Redigerer Sextus Julius Africanus

{{Infoboks biografi}}
'''Sextus Julius Africanus''' (født ca. 160, død ca. 240) var en [[Kristendom|kristen]] reisende og [[historiker]] på slutten av [[100-tallet]] og begynnelsen av [[200-tallet]] e.Kr. Han har betydning hovedsakelig ettersom han påvirket [[Eusebius av Cæsarea]], og således på alle senere forfattere av [[kirkehistorie]] blant [[kirkefedre]]ne, og på hele den greske skole av [[krønike]]r.

== Biografi ==
Julius Africanus' navn indikerer at han kom fra [[Nord-Afrika]]. Den [[Østromerriket|bysantinske]] ''[[Suda]]'' kaller ham for «en [[Libya|libysk]] filosof» mens [[Heinrich Gelzer]] betrakter ham som av [[Romerriket|romersk]] avstamning.<ref>Gelzer (1898), s. 4f.</ref> Julius kaller seg selv for en innfødt fra [[Jerusalem]] – noe enkelte historikere har tatt som indikasjon på hans fødested <ref>[http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2008/2008-04-43.html Wallraff, Martin (red.): ''Iulius Africanus: Chronographiae. The Extant Fragments''], omtalt av Hagith Sivan ''(Bryn Mawr Classical Review)''</ref> – og han levde i nabolaget av [[Emmaus Nicopolis]] i dagens [[Israel]]. Hans krønike indikerer kjennskap med [[topografi]]en av det historiske Palestina.<ref>Gelzer (1898), s. 10.</ref>

Svært lite er kjent om Julius' liv og alle datoer er usikre. En tradisjon har plassert ham under keiser [[Gordian III]] (238–244), andre nevner ham under [[Alexander Severus]] (222–235). Han synes å ha kjent [[Abgar VIII]], den kristne kongen av [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]] (176–213).

Julius kan ha tjenestegjort under [[Septimius Severus]] mot [[osroene]]rne i 1995. Han dro som sendebud til keiser [[Alexander Severus]] for å be om gjenreising av Emmaus Nicopolis som hadde falt i [[ruiner]]. Hans oppdrag var vellykket, og byen fikk deretter navnet eller tilnavnet Nicopolis.

Julius reiste til [[Hellas]] og [[Roma]], og dro til [[Alexandria]] for å studere, tiltrukket av berømmelsen til byens [[Katekisme|kateketiske]] skole, muligens i året 215 f.Kr.<ref>Gelzer (1898), s. 11.</ref> Han var kjent med [[gresk]] (som var det språk han skrev i), [[latin]], og [[hebraisk]]. Han var en tid en soldat og hadde vært [[Hedendom|hedning]]; alle hans skrifter ble skrevet som [[Kristendom|kristen]]. Hans kunnskap i hebraisk og hans tid i [[Palestina]] kan tyde på at han er frafallen [[jøde]].

Om Julius Africanus var en lekmann eller geistlig har forblitt et diskutabelt emne. Kirkehistorikeren [[Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont|Tillemont]] argumenterte ved henvise til Julius' tiltale av presten [[Origenes]] som «kjære bror» at Julius må ha vært en prest selv,<ref>Tillemont, Louis-Sébastien Le Nain de (1693): ''Mémoires pour servir à l'histoire ecclésiastique'', '''III''', Paris, s. 254</ref> men Gelzer har pekt på at slike argument er ikke avgjørende.<ref>Gelzer (1898), s. 9.</ref> Utsagn som gjør ham til biskop opptrer kun på 300-tallet og er således ikke overbevisende.

== Skrifter == 
Julius Africanus skrev en verdenshistorie, ''Chronographiai'' (Χpοvοyραφίαι, «Kronologien»), i fem bøker, fra Skapelsen og fram til året 221 e.Kr. som dekket ved beregning 5723 år. Han kalkulerte perioden mellom Skapelsen og Jesus Kristus til det runde tallet 5500 år, noe som plasserte Inkarnasjon til den første dagen av 5501 [[Anno Mundi]] (moderne tidsregning 25. mars 1 f.Kr.), i henhold til Venance Grumels ''La Chronologie'' (1958). Denne metoden med beregning førte til flere områder for Skapelsen ble benyttet av greske skribenter i østlige [[Middelhavet]] og som alle plasserte Skapelsen innenfor et tiår av 5500 f.Kr.

