Redigerer Setesdalsk

'''Setesdalsk''' eller '''setesdalsmål'''<ref name="s">[https://snl.no/dialekter_i_Setesdal dialekter i Setesdal], snl.no</ref> er [[dialekt]]en innenfor det norske språket som snakkes i distriktet [[Setesdal]] i [[Agder]] fylke i Norge. I tillegg har også [[åseralmål]]et og [[vinjemål]]et flere trekk fra setesdalsk.

Setesdalsmål snakkes tradisjonelt i kommunene [[Valle]], [[Bykle]], [[Bygland]], [[Evje og Hornnes]], [[Vennesla]], [[Iveland]], og [[Birkenes]] men i dag er det kun i kommunene Valle, Bykle og Bygland hvor dialekta fortsatt brukes av de aller fleste. I kommunene Evje og Hornnes, Vennesla, Iveland, og Birkenes er det som regel kun de eldre som fortsatt snakker setesdalsk mens de fleste i den yngre generasjonen velger å slå om til kystmål, som snakkes i byene og bygdene langs sørlandskysten. Det [[sørlandsk]]e kystmålet er i ferd med å spre seg over hele Sørlandet.

Den setesdalske dialekten skiller seg fra flere nærliggende (for eksempel andre sørlandske dialekter og dialekter i [[Vest-Telemark#Kultur|Vest-Telemark]]) med annerledes uttrykk og ord.<ref name="s"/> 

Setesdalsk har beholdt mange gamle trekk, men har også nyutviklinger som ikke finnes i andre norske dialekter.<ref name="s" /> I 1672–1677 var det samlet en del ord fra [[Raabyggelaget]] i 70 sider i en bok som het ''Ordsamling fraa Robyggjelaget fraa slutten av 1600-talet''. Ordene er fortsatt forståelige idag for de som snakker Setesdalsk.<ref>[http://www.vallemal.no/about_innsamling.html Innsamling av Valle-mål gjennom tidene] {{Wayback|url=http://www.vallemal.no/about_innsamling.html |date=20150402141406 }}, vallemal.no</ref>

== Sammenligning mellom nynorsk og setesdalsk ==
Grammatikken i setesdalsk har beholdt bøyingen fra [[Norrønt (språk)|gammelnorsk]] i tallord, som bøyes etter grammatisk kjønn, «tvei gúta», «tvæ jentur», og «tvau born».<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=4830 tvó], vallemal.no</ref><ref>[http://www.nrk.no/video/PS*129404 Møt Sigurd Brokke i «Dialektriket»], nrk.no</ref> Den [[Norrønt (språk)|gammelnorske]] endingen «-r», som i ''hestr'', har gått over til den «hengende e-en», eller en [[svarabhakti]],<ref name="s" /> som i «hest'e». Dette er bare i hannkjønnsord.<ref name="s" /><ref name="su">[http://www.vallemal.no/about_ordklassane.jsp Dei ulike ordklassane] {{Wayback|url=http://www.vallemal.no/about_ordklassane.jsp |date=20150402161739 }}, vallemal.no</ref> Som i dialektene i [[Vest-Agder]] og [[Vest-Telemark]], har «fjell» og andre ord som slutter på «ll» blitt til «dd»,<ref name="s" /> men når det ordet har et tillegg så går den tilbake til «ll», som i «fjødd», men «fjøllsendi».<ref name="su" /> Foran labiale og velare konsonanter har «l»-en gått bort, som i «kåv'e» ''«kalv»'', og «fókk» ''«folk»'', på samme måte som i [[engelsk]].<ref name="s" /> Ord som slutter på «-al», «-ar» (det vil si på nynorsk skrivemåte) har blitt til ''-ɔːr/-ɔːl'' som i «sommår»,<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=3602 sommår], vallemal.no</ref> «gåmål'e»,<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=2975 gåmål'e], vallemal.no</ref> og «håmåri».<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=3138 håmåri], vallemal.no</ref><ref name="s" /> [[Aspirasjon]] på trykksvake stavelser har blitt beholdt i setesdalsk.<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=1223 eplekake], vallemal.no</ref>

I eldre Setesdalsk, helt til 1915–1920, hadde man svarabhakti på personnavn, som i «Kjæm'e du, Knut'e?».<ref name="su" />

== Skriftspråk ==
Selv om setesdalsk ikke har offisielt skriftspråk, så har vallemal.no lagd et skriftspråk for å beskrive en rekke lyder.<ref>[http://www.vallemal.no/about_spesielt.jsp Uttale av vokalane] {{Wayback|url=http://www.vallemal.no/about_spesielt.jsp |date=20150402150100 }}, vallemal.no</ref>

En apostrof brukes når en del av ordet går vekk når det kommer et konsonantstartende ord etter ordet, som i «ha' på», og «har i». Apostrofen brukes også for svarabhaktivokalen «e». «ā» betyr en lang a på slutten av et ord.<ref>[http://www.vallemal.no/about_stavematar.jsp Stavemåtar] {{Wayback|url=http://www.vallemal.no/about_stavematar.jsp |date=20150402110026 }}, vallemal.no</ref>

