Redigerer Severin Løvenskiold

{{Henvisning|faren, kammerherre Severin (von) Løvenskiold|Severin Løvenskiold (1743)}}
{{Infoboks politiker
| verv = Norges [[statsminister]] i Stockholm
| periode = 1828–1841
| verv2 = [[Stattholder]]
| periode2 = 1841–1856
| signatur = Severin Løvenskiold signature.png
}}
'''Severin Løvenskiold''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[13. september]] [[1856]] på [[Fossum jernverk]] i [[Skien]]) var en norsk statsmann, som var Norges [[statsminister]] i Stockholm 1828–1841 og Norges [[Riksstattholder|stattholder]] 1841–1856.

== Slekt ==
Han var sønn av kammerherre [[Severin Løvenskiold (1743)|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) til Fossum jernverk og [[Benedicta Henrikka Aall]] (1756–1813) som var tante til [[Jørgen Aall|Jørgen]], [[Niels Aall|Niels]], [[Jacob Aall|Jacob]] og Benedicte Henrikke Aall gift med [[Ulrich Fredrich von Cappelen]].

Han var bror til [[Niels Aall Løvenskiold]], [[Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold|Frederik Løvenskiold]] («Fritz») og [[Frederikke Løvenskiold]].

Severin Løvenskiold ble den [[9. april]] [[1802]] gift med den danske [[Sophie Hedevig Knuth|Sophie Hedevig]] [[komtesse]] [[Knuth]] (1784–1819). De hadde flere barn, bl.a. [[Otto Joachim Løvenskiold]] og [[Leopold Herman Severin Løvenskiold]], og de har en rekke etterkommere på 2000-tallet.

== Liv ==
Sin første undervisning mottok han i hjemmet, før han 1786 ble sendt til [[Holsten]], hvor han ble oppdratt først i [[Wandsbek]], senere i [[Eutin]]. I perioden 1793–1794 oppholdt han seg hos [[Greve|grev]] Stolberg-Wernigerode og gjorde utflukter til [[Sachsen|saksiske]] og [[Schlesien|schlesiske]] [[bergverk]]er. Om høsten 1794 kom han til [[København]], hvor han tok [[latin]]sk-[[juridisk]] [[embetseksamen]] i mai 1796, før han besøkte sin far.

Tilbake i København ble han [[auskultant]] i [[rentekammeret]] 1799, [[assessor]] i [[kommercekollegiet]] 1801 og 1802 dessuten assessor i [[finanskassedirektionen]]. I mai 1803 vendte han etter farens ønske tilbake til Norge, hvor han kort etter overtok Fossum Jernverk ved [[Skien]]. Samme år ble han [[amtmann]] over [[Bratsberg Amt]], og var i tillegg i årene 1805–1811 konstituert amtmann over [[Laurvigen grevskap|Laurvigs Grevskab]].

[[Fil:Adgangstegn for Severin Løvenskiold til riksforsamlingen på Eidsvoll.tif|miniatyr|Adgangstegn for Severin Løvenskiold til riksforsamlingen på Eidsvoll.]]

Sommeren 1807 tilbragte han med sin familie i det sydlige [[Tyskland]]. Under hjemreisen fikk han nyheten om [[Københavns bombardement]], og mottok i [[Hamburg]] [[Frederik VI|kronprins Frederik]]s befaling om å møte ham i [[Kiel]]. Ved sin ankomst der ble han spurt hvordan Norge kunne reddes og hjelpes. Løvenskiold mente at man måtte opprette en egen norsk regjering med full rådighet over både indre og ytre forhold. Kronprinsen ville imidlertid ikke gå inn på dette, og påla Løvenskiold å overbringe andre ordrer til Norge. Han slapp under store farer fra [[Frederikshavn|Fladstrand]] over til Norge.

Løvenskiold bygde ny hovedbygning på Fossum, et arbeid som varte fra 1811 til 1818. Hans kone døde i barsel i 1819, noe som gjorde at han trakk seg unna den daglige drift. Driften ble i stedet overlatt sønnen Ernst, og Løvenskiold konsentrerte seg deretter om ulike offentlige stillinger og verv.

== Krigsårene ==
I [[Napoleonskrigene|krigsårene]] utfoldet Løvenskiold en betydelig virksomhet i sitt amt, ved å arbeide for kystforsvaret og skaffe befolkningen den nødvendige forsyning av korn og levnetsmidler. I samarbeid med andre opprettet han en egen Provideringskommission for amtet. Ved [[subskripsjon]]en for det norske universitetet tegnet han seg for {{formatnum:5000}} [[riksdaler]]. I 1812 foretok han en reise til Danmark, men ble beordret til å vende tilbake til sitt amt, på grunn av den truende politiske stillingen. Høsten 1813 søkte og fikk han avskjed fra sitt embete.

Løvenskiold ble valgt som representant for Bratsberg Amt til [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] 1814, hvor han tilhørte mindretallet. Regent, prins [[Christian Frederik]] betraktet ham som en av sine fiender. Etter foreningen med [[Sverige]] ble han kalt til [[Christiania]] og tilbudt plass i den nye regjeringen. Han avslo, men fikk i stedet som oppgave å forhandle i København om oppgjøret av statsgjelden. 1815–1816 var han derfor i København, men uten å føre forhandlingene til ende. 1815 ble han utnevnt til statsråd, men levde ellers som privatmann på Fossum.

