Redigerer Senmiddelalderen

{{Portal3|Middelalderen}}
{{Europas historie}}
[[Fil:Europe_in_1328.png|thumb|300px|Europa c. 1328]]
'''Senmiddelalderen''' er en betegnelse for en historisk epoke som strekker seg fra ca. 1300 til 1500. [[Middelalderen]] blir delt inn i [[tidlig middelalder]], [[høymiddelalderen]] og senmiddelalderen. Middelalderen ble etterfulgt av [[renessansen]] eller [[tidlig moderne tid]].

== Oppsummering ==

Rundt [[1300]] ble en århundrelang periode med europeisk blomstring, både kulturelt og befolkningsmessig, avbrutt av en rekke tilbakeslag. En serie med hungersnød og [[pest]], bla. [[Den store hungersnøden 1315–1317|den store hungersnøden]] og [[svartedauden]], reduserte befolkningen, trolig til det halve. Dette kom delvis av klimaforandringer forårsaket av slutten på [[den varme perioden i Middelalderen]] og begynnelsen på [[den lille istid]], og delvis av en [[Thomas Malthus|Malthus]]-katastrofe forårsaket av overpopulasjon. I tillegg til befolkningsnedgang kom også sosial uro og krigføring. [[Frankrike]] og [[England]] gjennomgikk flere store bondeopprør og, ikke minst, [[hundreårskrigen]]. Den forente [[Katolisisme|katolske]] kirken ble delt av «[[det vestlige skisma]]». 

På den andre siden var 1300-tallet også en tid med stor fremgang innen kunst og vitenskap. Gjenoppdagelsen av de [[Antikkens Hellas|antikke greske]] og [[romerriket|romerske]] tekstene ledet til det samtiden kalte [[Renessansen]] – gjenfødelsen. Denne prosessen hadde allerede startet gjennom kontakten med [[Arabere|araberne]] under [[korstog]]ene, men hadde blitt bremset ned i forbindelse med [[Konstantinopel]]s fall til tyrkerne, da flere [[bysants|bysantinske]] lærde måtte søke tilflukt i vest, spesielt i [[Italia]]. Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten hadde stor effekt på det europeiske samfunnet. Den forenklede spredningen av det skrevne ord demokratiserte læring og reduserte makten til den katolske kirken. Resultatet skulle omsider bli den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]]. Veksten til det [[Det osmanske rike|Osmanske riket]] kulminerte med Konstantinopels fall i [[1453]] (tilfeldigvis det samme året som slutten på hundreårskrigen), og forhindret all handel med østen. Men [[Christofer Columbus]]' oppdagelse av [[Amerika]] i [[1492]], og [[Vasco da Gama]]s reise til [[India]] (rundt Afrika) i [[1498]], åpnet nye handelsruter og forsterket økonomien og makten til europeiske nasjoner.

Denne utviklingen sett under ett gjør det nærliggende å snakke om slutten på [[Middelalderen]], og begynnelsen på den moderne tid. Det skal sies at delingen mellom middelalder og nytid alltid vil være et konstruert skille, siden antikk lærdom aldri var helt fjernt for det europeiske samfunnet. Det er derfor en viss kontinuitet mellom den [[Antikken|klassiske]] og den moderne tid. Noen historikere, spesielt i Italia, foretrekker å ikke snakke om noen form for senmiddelalder, men heller se på 1300-tallets renessanse som en direkte overgang til den moderne tid.

==Historiske hendelser og politikk==
===Storbritannia===
[[Slaget ved Bannockburn]] i [[1314]] markerte slutten på Englands streben etter å få kontroll over [[Skottland]], og skottene ble deretter en sterk stat under [[Huset Stuart|Stuartene]]. Fra [[1337]] ble Englands oppmerksomhet rettet over kanalen mot Frankrike, bedre kjent som hundreårskrigen. [[Henrik V av England|Henrik V]]s seier i [[slaget ved Agincourt]] i [[1415]] banet veien for en kortvarig forening av de to kongedømmene, men hans sønn, Henrik VI, kuttet snart alle de tidligere båndene. Umiddelbart etter krigens slutt i [[1453]], begynte de dynastiske stridighetene i [[rosekrigene]] ([[1455]]&ndash;[[1485]]). Krigen endte med Henrik VIIs tiltredelse, og et sterkt, sentralisert [[Huset Tudor|Tudor]]-monarki. Mens Englands oppmerksomhet ble rettet andre steder, klarte Irland å tilordne seg uavhengighet under engelsk hegemoni.

