Redigerer Serk

[[Fil:Scéne nocturne No. 14 Blasieholms torg. Fritz von Dardel, 1888 - Nordiska Museet - NMA.0035973.jpg|thumb|[[Tusj]]tegning av den svenske offiseren og kunstneren [[Fritz von Dardel]] [[1888]] som viser en mann og kvinne i side nattserker. Serken hans har nedfelt skjortekrage, hennes har rund halslinning med [[utringning]]. {{byline|[[Nordiska museet]], Stockholm}}]]
[[Fil:Joseph Julien bodice.jpg|thumb|Utsnitt av maleriet «[[Skuronn]]» som viser en kontinental bondejente fra 1800-tallet iført tradisjonell serk under [[livstykke]] med snøring. Hun bærer ellers [[skjørt]] med grovt arbeidsforkle og [[skaut]] på hodet.]]
[[Fil:Gustaf Fröding 1908.jpg|thumb|Ordet serk har i [[norsk]], [[dansk]] og [[svensk]] også blitt brukt om andre [[kittel]]- eller [[kjole]]liknende underplagg for kvinner og menn. Bildet viser den svenske dikteren [[Gustaf Fröding]] iført «särk», det vil si sjukeskjorte, [[1908]]. {{byline|Herman Hamnqvist}}]]
[[Fil:BellocqStandingWomanChemiseInterior.jpg|thumb|Serk har vært vanlig betegnelse for ulike typer enkle [[underkjole]]r og [[underskjorte]]r fra [[middelalderen]] til tidlig på 1900-tallet. Bildet viser en [[prostituert]] kvinne i [[Storyville]] i [[New Orleans]] i USA [[1912]] iført ermeløs ''[[chemise]]'', en underkjole eller serk, med [[blonde]]kant, rynker og sløyfe i datidens snitt.]]

'''Serk''' er et langt, løsthengende underplagg til å trekke over hodet og oftest utstyrt med [[erme]]r. Plagget likner på ei vid, sid [[skjorte]] eller en [[kjortel]]. Ordet blir brukt både om [[underkjole]]r som kvinner brukte i [[middelalderen]] og seinere, om [[nattskjorte]]r for kvinner og menn og om annet [[undertøy]] fra gamle dager som er formet som [[trøye]]r og [[kjole]]r. I dag brukes ordet også om underkjoler eller skjorter til en [[bunad]], ofte båret under et [[livstykke]].

==Historikk og varianter==
===Betegnelse===
«Serk» ble skrevet ''serkr'' på [[norrønt]] og ''sierc'' på [[gammelengelsk]]. Ordet kan være lånt fra [[romansk]] og er kanskje avledet av de [[latin]]ske ordene ''siericum'' og ''serica'' som betyr «(plagg av) [[silke]]».<ref name="ods"/>

Betegnelsen blir oftest brukt om historiske hverdagsplagg, først og fremst [[undertøy]] og [[nattøy]] i [[vikingtida]], middelalderen og framover til tidlig på 1900-tallet. Utenpå serken har en tidvis båret en kortere overkjortel som ble kalt [[blæja]]. I fransk overklassemote kom en lengre, trang variant av ytterplagget som ble kalt [[bliaud]].<ref name="salmonsens">[https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0387.html Om middelalderkjortler  i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (1917)]</ref>

På [[dansk]] og i eldre norsk har ''særk'' dessuten blant annet betegnet «[[skjorte]]liknende kledningsstykke for menn (eller begge kjønn)», «[[likskjorte]]» og «hvit [[kjortel|lerretskjortel]] brukt i gudstjeneste» (messeserk, korserk og [[Prestekjole|liknende]]).<ref name="ods">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Særk Oppslagsordet «særk» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref>

Fra begynnelsen av 1800-tallet brukte [[overklassen]] det [[fransk]]e ordet ''[[chemise]]'' (dannet fra latinsk ''camisia'', «skjorte»), mens vanlige folk beholdt navnet serk til omkring 1900.<ref name="Den store danske">[http://www.denstoredanske.dk/Livsstil%2c_sport_og_fritid/Beklædning_og_stil/Undertøj_og_strømper/særk Oppslagesordet «særk» i ''Den store danske'']</ref>

