hver dag for ikke selv å bli oppspist. 

En natt drømmer Żaḥḥāk at tre menn angriper ham, binder ham og fører han til et fjell. Når han våkner er han i panikk og samler drømmetydere for at de skal tyde drømmen. De vil først ikke si noe, men en av dem sier til slutt at det betyr slutten på hans styre, og at en mann ved navn Fereydun vil ta over tronen. Han gjør alt for å finne ham, men mislykkes. Han prøver så å konsolidere sitt styre ved å bevise at han er en god konge. Men smeden Kāveh har fått 17 av sine 18 sønner drept, og den siste er i fangenskap. For å bevise at han er en god konge, setter Żaḥḥāk den siste sønnen fri. Men Kāveh er ikke fornøyd, og leder opprøret mot den onde kongen, som blir forledet til å angripe Fereydun og landsbyen hans ved [[Damavand]]-fjellet. Han mislykkes, og blir lagt i lenker slik at slangene kan spise hjernen hans. Det er slutten på hans 1000 år lange styre. 
Fereydun er en etterkommer av Jamshid. Han styrer i 500 år, og mot slutten av sin regjeringstid deler han kongeriket mellom sine tre sønner: Den eldste sønnen Salm får de vestlige landene, [[Rum]], og den mellomste, Tur, får de nordøstlige områdene, [[Turan|Turān]]. Den yngste sønnen Iraj får det beste området, [[Iran]]. De to eldre brødrene blir misunnelige og dreper ham. Irajs barnebarn Manuchehr, som styrer i 120 år, hevner sin bestefar og dreper Salm og Tur på oppdrag fra Fereydun. Disse hendelsene markerer starten på fiendskapet mellom [[Iran]] og [[Turan|Turān]], som varer helt til Kay Khosrou sitt styre. Etter Manuchehr styrer sønnen Nowẕar i 7 år, deretter hans sønn Zav i 5 år, og så Garshasp i 9 år. Garshasp adopterer Narimān, som er far til Sām, far til Zāl, som er far til Rostam.

=== Heroisk del ===
Den heroiske delen er mye lenger enn den mytiske, og omfatter ca 65% av helteeposet. Den strekker seg fra Manuchehrs etterkommere og helt til [[Aleksander den store]]s tid. Dette dynastiet blir kalt Kayanid-dynastiet, og varer i 732 år. De viktigste kongene er Key Qobād, Key Kāvus, Key Khosrou, Lohrāsp, Goshtāsp, Esfandiār og Sekandar. I tillegg møter vi [[Turan|Turān]]-herskeren Afrasiāb, og helten Rostam og hans forfedre og sønner. 

Den første kongen vi møter er Key Qobād. Han blir funnet av Rostam og en gruppe geistlige, sittende ved en elv ved [[Damavand|Damāvand]]-fjellet. Når Rostam ser at han har farr, bringer han ham til [[Iran]] og gjør ham til konge. Han driver ut [[Turan|Turān]]-folket og styrer rettferdig. Sønnen hans Key Kāvus er ikke så vis, og gjør en rekke tabber hvor Rostam må redde ham. Han er i konstant krig med [[Turan|Turān]], og i en av krigene drar han ut mot [[Mazandarani|Māzandarān]] og blir tatt til fange av demonkongen der. På vei for å redde ham utfører Rostam 7 heltedåder, blant annet å drepe en drage. Key Kāvus drar også på en frierferd til Hāmavarān, men blir tatt til fange av sin utkåredes far. En annen gang bygger han en flymaskin med ørner og styrter i fiendtlig territorium. Rostam redder ham da igjen. 

Det er i denne delen av ''Shâhnâme'' vi møter tragedien om Rostam og Sohrāb, som er den mest fascinerende og kjente historien for oss. Rostams lojalitet til Key Kāvus blir her satt på en alvorlig prøve. Vi møter også historien om Key Kāvus kone Sudābeh og hennes tilnærmelser til kongens sønn Seyāvaš, en historie som har klare paralleller til historiene om [[Josef]] og [[Potifar|Potifars]] kone fra [[Bibelen]]/[[Koranen]]. 

Seyāvaš gifter seg med Afrasiābs datter Farangis, og de får sønnen Key Khosrou som blir den tredje kongen i Kayānidedynastiet. Han kriger mot Afrasiāb for å hevne drapet på sin far Seyāvash, som prøvde å få i stand en fredsavtale mellom de to krigende stormaktene men ble drept av kongen av [[Turan|Turān]]. Key Khosrou klarer å drepe Afrasiāb, men etter at denne dåden er fullført bestemmer han seg for å trekke seg tilbake og leve et liv som eremitt, tross forsøk på overtalelse fra Rostam og andre. Han utnevner en fjern slektning, Lohrāsp, til å ta over tronen. Men før dette skjer, forteller Ferdousi kjærlighetshistorien mellom Manizhe, Afrasiābs datter, og en iransk kriger ved navn Bizhan. 

