Redigerer Sentral nahuatl

'''Sentral nahuatl''' er ett av de fire hoveddialektområdene til det [[uto-aztekiske språk]]et [[nahuatl]], ifølge inndelinga til lingvisten [[Yolanda Lastra]]. Man tror at talerne av de sentrale dialektene ankom [[Mesoamerika]] seinere enn talerne av de andre dialektene, og at de tre øvrige dialektomådene derfor danner ett enkelt [[dialektkontinuum]] som er forskjellig fra sentral nahuatl.

De første talerne av sentral nahuatl var [[chichimeker]]e som ankom det sentrale [[Mexico]] i flere grupper for å okkupere nye territorier. De spredte språket sitt til store deler av Mesoamerika. De siste chichimekerne som kom til området var [[azteker]]ne. Sentral nahuatl kalles også av og til for ''chichimekisk nahuatl''.

I dag snakkes de sentrale dialektene av nahuatl i det østlige [[Estado de México]], sørøstlige [[Hidalgo]], sentrale [[Guerrero]], nordøstlige, sørlige og sørøstlige [[Puebla]], [[Morelos]], sentrale [[Veracruz]] og i enkelte områder i [[Mexicos føderale distrikt]] og [[Tlaxcala]].

==Kjennetegn==
*Har fonemet {{IPA|/tɬ͡/}}.
*Har /j/ før /e/ i begynnelsen av ord, som i ''yetl'' («bønne») og ''yestli'' («blod»). Unntaket er i regionen Tehuacán-Zongolica, på grunn av påvirkning fra [[østlig periferisk nahuatl]].
*I enkelte ord kan det forekomme en /i/ istedenfor /e/, men dette er tilfellet bare i noen få landsbyer. Eksempler er ''yitl'' eller ''itl'' istedenfor ''yetl'' eller ''etl'', og ''titl'' istedenfor ''tetl'' («stein»).
*Flertalls[[suffiks]]et er ''-tin'' for røtter som ender med konsonant, som i ''ayohtin'' («gresskar, fl.»). På grunn av påvirkning fra østlig periferisk nahuatl er det imidlertid enkelte landsbyer i Tehuacán-Zongolica som bruker ''-meh''.
*Kombinasjonen ''-tzin-tli'' som danner [[diminutiv]], reduseres til ''-tzin'' i noen landsbyer, for eksempel ''ayohtzin'' istedenfor ''ayohtzintli'' («små gresskar»).
*Rota til pronomenene i entall kan miste ''-tl'', for eksempel ''tehwa'' istedenfor ''tehwatl'' («du»).
*I regionen Tehuacán-Zongolica mister de nevnte pronomenene også stavelsen ''wa'', for eksempel ''neh'' istedenfor ''nehwatl'' eller ''nehwa'' («jeg»).
*Pronomenene pluraliseres med ''-n'', ''-n-tin'' eller ''-meh''. De forskjellige regionene har ulike normer. For eksempel kan ordet «vi» sies enten ''tehwan'', ''tehwantin'' eller ''tehwameh''.
*Direksjonalene ''-tin'' og ''-kin'' skifter ut ''n''-en med ''w'' eller ''h'' i mange landsbyer, for eksempel ''kochitiw'' eller ''kochitih'' istedenfor ''kochitin'' («han/hun kommer til å gå og legge seg»).
*Har [[prefiks]]et ''o-'' i [[preteritum]], og de fleste dialektene har det også i [[kopreteritum]] og fortidsdireksjonaler.
*Verba i gruppe 3 som har kort rot har suffikset ''-ki'' i tredje person entall. Alle verba i gruppe 2 har suffikset ''-ki'' i entall i preteritum i regionen Tehuacén-Zongolica.
*Ordet ''yehyekatl'' («vind») forekommer ofte som ''ehekatl'' i flere regioner. I mange landsbyer sier man ''sowatl'' istedenfor ''siwatl'' («kvinne»). /w/ kan også falle bort, og ordet uttales dermed ''soatl''.

==Se også==
*[[Dialekter av nahuatl]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nahuatl]]