Redigerer Sentral-Asia

[[Fil:Central Asia Physical Political CIA.png|thumb|Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning]]
[[Fil:Central Asia world region.png|thumb|Sentral-Asias plassering på verdenskartet]]
'''Sentral-Asia''' er en [[region]] i [[Asia]] uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine [[nomade|nomadiske]] folkegrupper og handelsstrekningen [[silkeveien]]. Regionen har fungert som et enormt «veikryss» der mennesker, varer og ideer har vandret mellom [[Europa]], [[Midtøsten]], [[Sør-Asia]] og [[Øst-Asia]]. Den blir noen ganger også kalt '''Midt-Asia''' eller '''Indre Asia'''.

== Definisjoner ==
Ideen om at Sentral-Asia er en egen region i verden ble introdusert i 1843 av geografen [[Alexander von Humboldt]].{{Tr}} Det finnes ulike definisjoner av regionens [[geografi]]ske utstrekning, og ingen definisjon er universelt akseptert. Likevel har regionen noen sentrale karakteristika, til tross for varierende grenser.{{Tr}}

Den mest begrensede definisjonen var [[Sovjetunionen]]s offisielle, som definerte ''Srednyaya Azia'' som bestående av [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Kirgisistan]], men som ikke inkluderte [[Kasakhstan]]. Denne definisjonen ble også ofte brukt utenfor Sovjetunionen på denne tiden.{{Tr}}

Kort tid etter Sovjetunionens oppløsning møttes de fem lederne i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene i [[Tasjkent]]. De erklærte at definisjonen av Sentral-Asia burde inkludere Kasakhstan, i tillegg til de fire landene som var inkludert i den sovjetiske definisjonen. Siden har denne definisjonen vært den vanligste.{{Tr}}

I [[FNs statistikkdivisjons inndeling av verden i geografiske regioner]] omfatter Sentral-Asia statene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.<ref>{{Kilde www|url=https://unstats.un.org/unsd/methodology/m49/#geo-regions|tittel=UNSD — Methodology|besøksdato=2020-05-02|forfattere=|dato=|verk=unstats.un.org|forlag=United Nations Statistics Division|sitat=}}</ref>

[[UNESCO]]s generelle historie for Sentral-Asia ble skrevet rett før Sovjetunionens kollaps. Der ble regionen definert basert på [[klima]], og man benyttet langt utstrakte grenser. Ifølge denne inkluderer Sentral-Asia [[Mongolia]], det vestlige [[Kina]], [[Punjab]], det nordlige [[India]], [[Afghanistan]] og det sentrale [[Russland]] sør for [[taiga]]en, i tillegg til de nevnte fem tidligere sovjetrepublikkene.{{Tr}}

Regionen har også vært definert ut fra [[etnisitet]], og mer spesielt, områder befolket av [[østlige turkmenere|østlige turkmenske]] folk, jf. [[Turkestan]].{{Tr}} Disse områdene er [[Xinjiang]] (kalt Øst-Turkestan, kinesisk Turkestan eller Uiguristan av innbyggerne der), de [[Tyrkere|tyrkisk]]-[[muslim]]ske områdene av det sørlige [[Sibir]], [[afghansk Turkestan]], samt de fire av de fem republikkene, da [[tadsjikisk]] er et [[persisk språk]]. Noen ganger blir også [[mongoler]] og/eller [[tibetanere]] medregnet, førstnevnte gjerne fordi det hevdes det er et [[altaiske språk]] på linje med de [[tyrkiske språk]].{{Tr}}

== Geografi ==
[[Fil:Central Asia Physical.jpg|thumb|375px|Fysisk kart over '''Sentral-Asia''' fra Kaukasus i nordvest til Mongolia i nordøst.]]

Sentral-Asia er en ekstremt stor region med variert geografi, med høye platåer og fjellrekker som [[Tian Shan]], store [[ørken]]er som [[Karakum]], [[Kysylkum]] og [[Taklamakan]], og spesielt treløse [[steppe|gresstepper]]. Mye av landet er for tørt eller for kupert til [[landbruk]]. [[Gobi-ørkenen]] strekker seg fra foten av [[Pamir]]fjellene, 77° øst til de store Khingan ([[Da Hinggan]]) fjellene, 116°-118° øst.

