Redigerer Settekasse

[[Fil:Upper case and lower case types.jpg|thumb|Settekasser med små rom for løse [[blytype]]r (flyttbare metallbokstaver) til bruk i [[boktrykk]] ([[Høytrykk (grafikk)|høytrykk]]) i et amerikansk [[trykkeri]] fra 1800-tallet.]]
[[Fil:Lighting in room in large printing works; adjustable seats Wellcome M0003207.jpg|thumb|Et stort [[setteri]] med settekasser og [[typografi]]ske verktøy for å lage håndsats. Trolig et britisk trykkeri fra tidlig på 1900-tallet.]]
[[Fil:Handsatz beim Submissions-Anzeiger.jpg|thumb|[[Håndsats]] i et tysk trykkeri på 1970-tallet. [[Setter]]en henter enkelttyper fra settekassene i hylleskapene bak og bygger opp ord, tekstlinjer og hele bokstider tegn for tegn.]]
'''Settekasse''' er ei kasse som tidligere ble brukt på [[trykkeri]]er for å oppbevare løse [[type]]r til bruk ved [[håndsats]] i [[boktrykk]]. Kassene var laget i tre og formet som store, flate skuffer inndelt med mange, små rom. I rommene lå støpte metallbokstaver systematisk sortrert slik at setteren kunne finne enkelttegn og sette dem sammen til ord, linjer og hele sider som så kunne trykkes på papir i en trykkpresse. Systemene for å ordne bokstavene i kassene fulgte ulike tradisjoner som varierte mellom land og steder.

I dag brukes gamle settekasser ofte som dekorhyller for små pyntegjenstander og andre ting.

== Historikk ==
[[Johann Gutenberg]] utviklet på 1440-tallet en metode for masseproduksjon av [[bok|bøker]] ved å trykke boksidene fra trykkplater bygd opp av løse typer. Prinsippene for [[Høytrykk (grafikk)|høytrykksmetoden]] holdt seg til inn på 1900-tallet.

=== Håndsats og maskinsats ===
[[Fil:Steenske.jpeg|thumb|Setteriet til [[Steenske Forlag|Steenske bogtrykkeri og forlag]] i Oslo 1910.anno 1910. Trykkeriet, som ble etablert av en bokhandel i 1829, ble innlemmet i [[Cappelen]] i 1943.{{Byline|Ukjent / [[Oslo Museum]]}}]]
'''Steenske Forlag''' (etablert 1829) var et norsk bokforlag, opprinnelig kalt ''Det Steenske Bogtrykeri''. 
En [[setter]] var en [[typograf]] som klargjorde tekster til trykking på en høytrykkspresse. Mens håndsetteren var en håndverker som arbeidet med løs [[blysats]] fra settekasser og satte enkelttyper en og en i ei [[vinkelhake]] for å danne [[overskrift]]er og [[brødtekst]], brukte maskinsetteren [[settemaskin]]er med tastatur og matrisemagasin som støpte hele, sammenhengende linjer. Med settemaskinene slapp en dessuten den tidkrevende jobben å legge bokstavene tilbake på plass i kassene, og oppfinnelsen revolusjonerte avisproduksjonen fra 1880-tallet.<ref name="Avisproduksjon på gamlemåten">[http://ndla.no/nb/node/92618 ''Avisproduksjon på gamlemåten'']</ref> I 1960 ble denne måten å framstille tekst erstattet med filmsats kombinert med trykking i [[offset]].<ref name="Avisproduksjon på gamlemåten" />

I vår tid har datamaskiner og [[desktop publishing]] erstattet settemaskinene og heldigitalisert trykkeprosessen.
 
=== ''Upper and lower case'' ===
I mange trykkerier ble det benyttet egne settekasser (på [[engelsk]] kalt ''cases'') for henholdsvis [[minuskler]] («små bokstaver») og [[versal]]er («store bokstaver»). Fordi settekassene med disse skriftvariantene (''letter cases'') var plassert over hverandre ved setternes arbeidsbord, oppstod de engelske betegnelsene ''upper case'' for versaler og ''lower case'' for minuskler.

== Se også ==
* [[Boktrykk]]
* [[Typografisk sats]]
* [[Settemaskin]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trykking]]
[[Kategori:Bokkunst]]
[[Kategori:Typografi]]