Redigerer Septuaginta

[[Fil:Codex_Vaticanus_B,_2Thess._3,11-18,_Hebr._1,1-2,2.jpg|thumb|Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet.]]
[[Fil:Letter_of_Aristeas_(Vat._gr._747_f._1r).jpg|thumb|Innledningen i Aristeasbrevet.]]
'''''Septuaginta''''' er en [[oversettelse]] av [[Det gamle testamente]] og noen beslektede skrifter til [[gresk]], laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr. i [[Alexandria]]. I [[teologi]]sk litteratur forkortes tittelen ofte til [[romertall]]et '''[[70 (tall)|LXX]]'''.<ref>{{Kilde www |url=https://septuaginta.net/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-25 |arkiv-dato=2021-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210302173307/https://septuaginta.net/ |url-status=yes }}</ref> Den nevnes først i «[[Pseudo-Aristeas|Aristeas]]brevet».<ref>[https://www.ccel.org/c/charles/otpseudepig/aristeas.htm Aristeasbrevet]</ref> Brevet er en [[pseudepigrafiske skrifter|pseudepigraf]], dvs. ikke skrevet av Aristeas selv eller på hans tid, og dateres ofte til andre århundret f. Kr.

== Historie ==
Navnet LXX skyldes en helt uhistorisk tradisjon i Aristeasbrevet, som forteller at den [[jødisk]]e [[menighet]]en i [[Aleksandria]] henvendte sig til [[presteskap]]et i [[Jerusalem]] med anmodning om å få skriftlærde til Aleksandria for å oversette [[Mosebøkene|lovbøkene]] til gresk. Slik skulle 72 - seks fra hver av de tolv [[israelitt]]iske stammene - [[Palestina|palestinske]] skriftlærde i Aleksandria ha utarbeidet en oversettelse, der [[autoritet]]en fremgikk av at selv om så mange hadde arbeidet uavhengig av hverandre, viste det seg at de enkelte oversettelser stemte overens til punkt og prikke. Antallet 72 ble for enkelhets skyld forkortet til 70. Beretningen er et påfunn for å gi LXX autoritet blant [[jøder]]. Det er utenkelig at palestinske jøder ville medvirke til en gresk oversettelse. Ujevnheten i innholdet gjør det sannsynlig at den ble til gjennom et par hundre år. Det korrekte i opplysningene er trolig at oversettelsen i første omgang la vekt på [[Moseloven]]. Språkforskere finner også innslag fra egyptisk som ville høres fremmed for Palestina-jøder.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 20), Gads forlag, København 1969</ref>

Samlingen inneholder 46 gammeltestamentlige skriftene, dvs. de 39 bøkene i den jødiske kanon (i jødisk tradisjon deles disse opp i bare 24 bøker), samt [[de deuterokanoniske bøker]]. De sistnevnte, som det er syv av, utgjør en del av den [[Den katolske kirke|katolske]] og den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] [[Bibelen]]. I motsetning til en del moderne bibelutgaver der de deuterokanoniske bøker er tatt med, er disse ikke plassert i en egen del, men er satt mellom de andre bøkene i en forsøksvis [[kronologi]]sk/tematisk orden. I tillegg til disse kommer fire skrifter og en [[salme]] som kun regnes som kanoniske i enkelte kirkesamfunn. ''Septuaginta'' er den offisielle versjonen av Det gamle testamente i [[Den ortodokse kirke]], selv om enkelte bøker ikke regnes som kanoniske.