Hans historie, som hadde en [[Apologetikk|apologetisk]] mål, er ikke lenger bevart, men rikelige utdrag fra den har blitt funnet i [[Eusebius av Cæsarea]]s ''Chronicon'' som benyttet den i omfattende grad da han satte sammen episkopale lister. Det er også fragmenter hos [[Georgios Synkellos]], [[Georgios Kedrenos]] og i ''[[Den aleksandrinske krønike]]''. Eusebius gir en del utdrag fra den i sitt brev til en Aristides,<ref>Chisholm (1911), siterer: ''Hist. Ecc''. i. 7; vi. 31</ref> hvor han forsøker å forsone de åpenbare uoverensstemmelse mellom [[Evangeliet etter Matteus|Matteusevangeliet]] og [[Evangeliet etter Lukas|Lukasevangeliet]] i [[Det nye testamente]] i henhold til Jesu [[genealogi]] med en referanse til den [[Jødedom|jødiske]] lov om [[levirat]]ekteskap (som pliktet en mann å gifte seg med enken til sin avdøde bror om sistnevnte døde uten avkom). Julius enkle brev til [[Origenes]] hvor han bekjempet autoriteten til deler av [[Daniels bok]] i [[Det gamle testamente]] som forteller historien om [[Susanna i badet]], og Origenes ordlange og ukritiske svar, er begge bevart.<ref>Chisholm (1911).</ref>

Tilskrivelsen til Africanus av et [[encyklopedi]]sk verk kalt ''Kestoi'' (Κέστος, «utbrodert»), som behandler [[jordbruk]], [[naturhistorie]], militær vitenskap, og lignende, har blitt bestridt i henhold til dens sekulære og ofte godtroende vesen. Den tyske kirkehistorikeren [[August Neander]] foreslo at det var skrevet av en yngre Julius Africanus før han hadde hengitt seg selv til religiøse emner. Et fragment av ''Kestoi'' ble funnet [[Oxyrhynchus papyri]].<ref>Chisholm (1911), siterer: Grenfell and Hunt, iii. 36 ff.</ref> I henhold til [[New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge]], som først ble utgitt på midten av [[1800-tallet]] og siden kom i flere reviderte utgivelser, er ''Kestoi'' et verk som «synes å ha hatt til hensikt å være en form for encyklopedi av materielle vitenskaper med beslektete matematiske og tekniske grener, om hvor forfatterskapet til Julius har blitt betvilt. Blant de delene som er publisert er seksjoner om jordbruk, liturgiologi, taktikk, og medisin (inkludert veterinærpraksis).»

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Africanus,_Sextus_Julius «Africanus, Sextus Julius»] i: ''Encyclopædia Britannica''. 1 (11. utg.). Cambridge University Press, via WikiSource.
* [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Julius_Africanus «Julius Africanus»] i: ''Catholic Encyclopedia''. '''8'''. New York: Robert Appleton Company. 1910, via WikiSource.
* Gelzer, H. (1898): [http://www.archive.org/details/sextusjuliusafr03gelzgoog ''Sextus Julius Africanus und die Byzantinische Chronographie'']. Leipzig.
* Wallraff, M.; Mecella, L. (red.) (2009): ''Die Kestoi des Julius Africanus und ihre Überlieferung''. Berlin and New York: de Gruyter. 
* Habas (Rubin), E. (1994): «The Jewish Origin of Julius Africanus» i: ''JJS'' '''45''', s. 86–91.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Africanus, Sextus Julius}}
[[Kategori:Greskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Kirkehistorikere]]
[[Kategori:Fødsler i 160-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 240-årene]]
[[Kategori:Apokalyptikere]]