Han førte et rolig liv inntil 1828, da han ble utnevnt til [[statsminister]] og sjef for den norske statsrådavdelingen i [[Stockholm]]. Som statsminister nøt han [[Karl III Johan|Carl Johan]]s spesielle nåde og hørte til kongens nærmeste krets, men samarbeidet dårlig med regjeringens sjef i Christiania, [[Jonas Collett]]. 1833 ledsaget han [[Oscar I|kronprins Oscar]] på en reise til [[Bergen]]. På en utenlandsreise 1834 møtte han [[Frederik Vilhelm III av Preussen|kong Fredrik Vilhelm III]] og [[Metternich]].

Da kongen oppløste [[Stortinget]] 1836, ble Løvenskiold utsatt for voldsomme angrep, fordi man trodde han hadde tilrådet kongen oppløsningen for å hindre de nye demokratiske kommunallovene. Innen oppløsningen rakk [[Odelstinget]] å anklage ham for en [[riksrett]]. Med en eller to stemmers overvekt idømte riksretten ham en bot på {{formatnum:1000}} [[speciedaler]]. Løvenskiold søkte om avskjed, men kongen fikk ham til å fortsette.

Etter [[Wedel-Jarlsberg|grev Wedel]]s død 1840 ble Løvenskiold utnevnt til hans ettermann som [[stattholder]]. Ved utbruddet av [[Krimkrigen]] ivret den svenske kongen for svensk-norsk deltakelse i krigen mot Russland og det var den 80 år gamle Løvenskiold som i en rekke skarpe brev gikk i rette med monarken hvor han argumenterte for en nøytral linje.<ref>«Den gamle Severin Løvenskiold var den siste stattholderen i Norge. Løvenskiold hadde inntil 1854 konsekvent arbeidd for en sterk kongemakt, men når Oscar 1. under Krimkrigen ville gå til krig mot Russland, tok den snart 80 år gamle Løvenskiold kongen kraftig i skole i en serie energisk argumenterende brev. I dem påviste stattholderen hvor kunnskapsløse og farlige kongens ambisjoner var, og at de var stikk i strid med Karl Johans linje. Og da truet faktisk Løvenskiold kongen med hvor skarpe reaksjonene ville bli på Stortinget hvis tinget fikk kjennskap til kongens aggressive planer.», fra «1809–1814: grunnlaget for det moderne Norden», artikkel av professor [[Øystein Rian]] i ''Nytt Norsk Tidsskrift'', 02/2009, side 169</ref> I 1856 nedla han embetet og trakk seg tilbake til Fossum, hvor han døde samme år.

== Utmerkelser ==
[[Fil:Serafimersköld Severin Løvenskiold.jpg|miniatyr|Løvenskiolds [[våpenskjold|våpenplate]], malt 1829, som ridder av [[Serafimerordenen]] i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.]]

Løvenskiold ble tildelt en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] for sitt virke. Han var innehaver av [[Borgerdådsmedaljen]] og ble [[21. august]] [[1847]] av [[Oscar I|kongen]] utnevnt til storkors av [[St. Olavs Orden]] «for udmærket Statstjeneste». Han var også ridder av [[Serafimerordenen]].<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden 1748–1998'', Stockholm 1998, side 240–241</ref> og bar storkors av [[Nordstjerneordenen]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947
* Olaf Gjerløw: ''Stattholder Severin Løvenskiold'', Oslo 1948
* [https://runeberg.org/dbl/10/0612.html Om Severin Løvenskiold], fra ''[[Dansk biografisk Lexikon]]''
* [[Hans Cappelen (1945–)|Hans Cappelen]]:«The Funeral of a Lion», ''Genealogica & Heraldica Uppsala 1992'', [[Stockholm]] 1996, side 156–163
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med hans [[ane]]r og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av [[segl]]et hans på Grunnloven 17. mai 1814.
* Ivar Kokkersvold: "Eidsvollsmennene fra Telemark", ''Ætt og Annet'', utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 27–30 med bl.a. Løvenskiold
* Hans Cappelen: "Seglene på Grunnloven 17. mai 1814", ''Ætt og Annet'', utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31–32, med bl.a. Løvenskiolds våpensegl
* [[Jørn Holme]] (redaktør): ''De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus'', Oslo 2014, s. 283–287. ISBN 978-82-02-44564-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://media.digitalarkivet.no/view/61319/1 Severin Løvenskiolds dokumenter fra 1814–1838 på Digitalarkivet]

{{Portal|Norge i 1814}}
{{Norge i 1814}}
{{Norges statsministre til 1873}}
{{Norges statsministre i Stockholm}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Løvenskiold, Severin}}
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Telemark]]
[[Kategori:Norske stattholdere]]
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske statsministre i Stockholm]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Slekten Løvenskiold|Severin]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Norske kammerherrer]]