Redigerer Setesdalsbanen

{{Infoboks geografi
| zoom = 8}}
[[Fil:Setesdalsbanen.jpg|thumb|Veterantog på Setesdalsbanen, 23. juli 2003. Toget kjører inn på Paulen bro. {{byline|Stian A. Bergum}}]]
[[Fil:Byglandsfjord stasjon.jpg|thumb|Stasjonsbygningen på Byglandsfjord.]]
[[Fil:Setesdalsbanen på Grovane stasjon.jpg|miniatyr|høyre|Feltspat som ble utvunnet i Iveland, ble fraktet med tog fra Grovane stasjon til Kristiansand.]]
'''[[Setesdalsbanen]]''' gikk opprinnelig  mellom [[Kristiansand stasjon|Kristiansand]] og [[Byglandsfjord stasjon|Byglandsfjord]] i [[Setesdal]]. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med [[sporvidde]] 1&nbsp;067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som [[museumsjernbane]]. Setesdalsbanen nevnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.<ref>«Setesdalsbanen er Norges lengste turistbane og den nest største turistattraksjonen på Sørlandet og den eneste i Vennesla.», fra [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7811144 «Bristende samarbeid kan gi tomme skinner på Setesdalsbanen»], artikkel fra nrk.no, 27. september 2011</ref>

== Historie ==
Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av [[kong Oscar II]] den [[21. juli]] [[1891]] ved Grimsbroa.<ref>[https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/vR62w/1000-venndoler-tok-imot-kongen 1000 venndøler tok imot kongen] Fædrelandsvennen</ref> Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til [[Hægeland]] [[26. november]] [[1895]], til Byglandsfjord [[27. november]] [[1896]]. Stasjonene langs linjen var blant andre [[Mosby]], [[Vennesla]], [[Grovane stasjon|Grovene]] (Grovane), [[Iveland]] og [[Hægeland]]. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren [[Lars Lysgaard]].

Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i [[Setesdal]]. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på [[Kilefjorden]] ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens [[endestasjon]] var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene [[DS «Bjoren»]] og [[DS «Dølen»]] til Bygland eller [[Ose]]. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt [[Fånefjell]] ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. 

I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet [[kulturminne]]. 

Da [[Sørlandsbanen]] ble åpnet til Kristiansand i [[1938]], ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble [[sporbruddstasjon]] - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert [[lokomotivstall]] og verksted, et lasteområde med [[portalkran]] og [[godshus]] for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet. 

Setesdalsbanen ble nedlagt i september [[1962]].<ref>''Museumjernbane'', VG, 5. august 1981</ref> Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.<ref>[http://avtrykk.no/siste-tog-til-byglandsfjord Siste tog til Byglandsfjord], Avtrykk.no, 18.04.2017</ref> Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til [[Beihølen holdeplass]]. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i [[1964]]. Banen ble drevet som [[museumsjernbane]] i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til [[Røyknes]] stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet [[5. september]] [[2004]].

Fra 2004 er Setesdalsbanen en ca 8 km lang museumsjernbane mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra [[1894]]–[[1902]] er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra [[Sulitjelmabanen]] etter at denne var nedlagt. 

Det kjøres åpne og chartrede tog med damplokomotiv og trevogner. Motorvogntog kjøres også. 

Fra [[1. januar]] [[2006]] er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte [[Vest-Agder-museet IKS]]. 

Kjøresesongen er normalt i månedene juni–september. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper.  [[Arbeidstog]] kjøres hele året og til alle tider på døgnet.

== Feltspatdriften ==
Setesdalsbanen har vært av stor betydning for [[gruvedrift]]en, både i [[Iveland]] og på [[Evje]]. Det hadde vært småskala [[gruvedrift]] etter [[kvarts]] siden 1884, til bruk i [[smelteverk]]et til Flåt nikkelgruve på [[Evje]]. Men sammen med kvartsen fantes det store mengde [[feltspat]] av god kvalitet. Siden det var for dyrt å frakte den til [[Kristiansand]], ble alt vraket. Men da Setesdalsbanen åpnet, ble fraktkostnadene betraktelig redusert, og det var begynnelsen av storstilt gruvedrift i begge to kommuner etter feltspat, men også kvarts ble produsert i betraktelige mengder.

