Redigerer Serbia og Montenegro

{{Infoboks tidligere land
| lokalenavn = '''Државна заједница Србија и Црна Гора'''
| norsknavn = '''Statsunionen Serbia og Montenegro'''
| tidligere = 1992–2006
| forrige_land = {{flagg|Jugoslavia}}
| neste_land = {{flagg|Serbia|2004}}
| neste_land2 = {{flagg|Montenegro}}
| flaggramme = ja
| flagg = Flag of Serbia and Montenegro; Flag of Yugoslavia (1992–2003).svg
| våpen = Coat of arms of Serbia and Montenegro.svg
| våpenstørrelse = 90px
| motto = Samo sloga Srbina spasava<br />(Bare forening redder serberne)
| 1språk = [[Serbisk]]
| flerespråk = 
| hovedstad = [[Beograd]]
| styreform = Føderasjon
| leder1t = [[Serbia og Montenegros President|President]]
| leder1p = [[Svetozar Marović]]
| leder2t = 
| leder2p = 
| arealrang = 105
| areal = 102350
| vann = 0.25
| befolkningsår = 2000
| befolkningsrang = 70
| befolkning = 10662087
| tetthet = 104
| uavhengighetfra = [[Det osmanske riket]]
| uavhengighettid = [[13. juli]] [[1878]]
| valuta = [[Serbiske dinar]] (også [[Euro]] i noen områder)
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[28. juni]]
| nasjonalsang = [[Hej, Sloveni]]<br />(Хеј, Словени)
| toppnivådomene = .yu fortsatt i bruk (.cs er reservert)
| plassering = Europe_location_SCG.png
| kart = Yi-map.gif
| eksistens = [[4. februar]] [[2003]] &ndash; [[3. juni]] [[2006]]
| statsoverhode = [[Serbia og Montenegros President|President]]
}}
'''Serbia og Montenegro''',{{efn|serbisk Србија и Црна Гора ''Srbija i Crna Gora''}} også kalt '''Rest-Jugoslavia''', var en løs føderasjon av de to republikkene [[Serbia]] og [[Montenegro]], ofte forkortet til SCG. Statsunionen ble opprettet 4. februar 2003 som etterfølger til den tidligere forbundsrepublikken [[Jugoslavia]] (formelt [[Den føderale republikken Jugoslavia]]) (fra 29. april 1992 kun bestående av Serbia og Montenegro). [[21. mai]] [[2006]] ble det avholdt en folkeavstemning i Montenegro for å bestemme om republikken skulle fortsette å være i union med Serbia, eller bli en selvstendig stat. Et flertall på 55,4 prosent stemte for selvstendighet. [[3. juni]] [[2006]] erklærte Montenegro seg uavhengig fra Serbia, og unionen Serbia og Montenegro ble oppløst. Landet lå vest-sentralt på [[Balkan]], med grenser til [[Ungarn]] i nord, [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]] i vest, [[Albania]] og [[Nord-Makedonia]] i sør og [[Bulgaria]] og [[Romania]] i øst.

Provinsene [[Vojvodina]] og [[Kosovo]] hadde autonom status. [[Kosovo]] erklærte selvstendighet [[17. februar]] [[2008]].

== Historie ==
Ved delingen av [[Romerriket]] i 395 kom dagens Serbia og Montenegro inn under [[Det østromerske riket]] (Bysants)

På 500- og 600-tallet innvandret slaviske stammer til området. På 700-tallet sluttet de seg til [[den ortodokse kirken]].

Serbiske fyrstedømmer (Duklja (senere kalt Zeta), Rashka (Rascia) og Bosnia) ble opprettet som vasallstater under Bysants før 750.

1040 Zeta tilkjempet seg uavhengighet og ble et kongedømme i 1077. Zeta la Bosnia og Rashka under seg i perioden 1090-1138.

I 1168 ble Rashka en bysantinsk [[vasallstat]], og oppnådde uavhengighet i 1180. Deretter overtok Rashka kontroll over Zeta, før kongedømmet Serbia deretter ble opprettet i 1217.

Nemanjići-dynastiet regjerte i perioden 1167–1371. Dette innledet en storhetstid. På 1200- og 1300-tallet ble en stor del av Balkan erobret – Makedonia, Bosnia, Epirus, Thessalia og Albania («Stor-Serbia»). I 1346 ble Stefan Dušan kronet til «Serbernes og grekernes keiser». Riksoppløsning etter hans død i 1355.