===Skandinavia===
:''Hovedartikkel: [[Kalmarunionen]]''
Etter den mislykkede union mellom [[Sverige]] og [[Norge]] som varte fra [[1319]] til [[1365]], ble den hel-[[Skandinavia|Skandinaviske]] unionen, [[Kalmarunionen]] etablert i [[1397]]. Sverige var motvillig medlem i den dansk-dominerte unionen, og brøt endelig ut i [[1523]], etter [[Stockholms blodbad]] i [[1520]]. Men Norge forble et underordnet medlem helt til [[1814]].

Den norske kolonien på [[Grønland]] døde ut under mystiske omstendigheter i løpet av 1400-tallet.

===Vest- og Sentral-Europa===
[[Fil:Joan of Arc miniature graded.jpg|thumb|[[Jeanne d’Arc|Jeanne d'Arc]]<br />maleri fra tiden mellom 1450 og 1500]]
Det franske Valoisdynastiet som etterfulgte Captetingerdynastiet i [[1328]], var fra starten av praktisk talt uten makt i sitt eget land, delvis på grunn av de engelske styrkene i hundreårskrigen, og delvis på grunn av det sterke hertugdømmet [[Burgund]]. [[Jeanne d’Arc|Jeanne d'Arc]] forandret krigens kurs i fransk favør, og under [[Ludvig XI av Frankrike|Ludvig XI]] ble Burgund underlagt den franske tronen.

I Tyskland ble [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske riket]] overført til [[Huset Habsburg|habsburg]]erne i [[1438]], hvor makten forble til rikets oppløsning i [[1806]]. Riket forble, etter habsburgerne, fragmentert, og mye makt og innflytelse ble holdt av finansielle institusjoner, som [[hansaforbundet|hanseatene]] og familien [[Fugger]].

===Øst-Europa===
[[Bysants|Det bysantinske riket]] hadde en lang tid dominert de sørlige delene av Øst-Europa når det gjaldt politikk og kultur. Ved rikets fall i [[1453]], hadde det nesten kollapset i skatteskyld til [[Det osmanske rike]]t, som var sentrert rundt byen [[Konstantinopel]] og noen få enklaver i [[Hellas]]. Fra 1453 kom det østeuropeiske området fullstendig under tyrkisk kontroll, hvor det forble helt til [[slaget ved Wien]] i [[1683]].

I nord var utviklingen stort sett sentrert rundt [[Litauen]], som senere skulle bli den polsk-litauiske union. Lenger øst ble [[Mongolene|Den gylne horde]] slått i [[slaget ved Kulikovo]] i [[1380]], som førte til at [[Storfyrstedømmet Moskva]] (forløperen til den russiske stat) ble opprettet, etter [[Kievriket]]s fall. [[Ivan III av Russland|Ivan III]], den store, la fundamentet for en russisk nasjonalstat mot slutten av 1400-tallet.