== De bevarte lokomotivene ==
=== Damplokomotiver for smalspor ===

*[[NSB type XXI|Type XXI]] nr. 1, bygget ved [[Dübs and Company|Dübs & Co.]] i [[1894]]. Lokomotivet har ikke vært i drift siden 1960.
*Type XXI nr. 2, bygget ved Dübs & Co. i [[1894]]. Lokomotivet ble satt i drift per august 2024 etter at kjelen kom tilbake fra et verkstedopphold i Storbritannia.
*Type XXI nr. 5, bygget ved [[Thunes Mekaniske Værksted]] i [[1901]]. Per 2023-24 er lokomotivet i Storbritannia for vedlikehold.
*[[NSB type XXII|Type XXII]] nr. 6, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i [[1902]]. Dette lokomotivet var i drift frem til august 2024. Per september 2024 er kjelen i Storbritannia for hovedrevisjon.

=== Diesellokomotiver for smalspor ===

*[[SJ type Z4t|SJ Z4t]] nr. 227, bygget i 1950. Kjøpt fra [[Statens Järnvägar|SJ]] i [[1976]]. Ikke i drift per 2018.
*SJ Z4t nr. 307, bygget i 1952. Kjøpt fra SJ i [[1981]]. I drift per 2023.

=== Diesellokomotiver for normalspor ===

Disse lokomotivene brukes kun til [[skifting]] på områder med normalt eller [[3-skinnespor|kombinert spor]].

*[[Sk type 1|Skd 206]].39, bygget i [[1938]].
*Skd 206.44, bygget i 1938.

