Redigerer Serapis

[[Fil:Serapis Pio-Clementino Inv689 n2.jpg|right|thumb|Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt]] 
'''Serapis''' ([[gresk]] Σέραπις) eller ''Sarapis'' (Σάραπις) er en [[Synkretisme|synkretisk]] [[Hellenisme|hellenistisk]]-[[Oldtidens Egypt|egyptisk]] [[gud]] som ble skapt i løpet av 200-tallet f.Kr. på ordre av [[Ptolemaios I av Egypt]] som et virkemiddel for å forene grekere og egyptere i hans rike. Guden ble avbildet som en greker i framtoning, men med egyptiske farger, og kombinerte [[ikonografi]] fra mange store religiøse kulter som signaliserte både overflod og gjenoppstandelse. Hans kult ble spredt som en bevisst politikk av [[ptolemeerdynastiet]] som også bygget et strålende [[Serapeum]] i [[Alexandria]]. Serapis fortsatte å øke i popularitet i den [[Romerriket|romerske]] perioden, ofte erstattet [[Osiris]] som ektefelle for [[Isis]] i ikkeegyptiske templer. De tidige [[Kristendom|kristne]] anså Serapis for å være en farlig motstander og anklaget tilhengerne av ham for å være en sekt av soldyrkere.<ref>Bonwick, James (1956): ''Egyptian belief and modern thought'', Indian Hills, Colo., Falcon's Wing Press, s. 283</ref> Ødeleggelsen av Serapeum av en kristen [[mobb]] ledet av patriarken [[Theofilos av Alexandria]] i [[389]] e.Kr. er en av hovedhendelsene i undergangen av antikkens hedendom, og kulten opphørte å eksistere med det kristne forbudet av annen religiøs aktivitet i [[391]].

== Om guden ==
Serapis' mest berømte tempel var Serapeum i Alexandria,<ref>«Av de egyptiske helligdommene til Serapis var det mest berømte i Alexandria», [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]' opptegnelse (''Ødeleggelsen av Hellas'', 1.18.4, andre århundre e.Kr.), i beskrivelsen av Serapeion i [[Athen]] reist av Ptolemaios på en bratt skråning ved Akropolis: «Etter hvert som du stiger ned herfra til de nedre delene av byen, er helligdommen til Serapis, hvis dyrkelse som athenerne ble introdusert til fra Ptolemaios.»</ref> Under den nevnte Ptolemaios I Soter ble det gjort anstrengelser for integrere egyptisk religion med den til deres hellenistiske herskere. Ptolemaios' politikk var å finne en guddom som kunne vinne ærbødighet hos begge grupper, til tross for de forbannelser som egyptiske prester rettet mot gudene til tidligere utenlandske herskere (til sammenligning ble [[Set]] lovpriset av [[Hyksos]], det fremmede folket som erobret Nildeltaet rundt 1650 f.kr.). [[Aleksander den store]] hadde forsøkt å benytte [[Amon]] i denne hensikten, men han var mer framtredende i [[Øvre Egypt]] og ikke særlig populær i Nedre Egypt hvor grekerne hadde sterkere innflytelse. Grekerne hadde liten respekt for religiøse figurer med dyrehoder, og en gresk menneskelik statue ble valgt som idol og kultbilde, og proklamert som likeverdig med den populære [[Apis (gud)|Apis]] (som egypterne framstilte med oksehode).<ref>I henhold til [[James George Frazer]]s opptegnelse om ''Biblioteca'' til Pseudo-Apollodorus, 2.1.1: «Apollodorus identifiserer Argive Apis med den egyptiske okse Apis, som igjen er identifisert med Serapis (Sarapis)»; [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] sammensmelter også Serapis og egyptiske Apis: «Av de egyptiske helligdommene til Serapis er det mest berømte i Alexandria, det eldste er i [[Memfis (Egypt)|Memfis]]. Inn i disse kan verken fremmede eller prester komme, om de ikke begraver (forkaster) Apis» (Pausanias: ''Ødeleggelsen av Hellas'', 1.18.4).</ref> Det ble navngitt ''Aser-hapi'' (det vil si ''Osiris-Apis''), som ble '''Serapis''', og det ble sagt at det var [[Osiris]] i sin helhet, framfor kun bare hans [[Egyptisk sjel|Ka]] (livskraft).