Sentral-Asia har:
* Verdens nordligste ørken ([[sanddyne]]r), ved Buurung Deliin Els, [[Mongolia]], 50°18' nord.{{Tr}}
* Den nordlige halvkules sørligste [[permafrost]], ved Erdenetsogt sum, [[Mongolia]], 46°17' nord.
* Verdens korteste distanse mellom ørken og permafrost: 770 km.{{Tr}}

Et flertall av menneskene lever av å gjete tamdyr.{{Tr}} Det fins aktive industrisentra i regionens byer.

Betydelige elver i regionen er [[Amu-Darja]], [[Syr-Darja]] og [[Hari Rud]]. Av vannbassenger fins blant annet [[Aralsjøen]] og [[Bajkalsjøen]], som begge er del av det enorme vestlige/sentralasiatiske bassenget som også omfatter [[Kaspihavet]]. Begge disse vannkildene har skrumpet inn de siste tiårene etter at en har ledet vann bort fra elvene for å bruke det som vanning i landbruket og i industrien. [[Vann]] er en ekstremt verdifull ressurs i det tørre Sentral-Asia. Det er forventet at vannmangel kan lede til betydelige internasjonale konflikter.{{Tr}}

== Historie ==
Historien til Sentral-Asia er preget av flere årtusener med dominans av hestefolkene på steppene som var noen av de potensielle militærfolkene i verden. Deler av Sentral-Asia, kjent av historikerne som [[Transoxania]], ble regnet som del av [[Persia]] i [[antikken]]. På [[1500-tallet]] ble nomadenes dominans brutt av krutt og skytevåpen som gjorde at fastboende folkeslag kunne dominere regionen. [[Russland]] ekspanderte gjennom regionen og erobret store deler av det på slutten av [[1800-tallet]]. Etter at [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionen kollapset]] fikk fem land sin uavhengighet.

== Geografisk strategi ==
Sentral-Asia har lenge vært et strategisk viktig område bare på grunn av nærheten til flere supermakter på den [[eurasia]]tiske landmassen.{{Tr}} Regionen selv hadde aldri en dominerende fast befolkning, og klarte heller aldri å gjøre bruk av naturressursene. Derfor er det sjelden at det ble et maktsenter for et imperium eller innflytelsesrik stat. Sentral-Asia har vært delt, delt på nytt, erobret vekk og fragmentert igjen og igjen. Sentral-Asia har tjent mer som slagmark for utenforstående makter, enn en makt i seg selv. 

Sentral-Asia har både fordeler og ulemper av en sentral lokalitet mellom fire historiske maktsentrum. Fra dets sentrale posisjon har det hatt tilgang til handelsruter, eller angrepslinjer, til alle de regionale maktene. På den andre siden har det alltid vært utsatt for angrep fra alle siden gjennom dets historie, som har ført til politiske fragmentering eller direkte maktvakuum siden det stadig blir dominert.
* I nord sørger [[steppe]]ne for rask mobilitet, først for nomadiske hestekrigere som [[hunere|hunerne]] og [[mongolene]], og senere for russiske handelsmenn, senere støttet av [[jernbane]]n. Ettersom det russiske imperiet ekspanderte mot øst, presset det også ned i Sentral-Asia mot havet, i leting etter en havn i varmere strøk. Den sovjetiske blokken forsterket dominansen fra nord og forsøkte å prosjektere makt så langt sør som Afghanistan.
* I øst har den [[demografi]]ske og kulturelle vekten av det kinesiske imperiet stadig presset utover og inn i Sentral-Asia. Det mongolske [[Yuan-dynastiet]] erobret deler av øst Turkestan og Tibet, og det senere Mandsju-dynastiet gjenerobret disse områdene flere århundrer senere. Som del av den kinesisk-sovjetiske blokken, slukte Kina [[Tibet]]. Men etter at Kina og Sovjetunionen ble splittet, prosjekterte Kina makt inn i Sentral-Asia, først og fremst i Afghanistan, for å demme opp mot den russiske dominansen av regionen.
* I sørøst ble den demografiske og kulturelle innflytelsen til [[India]] merket i Sentral-Asia, særlig i Tibet, [[Hindu Kush]] og litt lenger. Flere historiske indiske dynastier, særlig de langs [[Indus]]-elven, ekspanderte inn i Sentral-Asia. Indias evne til å utøve makt inn i Sentral-Asia har vært begrenset på grunn av fjellrekkene i [[Pakistan]] og de kulturelle forskjellene mellom det [[hinduisme|hinduistiske]] India og det som ville ble et hovedsakelig [[islam|muslimsk]] Sentral-Asia.
* I sørvest hadde stater i [[Midtøsten]] ekspandert inn i de sørlige områdene av Sentral-Asia (vanligvis Usbekistan, Afghanistan og Pakistan). Flere persiske imperier ville erobre og gjenerobre deler av Sentral-Asia. [[Aleksander den store]]s [[Hellenismen|hellenske]] rike utvidet seg inn i Sentral-Asia, to [[Arabia|arabiske]] riker utøvet betydelig innflytelse i regionen og den moderne staten [[Iran]] har utøvd innflytelse i regionen.