{|
|{{dobbeltbilde|left|Lazebnice2.jpg|125|Rembrandt Harmensz. van Rijn 060.jpg|180|Kvinne med [[badekvast]], [[holk|vannholk]] og lett, ermeløs serk (underkjole). Fra [[Wenzelbibelen]], et [[bøhmisk]] manuskript lagd for kong [[Wenzel av Det tysk-romerske rike|Wenzel]] på [[1390-tallet]].|«Kvinne som [[bad]]er i en bekk» malt av nederlenderen [[Rembrandt van Rijn]] i [[1654]]. Bildet viser partneren [[Hendrickje Stoffels]] i vid serk med store ermer.}}

===Bruk i middelalderen og framover===
I [[tidlig middelalder]] tok fornemme kvinner i bruk en underkjortel laget av silke eller fint, hvitt [[lerret]]sstoff som ble kalt serk.<ref name="Den store danske"/> I [[Norden]] bar kvinnene i middelalderen vanligvis serk, kort [[underbrok]] og [[strømper]] under fotsid kjortel og [[kappe (plagg)|kappe]].<ref>[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1721709.ece Aftenposten.no 2007 om klærne i middelalderen]</ref> På hodet brukte de  [[skaut]] eller [[hodelin]]. Mennene gikk med knekort kjortel, [[langbrok]] (lange strømper eller hoser), skjorte og kort underbrok (skrevklede). Underkjortler har vært av [[lin]], overkjortler av [[Ull (tekstil)|ull]].

På 1500- og 1600-tallet bar kvinnene i Europa tynne serker og underkjoler under korte kjortler i form av [[kitler]], under jakker og så videre. På landet var hvite lerretsserker vanlig hjemme- og arbeidsdrakt for kvinner helt opp til 1870-tallet, skjorteplagg som ble båret med livstykke og [[skjørt]] over.<ref name="Den store danske"/>

En serk kunne sys på samme måte som en kjole, med innsydde [[kile]]r i sidene og under ermene for større vidde. Serker kunne også være ermeløse, med skjørt og liv i ett og bånd eller seler over skuldrene. Serker ble båret mot kroppen under kjolen, eller med en underserk. Serker har tradisjonelt blitt lagd av grovere eller finere lin, [[hamp]] eller ull, men seinere også av [[bomull]]. Serker kunne være pyntet med broderier, [[blonde]]r og andre detaljer.
|}

==Annet==
*«[[Serkland]]» er den [[norrøn|gammelnordiske]] [[litteratur]]ens betegnelse på [[sarasener]]nes land, det vil si de [[asia]]tiske og [[afrika]]nske landa ved [[Middelhavet]]. Navnet kan være dannet av ordet ''serkr'' fordi sarasenerne gikk kledt i serk, det vil si sid kjortel.{{tr}}
*Det norske uttrykket «sus i serken» betyr «liv, fart i sakene».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=serk&begge=+&ordbok=bokmaal Oppslagsordet «serk» i bokmåls- og nynorskordboka]</ref>
* Ordet ''serkr'' kan også bety omtrent «barm», for eksempel i uttrykket ''hafa dreng i serk'', det vil si «ha [[mot]] i brystet».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206047 Oppslagsordet ''serkr'' i ''Gammelnorsk ordbok'']</ref>
* ''[[Sidsel Sidsærk]]'' er ei barnebok fra 1903 skrevet av [[Hans Aanrud]]. Den handler om ei fattig [[legd]]ejente i ei norsk bygd.
*Vikingen [[Halvdan Ragnarsson]] hadde kallenavnet Hvitserk eller Kvitserk, angivelig fordi han gikk kledd i hvite klær.

==Se også==
* [[Kjole]], [[stakk]]
* [[Nattkjole]], [[underkjole]]
* [[Nattskjorte]], [[pysjamas]]
* [[Morgenkåpe]]
* [[Bliaud]], trang ytterkjortel båret av kvinner og menn i overklassen i middelalderen
* [[Trøye]], [[tunika]], [[kittel]], [[kjortel]]
* [[Chemise]] (fra latinsk ''camisia'', «skjorte»), fransk og engelsk betegnelse for dameundertrøye

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=serk&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'serk' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}
* [http://foreninger.uio.no/url/kompendier/kostymekompendium/#toc23 Mønster til middelalderserk]
* [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/45/176.html Oppslagsordet «särk» i ''Svenska Akademins ordbok'']{{Død lenke}}

[[Kategori:Klesplagg]]
[[Kategori:Historiske klær]]
[[Kategori:Klesdrakt i middelalderen]]

[[en:Chemise]]