== Historie ==
[[Fil:SerapisHellenistic.jpg|thumb|150px|left|Serapis med sine attributter.]]
Den tidligste kjente omtalen av en Serapis er ved den kontroversielle dødsscenen til Aleksander i 323 f.Kr.<ref>Rapportert fra [[Arrianos]]: ''Anabasis'', VII. 26.</ref> Her hadde Serapis et tempel i [[Babylon]] og er av slik betydning at han alene er navngitt som den guden som ble konsultert på vegne av den døende kongen. Serapis' tilstedeværelse i Babylon ville radikalt endre oppfatningen av mytologiene i denne tidsalderen, men heldigvis har det blitt oppdaget at den ellers ikke tilknyttede babylonske guden Ea ([[Enki]]) ble titulert som ''Serapsi'', her i betydningen «dypets konge», og det er mulig at denne Serapis er den som er referert til i dagbøkene. Betydningen av denne Serapsi i den hellenistiske psyke, grunnet dens tilstedeværelse i Aleksanders død, kan også ha bidratt til valget av Osiris-Apis som ptolemeerdynastiets hovedgud.

I henhold til [[Plutark]] så stjal Ptolemaios en kultstatue av [[Hades]] fra Sinop i [[Paflagonia]] etter å ha blitt instruert i en drøm fra «den ukjente gud» om å bringe statuen til Alexandria hvor statuen ble utropt til å være Serapis av to religiøse eksperter. En av disse var fra [[Eumolpidæ]], en gammel prestefamilie fra [[Eleusis]] hvor dets medlemmer var yppersteprest i [[de eleusinske mysterier]], og den andre var den lærde egyptiske presten [[Manetho]]. Samlet ga de tyngde overfor både egyptere som grekere. Det er mulig at Plutark ikke er korrekt da en del egyptologer mener at det Sinop i fortellingen egentlig er høyden på Sinopeion, et navn gitt til stedet av det allerede eksisterende Serapeum i Memfis. Den romerske historikeren [[Tacitus]] skrev at ''Origo dei nondum nostris auctoribus celebrata'', «Opprinnelsen til denne guden Serapis har ikke hittl blitt generelt kjent av våre forfattere».<ref>Tacitus: [http://www.sacred-texts.com/cla/tac/h04080.htm ''History Book 4''], avsnitt 83</ref> Han mente at Serapis hadde vært en gud for landsbyen Rhakotis (et kvarter i Alexandria) før den ekspanderte videre inn i den store hovedstaden.<ref name="Moyer"> Moyer, Ian S. (2011): [http://books.google.no/books?id=-CHXhfey_ScC&pg=PA145&lpg=PA145&dq=Rhakotis+%2B+Tacitus&source=bl&ots=sJGV2KJtVY&sig=vVvw8Tb8wKHSU_O4IXi8KQB_WAY&hl=no&sa=X&ei=1i1vT5CoFO7P4QSWhfW_Ag&ved=0CCIQ6AEwAQ#v=onepage&q=Rhakotis%20%2B%20Tacitus&f=false ''Egypt and the Limits of Hellenism''], Cambridge University Press, s. 145</ref>

[[Fil:Altes Museum - Oberbeamter im Serapis-Kult.jpg|thumb|Avbildning av yppersteprest i Serapis' kult, [[Altes Museum]], [[Berlin]]]] 
Grunnleggelsen av en ny kult ved å blande kulturelle og religiøse elementer under ledelse av de nye greske herskerne i Egypt, og har tradisjonelt blitt forstått som en [[synkretisme]] som oppsto i de politiske og kulturelle forholdene som var typiske for den hellenistiske perioden. Således som Aleksander kunnedyrke gudene til egypterne og babylonerne med den samme selvfølgelighet som hans egne greske, og i jødenes gud ære den samme øverste makt som [[Aristoteles]] anerkjente som den evige, kreative fornuft, således kan Hades i Sinop bli fraktet til Alexanderia og der motta et tempel og dyrkelse som Serapis.<ref name="Moyer" />

Statuen som avbildet Hades (romernes [[Pluto (gud)|Pluto]]), konge av underverden, framstilt med ''modius'', et målenhet (en kurv) for korn, på sitt hode, ettersom det var det greske symbolet for landet til de døde. Han holder også et [[septer]] i sin hånd som indikerer hans herredømme, og med [[Kerberos]], en trehodet hund som vokter underverdens port, ved sine føtter, og det også hva som synes å være en slange ved dens sokkel, passende nok det egyptiske symbol på herredømme, ''[[Uraeusslange|uraeus]]''.

