Redigerer Senja

{{Infoboks øy
|navn =Senja
|bilde =Oksneset and Ersfjorden from Tungeneset in low sunlight, Senja, 2012 October - 2.jpg
|bildetekst =[[Okshornan]] (ytterst til venstre) ved [[Ersfjord (Senja)|Ersfjorden]] {{Byline|Simo Räsänen}}
|lokaltnavn =Sážžá
|lokalnavnelenke =nordsamisk
|plassering =[[Midt-Troms]]	
|areal =1589.35
|areal_ref = <ref>{{Kilde www|url=http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Storste-oy/Tabell/ |tittel=100 største øyene i Norge |utgiver=[[Kartverket]] |verk=kartverket.no |utgivelsesdato=4. juni 2014 |besøksdato=15. februar 2016}}</ref>
|høyestepunkt =[[Breidtinden (Berg)|Breidtinden]]
|høyde =984 moh
|land ={{Flagg|Norge}} [[Norge]]
|landregiontittel =Fylke
|landregion =[[Troms]]
|befolkning =7808
|befolkningper =[[1. januar]] [[2015]]
|posisjonskart = Troms og Finnmark
|breddegrad = 69.3
|lengdegrad = 17.666667
|koordinatregion = NO-19
}}
{{Denne|øya Senja|kommunen med samme navn|Senja (kommune)}}
'''Senja''' ([[nordsamisk]]: ''Sážžá'') er Norges nest største øy etter [[Hinnøya]] ([[Svalbard]] ikke medregnet) og ligger i [[Troms]] fylke.

Øya har et areal på 1.589,35 [[km²]] og i underkant av 8.000 innbyggere, og ligger i sin helhet i [[Senja kommune]] etter at kommunene [[Torsken]], [[Berg (Troms)|Berg]], [[Tranøy]] og [[Lenvik]] ble slått sammen 1. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=http://senja2020.no/|tittel=Senja kommune – Senja – ny kommune fra 2020|besøksdato=2017-12-11|språk=nb-NO|verk=senja2020.no}}</ref> Befolkningstyngdepunktet er langs [[Gisundet]] på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, [[Silsand]]. Det største fiskeværet er [[Gryllefjord]] i tidligere [[Torsken kommune]], som sommerstid har [[ferge]]forbindelse med [[Andøya]] i [[Vesterålen]].

'''Senja''' var også navnet på det gamle fogderiet som frem til 1894 omfattet dagens [[Sør-Troms]] og [[Midt-Troms]].

== Etymologi ==
Stedsnavnet Senja går sannsynlig tilbake til [[norrønt]] ''*Senja'', men dets opphav er usikkert. Språklig kan Senja henge sammen med det norrøne ''sundr'' i betydningen «sund», «ifra hverandre», «opprevet». Geografisk passer det godt, da Senja er sterkt oppkløvd i fjorder og bukter. Senja er dokumentert i «Senionne» fra [[1367]] og «Senien» fra [[1490]].<ref>Sandnes, Jørn & Stemshaug, Ola, red. (1997): ''Norsk stadnamnleksikon'', 4. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, s. 387</ref>

En nyere og usikker teori er at navnet Senja ''kan'' være ei fornorskning av det samiske navnet ''Sážža''. På [[Samisk språkhistorie|ursamisk]] vil dagens samiske navn etter all sannsynlighet ha vært ''*sãńća'' (jfr. dagens ''oažžut'' -> ursamisk ''õńćõ''),<ref>[http://kaino.kotus.fi/algu/index.php?t=sanue&lekseemi_id=25679&hakusana=oa%C5%BE%C5%BEut&sanue_id=9682 Sanahaku], ''Kaino.kotus.fi''</ref> som uttales «sanj-tsja» og ligger nært dagens norske navn, men lydlikhet er ikke bevis i seg selv. Hva det samiske navnet betyr, er uavklart.

[[Fil:Roaldsvatnet seen from Roaldsryggen on Senja.jpg|thumb|Alpint landskap er karakteristisk for den vestlige delen av Senja. Roaldssvatnet i forgrunnen.]]

== Geografi ==
Senja er kjent for sitt varierte landskap og har blitt kalt et ''Norge i miniatyr''. Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger trivelige bygder og småbruk. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Her ligger også [[Ånderdalen nasjonalpark]].

== Administrativ historikk ==

=== Kirkelig inndeling ===

Inntil 28. desember 1731 var hele Senja underlagt det store [[Trondenes]] prestegjeld, da en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld. For Senja sin del utgjorde dette hovedsognet [[Ibestad]] med [[Tranøy]], [[Dyrøy]] og [[Lenvik]] annekssokn, [[Torsken]] og [[Mefjorden|Mefjord]] med [[Berg (Senja)|Berg]] og [[Hillesøy]]. Allerede i 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut fra Ibestad som eget prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld, med Lenvik som hovedsogn. Den 10. august 1810 ble Torsken og Mefjord (Berg) slått sammen, med Berg som hovedsogn i det nye prestegjeldet.

