Redigerer Setesdalsheiene

{{Infoboks fjell
| navn = Setesdalsheiene
| andre navn = 
| bilde = Setesdal-Vesthei.jpg
| bildetekst = Bykleheia i [[Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde]]
| høyde =[[Sæbyggjenuten]] 1&nbsp;507
| pf = 
| kommune = [[Bykle]], [[Valle]], [[Bygland]], [[Åseral]]
| fylke = [[Agder]]
| område = Skogløse områder i [[Setesdal]]
}}
'''Setesdalsheiene''' er en samlebetegnelse for fjellområdene vest og øst for [[Setesdalen]] i [[Agder]] fylke. [[Otra]] renner gjennom dalen mellom fjellene. Grensen mot sør går omtrent ved [[Tonstad]]-[[Knaben]]-[[Åseral]]-[[Evje]], mens avgrensningen i nord er [[Hardangervidda]] ved [[Haukelifjell]]. De viktigste kommunene hvor fjellene ligger, er [[Sirdal]], [[Kvinesdal]], [[Åseral]], [[Evje og Hornnes]], [[Bygland]], [[Valle]] og [[Bykle]]. Mot vest grenser heiene mot [[Ryfylkeheiene]], skillet er ikke skarpt og ofte betrakter man Setesdalsheiene-Ryfylkeheiene samlet.

Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene dekker om lag 6&nbsp;155&nbsp;km², med dype fjorder og daler og noen tydelig oppstikkende, avgrensede fjelltopper. Øst for Setesdalen dekker Setesdal Austhei et areal på 2370&nbsp;km², og deles i to av Bjørnevatnveien (Riksvei 45 Valle-Tokke) hvor Nordområdet på 770&nbsp;km² har mye høyfjell på 1000-1500 meter, mens Sørområdet på 1.645&nbsp;km² er lavere og mer rolig topografisk.

Høyeste fjell i Setesdalsheiene er [[Sæbyggjenuten]], 1507 meter over havet, ellers er få topper over 1300 meter. Heiene består av [[grunnfjell]], og har typisk høyfjellsflora. Det er flokker av vill [[rein]] i Setesdalsheiene, og en mengde vandreruter og [[turisthytte]]r. Setesdalsheiene er utbygd med meget betydelig [[vannkraft]]-produksjon, landets kraftigste{{tr}} vannkraftverk ligger i Ryfylke- og Setesdalsheiene. Magasinkompleksene [[Suldal I kraftverk|Suldal I-II]], [[Brokke kraftverk|Brokke]], [[Blåsjø]] ([[Ulla-Førrekraftverkene]] med bl.a [[Saurdal kraftverk|Saurdal]] og [[Kvilldal kraftverk|Kvilldal]], Norges kraftigste{{tr}}) og [[Tonstad kraftverk|Tonstad]] (Norges nest kraftigste{{tr}}) har alle effekt over 300 [[MW]].

== Natur og geografi ==
Setesdalsheiene er den del av det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]], som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sør-gående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av [[istid]]er og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til [[Setesdal]]en og de andre større elvedalene i [[Vest-Agder]].<ref name="Honoria Bjerknes Hamre 2006">Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 148-149.</ref>

For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet [[fyllitt]]. Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I [[kvartær]]-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket helt i nord mot Haukeli, nord og vest for [[Blåsjø]], og på enkelte topper utover dette.<ref name="Honoria Bjerknes Hamre 2006"/>

Siste istid avsatte både flyttblokker og [[bunnmorene]], og noen steder finner man [[dødisgrop]]er. Trollgaren er en to kilometer lang morene skapt i [[yngre dryas]] for 9700 år siden. Det er også noen steder avsatt [[esker]]e. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedne mengder [[jord]]-dekke og en relativt sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av [[gress]] og [[lyng]]. I de mer basiske (kalkrike) fyllitt-områdene og fyllitt-morenene finner vi mer kalkkrevende fjellarter som [[reinrose]], [[snøsildre]] og [[gulsildre]]. Helt i nord vokser [[søterot]], som er en gammel legeplante med bitter rotknoll.

Dyrelivet omfatter blant annet [[elg]], [[rådyr]], [[rødrev]], [[hare]], [[lemen]], [[fjellrype]], [[villrein]] og [[gaupe]]. Det har historisk vært forekomster av [[Bjørnefamilien|bjørn]] og [[ulv]] men dette har vært lite observert de siste tiårene.{{når}} I Ryfylke- og Setesdalsheiene finnes en villreinstamme på 3-4.000 dyr - i kommunene Odda, Suldal, Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Hægebostad, Bygland, Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Fyresdal og Åmli. Kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og stengt trekkveier, med det resultat at reinstammen er presset og i dårlig form.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 150.</ref> Området har også [[kongeørn]]. [[Sur nedbør]] har også redusert mange [[ørret]]-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens [[bekkerøye]] er satt ut i de surere vannene.

== Historie ==
Setesdalsheiene er et eldgammelt [[jakt]]-område, i [[steinalderen]] var fjellområdene her og lengre nord viktige reinområder for de tidlige nordmennene. Nær Byrkjedal i vest (Ryfylkeheiene) er det funnet rester etter jakt for 9.600 år siden. Viktige kulturminner fra denne tiden er hellere, dyregraver, ledegjerder og [[bogestelle]]r - levegger som jegerne gjemte seg bak i ly for reinens synsfelt. Det er dyregraver ved Krossvatnhytta og øst for Blåsjø. Ferdselsveiene gikk ofte i fjellet - det er lettere å vandre der enn i skogen nede i dalene. De aller viktigste ferdselsveiene går øst-vest, ikke minst mellom «Skinnvegen» mellom Setesdalen og [[Lysebotn]] i vest. Her førte setesdølene [[skinn]] og andre naturprodukter, som de byttet mot [[korn]], [[salt]] og [[tekstil]]er fra folk i dagens Rogaland.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 151.</ref> [[Heller]]e ved stedsnavn som ender på ''hidleren'', vitner om ferdsel og vandringsveger med overnatting i fjellet for minst 8.000 år siden.

Senere ble [[driftekar]]er vanlige i fjellet - de kjøpte unge [[storfe]] ved kysten i vest, og lot disse gresse i fjellet hele sommeren for så å selge dem om høsten i Kristiansand, Arendal eller på Østlandet. De overnattet under hellere eller i enkle steinhytter. I vikingtiden ble støler mer vanlige, mens faktiske fjellgårder oppstod fra [[middelalderen]].

== Se også ==
*[[Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.villrein.no/setesdalsheiene Setesdalsheiene] - ''Norsk villreinsenter''.
* A. Mossing, [http://nvs.villrein.no/s/NVS-Rapport-6-2010.pdf NVS Rapport 6/2010 Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal vesthei-Ryfykleheiene og Setesdal austhei].
* [http://nvs.villrein.no/s/villrein_setesdal_arealbrukskart_28102009_800dpi.pdf Arealbrukskart] - over villreinstammen i Setesdalsheiene.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Agder]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Fjell over 1000 meter]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*