===Klima og landbruk===

Rundt 1300 sluttet [[den varme perioden i middelalderen]], og ble etterfulgt av [[den lille istid]]. Det kalde klimaet resulterte i et redusert landbruk, hungersnød, [[pest]] og krigføring. Det som satte størst preg på samfunnet var [[Den store hungersnøden 1315–1317|Den store hungersnøden]] mellom [[1315]] og [[1317]], [[svartedauden]]  og [[hundreårskrigen]]. Etter som befolkningen i Europa hadde blitt halvert, ble det mer land for de som overlevde, og arbeidskraften ble dyrere. Forsøk fra landeiere på å redusere arbeidslønnen, som den engelske Arbeidsvedtekten av [[1351]], var dømt til å feile. Resultatet var slutten på livegenskapen over store deler av Vest-Europa. I Øst-Europa var det noen få store byer med et levedyktig [[borgerskap]] som fungerte som en motvekt mot de store godseierne, og disse borgerne klarte å tvinge allmuen inn i en enda mer undertrykkende pine.
[[Fil:Danse_macabre_by_Michael_Wolgemut.png|thumb|Fra midten av 1300-tallet herjet [[svartedauden]] store deler av Europa. ''Dødsdansen'' av [[Hans Holbein den eldre]] (1491)]]

====Svartedauden====
''Hovedartikkel: [[Svartedauden]]''

Italia ble rammet av pesten i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.

Pesten kom til Norge sommeren 1349, via et skip med korn fra England til Bergen. Minst en tredjedel av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60% av befolkningen i Europa, døde, dvs 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom i epidemien.

Ifølge enkelte norske historikere kom pesten til Oslo noen måneder før den kom til Bergen. Det skal ha vært et lite utbrudd høsten 1348, men dette ble stoppet av vinterkulden. Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var stavangerbispen som døde 7. januar 1350.

===Militær utvikling===
''Hovedartikkel: [[Krigføring i middelalderen]]''

Gjennom slag som det ved [[Slaget ved Bannockburn|Bannockburn]] ([[1415]]) og ved [[Slaget ved Grandson|Grandson]] i [[1476]] ble det klart at den store militære æraen for [[Føydalisme|føydal]]-[[kavaleri]]et var over, og det skulle bli erstattet med et godt utstyrt [[infanteri]]. Engelskmennene hadde en stor fordel overfor franskmennene i hundreårskrigen på grunn av de svært effektive engelske [[langbue]]ne, opprinnelig en oppfinnelse fra [[Wales]]. I det lange løp bidro den militære utviklingen, sammen med økonomiske og politiske hensyn, til at leiesoldater var å foretrekke fremfor de føydalske troppene. [[Sveitsergarden]] var for eksempel svært ettertraktet.

Oppfinnelsen av [[krutt]]et forandret krigføringen betydelig. Ikke gjennom håndvåpen, der de ikke skulle få betydning på en god stund, men som [[beleiring]]svåpen. [[Kanon]]ene skulle vise seg å være svært effektive i å rive ned slottsmurer, noe som betydde at den føydale godsherrens makt ikke lenger var absolutt.

Begge disse utviklingene bidro til at det føydale systemet brøt sammen, og åpnet veien for en sterk, sentralisert [[nasjonalstat]].

==Religion==
===Det store skisma===
:''Hovedartikkel: [[Det vestlige skisma]]''
Fra og med begynnelsen av det 14. århundre ble [[pave]]n mer og mer underlagt den franske tronen, noe som kulminerte i overføringen til [[Avignon]] i [[1309]]. Da paven bestemte seg for å returnere til [[Roma]] i [[1377]], ble forskjellige paver valgt i Avignon og Roma, resultatet ble det store skisma (1378 – 1417). Skismaet var like mye av politisk som av religiøs natur; mens England støttet paven i Roma, støttet britenes militære fiender, Frankrike og Skottland, Avignon-pavene.  

Ved [[konsilet i Konstanz]] (1414 – 1418) ble pavedømmet nok en gang forent og paven skulle residere i Roma. Selv om den vestlige kirken skulle forbli forent i enda hundre år, og paven skulle tilordne seg større materiell rikdom enn noen gang, hadde det store skisma gjort uopprettelig skade. De interne stridighetene i kirken hadde ført til anti-kirkelige holdninger blant folket og dets herskere, og splittelsen hadde åpnet dørene for reformbevegelser.