== Linjekart ==
=== Før Sørlandsbanens åpning i 1938 ===
[[Fil:Setesdalsbanen map.jpg|thumb|500px|Kart over Setesdalsbanen]]
{{BS-tabell}}
{{JBS|KBHFa|78,33 km|[[Byglandsfjord stasjon|Byglandsfjord]]|(1896)|}}
{{JBS|ABZg+r|78,20 km||Byglandsfjord dampsag sidespor}}
{{JBS|ABZg+r|||Agder kjøpelag sidespor}}
{{JBS|STRo|77,36 km|Vassenden bro|(1920, 4,5 m)}}
{{JBS|HST|76,90 km|Vassenden|(1930)}}
{{JBS|ABZg+r|75,76 km||Standarfossen sidespor}}
{{JBS|HST|75,52 km|Reguleringsdammen|}}
{{JBSu|ABZg+r|74,06||Sidespor for tyskerne under krigen}}
{{JBS|ABZg+r|73,91 km||Syrtveit}}
{{JBS|HST|73,90 km|Syrtveit|(1896)}}
{{JBS|HST|71,35 km|Follestø|(1933)}}
{{JBS|STRo|70,32 km|Stenbekken bro|(1923, 4 m)}}
{{JBS|HST|68,71 km|Flatebygd|(1914)}}
{{JBS|STRo|68,22 km|Odåen bro|(1896, 4 m)}}
{{JBSu|ABZg+r|67,93 km||Sidespor}}
{{JBS|BHF|66,93 km|[[Evje stasjon|Evje]]|(1896)}}
{{JBS|ABZg+r|66,36 km||A/S Evje Raffineringsverk sidespor}}
{{JBSu|ABZg+r|65,66 km||Fosvik grustak}}
{{JBS|HST|65,00 km|[[Evjemoen]]|(1928)}}
{{JBS|ABZg+r|65,00 km||Evjemoen militære sidespor}}
{{JBS|HST|63,70 km|Bjoråveien|(1930)}}
{{JBS|hKRZWae|62,94 km|Hornnes bro|(1896, 137,5 m)}}
{{JBS|BHF|62,59 km|[[Hornnes stasjon|Hornnes]]|(1896)}}
{{JBS|hKRZWae|61,71 km|Voile bro|(1896, 17 m)}}
{{JBS|HST|59,90 km|Hestvåg|(1930)}}
{{JBSu|ABZg+r|59,57 km||Hestvåg sidespor}}
{{JBS|HST|57,59 km|Hanås|(1928)}}
{{JBS|STRo|56,59 km|Hanåsbekken bro|(1896, 4 m)}}
{{JBSu|ABZg+r|56,21 km||Moisund sagbruk}}
{{JBS|STRo|56,10 km|Moibekken bro|(1896, 4 m)}}
{{JBS|BHF|55,82 km|Moisund|(1896)}}
{{JBS|HST|54,20 km|Slettefett|(1932)}}
{{JBS|hKRZWae|53,10 km|Hornekilen bro|(1895, 20 m)}}
{{JBS|HST|52,22 km|Hornesund|(1896)}}
{{JBS|hKRZWae|50,95 km|Errekilen bro|(1895, 18,8 m)}}
{{JBS|STR|50,23 km||Fylkesgrense Vest-Agder/Aust-Agder}}
{{JBS|STRo|49,37 km|Hornskilen bro|(1929, 9,2 m)}}
{{JBS|HST|49,35 km|Eldsneset|(1928)}}
{{JBS|BRÜCKE2|47,88 km|Horsnkilen undergang|(1895, 5 m)}}
{{JBS|HST|47,23 km|Kiledalen|(1928)}}
{{JBS|STRo|45,82 km|Kiledalsbekken bro|(1918, 6,3 m)}}
{{JBS|BHF|43,97 km|[[Hægeland stasjon|Hægeland]]|(1895)}}
{{JBS|ABZg+r|43,97 km||Kile grustak}}
{{JBS|hKRZWae|43,26 km|Hægeland bro|(1911, 19 m)}}
{{JBS|HST|40,70 km|Øvre Gåseflå|(1930)}}
{{JBS|STRo||Bro|(1895, 2,5 m)}}
{{JBS|HST|39,11 km|Gåseflå|(1895)}}
{{JBS|TUNNEL2|38,96 km|Gåseflå tunnel II|(1895, 9,2 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|38,91 km|Gåseflå tunnel I|(1895, 25,4 m)}}
{{JBS|ABZg+r|38,70 km||Nedre Gåseflå}}
{{JBS|TUNNEL2|37,00 km|Slemdal tunnel|(1895, 86,4 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|36,81 km|Homevassevja tunnel|(1895, 83,6 m)}}
{{JBS|BHF|34,50 km|[[Iveland stasjon|Iveland]]|(1895)}}
{{JBS|ABZg+r|32,83 km||Beinestvedt}}
{{JBS|STRo|32,76 km|Beinestvedtkilen bro|(1920, 5 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|32,60 km|Beinestvedt tunnel|(1920, 25 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|29,90 km|[[Nomelandtunnelen|Nomeland tunnel]]|(1920, 207 m)}}
{{JBS|HST|29,78 km|Nomeland|(1928)}}
{{JBS|ABZg+r|29,78 km||Nomeland nye}}
{{JBS|TUNNEL2|29,12 km|Røyknes tunnel II|(1920, 40 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|28,93 km|Røyknes tunnel I|(1920, 80 m)}}