=== Herreder og kommuner fra 1838 ===
Ved opprettelsen av [[formannskapsdistrikt]] (senere kommuner) lå prestegjeldene til grunn. Følgelig ble følgende [[herred]]er opprettet fra 1. januar 1838:
* Tranøy, med Dyrøy og Sørreisa
* Berg, med Torsken
* Lenvik, med Hillesøy og deler av Malangen
Allerede i 1871 ble [[Malangen]] eget herred, av deler av Lenvik og [[Ballangen]]. Lenvik ble 1885 igjen ble delt i to, med Hillesøy som eget herred. Tranøy ble 1. januar 1886 delt i tre, med Dyrøy og Sørreisa som egne herreder. Berg ble 1. januar 1902 delt i to, med Torsken som eget herred.

Ved [[Kommunestruktur i Norge|kommunesammenslåingene]] på 1960-tallet var det kun Hillesøy som ble berørt, ved at Senja-delen (Laukvik og [[Husøy (Senja)|Husøy]]) inngikk i Lenvik. Etter dette var det følgende kommuner på Senja:
* Tranøy
* Torsken
* Berg
* Lenvik

De fire kommunene ble slått sammen til [[Senja kommune]] 1. januar 2020.

=== Valgdistrikt ved stortingsvalgene 1906–1918 ===

'''Senjen''' var 2. [[valgkrets]] i [[Tromsø amt]] ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en [[Valgordningen i Norge|valgordning]] med direkte [[flertallsvalg]] i enmannskretser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=69|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}</ref> Senjen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Senjen bestod av herredene [[Dyrøy|Dyrø/Dyrøy]], [[Sørreisa|Sørreisen/Sørreisa]], [[Tranøy|Tranø/Tranøy]], [[Torsken]], [[Berg (Troms)|Berg]], [[Hillesøy|Hillesø/Hillesøy]], [[Lenvik]]en, [[Målselv|Maalselven]], [[Bardu|Bardo/Bardu]], [[Malangen kommune|Malangen]] og [[Balsfjord]]en med rundt 26&nbsp;000 innbyggere og 11&nbsp;000 stemmeberettigede etter innføringen av [[kvinnelig stemmerett]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm|tittel=Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906|år=1907|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf}}</ref> I 1918 fikk amtet flere representanter, og 2. valgkrets ble redusert til herredene Dyrøy, Sørreisa, Tranøy, [[Ibestad]], [[Lavangen]], [[Salangen]] og Bardu med 17&nbsp;606 innbygger og 7&nbsp;843 stemmeberettigede.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A.|tittel=Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918|år=1919|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf}}</ref>

==== Valgresultat ====
{| class="wikitable"
! rowspan=2 |Valgår
! colspan=2 |[[Venstre]]
! colspan=2 |[[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
! colspan=2 |[[Det norske Kirkepartiet|Kirkepartiet]]
|-
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
|-
|[[Stortingsvalget 1906|1906]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf |tittel=Norges offisielle statistik V.049. |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|578</br>107</br>86
| 30,4%
|bgcolor="cornsilk" |1 652
|bgcolor="cornsilk" | 65,3%
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1909|1909]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 128| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|1 087
| 37,5%
|bgcolor="cornsilk" |1 783
|bgcolor="cornsilk" | 61,5%
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1912|1912]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_189.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 189| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|1 228
| 34,1%
|bgcolor="cornsilk" |2 127
|bgcolor="cornsilk" | 59,1%
|102
| 5,9%
|-
|[[Stortingsvalget 1915|1915]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 065 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|2 492
| 44,1%
|bgcolor="cornsilk" |3 151
|bgcolor="cornsilk" | 55,7%
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1918|1918]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 150 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|1 506
| 30,5%
|bgcolor="cornsilk" |3 436
|bgcolor="cornsilk" | 69,5%
|
|
|}