===Reformbevegelser===
====John Wycliffe====
:''Hovedartikkel: [[John Wyclif]]fe''
Den katolske kirken hadde lenge kjempet mot kjetterske bevegelser. I senmiddelalderen begynte det å komme krav om at selve kirken måtte reformeres. De første kravene kom fra [[University of Oxford|Universitetet i Oxford]], nærmere bestemt, professoren [[John Wyclif]]fe. Wycliffe mente at Bibelen ene og alene skulle stå for den religiøse autoriteten. Han kritiserte [[kalk (liturgi)|kalken]], [[sølibat]] og [[avlat]]. Han gjennomførte også en engelsk oversettelse av Bibelen. Til tross for innflytelsesrike støttespillere blant det engelske aristokrati, ble Wycliffes supportere, [[Lollardisme|Lollardene]], undertrykt i England

====Jan Hus====
:''Hovedartikkel: [[Jan Hus]]''
Lærene til den [[Tsjekkia|tsjekkiske]] presten [[Jan Hus]] var stort sett basert på Wycliffe, og var av liten originalitet. Hans forfølgere derimot, [[Husittene]], kom til å ha mye mer politisk påvirkning enn det Lollardene hadde hatt. Hus samlet en stor tilhengerskare i [[Böhmen|Bøhmen]], og da han ble brent som kjetter i [[1415]],  ble det opprør. Den etterfølgende [[Husittene|Husittkrigen]] resulterte ikke i noen form for religiøs nasjonal uavhengighet for tsjekkerne, men både kirken og det tyske element innenfor det bøhmiske området ble svekket.

====Martin Luther====
:''Hovedartikkel: [[Martin Luther]]''
[[Fil:Martin_Luther,_1529.jpg|thumb|right|Martin Luther av Lucas Cranach]]
Den [[protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]] faller strengt tatt utenfor tidsperioden som er betegnet som middelalderen, men førte altså til at den forente vestlige kristenhet – som var karakteristisk for den middelalderske perioden – gikk i oppløsning.

Martin Luther, en [[Tyskland|tysk]] munk, satte reformasjonen i bevegelse ved å utstede sine [[Luthers 95 teser|95 teser]] den [[31. oktober]], [[1517]]. Bakgrunnen var at pave [[Leo X]] hadde gjenopptatt [[avlat]]handelen for byggingen av den nye [[Peterskirken]] i [[1514]]. Få år etter hadde Luther utvidet sin kritikk til en rekke av de mer sentrale punktene i den katolske lære. Luther ble avkrevet å trekke tilbake påstandene sine ved [[Riksdagen i Worms]] i [[1521]]. Da han nektet, ble han lyst fredløs av keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]] av det [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Tysk-romerske riket]].

==Næring og handel==
Flere forandringer skjedde innenfor europeisk næringsliv i denne perioden. [[Hansaforbundet|Hanseatene]] holdt tilbake kontrollen av [[Østersjøen]] og [[Nordsjøen]] og [[Champagne (historisk region)|Champagne]]-markedet ble mindre viktig i handel mellom nord og sør. I stedet ble handelsruten mellom [[Flandern]] og [[Italia]] å foretrekke. Videre begynte engelske ullselgere å eksportere klær fremfor ull, noe som rammet det nederlandske klesmarkedet. Det [[Det osmanske rike|Osmanske rikets]] overtakelse av det [[Bysants|Bysantiske]] riket, førte til at [[Levanten|Levanthandelen]] ble mer problematisk. Som et resultat av dette ble nye handelsruter åpnet. Sjøveien til [[India]] rundt Afrika, og over [[Atlanterhavet]] til [[Amerika]].

I det økonomiske landskapet så europeiske nasjoner veksten av [[Aksjeselskap]] – selskap som kunne finansiere store næringer og fabrikater, og som ofte fikk spesielle privilegier og [[monopol]] fra staten. De største finansmennene, en rolle ofte holdt av [[jøder|jødene]], finansierte ofte krigene til herskerne. Familier som [[Fugger]] i Tyskland, [[Medici]] i Italia og [[Earl av Suffolk|de la Poles]] i England, fikk stor politisk og økonomisk makt.