Med [[Isis]] som sin hustru, opprinnelig [[Osiris]]' hustru, og sammen med deres sønn [[Horus]] (i form av [[Harpokrates]]), vant Serapis en viktig posisjon i den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske verden]],<ref>I hans ''Beskrivelse av Hellas, merket [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] seg to Serapeia på skråningene av [[Akrokorint]], over den ombygde romerske byen [[Korint]] (2.4.5) og en ved Copia (Copæ) i [[Boiotia]] (9.24.1).</ref> som strakte seg til [[Roma]] hvor [[Anubis]] ble identifisert som Kerberos. I Roma ble Serapis dyrket i Iseum Campense, helligdommen til gudinnen Isis lokalisert i [[Campo Marzio|Campus Martius]] og bygd i løpet av [[det andre triumvirat]]. Den romerske kult rundt Isis og Serapis fikk økt popularitet på slutten av [[100-tallet]] takket være gudens rolle i de mirakler som den keiserlige usurpator (tronraner) [[Vespasian]] erfarte i byen Alexandria hvor han oppholdt seg før han reiste tilbake til Roma som keiser i år [[70]]. Fra [[flaviske dynasti]] og framover ble Serapis preget på keiserlige mynter sammen med den regjerende keiser. Den store kulten overlevde fram til 385 da en kristen mobb ødela Serapeum i Alexandria, og senere ble den religiøse kulten forbudt med lov ved [[ediktet i Thessaloniki]].

Et brev til konsul Servianus plassert i ''Historia Augusta'', ''Augustus' historie'', tilskrevet keiser [[Hadrian]] ([[76]]-[[138]]) viser til den hellenistiske synkretismen i Alexandria, og hvor keiseren mente å se store likheter mellom de [[Kristendom|kristne]] og de som dyrket Serapis: <ref>Giles, John Allen (2010) [1877]: ''Hebrew and Christian Records'', bind II, London, s. 86. Jf. [http://www.christianity-revealed.com/cr/files/christianityandpaganism.html Christianity & Paganism]</ref>

{{Sitat|Landet Egypt, lovprisningene som du har gitt til meg, min kjære Servianus, har jeg funnet å være helt ustadig, usikre, og blåst hinsides av hvert pust av rykter. Det er de som dyrker Serapis som er, faktisk, kristne, og de som kaller seg biskoper av Kristus, er faktisk hengiven til Serapis. Det er ingen leder av [[Jødedom|jødiske]] [[synagoge]]r, ingen [[Samaritanere|samaritaner]], ingen kristen [[presbyter]], som ikke [også] er en [[Astrologi|astrolog]], en sannsiger, eller en som gir olje. Selv patriarken når han kommer til Egypt er tvunget av noen til å ære Serapis, av andre til å ære Kristus.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Firmus_et_al*.html#8 Firmus et al. 8] ''Historia Augusta'' 8.</ref>}}

== Galleri ==
<gallery class="center" widths="140px" heights="140px" perrow="4">
Fil:Serapis.JPG|Håndformet lampe med en byste av Serapis, flankert av en halvmåne og en stjerne. Romersk, gjort i [[Efesos]] 100-150. Etter sigende fra Egypt. [[British Museum]]
Fil:Kopf des Serapis.jpg|Hellenistisk-romersk terrakottahode av Serapis, ikonografisk nært [[Zevs]] (Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, [[München]])
Fil:BegramSerapis.jpg|Statuett av Serapis fra [[Bagram]] i [[Afghanistan]]
Fil:Head of Sarapis 150 200 CE Archeological Museum of Thessaloniki.JPG|Hode av Sarapis (150-200 e.Kr.), det arkeologiske museum i [[Thessaloniki]] i Hellas.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Africa/Egypt/_Texts/BEVHOP/2*.html#Sarapis_cult E.&nbsp;R.&nbsp;Bevan: The House of Ptolemy, Chapter.&nbsp;II]
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/greece/paganism/serapeum.html James Grout: «Temple of Serapis», part of the ''Encyclopædia Romana'']
* [http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf02.iv.ii.i.ix.html «Immoralities of the Gods: Of the fugitive Serapis chased from Sinope to Alexandria»], av Theofilos av Antiochia
* [http://www.grecoegipcio.galeon.com/english.htm «Greco-Egyptian Mythology: The Alexandrian Synthesis»] {{Wayback|url=http://www.grecoegipcio.galeon.com/english.htm |date=20120306095008 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsguder]]
[[Kategori:Guddommer, ånder og overnaturlige vesener]]
[[Kategori:Hellenisme]]