Redigerer Serkland

[[Image:serkland.jpg|thumb|''srklant'' på [[Tillingesteinen]], oppført til minne om en væring som ikke vendte hjem fra Serkland, ved Tillingekirken i Uppland i Sverige.]]

'''Serkland''' eller '''Særkland''', det vil si ''serkernes'' eller ''[[sarasener]]nes'' land, betegner i den [[norrøn|gammelnordiske]] [[litteratur]]en om landene ved [[Eufrat]] og [[Tigris]], [[Mesopotamia]], samt [[Nord-Afrika]] som i middelalderen var [[maurisk]].<ref>Magerøy, Hallvard. (2009, 14. februar). Serkland. I Store norske leksikon. Hentet 14. september 2015 fra https://snl.no/Serkland.</ref> I [[norrøn]]e kilder, som sagaer og runesteiner, er «Serkland» eller «Særkland» navnet på [[abbaside]]kalifatet, og sannsynligvis flere muslimske naboland.

På tross av likheten med «[[sarasen]]», blir stedsnavnet antageligvis hentet fra ''serkr'' («kappe», «kjole»), og ''land'', noe som refererer til klærne båret av folk i området. En annen mulig forklaring er det [[tyrkisk]]e ordet for «førti pelser», som var en viktig valuta i vikingtiden, og som resulterte i dagens [[russisk]]e ord for «førti», nemlig ''sorok''. Det kan også være beslektet med [[Sarkel]], en by i [[khazar]]enes rike.<ref>Jesch, Judith. Geography and travels. In : ''Old Norse-Icelandic literature : a critical guide''. Ed. by Carol J. Clover and John Lindow. Toronto ; London : University of Toronto Press in association with the Medieval Academy of America, 2005. (Medieval Academy reprints for teaching ; 42). s. 125. ISBN 0-8020-3823-9.</ref>

En av [[Ingarssteinene]], [[Gripsholmsteinen]], oppført ca. 1040 ved [[Gripsholm]], minnes en [[væring]] som døde under et feilslått plyndringstokt i Serkland. De andre gjenværende runesteinene som nevner Serkland er [[Ingarssteinene#Sö 131|Sö 131]], [[Ingarssteinene#Sö 279|Sö 279]], [[Ingarssteinene#Sö 281|Sö 281]], [[Tillingesteinen|Tillingesteinen (U 785)]], og sannsynligvis den tapte runesteinen [[Ingarssteinene#U 439|U 439]]. For en detaljert beskrivelse av disse toktene, se [[Kiev-rusernes kaspiske ekspedisjoner]].

Flere sagaer nevner Serkland: ''[[Ynglinga saga]]'', ''[[Sörla saga sterka]]'', ''[[Sörla þáttr]]'', ''[[Magnussønnenes saga|Sagaen om Sigurd Jorsalfare]]'' og ''[[Hjálmþés saga ok Ölvis]]''. Det nevnes også av [[skald]]en [[Þórgils fiskimaðr]] fra 1000-tallet,<ref>{{Kilde www |url=http://skaldic.arts.usyd.edu.au/db.php?table=verses&id=4301 |tittel=Þórgils fiskimaðr, Nordmand, 11 årh. (AI, 400-1, BI, 369). |besøksdato=2015-09-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120408045244/http://www.skaldic.arts.usyd.edu.au/db.php?table=verses&id=4301 |arkivdato=2012-04-08 |url-status=død }}</ref> og skalden [[Þórarinn stuttfeldr]] fra 1100-tallet.<ref>{{Kilde www |url=http://skaldic.arts.usyd.edu.au/db.php?table=verses&id=4627 |tittel=Þórarinn stuttfeldr, Islandsk skjald, 12. årh. (AI, 489-92, BI, 461-4). |besøksdato=2015-09-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071026065807/http://skaldic.arts.usyd.edu.au/db.php?table=verses |arkivdato=2007-10-26 |url-status=død }}</ref>

== Se også ==
* [[Blåmenn|Bláland]]
* [[Gardariki]]
* [[Vinland]]
* [[Miklagard]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ture Johnsson Arne. ''Austr i Karusm och Särklandsnamnet''. I ''Fornvännen 42'', s. 290–305. Stockholm 1947.  
* Sven B. F. Jansson. ''Runinskrifter i Sverige''. Stockholm 1963
* Carl L. Thunberg. ''Särkland och dess källmaterial''. Gøteborg 2011.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.academia.edu/6173759/Sarkland_och_dess_kallmaterial Carl L. Thunberg (2011). ''Särkland och dess källmaterial'']
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden]]