==Vitenskap og teknologi==
Filosofen [[William av Ockham]], og hans prinsipp kjent som [[Ockhams barberkniv|Ockhams barberhøvel]], førte til en reduksjon av fruktløse akademiske debatter, og banet veien for eksperimentell vitenskap. Ifølge Ockham skulle filosofi kun omhandle emner der det kunne oppnås full erkjennelse, et prinsipp som ofte er kjent som parsimoni. Forløperen til eksperimentell vitenskap i middelalderen kan allerede ses i gjenoppdagelsen av [[Aristoteles]], og verkene til [[Roger Bacon]]. Den siste utfordringen for de lærde ble presentert av [[Nikolaus av Cusa]], som siden ble kjent med [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus]]', det [[heliosentrisme|heliosentriske]] verdensbilde.

De fleste europeiske oppfinnelser fra 1300- og 1400-tallet var ikke originale. De var heller av [[Arabia|arabisk]] eller [[Kina|kinesisk]] opprinnelse. Det revolusjonerende aspektet lå ikke i selve oppfinnelsene, men i anvendelsen. Selv om [[krutt]] lenge hadde vært kjent i Kina, var det europeerne som fullt ut utnyttet dets militære potensial, og muliggjorde den europeiske ekspansjonen på denne tiden. I denne forbindelsen var også utviklingen innenfor navigasjon et viktig element. [[Kompass]]et og [[astrolabium]] sammen med teknologi innenfor skipsfart, muliggjorde navigasjon på [[Hav|verdenshavene]]. [[Johann Gutenberg|Gutenberg]]s boktrykkerkunst muliggjorde ikke bare reformasjonen, men også en utbredelse av kunnskap som etter hvert ville føre til et mer sosialt likt samfunn.

==Kultur==
===Kunst===
[[Fil:Michelangelo Petersdom Pieta.JPG|thumb|right|250px|[[Michelangelo Buonarroti|Michelangelo]]’s ''Pieta'']]
[[Billedkunst|Bildekunsten]] gjennomgikk en voldsom utvikling i senmiddelalderen. En forløper til renessansen kunne allerede ses tidlig i det 13. århundre, i verk av [[Giotto]]. Når det gjelder maleri snakker man om en nordlig renessanse, sentrert rundt lavlandene (nåværende [[Benelux]]), og den italienske renessansen med [[Firenze]] som sentrum. Mens nordlig kunst var mer konsentrert rundt teksturer og overflater, som kan ses i malerier av [[Jan van Eyck]], var italienske malere opptatt av [[anatomi]] og [[geometri]]. Oppdagelsen av enkeltpunktperpektivet, assosiert til [[Filippo Brunelleschi|Brunelleschi]], var et viktig steg mot optisk realistisk kunst. Den italienske renessansen nådde sitt høydepunkt i verkene til [[Leonardo da Vinci]], [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelo]] og [[Raffaello_Santi|Rafael]].

===Arkitektur===
Mens [[gotisk arkitektur]] mer eller mindre sto på moten i Nord-Europa, slo denne formen for arkitektur aldri an i Italia. Her var arkitektene inspirert av [[antikken]] og kronverkene for denne perioden var [[Filippo Brunelleschi|Brunelleschi]]s domkirke i [[Firenze]].

===Litteratur===
Den viktigste utviklingen i middelalderens litteratur var overtakelsen av morsmål fremfor [[latin]]. Mest populært var romantikk og tematikken var ofte knyttet til legendene om [[Den hellige gral]].

