Redigerer Server

{{andre betydninger}}
[[Fil:Wikimedia Foundation Servers 2015-83.jpg|miniatyr|Noen av [[Wikimedia Foundation]]s servere, fra et [[serverrom|datasenter]] i Texas. (2015) ]]

En '''tjener''', også kjent ved det engelske navnet '''server''', er en [[programvare]] som tilbyr («tjener» eller «serverer») en eller flere tjenester til andre datamaskiner ([[Klient (IKT)|klienter]]) over et [[datanettverk]].

Begrepet ''tjener/server'' er også ofte brukt om [[maskinvare]]n som programmet (eller programmene) kjøres fra. For eksempel kan én og samme datamaskin tilby flere tjenester samtidig, så fremt maskinen har kapasitet til å utføre alle oppgavene.

== Typer av servere ==

=== Fysiske maskiner ===

Enhver datamaskin kan i prinsippet brukes som server, men server-maskiner har tradisjonelt hatt dyrere og mer holdbare komponenter, for å gi den høyere ytelse og sikkerhet mot feil i maskinvaren.

[[Harddisk]]er kan settes opp i forskjellige typer [[RAID]], som gir [[redundans]] og trygghet ved datahavari, i tillegg til backupmuligheter til [[DVD]], [[Tape]] eller [[Nettverkstilsluttet datalager|nettverksdisker]]. [[ECC-RAM]] benyttes for å finne og korrigere feil serverens [[dataminne]] som kan føre til krasj. Nødstrøm ([[Avbruddsfri strømforsyning|UPS]]) gir økt stabilitet i tilfelle strømutfall. I tillegg har servere ofte batterier som kobles inn ved strømbrudd eller flere strømforsyninger (PSU). Slike løsninger benyttes der et strømforsyningshavari ville være katastrofalt.

En bygning som er laget med det formålet å huse fysiske servere kalles et [[datasenter]]; dette har ofte spesialbygget kjøling og strenge rutiner for fysisk tilgangskontroll. Slike bygninger kan huse tusenvis av servere. I «vanlige» bygninger kan man også snakke om [[serverrom]], som er enkeltrom som er bygget om til å huse servere. Disse er langt mindre enn datasentre, og har kanskje et par titalls servere.

=== Virtuelle servere ===

[[Virtuell maskin|Virtuelle maskiner]] (VMer) er en gammel oppfinnelse, men i årene etter årtusenskiftet tok de i stadig større grad over server-markedet. Prinsippet bak virtualisering er at servermaskiner deler en større pott maskinvare, i stedet for at hver server kjører på sin egen, dedikerte maskinvare. Datamaskinen som har fysisk maskinvare og tildeler ressurser kalles en ''vert''smaskin, og maskinene som får ressurser av verten kalles for ''gjester''. Dette kan skje helt transparent for gjestene, og gjestenes operativsystemer vet ikke nødvendigvis engang at de kjører på virtuelle maskiner.

De mest kjente løsningene for virtualisering er [[Oracle VM VirtualBox]], [[VMware]] [[VMware ESXi|ESXi]] og [[Microsoft]] [[Hyper-V]].

=== Servere i nettskyen ===
{{utdypende|Nettskyen}}
Fra 2010-årene har enda en ny trend gjort seg gjeldende i servermarkedet, med såkalte skytjenester (også kalt ''[[nettskyen]]''). Med skytjenester har ikke lenger organisasjoner sine egne datasentre eller serverrom med egne maskiner, men leier heller kapasitet av aktører som spesialiserer seg på drift av datasystemer. Leverandørens datamaskiner er så tilgjengelig for kunden via [[internett]].

Det finnes flere former for skytjenester:

* [[Infrastruktur som tjeneste]] (IaaS), her tilbyr leverandøren maskinvareressurser til utleie, slik som [[CPU]], minne og lagringsplass. Eksempler på store leverandører i dette markedet er [[Amazon.com|Amazon]], [[Rackspace]], og [[GoGrid]].<ref name="Hassan2011" />
* [[Plattform som tjeneste]] (PaaS): Dette er programvare som hjelper kunder å utnytte IaaS-ressurser, og skalere etter behov. Eksempler på slike  er  [[Amazon Web Services]], [[Google App Engine]] og [[Windows Azure]].<ref name="Hassan2011" />
* [[Programvare som tjeneste]] (SaaS): Her tilbyr leverandøren programvareløsninger som driftes på egen infrastruktur, slik at kunden slipper å sette opp servere og installere programvare hos seg selv. Eksempler på SaaS-løsninger er Microsoft [[Office 365]] og [[Salesforce.com|Salesforce]].<ref name="Hassan2011" />

Det er også mulig med hybrid-varianter, hvor man setter opp en løsning som delvis kjøres hos kunden og delvis som skytjeneste hos leverandøren.

== Programvare ==
Serverprogramvare kommer fra forskjellige leverandører til forskjellige [[operativsystem]], til forskjellige priser, lisenser og bruksområder. Noen av de vanligste tjenesteprogramvarene finnes på områder som:

* [[DHCP]] – tildeling av nettverksadresser.
* [[FTP]] – fildeling
* [[SMTP]] og [[IMAP]]/[[POP3]] – sending og mottak av e-post.
* [[HTTP]] – levering av innhold fra nettsider.
* [[Domain Name System|DNS]] – lagring og oversettelse av informasjon om domenenavn og IP-adresser.
* [[Datafil|filserver]] – lagring av bruker- og fellesdokumenter på nettverksdisker.
* [[database]]r – lagring og systematisering av data.

== Operativsystem ==

===GNU/Linux===

[[GNU/Linux]] er populært på grunn av det massive utvalget av serverprogramvare skrevet for operativsystem, samt operativsystemets frie og [[åpen kode|åpne]] natur. GNU/Linux tar med seg stabilitetsegenskapene fra UNIX. [[LAMP]] eller [[Apache (webserver)|Apache]] står for ca. 62 % av verdens vevtjenere.<ref name="Web Server Survey">[http://news.netcraft.com/archives/category/web-server-survey/ Netcraft - Web Server Survey]</ref>

===Microsoft Windows===
Programvare fra [[Microsoft]] er ofte kun tilgjengelig for selskapets egne operativsystemer.

[[Microsoft IIS]] brukes av ca. 18 % av verdens [[vevtjener]]e i mai 2011<ref name="Web Server Survey" />, med gode resultater fra driftssituasjoner. [[Microsoft Exchange]] er en utbredt e-postserver i mange bedrifter i [[SMB|SMB-segmentet]].

===UNIX===
[[UNIX]] og alle derivater er historisk populære serveroperativsystem, men også ofte underlagt noen av de samme begrensningene som Microsoft. Den største leverandøren for operativsystem for servermarkedet under UNIX er [[Sun Microsystems|Sun]] med sin [[Solaris (operativsystem)|Solaris]]-suite.

UNIX er kjent for å være stabilt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hassan2011">{{cite journal|last1=Hassan|first1=Qusay|title=Demystifying Cloud  Computing|journal=The Journal of Defense Software Engineering|date=2011|volume=2011|issue=Jan/Feb|pages=16–21|url=http://www.crosstalkonline.org/storage/issue-archives/2011/201101/201101-Hassan.pdf|accessdate=2017-01-07|publisher=CrossTalk|archivedate=2014-05-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140514052159/http://www.crosstalkonline.org/storage/issue-archives/2011/201101/201101-Hassan.pdf}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Servere]]