==== Stortingsrepresentanter ====
{| class="wikitable"
! Periode
! Representant
! Parti
! Vararepresentant
! Parti
|-
| 1907–1909
| Gårdbruker [[Meyer Foshaug|Meyer Nilsen Foshaug]], Maalselven
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
| Gårdbruker [[Rønning Tollefsen]], Maalselven
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
|-
| 1910–1912
| Gårdbruker [[Meyer Foshaug|Meyer Nilsen Foshaug]], Maalselven
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
| Lappefoged Erik Johan Eriksen Myre, Maalselven 
| [[Venstre]]
|-
| 1913–1915
| Gårdbruker [[Meyer Foshaug|Meyer Nilsen Foshaug]], Maalselven
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
| Gårdbruker J. M. Tomassen, Sørreisa
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
|-
| 1916–1918
| Gårdbruker [[Meyer Foshaug|Meyer Nilsen Foshaug]], Maalselven
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
| Gårdbruker [[Rønning Tollefsen]], Maalselven
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
|-
| 1919–1921
| Sogneprest [[Kristian Pedersen Tønder]], Salangen
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
| Gårdbruker og fisker J. Rørslet, Sørreisa
| [[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
|}

=== Senja kommune fra 2020 ===
Som den del av [[kommunereformen i Norge]] vedtok Stortinget 7. juni 2017 å slå sammen de fire kommunene på Senja. Den 1. januar 2020 bli de slått sammen til en storkommune, ''[[Senja (kommune)|Senja]]'', med administrasjonsenter på [[Finnsnes]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/svaert-jevnt-om-kommunesammenslaing-1.13551058|tittel=Svært jevnt om kommunesammenslåing|besøksdato=2022-08-26|dato=2017-06-08|fornavn=Hans|etternavn=Cosson-Eide|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Befolkning ==
Senja hadde 7&nbsp;808 innbyggere 1. januar [[2015]], fordelt slik:
* Berg kommune 905
* Lenvik kommune 4&nbsp;475
** Silsandområdet 2&nbsp;750
** Gibostadområdet 904
** Stønnesbotn/Øyfjordomr. 821
* Torsken kommune 884
* Tranøy kommune 1&nbsp;544

Folketallet innbefatter de to mindre øyene Husøy og [[Lemmingvær]]. 54&nbsp;% av befolkningen er bosatt på ''Innersida'' av Senja, (36&nbsp;% langs Gisundet og Laksfjorden, 6&nbsp;% langs Solbergfjorden og Tranøybotn,  12&nbsp;% på innlandet), 19&nbsp;% bor på Nord-Senja (fra Lysbotn til Mefjorden), 18&nbsp;% på ''Yttersida'' (fra Ersfjord til Flakstadvåg) og 8&nbsp;% bor på Sør-Senja ([[Stonglandet|Delområde Stonglandet]]).

== Severdigheter ==
På Senja er det flere museer, de fleste ligger under [[Midt-Troms Museum]]. Blant disse har vi Samemuseet i Kaperdalen, Hofsøya Bygdemuseum og Kveitmuseet/Gammelbutikken i [[Skrolsvik]]. På Skaland er det dessuten geologi- og industrimuseum under planlegging. Øya er ellers rik på severdigheter, både når det gjelder natur og historie. Man kan for eksempel nevne [[Senjens Nikkelverk]] ved [[Hamn i Senja|Hamn]], hvor verdens første elektrisitetsverk basert på vannkraft ble startet i 1882.

For de minste var [[Senjatrollet]] og Hulderheimen på Finnsæter i Berg et populært mål. Denne attraksjonen brant ned i mars 2019.

== Industri ==
Naturlig nok er fiskeindustrien dominerende på Senja, og spesielt Nergård-konsernets anlegg i [[Senjahopen]] sysselsetter mange, men også Brødrene Karlsen på [[Husøy (Senja)|Husøya]] driver godt. På [[Skaland]] er det gruvedrift, hvor man utvinner [[grafitt]]. Grafittverket utvidet nylig driften etter at man fant nye forekomster ved Trælen, nordvest for Skaland. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og potetprodukter, og trappefabrikken i [[Solli (Senja)|Sollia]]. I Sollia ligger også verdens nordligste isolerglassfabrikk, Nicopan AS, som har kunder i hele Norge, pluss en del eksport til utlandet.

== Handel og samferdsel ==
Beboerne på Senja har via [[Gisundbrua]] fergefri veiforbindelse til fastlandet over Gisundet til [[Finnsnes]], som er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele [[Midt-Troms]]regionen, Senja inkludert. Men øya har også forbindelse med de andre byene i fylket. På [[Lysnes]] på Nord-Senja har man [[hurtigbåt]]forbindelse med Tromsø, en tur som tar om lag 50 minutter. Fra bygdene [[Flakstadvåg]] og [[Skrolsvik]] på vest- og sørsiden av øya går det dessuten hurtigbåter til [[Harstad]]. Og om sommeren går det ferger mellom Nord-Senja og [[Kvaløya]] og mellom Sør-Senja og Harstad, samt mellom Gryllefjord og Andenes.