Forfatteren som mest av alle markererte den nye tiden, var [[Dante Alighieri]]. Hans hovedverk, [[Den guddommelige komedie]], skrevet på italiensk, beskriver et middelaldersk religiøst verdenssyn, men gjør det i klassisk stil. Andre pionerer for det italienske språk var [[Francesco Petrarca]], hvis ''Canzoniere'' er regnet som det første lyriske dikt, og [[Giovanni Boccaccio]]s ''Dekameronen''. [[Geoffrey Chaucer]] hjalp til med å etablere det engelske språket som et litterært språk, med sitt verk ''Canterbury Tales''. Som Boccaccio, var Chaucer opptatt av hverdagslivet, fremfor religiøse og mytologiske spørsmål. I Tyskland var det Martin Luthers oversettelse av Bibelen som skulle bidra til utbredelsen av det litterære tyske språket.
[[Fil:Michelino DanteAndHisPoem.jpg|thumb|250px|[[Dante Alighieri|Dante]] av [[Domenico di Michelino|Michelino]]]]

===Musikk===
:''Hovedartikkel: [[Musikk i middelalderen]]

Kunstmusikk fra middelalderen er stort sett ensbetydende med kirkemusikk, fordi det var denne musikken som ble ansett som viktig nok til å noteres ned. Det fantes imidlertid også en rik kultur av verdslig musikk.

Vårt moderne notasjons-system har sine røtter i kirkemusikken i middelalderen. Det ble etterhvert viktig å notere ned "kirkemusikkens standardrepertoar", den gregorianske sangen, og neumene, forløperen til moderne notasjon.

1300-tallet ble betegnet allerede i samtiden som ''[[Ars nova]]'' (Den nye kunst). Italia opplever en velstandsperiode, og utvikler et rikt kulturliv. I Italia betegnes epoken som ''[[Trecento]]''. Den klassiske musikken begynner til en viss grad å løsrive seg fra kirken.

==Tidslinje==
* [[1315]]&ndash;[[1317]] – [[Den store hungersnøden 1315–1317|Den store hungersnøden]]
* [[1337]]&ndash;[[1453]] – [[Hundreårskrigen]]
* [[1347]]&ndash;[[1350]] – [[Svartedauden]]
* [[1378]]&ndash;[[1417]] – [[Det vestlige skisma]]
* [[1450]] – [[Trykking|Boktrykkerkunsten]] blir oppfunnet
* [[1453]] – [[Konstantinopel]]s fall
* [[1492]] – [[Christofer Columbus]] oppdager Amerika
* [[1498]] – [[Vasco da Gama]] finner sjøveien til India
* [[1517]] – [[Reformasjonen|protestantiske reformasjonen]] starter

{| align=center
| [[Fil:Europe_in_1328.png|thumb|170px|Europa i [[1328]]]] 
| [[Fil:Europe in 1430.PNG|thumb|170px|Europa i 1430-årene]]
| [[Fil:Europe in 1470.PNG|thumb|170px|Europa i 1470-årene]]
|}

==Litteratur==
*John Aberth, From the Brink of the Apocalypse: Confronting Famine, Plague, War and Death In the Later Middle Ages, 2000, ISBN 0-415-92715-3 – Kapittel 1 tilgjengelig online
*Henry S. Lucas, "The great European Famine of 1315-7", Speculum, Vol. 5, No. 4. (Oct., 1930), pp. 343-377. Tilgjengelig online JSTOR.
*Brecht, Martin: Martin Luther; ISBN 3-7668-3310-3 bzw. 3-7668-0852-4
*Lars Hamre: ''Stat og kyrkje i seinmiddelalderen'' – nokre hovudliner 1973
*[[Steinar Imsen]]: ''Noregs nedgang'', Samlaget, 2002 ISBN 82-521-5938-9
**''Europa 1300-1550'', innføringsverk i senmiddelalderen. 2000, Universitetsforlaget ISBN 82-00-45406-1

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20050917030856/http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ Middelalderlitteraturdatabase (engelsk)]
* [http://www.historyteacher.net/APEuroCourse/WebLinks/WebLinks-Late%20Middle%20Ages.htm Lenker relatert til tidsepoken (engelsk)]


{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Europas historie]]

[[es:Edad Media#Baja Edad Media (siglos XI al XV)]]
[[pt:Idade Média#Baixa Idade Média]]