Vis kilden til Servus (hilsen)

'''Servus''' ([[slovakisk]] ''servus'', [[kroatisk]] ''serbus'' eller ''servus'', [[ungarsk]] ''szervusz'', [[polsk]] ''serwus'', [[bairisk]] ''servus'', [[rumensk]] ''servus'', slovensk ''serbus'' eller ''servus'', [[tsjekkisk]] ''servus'', [[ukrainsk]] ''Сервус'') er en tradisjonell, uformell hilsen i store deler av Sentral- og Øst-Europa. Den kommer fra det latinske uttrykket ''servus [sum],'' det vil si «[Jeg er] slave» eller «tjener», og betyr i kortform «jeg er din tjener» eller «til tjeneste».

Hilsenen brukes tradisjonelt i det sørlige Tyskland (deler av [[Saarland]], [[Rheinland-Pfalz]], [[Baden-Württemberg]], [[Bayern]], [[Hessen]], [[Franken]], [[Vogtland]]), Østerrike, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Ungarn, Romania, Ukraina og det nordlige Italia.

Servus kan brukes som hilsen både når man møter noen og når man tar avskjed med noen.

Uttrykket brukes særlig blant venner og folk som kjenner hverandre såpass godt at de er [[dus]]. Hilsenen brukes også i høye sosiale lag, f.eks. tradisjonelt blant adelen i [[Cisleithania|Gammel-Østerrike]], [[Bøhmen]] og [[Bayern]].

I mange områder i Sør-Tyskland, Østerrike og det nordligste Italia, f.eks. i [[Syd-Tirol]], er servus et av de vanligste hilseordene, og blir også brukt av unge. I andre områder kan hilsenen regnes som arkaisk.

Hilsenen tilsvarer den utbredte svenske hilsenen ''tjänare'' eller ''tjenare'', med kortformer som ''tjena'' og ''tja'', som i likhet med servus har sin opprinnelse i en svært formell hilsen med betydningen «jeg er din tjener» og som har gått over til å bli en uformell hilsen.<ref>Bo Bergman, «Tjänare», i ''Ordens ursprung: Etymologisk ordbok över 2000 ord och uttryck'', [[Bonnier|Bonnier Fakta]], 2012, ISBN 9789174243574</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hilsener]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]