Det er fire hovedveier på Senja. Hovedveien, [[fylkesvei 86]] kommer via Gisundbrua fra Finnsnes, [[Sørreisa]] og [[Bardufoss]]. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og Gryllefjord på "Yttersia". Fra Silsand går [[fylkesvei 861]] nordover langs Gisundet til [[Gibostad]] og Nord-Senja. Sørover fra [[Islandsbotn]] går [[fylkesvei 860]] til [[Stonglandseidet]], og langs nordvestsiden av øya går [[fylkesvei 862]] fra [[Straumsbotn (bygd i Berg)|Straumsbotn]] i Berg, via [[Senjahopen]] til [[Botnhamn]] i Lenvik.

Rutebiltrafikken på Senja startet opp i 1935. Det er [[Senja Rutebil]] som har stått for buss- og godsruter på Senja fram til 2010.

== Utdanning ==
Senja har [[Senja videregående skole|videregående skole]] på Gibostad, med studieretninger innen naturbruk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. I tillegg er det to videregående skoler, samt studiesenter med desentralisert høyskoleutdanning på Finnsnes på fastlandet.

== Idrett ==
Fotballaget [[FK Senja]] holder til på Silsand, og spiller i [[4. divisjon fotball for menn (Troms)|4. divisjon]]. Klubben har gode anlegg med 2 kunstgressbaner i [[Islandsbotn]]. 2. laget til FK Senja spiller i 4. divisjon og damelaget spiller i 3. divisjon. [[FK Senja]] var det første fotballaget i Norge som rykket opp med 3 forskjellige lag i én og samme sesong.
I tillegg har de fleste bygdene rundt om på Senja egne idrettslag og fotballbaner. På Silsand er det også idrettshall. Og i desember [[2006]] åpnet Senjahallen, øyas første fotballhall i Senjahopen.

I mars 2014 ble Lenvik handballklubb stiftet og er en klubb med lag helt fra  5 år og opp til senior. Lenvik har silsandhallen som hjemmebane,og silsandhallen tilhører også Silsand skole.

== Tettsteder ==
[[Fil:Silsand1.JPG|thumb|Silsand]]
[[Fil:Senjahusoy.jpg|thumb|Husøy på Nord-Senja]]
* De største tettstedene: (innbyggertall 1.1.2011)
** [[Silsand]], Lenvik, 1&nbsp;366 innb.
** [[Gryllefjord]], Torsken, 390 innb.
** [[Gibostad]], Lenvik, 346 innb.
** [[Senjahopen]], Berg, 310 innb.
** [[Husøy (Senja)|Husøy]], Lenvik, 239 innb.
** [[Skaland]], Berg, 204 innb.(*)
** [[Fjordgård]], Lenvik, 183 innb.(*)
** [[Stonglandseidet]], Tranøy, 232 innb.(*)
* Mindre tettsteder:
** [[Torsken]], 159 innb.(*)
** [[Mefjordvær]], Berg, 181 innb.(*)
** [[Medby-Kaldfarnes]], Torsken, 131 innb.(*)
** [[Sifjord]], Torsken, 101 innb.(*)
** [[Grunnfarnes]], Torsken, 81 innb.(*)
** [[Skrolsvik]], Skrolsvik, 117 innb.(*)
** [[Rødsand]], Tranøy, 59 innb.(*)
* Vidstrakte bygdesamfunn med mer enn 200 innbyggere:
** [[Botnhamn]], Lenvik, 341 innb.(**)
** [[Vangsvik]], Tranøy, 357 innb.(*)
** [[Laukhella]], Lenvik, ca. 326 innb.(***)
** [[Grasmyr (Lenvik)|Grasmyr]], Lenvik, 247 innb.(*)
** [[Høgli/Grønli]]/Vasshaugli/Vasshaug, Lenvik, 232 innb.(*)

(*) Innbyggertall i grunnkrets 1.1.2012.
(**) Innbyggertall i grunnkretsene Botnhamn og Stønnesbotn 1.1.2012.
(***) Innbyggertall i Grunnkretsene Laukhella og Silsand 1.1.2012 minus innbyggertall i tettstedet Silsand 1.1.2011.

== Kjente personer fra Senja ==
* [[Arvid Hanssen]]
* [[Maria Haukaas Mittet]]
* [[Tore Skoglund]]
* [[Helge Stangnes]]
* [[Ronny Trælvik]]
* [[Tove Karoline Knutsen]]
* [[Kurt Oddekalv]]
* [[Ottar Brox]]
* [[Pål Moddi Knutsen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://turliv.no/senja/turmalsenja.html turliv.no - med informasjon og bilder av turmål på Senja]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Senja| ]]
[[Kategori:Politikk i Troms]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1906]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1909]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1912]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1915]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1918]]
[[Kategori:Troms' historie]]
[[Kategori:Øyer i Senja kommune]]
[[Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg]]