Serberne tapte to viktige slag mot [[Det osmanske riket]] i 1371 og 28. juni 1389 (Kosovo Polje), mens Zeta (siden 1500 kalt Montenegro) bevarte sin uavhengighet. Fra 1459 ble Serbia en del av Det osmanske riket – en liten del i nord – i dagens [[Vojvodina]] – kommer inn under dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]].

Serberne, ledet av Đorđe Petrović (Ђорђе Петровић) – med tilnavnet Karadjordjes, gjorde opprør mot osmanene i 1804  og igjen i 1815. Ved fredsavtalen i [[București]] 28. mai 1812 oppnådde Serbia autonomistatus. [[Fyrstedømmet Serbia]] ble etablert 21. november 1815. Den osmanske administrasjonen av området ble avsluttet i 1835 og de siste osmanske militære styrker forlot landet i 1867.

Ved [[Berlinkongressen]] i 1878 (som ble avholdet etter [[Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)|den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)]]) oppnådde Serbia full uavhengighet. Kongedømmet Serbia ble opprettet 6. mars 1882. Etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] i 1912–1913 ble også [[Kosovo]] og Nord-Makedonia underlagt Serbia.

28. juli 1914 erklærte [[Østerrike-Ungarn]] krig etter mordet på tronfølger [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Franz Ferdinand]] i Sarajevo. Mordet ble begått av en bosnisk-serbisk nasjonalist, [[Gavrilo Princip]] (Гаврило Принцип).

Etter [[første verdenskrig]] ble [[Kongedømmet Jugoslavia|Serbernes, kroatenes og slovenenes kongedømme]] opprettet 1. desember 1918 (navneendring til ''Kongedømmet Jugoslavia'' 3. oktober 1929).

Landet ble okkupert av Tyskland i april 1941. Etter [[andre verdenskrig]] tok partisanbevegelsen makten, og 29. november 1945 ble Den føderale folkerepublikken [[Jugoslavia]] proklamert av [[Josip Broz Tito]].

Jugoslavia ble regjert av kommunistpartiet frem til oppløsningen i 1990-årene. Serbia var i etterkrigstiden én av seks republikker i [[Jugoslavia]].

For mer informasjon; se [[Jugoslavia]]s og [[Montenegros historie|Montenegros]] historie.

== Politikk ==
24. mars 1999 startet [[NATO]] bombing av mål i Serbia og Montenegro (daværende Jugoslavia) som et svar på landets krigføring i Kosovo. Bombingen pågikk i 78 døgn, frem til 12. juni 1999.

Landets «sterke mann» [[Slobodan Milošević]] ([[serbisk]]: Слободан Милошевић) ble til slutt tvunget til å gå av som president 6. oktober 2000 etter å ha startet{{omstridt|Startet han krigen i Bosnia?}} og tapt hele fire kriger i løpet av sin presidenttid 1989–2000.

Først etter omfattende folkelig protest mot myndighetenes forsøk på valgfusk, kunne [[Vojislav Koštunica]] (serbisk: Војислав Коштуница) innsettes som lovlig valgt ny president i landet 7. oktober 2000. Han var president frem til 7. mars 2003.

Unionsparlamentet i Serbia og Montenegro valgte 7. mars 2003 [[Svetozar Marović]] (Светозар Маровић) som landets president. Parlamentet er sammensatt av 126 medlemmer – 91 fra Serbia og 35 fra Montenegro.

3. april 2003 ble Serbia og Montenegro opptatt som det 45. medlemslandet i [[Europarådet]]. EU satte som krav for å bli en del av unionen, at Serbia og Montenegro utleverte de ettersøkte krigsforbryterne.

== Administrativ inndeling ==
[[Fil:Serbia og Montenegro.png|thumb|Serbia og Montengero med provinsene Vojvodina og Kosovo]]
''Utdypende artikkel: [[Serbia og Montenegros regioner]]''

Den territorielle/administrative inndelingen av landet var følgende :

* Republikken Serbia
** inndelt i to autonome provinser, og Sentral-Serbia, som igjen var delt inn i Beograd by og 29 okrug (distrikter), som igjen var delt inn i 191 opštine (kommuner).

** Den autonome provinsen '''Vojvodina'''
*** 7 okrug (distrikt) som igjen var delt inn i 45 opštine (kommuner).
** Den autonome provinsen '''Kosovo,''' som i dag styres av FN og folkevalgte institusjoner.
*** 5 okrug (distrikt) som igjen var inndelt i 30 opštine (kommuner).
** '''Sentral-Serbia'''
*** Beograd by og 17 okrug (distrikt), igjen delt inn i 116 opštine (kommuner).