I tiden etter den kalde krigen er Sentral Asia en etnisk smeltegryte, forhåndsbestemt til å være ustabil og full av konflikter, uten en følelse av nasjonal identitet, men mer et rot av historiske kulturelle innflytelser, stammer og klanlojalitet og religiøs lidenskap. Det er ikke lenger bare Russland som utøver innflytelse i området, men også Tyrkia, Iran, Kina, Pakistan, India og USA.
* Russland fortsetter å dominere politiske avgjørelser i [[Kaukasus]] og tidligere Sovjet, selv om da disse landene kastet sine autoritære systemer, blir Russlands innflytelse sakte mindre.
* Tyrkia har noe innflytelse på grunn av etnisk og [[Lingvistikk|lingvistiske]] bånd med de tyrkiske folkene i Sentral-Asia i tillegg til at de fungerer som en rute for oljeledningene til [[Middelhavet]].
* Iran, setet for de historiske rikene som kontrollerte deler av Sentral-Asia, har historiske og kulturelle lenker til regionen, og lover å bygge oljeledninger fra [[Kaspihavet]] til [[Persiabukten]].
* Kina, som allerede kontrollerer [[Xinjiang]] og [[Tibet]], øver betydelig innflytelse i regionen, særlig i olje/energipolitikk.
* Pakistan, en stor men ustabil stat med [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]], hjalp [[Taliban]] til å holde makten i Afghanistan, og er i stand til å utøve noe innflytelse. For noen nasjoner i Sentral-Asia går den korteste ruten til havet gjennom Pakistan. Pakistan ønsker [[naturgass]] fra Sentral-Asia og støtter utviklingen av ledninger fra dets land.
* India, som et stigende land med atomvåpen, utøver noe innflytelse i regionen, særlig i Tibet som deler en del kulturelle likheter. India blir også sett på som en potensiell motvekt til Kinas regionale makt.
* Og [[USA]] med dets militære involvering i regionen i tillegg til oljepolitikk, er også betydelig involvert i regionens politikk.

== Religion ==
[[Islam]] er den vanligste religionen i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene, Afghanistan, Xinjiang og de perifere vestre regionene. De fleste sentralasiatiske muslimene er [[sunni islam|sunni]], selv om [[sjiaislam|sjiamuslimer]] utgjør flertallet i [[Aserbajdsjan]] og der er betydelige minoriteter i Afghanistan og Pakistan. [[Tibetansk buddhisme]] er mest vanlig i Tibet og er også praktisert i Mongolia, hvor [[sjamanisme]] også er populært. Økende migrasjon av [[Han-kinesere|hankinesere]] vestover etter etableringen av [[Folkerepublikken Kina]] har ført [[konfusianisme]] og andre trossamfunn inn i regionen. [[Nestorianisme]] var den formen av [[kristendom]] som var mest praktisert i regionen i tidligere århundrer, men nå er den største retningen den [[russisk-ortodokse kirken]], med mange medlemmer i Kasakhstan. [[Bukhariske jøder]] var en gang et betydelig samfunn i Usbekistan, men nesten alle har emigrert de siste årene.