{{JBSu|ABZg+r|28,58 km||Nomeland sidebane}}
{{JBS|STRo|28,52 km|Langåen bro|(1911, 8 m)}}
{{JBS|BHF|28,38 km|[[Røyknes stasjon|Røyknes]]|(1895)}}
{{JBS|ABZg+r|26,89 km||Otterdals sidespor}}
{{JBS|TUNNEL1|24,90 km|Løyning tunnel|(1895, 123 m)}}
{{JBS|HST|23,32 km|[[Kringsjå holdeplass|Kringsjå]]|1930}}
{{JBSu|ABZg+r|23,10 km||Paulen}}
{{JBS|hKRZWae|22,27 km|Paulen bro|(1895, 50,1 m)}}
{{JBS|hKRZWae|20,56 km|Rugåna bro|(1911, 9,17 m)}}
{{JBS|BHF|20,41 km|[[Grovane stasjon|Grovane]]|(1895)}}
{{JBS|ABZgr|20,10 km||Grovane sagbruk}}
{{JBSu|ABZg+r|20,10 km||Grovene grustak}}
{{JBS|STRo|19,52 km|Bro over Egelandsaa|(1895, 2,5 m)}}
{{JBS|HST|19,52 km|Egelandsaa|}}
{{JBS|BRÜCKE2|19,46 km|Undergang|(1895, 2,5 m)}}
{{JBS|HST|19,35 km|Veråsveien|(1934)}}
{{JBS|HST|18,10 km|[[Vennesla stasjon|Vennesla]]|(1909)}}
{{JBS|HST|17,07 km|Graslia|(1926)}}
{{JBS|TUNNEL2|14,08 km|Hunsfoss tunnel II|(1895, 35 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|13,89 km|Hunsfoss tunnel I|(1895, 12 m)}}
{{JBS|BRÜCKE2|16,50 km|Undergang|(1895, 3,8 m)}}
{{JBS|HST|16,40 km|Hunsfoss|(1927)}}
{{JBS|HST|16,10 km|Tjovemoen|(1927)}}
{{JBS|ABZg+r|15,92 km||Hunsfos Fabrikker}}
{{JBS|ABZg+r|15,58 km||Vigeland Brug}}
{{JBS|BHF|15,42 km|Vikeland|(1895)}}
{{JBSu|HST|14,84 km|Goli|(1927)}}
{{JBS|HST|14,58 km|Lunden|(1927)}}
{{JBS|HST|14,28 km|Nyland|(1927)}}
{{JBS|TUNNEL2|14,08 km|Ås tunnel|(1895, 70 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|13,89 km|Nederste Åbel tunnel|(1895, 120 m)}}
{{JBSu|ABZg+r|13,07 km||Kvarstein sidespor}}
{{JBS|HST|13,07 km|Kvarstein|(1898)}}
{{JBSu|ABZg+r|12,71 km||Kvarstein grustak sidespor}}
{{JBS|HST|12,54 km|Ravnåsveien|(1927)}}
{{JBS|TUNNEL1|11,92 km|Kvarstein tunnel|(1895, 30,1 m)}}
{{JBS|hKRZWae|11,68 km|Kvarstein bru|(1895, 191,6 m)}}
{{JBSu|HST|11,32 km|Kvarstein Grinn|(1927)}}
{{JBS|HST|11,00 km|Øvre Mosby|(1937)}}
{{JBSu|HST|10,75 km|Røistad|(1927)}}
{{JBS|HST|10,37 km|Høllen|(1927)}}
{{JBS|STRo|10,17 km|Bro over Høyebekken|(1895, 9 m)}}
{{JBS|BHF|9,97 km|[[Mosby stasjon|Mosby]]|(1895)}}
{{JBS|BRÜCKE2|9,88 km|Undergang|(1895, 3,8 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|9,37 km|Mosby tunnel II|(1895, 45 m)}}
{{JBS|TUNNEL2|9,18 km|Mosby tunnel I|(1895, 80 m)}}
{{JBS|BRÜCKE2|9,17 km|Sagbekken bro|(1895, 9,1 m)}}
{{JBS|HST|9,02 km|Aukland|(1913)}}
{{JBS|BRÜCKE2|8,06 km|Undergang|(1895, 2,5 m)}}
{{JBS|HST|7,40 km|Solsletta|(1927)}}
{{JBS|STRo|7,28 km|Bro over Storebekk|(1895, 3 m)}}
{{JBS|HST|7,11 km|Strai|(1895)}}
{{JBS|HST||Kvernvollen|}}
{{JBS|HST|5,60 km|Strai Cementstøberi|(1927)}}
{{JBS|HST|4,82 km|Langemyr|(1927)}}
{{JBS|HST|4,01 km|Dalane|(1903)}}
{{JBS|STRo|3,91 km|Bro over bekk II|(1895, 2 m)}}
{{JBS|STRo|3,48 km|Bro over bekk I|(1895, 3 m)}}
{{JBS|HST|2,20 km|Krossen|(1936)}}
{{JBSu|HST|1,60 km|Solvang|(1927)}}
{{JBS|ABZg+r|1,60 km||Klappane grustak}}
{{JBS|ABZg+r|1,21 km||Møllespor}}
{{JBS|STRo|1,07 km|Natmansbekken bro II|(1895, 9,2 m)}}
{{JBS|HST|1,04 km|Grimsbroen|(1936)}}
{{JBS|STRo|0,44 km|Natmansbekken bro I|(1895, 5,7 m)}}
{{JBS|KBHFe|0,00 km|[[Kristiansand stasjon|Kristiansand]]|(1895)|}}
|}