Der finnes en del ulikheter mellom ''Septuaginta'' og den masoretiske [[tekst]]en (= den hebraiske teksten som er blitt overlevert gjennom den jødiske sekten [[Masoreter|masoretene]]). Den mest omtalte forskjellen er nok [[Esaias' bok]] 7:14, der i ''Septuaginta'' heter: «Se, [[jomfru]]en skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel», hvilket i [[Matteusevangeliet|Matteus]] 1:23 tolkes som en [[profeti]] om [[Jesu fødsel]]. LXX mistet raskt autoritet blant jødene, som kunne vise til at den var en dårlig og feilaktig oversettelse av den hebraiske teksten som sier: «Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel», der det hebraiske ordet som er brukt, er ''alma'' (עַלְמָה) med betydningen «ung kvinne», enten hun er gift eller ei - og ikke ''betula'' (בְּתוּלָ֕ה), som er hebraisk for «jomfru».<ref>[https://knowingscripture.com/articles/is-virgin-the-correct-translation-of-isaiah-7-14 ''alma - betula'']</ref>

LXX, mer enn den hebraiske kanon, ble kirkens hellige skrift i de første hundreårene. I [[Det Nye Testamente]] er [[sitat]]ene fra GT i stor udstrekning tatt fra LXX fremfor masoretenes tekst. Derfor dannet LXX i starten også grunnlaget for andre oversettelser. De er årsak til at vi kjenner LXX i dag, for de eldste jødisk-greske [[håndskrift]]ene er gått tapt.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 21)</ref> ''[[Vulgata]]'', [[Hieronymus]]' senere latinske oversettelse av den masoretiske teksten, fortrengte med tiden ''Septuaginta'' i [[Vesteuropa]], men ''Septuaginta'' brukes ennå i stort omfang i den [[gresk-ortodokse kirke]].

== Den greske kanon ==
{{kolonner}}
* [[Første Mosebok]]
* [[Andre Mosebok]]
* [[Tredje Mosebok]]
* [[Fjerde Mosebok]]
* [[Femte Mosebok]]
* [[Josva (GT)|Josva]]
* [[Dommerne (GT)|Dommerne]]
* [[Rut (GT)|Rut]]
* [[Første Samuelsbok]]
* [[Andre Samuelsbok]]
* [[Første Kongebok]]
* [[Andre Kongebok]]
* [[Første Krønikebok]]
* [[Andre Krønikebok]]
* [[Esras bok|Esra]]
* [[Nehemjas bok|Nehemja]]
* [[Ester (GT)|Ester]]
* [[Job (GT)|Job]]
* [[Salmenes bok]]
* [[Salomos ordspråk]]
* [[Forkynneren]]
* [[Høysangen]]
* [[Jesaja (GT)|Jesaja]]
* [[Jeremia (GT)|Jeremia]]
* [[Klagesangene]]
* [[Esekiel (GT)|Esekiel]]
* [[Daniel (GT)|Daniel]]
* [[Hosea (GT)|Hosea]]
* [[Joel (GT)|Joel]]
* [[Amos (bok)|Amos]]
* [[Obadja (bok)|Obadja]]
* [[Jona]]
* [[Mikas bok|Mika]]
* [[Nahums bok|Nahum]]
* [[Habakkuk (bok)|Habakkuk]]
* [[Sefanja (bok)|Sefanja]]
* [[Haggai (bok)|Haggai]]
* [[Sakraja (GT)|Sakarja]]
* [[Malaki (GT)|Malaki]]

== De deuterokanoniske bøker ==
* [[Tobits bok|Tobit]]
* [[Judits bok|Judit]]
* [[Den greske Ester-boken]] (telles ikke som egen bok, men som tillegg til [[Esters bok]])
* [[Visdommens bok]]
* [[Siraks bok|Sirak]]
* [[Baruks bok|Baruk]]
* [[Jeremias brev]]
* [[Tillegg til Daniels bok]] (telles ikke som egen bok, men som tillegg til [[Daniels bok]])
* [[Første Makkabeerbok]]
* [[Andre Makkabeerbok]]

== Tillegg ==
* [[Manasses bønn]]
* [[Tredje Esra]] (Første Esdras)
* [[Fjerde Esra]] (Andre Esdras)
* [[Salme 151]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Septuaginta| ]]
[[Kategori:Bibeloversettelser]]
[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Jødedom]]