* Republikken Montenegro 
** inndelt i 21 opštine (kommuner).

== Geografi ==
Serbia og Montenegros totale flateinnhold var 102&nbsp;173&nbsp;km² – fordelt på 88&nbsp;361&nbsp;km² i Serbia og 13&nbsp;812&nbsp;km² i Montenegro.

I [[Vojvodina]] i nord er landskapet flatt ([[Den pannoniske slette]]), lenger sør mer fjellfylt. Ved grensen til Romania og Bulgaria ligger [[Balkanfjellene]], i sørvest [[De dinariske alper]]. De sentrale områdene mellom fjellkjedene er preget av mange åser og daler.

I nord er vintrene kalde og somrene varme og fuktige. I sør og sørvest er det middelhavsklima med varme og tørre somre og relativt kjølige vintre. De sentrale områdene mellom fjellkjedene er mer tempererte.

Den høyeste fjelltoppen er [[Đeravica]] (2656 moh.), fulgt av Crni vrh (2 585 moh.). Til sammen er ni fjelltopper i Serbia høyere enn 2400 meter. Høyeste punkt i Montenegro er [[Zla Kolata]] (2 534 moh.).

[[Shkodërsjøen]] (serbisk: ''Skadarsko jezero'', [[albansk]]: ''Ligeni i Shkodrës'') på grensen mellom Montenegro og Albania, var landets største innsjø. Størrelsen er 369,7&nbsp;km² (hvorav 147,9&nbsp;km² ligger i [[Albania]]). Nest største innsjø var Ðerdap, på grensen til [[Romania]]. Innsjøen er på 253&nbsp;km² (hvorav 75&nbsp;km² er i Romania).

Elven [[Donau]] (Дунав ''Dunav'') løp 588&nbsp;km gjennom landet. Begge de to største byene, [[Beograd]] og [[Novi Sad]] ligger ved denne elven. Øvrige lange elver er [[Zapadna Morava]] 308&nbsp;km, [[Južna Morava]] 295&nbsp;km, [[Ibar]] 272&nbsp;km, [[Drina]] 220&nbsp;km, [[Sava]] 206&nbsp;km, [[Timok]] 202&nbsp;km, [[Velika Morava]] 185&nbsp;km og Tisa ([[Tisza]]) 168&nbsp;km.

== Økonomi ==
Etter 1989 var økonomien i Serbia og Montenegro preget av sterk tilbakegang, og i 1993 sank nasjonalproduktet med 30 prosent i forhold til 1992. Industriproduksjonen sank med 37 prosent, og reallønningene med 61 prosent. 

I årene etter 2001 viste økonomien tegn til vekst. [[Bruttonasjonalprodukt]]et i Serbia hadde en realvekst på 7 prosent i 2004. Arbeidsledigheten var imidlertid fortsatt høy, og i oktober 2004 var den på 18,5 prosent.

Gjennomsnittlig inntekt var i Serbia 200 [[euro]] per måned (tall fra 2004).

Mellom 1. oktober 1993 og 24. januar 1995 var [[inflasjon]]en i daværende [[Jugoslavia]] på 5 quadrillioner prosent (et femtall med 15 nuller bak). Det er den verste episoden av [[hyperinflasjon]] i verdenshistorien.

Pengeseddelen med valør 500 milliarder [[dinar]] var 29. desember 1993 verdt vel 2 norske kroner.

Montenegro avskaffet dinaren som gyldig betalinsmiddel i 1999 og innførte [[tyske mark]] (DEM) og fra 1. januar 2002 euro (EUR). Tradisjonelt hadde Montenegro tidligere rundt 70 prosent av Serbias økonomiske og sosiale nivå. Nå er både gjennomsnittlige lønninger og pensjoner dobbelt så høye som i Serbia.

== Kultur ==
Fem steder i daværende Serbia og Montenegro er med på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List).
<div align="center"><gallery>
Fil:Mountain over Kotor.JPG|Naturområdet og den kultur-historiske regionen [[Kotor]], Montenegro (1979) 
Fil:Flag of UNESCO.svg|Studenica-klosteret,  Kraljevo, distriktet Raška (1986) 
Fil:Flag of UNESCO.svg|Dečani-klosteret, Kosovo (2004)
</gallery></div>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Serbia og Montenegro| ]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1992]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 2003]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 2006]]