Redigerer Sentrifugalpumpe

[[Bilde:Centrifugal 2.png|thumb|right|En sentrifugalpumpe bruker en roterende "impeller" utstyrt med krummede blader]]
En '''sentrifugalpumpe''' er en [[rotodynamisk pumpe]] som bruker en roterende [[impeller]] (løpehjul) for å øke trykket i en [[væske]]. Sentrifugalpumper brukes ofte for å transportere væsker i rør, og det er den mest brukte pumpetypen i [[prosessindustri]]en. Denne type pumpe er forholdsvis rimelig, og den har stor leveransemengde i forhold til pumpestørrelsen. I tilfeller hvor man har behov for høye trykk men beskjedne mengder, eller man skal pumpe en væske med høy [[viskositet]], bruker man heller en [[fortrengningspumpe]].

== Historie ==
[[Leonardo da Vinci]] var blant de første som foreslo bruken av sentrifugalkrefter for å flytte på væsker, men de første sentrifugalpumpene ble ikke bygget før på begynnelsen av [[1700-tallet]] av [[Denis Papin]]. Dog var disse første sentrifugalpumpene rene kuriositeter, uten praktisk nytteverdi.<ref name="crystal">[http://www.memagazine.org/backissues/membersonly/february99/features/crystal/crystal.html Abraham Engeda, From the Crystal Palace to the pump room]   {{Wayback|url=http://www.memagazine.org/backissues/membersonly/february99/features/crystal/crystal.html |date=20090115221252 }} (besøkt 2009-04-18)</ref>

Den første virkelig fungerende pumpen ble bygget i [[USA]] i [[1818]], og ble kalt ''The Massachusetts Pump''. I [[1830]] ble det bygget en pumpe med brukbar effektivitet i [[New York]], og i [[1846]] ble det startet opp produksjon av sentrifugalpumper i [[England]]. De første sentrifugalpumpene hadde rette blader i impelleren, men den første engelske produsenten av pumpene introduserte kurvede blader i [[1849]].<ref>Robert L. Daugherty, Centrifugal Pumps, 1915, ISBN 1443732036 ([http://books.google.com/books?id=wItrPDdbkGIC&printsec=frontcover&hl=no Google Books])</ref>

En av hovedårsakene til at sentrifugalpumper ikke ble brukt i større utstrekning før slutten av [[1800-tallet]], er at den krever en motor med høy hastighet for å fungere.<ref name="crystal" />

== Oppbygging og virkemåte ==
En sentrifugalpumpe består av en eller flere roterende [[impeller]]e, som er plassert inne i et stasjonært pumpehus. En [[Drivaksling|aksling]] går gjennom senter av impelleren, og ut gjennom pumpehuset. En motor er koblet til denne akslingen. Det er vanligst å ha bare én impeller, men flere impellere kan brukes i serie dersom man trenger høye utløpstrykk. På akslingen er det også en [[pakkboks]] (for tetning mellom pumpehus og omgivelser), og ett eller flere [[Kulelager|lagre]].<ref name="mcgraw">McGraw-Hill Encyclopedia of Science & Technology, 10th Edition, Volume 3, oppslagsord: Centrifugal Pump, ISBN 0-07-144143-3 (set)</ref>

[[Bilde:Centrifugal Pump no.png|400px|right]]

Innløpet til pumpa er i senter av impelleren, med rørinnføring midt i pumpehuset. Innløpet i en sentrifugalpumpe kalles ''sugeside''. Dette kan være et noe misvisende navn, da sentrifugalpumper normalt ikke kan suge inn væsker. For at sentrifugalpumpen skal fungere, trenger den et visst trykk i væsken på sugesiden. Dette trykket kalles [[NPSH]] (Net Pressure Suction Height). NPSH er et karakteristisk data som oppgis i pumpens [[spesifikasjon]]er.<ref>Arnvind S. Roald, Kjemiteknikk I, NTH, 1995</ref>

Impelleren består av en rekke krummede blader (skovler), og væsken som kommer inn i senter av impelleren slynges radielt ut mot pumpehusets periferi på grunn av [[sentrifugalkraft|sentrifugalkreftene]]. Det er en liten klaring mellom pumpehus og impeller, slik at denne kan rotere fritt.

Når væsken [[Akselerasjon |akselererer]] fra sentrum av impelleren og ut mot periferien, dannes det en sone med lavt trykk midt i impelleren. Dette kan forklares ut ifra [[Bernoullis prinsipp]]: når hastigheten øker må trykket minke. Når væsken forlater ytterkantene av impelleren, treffer den veggene i pumpehuset. Væsken mister da farten den hadde utover i radiell retning fra impelleren, og den [[kinetisk energi|kinetiske energien]] som ble tilført går nå over til trykk i væsken.<ref name="bachus">Larry Bachus and Antonio Custodio, Know and understand centrifugal pumps, Elsevier, 2003, ISBN 1856174093</ref>

Utløpet til pumpa, også kalt ''trykksiden'', er plassert på pumpehusets periferi. Det er vanligvis flenser på innløp og utløp i pumpa, for tilkobling mot rørsystemer.

Det er viktig at en sentrifugalpumpe alltid er væskefylt, da gassbobler i væsken kan føre til [[kavitasjon]] og alvorlige skader på pumpa. Dersom innløpstrykket (NPSH) er lavere enn væskens [[damptrykk]], kan dette føre til at væsken koker og danner gassbobler.

Sentrifugalpumpens ytelse (mengde og trykk) er først og fremst bestemt av impellerbladenes høyde og lengde, samt av impellerens rotasjonshastighet. Andre faktorer, så som antall impellerblader og stigning på bladene, spiller mindre rolle.<ref name="bachus" />

== Flertrinns-sentrifugalpumper ==
En sentrifugalpumpe med to eller flere impellere, kalles for en ''flertrinns-sentrifugalpumpe''. Impellerne kan være montert på samme aksling, eller på separate akslinger. Hensikten med slike flertrinns-sentrifugalpumper er å:<ref name="bachus" />
* produsere et høyt utløpstrykk
* levere store mengder væske

== Andre varianter ==
I noen tilfeller kan impelleren på en rotodynamisk pumpe være utformet som en [[propell]]. Væsken vil da strømme aksielt gjennom pumpen. Slike pumper kalles ofte ''propellpumper''. Varianter som har en mellomting mellom radiell og aksiell gjennomstrømning finnes også, disse kalles gjerne for ''mixed flow'' pumper.<ref name="mcgraw" />

== Se også ==
* [[Kavitasjon]]

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiteknikk]]
[[Kategori:Fluiddynamikk]]
[[Kategori:Pumper]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*