Lohrāsp er en fredfull konge, og styrer godt, men abdiserer på grunn av press fra sin sønn Goshtāsp, som blir den neste kongen. Under Goshtāsps styre blir [[zoroastrianisme]]n innført i riket. Det er disse versene som skal være skrevet av [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]]. Goshtāsps sønn Esfandiār er også overivrig etter tronen. Kongen setter derfor sønnen sin i fangenskap, og slipper ham ikke ut før det kommer til en krig mellom [[Iran]] og [[Turan|Turān]]s nye konge Arjāsp. Esfandiār må gjennom 7 prøvelser før han kommer fram til Arjāsps borg. Der kler han seg ut som en handelsmann, og skjenker [[Turan|Turān]]s konge og adel med vin, før han dreper dem på brutalt vis. Når han kommer hjem vil han overta tronen, men Goshtāsp er ikke klar for det ennå og sender ham ut for å bringe hjem Rostam i lenker. 

Esfandiār møter til slutt Rostam i kamp, men før det har både tjenere, sønnen hans Bahman og Rostam selv prøvd med alle sine beste overtalelseskunster å få ham til å gi opp den planen. Men han er ikke til å stoppe, og det ender med at han blir drept av Rostam. Dette strider mot Rostams egen moral, han skal beskytte kongene, ikke drepe dem. Rostam blir selv drept etter dette, av sin egen halvbror Shagād som har blitt giftet bort til prinsessen av [[Kabul]]. Farāmaz, Rostams sønn, drar til [[Kabul]] for å hevne sin far, og jevner byen med jorda. Bahman blir tronfølgeren til Goshtāsp. Han dreper Rostams familiemedlemmer, inkludert Zāl og Farāmarz. Den neste i rekken er hans kone og datter Homai. Hennes sønn Dārāb etterfølges av Dārā. Dārāb møtte en gresk prinsesse som ble faren til Sekandar eller [[Aleksander den store]], som ble den neste herskeren. 

=== Historisk del ===
Ifølge Davidson og andre markerer Rostams død overgangen fra en heroisk til en historisk del.<ref>Olga M. Davidson, ''Poet and hero in the Persian Book of Kings'', Ithaca, Cornell University Press, 1994, s. 15.</ref> Etter dette viktige vendepunktet likner kongene og tronrekkefølgen på det vi kjenner fra andre historiske kilder. 

Det første dynastiet i historisk del og det tredje av dynastiene i ''Shâhnâme'' er [[Partia|Ashkāniān-dynastiet]], som varer i 200 år. Den viktigste (og eneste) kongen er Ardavān, som er 11 historiske konger samlet i en figur. (Davidson 1994:15).<ref>Olga M. Davidson, ''Poet and hero in the Persian Book of Kings'', Ithaca, Cornell University Press, 1994, s. 15.</ref> Etter dette kommer det [[Sasanide-dynastiet |sasanidiske dynastiet]], som varer 501 år og har 29 konger, fra Ardashir Papagān til [[Yazdegird III av Persia |Yazdgerd III]]. 

== Litteratur ==
* Olga M. Davidson, ''Poet and hero in the Persian Book of Kings'', Ithaca, Cornell University Press, 1994.
* David Davis, ''Fathers and Sons: Stories from the Shahnameh of Ferdowsi'', volume II, Washington D.C., Mage, 2000.
* K. E. Eduljee, ''Ferdowsi's Shahname: The Epic'', Zoroastrian Heritage, 2007-2011. Lokalisert 5.11.2011 på internett: http://heritageinstitute.com/zoroastrianism/shahnameh/index.htm
* John, Perry, Šāhnāma v. Arabic words, ''[[Encyclopædia Iranica]]'', Online Edition. Lokalisert 5.11.2011 på internett http://www.iranicaonline.org/articles/sah-nama-v-arabic-words
* D. Rosenberg, ''Folklore, Myths, and Legends: A World Perspective'', Chicago, NTC Publishing Group, 1997. Lokalisert 5.11.2011 på internett: http://books.google.com/books?id=-TdKE_Qgl28C&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q&f=false
* Shahpur A. Shahbazi, [http://www.iranicaonline.org/articles/ferdowsi-iii Abu’l-qāsem Ferdowsi, iii. Mausoleum], ''[[Encyclopædia Iranica]]''
* Sara Nes, ''Shāhnāme'', upublisert oppgave, Universitetet i Oslo, 2011.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://classics.mit.edu/Ferdowsi/kings.html Engelsk oversettelse av Shahnameh]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20171028142344/http://shahnama.caret.cam.ac.uk/new/jnama/page/ Illustrasjoner fra Shahnameh]
* [http://www.huffingtonpost.com/omid-memarian/a-shahnameh-fit-for-the-a_b_3563747.html Shahname Ferdowsi]
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Shahname}}

[[Kategori:Poesi fra middelalderen]]
[[Kategori:Episk litteratur]]
[[Kategori:Iranistikk]]
[[Kategori:Persisk mytologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]