=== Lyder ===

==== Vokaler ====
Lange vokaler er blitt til [[diftong]]er. Det finnes både synkende og stigende diftonger, og setesdalsk har flest diftonger av alle dialektene i det nordiske språkområdet.
{| class="wikitable sortable"
|-
!Bokstav
![[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]-symbol
|-
| a
| {{IPA|ɒ~ä}}
|-
| au
| {{IPA|ɒu}}
|-
| e
| {{IPA|ɛ~e}}
|-
| é
| {{IPA|ɛɪ}}
|-
| è
| {{IPA|ɪɛ}}
|-
| ei
| {{IPA|ɒɪ~æɪ}}
|-
| i
| {{IPA|ɪ~i}}
|-
| o
| {{IPA|ɔ~o}}
|-
| ó
| {{IPA|ɔʊ}}
|-
| ò
| {{IPA|ʊɔ}}
|-
| u
| {{IPA|ʉ~u}}
|-
| ú
| {{IPA|ɛu~ɛʉ}}
|-
| y
| {{IPA|ʏ~y}}
|-
| ý
| {{IPA|uɪ}}
|-
| ø
| {{IPA|ø}}
|-
| ǿ
| {{IPA|øʏ}}
|-
| å
| {{IPA|ɔ~o}}
|}

==== Konsonanter ====
Konsonantene uttales likt som på øvrig norsk, men «sj» uttales som {{IPA|[sj]}}<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=9488 sjampó], vallemal.no</ref> og «tj» uttales som {{IPA|[(t)ç]}},<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=2737 tjóv'e], vallemal.no</ref> eller {{IPA|[tj]}} i midten av ord.<ref>[http://www.vallemal.no/details.jsp?detail_id=922 forsitje seg], vallemal.no</ref>

== Tekster ==
{{col-begin}}
{{col-2}}

'''[[Fader vår|Fair'e åkkås]]:'''

<poem>
Fair'e åkkås, dú som æ i himmelen!
La díss namn vère hellig,
La díss Ríkji kjæm'e,
La díss vilja skje 'å jórden som i himmelen!
Gi åkkå i dag'e åkkås daglige stump'e.
Forla'kkå åkkås syll'e, som åkkå å forlater åkkås syllfókk
Led åkkå 'kji inn i freistelse,
men frels åkkås frå det onde.
for Ríkji æ díss,
å móstri å æren for allstǿtt. Amen.
</poem>

{{col-2}}

'''[[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]:'''
<div class="IPA"><poem>
fɒɪr.ɛ ɔkːɔs dɛu sɔm ɛː i hɪmːelen
lɒː dæɪsː nɒmn vɪere hɛlːi
lɒː dæɪsː ræɪçːɪ çɛːmə
lɒː dæɪsː vɪljɒ sjɛː ɔ jɔʊrden sɔm i hɪmːelen
jiː ɔkːɔ i dɒːg.e ɔkːɔs dɒːglɪgɛ stump.e
fɔr'lɒːkːɔ ɔkːɔs sʏlː.e sɔm ɔkːɔ ɔ fɔr'lɒːter ɔkːɔs sʏlːfɔʊkː
lɛːd ɔkːɔçɪ ɪnː i frɒɪstelsə
mɛn frels ɔkːɔs frɔː dɛ ɔndə
fɔr ræɪçːɪ ɛː dæɪsː
ɔ mɔʊstrɪ ɔ ɛːren fɔr alːstøʏtː ɒːmen
</poem></div>

{{col-end}}

{{col-begin}}
{{col-2}}

'''[[Nordavinden og sola|Nórdavinden å sólí]]''':<ref>[http://www.vallemal.no/forteljing_lhb.jsp Nordavinden å sólí]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, vallemal.no</ref>

<poem>
Nórdavinden å sólí drógest om kvæ som vår’ sterkast’e
då der kåm enn mann’e gangandi,
mæ a tykk frakke på si.
Da vurte einige om at den av da som fysst’e greidde å få frakkā av mannæ,
sill' reiknast for å vèr’ sterkast’e.
Nórdavinden blés så fælt ’an kunna, men ti’ mei’ ’an blés,
ti’ mei’ nappa mannen att’e frakka sí.
Seist’e gav nórdavinden opp. Så va’ det sólís túr’e.
’U skjein bå’ heit å gó, å mannen tók av si frakkā.
Nórdavinden måtte barre gódtake at sólí va’ sterkare.
</poem>

{{col-2}}

'''[[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]:'''
<div class="IPA"><poem>
nɔʊrɒvɪnden ɔ sɔʊlæɪ drɔʊgest ɔm kʰvɛːm sɔm väːr stærkast.ə 
dɔ dær kʰɔm en mänː.e gäŋgändɪ 
mɛ ä tʰʏkː frakːə pʰɔː sɪ
dä vurte ɒɪniːgə um dɛn ɒv dɒ sɔm fysːt.ə grɒɪde ɔ fɔ frɒkːɒː ɒːv mɒnːæ 
silː rɒɪknäst fɔr ɔ vɪɛr stærkäst.ə
nɔʊrɒvɪnden blɛɪs sɔ fɛːlt än kʰunːä men tʰɪ mɒɪ än blɛɪs 
tʰɪ mɒɪ nɒpːä mänːen atːte frɒkːɒː sæɪ
sɒɪst.ə gäːv nɔʊrɒvɪnden up sɔ vä dɛ sɔʊlæɪs tʰɛur.e 
u sjɒɪn bɔ hɒɪt ɔ gɔʊ ɔ mänːen tʰɔʊk äːv sɪ frɒkːɒː 
nɔʊrɒvɪnden mɔtːə bäre gɔʊtʰäkːə ät sɔʊlæɪ vä stærkäre
</poem></div>

{{col-end}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110724190110/http://www.vallemal.no/main.jsp Talemålet i Valle og Hylestad]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norske dialekter]]