== Demografi ==
Med de mest brede definisjonene lever mer enn 80 millioner mennesker i Sentral-Asia, rundt 2% av Asias totale befolkning.{{Tr}} Av regionene i Asia er det bare [[Nord-Asia]] som har færre mennesker. Den har en folketetthet på 9 mennesker per km², betydelig mindre enn kontinentets 80,5 mennesker per km² totalt.{{Tr}}

== Språk ==
{|style="margin: 0 0 0.5em 0.5em; float: right; clear: right; border: 1px #aaa solid; border-colapse: colapse;"
!style="padding: 5px; background-color: yellow;"|Utbredte språk i Sentral-Asia
|-
|style="padding: 0 0 0 10px;"|[[Tyrkiske språk]]
* [[Turkmensk]]
* [[Kasakhisk]]
* [[Kirgisisk]]
* [[Tatarsk]]
* [[Usbekisk]]
* [[Uighur]]
|-
|style="padding: 0 0 0 10px;"|[[Iranske språk]]
* [[Persisk]]
* [[Dari]]
* [[Pashto]]
* [[Tadsjiksk]]
|-
|style="padding: 0 0 0 10px;"|Andre store språk
* [[Mongolsk]]
* [[Tibetansk]]
|-
|style="padding: 0 0 0 10px;"|[[Diplomatspråk]]
* [[Russisk]]
* [[Kinesisk]]
|}

Språkene til flertallet av innbyggerne i det tidligere [[Sovjetunionen|sovjetiske]] sentralasiatiske republikkene kommer fra den [[tyrkiske språk]]familien. [[Turkmensk]] er nær beslektet med [[tyrkisk]] (de er begge medlemmer av gruppen av [[oghuz tyrkere|vestlige tyrkere]]) blir først og fremst snakket i [[Turkmenistan]] men også i [[Afghanistan]], [[Iran]] og [[Tyrkia]]. [[Kasakhisk]], [[kirgisisk]] og [[tatarsk]] er beslektet språk av [[kipchakene|kipchak]]-gruppen av tyrkiske språk, og blir snakket i [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], men også i [[Afghanistan]], [[Xinjiang]] og [[Qinghai]]. [[Usbekisk]] og [[Uighur]] blir snakket i [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Xinjiang]]. [[Russisk]] er et diplomatspråk i tillegg til at det blir snakket av etniske [[russere]] i Sentral-Asia, i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene. [[Kinesisk]] har en like dominerende tilstedeværelse i [[Nei Monggol]], [[Qinghai]] og [[Xinjiang]].

De tyrkiske språkene tilhører den mye større [[Altaiske språk|altaisk]] språkfamilie, som inneholder [[mongolske språk|mongolsk]]. Mongolsk blir snakket i [[Mongolia]], men også i [[Qinghai]] og [[Xinjiang]].

Iranske språk ble en gang snakket i store deler av Sentral-Asia, men de engang prominente [[sogdiansk]], [[baktrisk]] og [[skytisk]] språk er nå utdødd. Forskjellige dialekter av [[persisk]] blir fremdeles snakket i regionen, inkludert [[dari]] og [[Tadsjikisk språk|tadsjiksk]]. Tadsjikisk blir ikke helt uventet brukt i [[Tadsjikistan]]. [[Pashto]] blir snakket i [[Afghanistan]] og vestlige [[Pakistan]].

Det [[tibetansk språk|tibetanske]] språket blir snakket av rundt seks millioner mennesker på [[Tibetplatået]] og i [[Qinghai]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Dani, A.H. and V.M. Masson red. (1992): ''UNESCO History of Civilizations of Central Asia''. Paris: [[UNESCO]]
* Mandelbaum, Michael. red. (1994): ''Central Asia and the World: Kazakhstan, Uzbekistan, Tajikistan, Kyrgyzstan, and Turkmenistan'' New York: Council on Foreign Relations Press.
* Olcott, Martha Brill (1996): ''Central Asia's New States: Independence, Foreign policy, and Regional security.'' Washington, D.C.: United States Institute of Peace Press.
* Soucek, Svatopluk (2000): ''A History of Inner Asia.'' Cambridge: Cambridge University Press.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Verdensregioner]]
[[Kategori:Subregioner]]