=== Museumsjernbanen pr. 2007 ===

{{BS-tabell}}
{{JBS|ENDEa}}
{{JBS|STRo|353,37 km|Langåen bro|(1911, 8 m)|}}
{{JBS|BHF|353,22 km|[[Røyknes stasjon|Røyknes]]|(1895)|}}
{{JBS|ABZg+r|351,79 km||Otterdals sidespor|}}
{{JBS|BHF|350,97 km|[[Beihøldalen stasjon|Beihøldalen]]|(1996)|}}
{{JBSu|HST|350,53 km|[[Beihølen dam holdeplass|Beihølen dam]]||}}
{{JBS|TUNNEL1|349,74 km|Løyning tunnel|(1895, 123 m)|}}
{{JBS|HST|348,17 km|[[Kringsjå holdeplass|Kringsjå]]|(1930)|}}
{{JBSu|HST|347,76 km|Paulen Gård|(1964)|}}
{{JBS|HST|347,59 km|Paulen|(1983)|}}
{{JBS|hKRZWae|347,13 km|Paulen bro|(1895, 50,1 m)|}}
{{JBS|BUE|345,87 km|Grovane plo.||}}
{{JBS|HST|345,80 km|Grovane hp.|(1969)|}}
{{JBS|ABZg+r|345,69 km||Store bu sidespor|}}
{{JBS|hKRZWae|345,40 km|Rugåna bro|(1990, 13,6 m)|}}
{{JBS|KBHFe|345,25 km|[[Grovane stasjon|Grovane]]|(1895)|}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 1994 | tittel= Presentasjon av Setesdalsbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= Vennesla | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020600030}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 1997 | tittel= Fra damp til gamp: Setesdalsbanen – de første hundre år | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Stiftelsen Setesdalsbanen | side= | isbn= 8299407001 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021808007}}

== Eksterne lenker ==
* [https://setesdalsbanen.forening247.no/ Setesdalsbanens Venners nettsider]
* [https://www.youtube.com/@Setesdalsbanens/ Setesdalsbanens YouTube Kanal]
* [https://www.openstreetmap.org/browse/relation/1702662/ Setesdalbanen i openstreetmap.org]
* [https://www.vestagdermuseet.no/setesdalsbanen/ Vest-Agder-museets nettsider]
* [https://www.nrk.no/video/PS*202835 NRK nett-TV: Livet på Setesdalsbanen]
* [https://www.nrk.no/video/PS*138640 NRK nett-TV: Setesdalsbanen nedlegges]


{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Vest-Agder-museet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Museumsjernbaner i Norge]]
[[Kategori:Setesdalsbanen| ]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Agder]]
[[Kategori:Museer i Agder]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Samferdsel i Vennesla]]
[[Kategori:Byggverk i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Byggverk i Bygland]]
[[Kategori:Opphør i 1962]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1895]]
[[Kategori:1895 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1962]]
[[Kategori:Samferdsel i Bygland]]
[[Kategori:Byggverk i Vennesla]]
[[Kategori:Agders samferdselshistorie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Agder]]