Redigerer Semjon Budjonnyj

{{Infoboks militær person
| troskap = {{Flagg|Russland}} [[Det russiske keiserdømmet]]<br />{{Flagg|Sovjetunionen}} [[Sovjetunionen]]
| tjenestetid = [[1903]]–[[1970]]
| rang = [[Marskalk av Sovjetunionen]]
| enhet =[[Fil:Flag of Russia.svg|22px|Russland]] [[Den keiserlige russiske hær]]<br /> [[Fil:Red Army flag (Fictitious).svg|22px|Den røde armés flagg]] [[Den røde armé]]
| kommandoer = 
| slag = [[Den russisk-japanske krig]]<br />[[Første verdenskrig]]<br />[[Den russiske borgerkrig]]<br />[[Den polsk-sovjetiske krig]]<br />[[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser = [[Sankt Georgsordenen]]<br />[[Leninordenen]]<br />[[Helt av Sovjetunionen]]
| senere = 
}}
'''Semjon Mikhailovitsj Budjonnyj''' ([[russisk]]: Семён Михайлович Будённый, født {{JULGREGDATO|25|4|1883|Lenke="sann"}}, død [[26. oktober]] [[1973]]) var en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] militær leder og en alliert av [[Josef Stalin]]. 

== Tidlig liv ==
Budjonnyj ble født inn i en fattig småbondefamilie i området til [[Terek-kosakker|Terek-kosakkene]] i det sørlige [[Russland]]. Budjonnyj var ikke selv kosakk, til tross for at han vokste opp i et kosakkområde, ettersom familien hans kom fra [[Voronezj oblast|Voronezj-provinsen]]. Han arbeidet innen jordbruk til 1903, da han ble innkalt til [[Det russiske keiserriket]]s armé, hvor han havnet i [[kavaleri]]et og tjenestegjorde i [[den russisk-japanske krig]] i 1905. Under [[første verdenskrig]] var han offiser på vestfronten til 1916, da han ble overført til [[Kaukasus]]-fronten. Han ble kjent for sitt militære mot og fikk [[Sankt Georgsordenen]] fire ganger. Da [[den russiske revolusjon]] kastet tsarregimet i 1917, var han i likhet med mange soldater blitt radikalisert og ble et ledende medlem av soldatrådene (sovjeter) i Kaukasusområdet.

== Under den russiske borgerkrigen ==

[[Den russiske borgerkrigen]] brøt ut i 1918, og Budjonnyj organiserte en rød kavaleri-styrke i Don-regionen, som etterhvert ble til [[Første kavaleriarme]]. Denne armeen spilte en viktig rolle i bolsjevikenes seier i borgerkrigen da den drev den [[Den hvite armé|hvite]] general [[Anton Denikin]] tilbake fra [[Moskva]]. Budjonnyj sluttet seg til [[Sovjetunionens kommunistiske parti|kommunistpartiet]] i 1919, og fikk nære forbindelser til [[Josef Stalin]] og [[Kliment Vorosjilov]]. 

I 1920 tok Budjonnyjs kavaleriarme del i invasjonen av [[Polen]] i [[Den polsk-sovjetiske krig]], hvor den til å begynne med var seierrik. De polske styrkene ble presset ut av Ukraina, og Budjonnyjs arme brøt senere gjennom de sørlige polske frontlinjene. Senere led imidlertid bolsjevikene store tap i [[slaget ved Warszawa]], hovedsakelig fordi Budjonnyjs arme hadde kjørt seg fast ved [[Lviv|Lvov]]. Etter at hans arme ble beseiret i [[slaget ved Komarow]] (et av historiens største kavalerislag) ble Budjonnyj sendt sørover for å kjempe mot [[Den hvite armé|de hvite]] i [[Ukraina]] og på [[Krim]]. Tross tapet i Polen var han en av Sovjet-Russlands militære helter ved slutten av borgerkrigen. 

Budjonnyj ble ansett som en modig og fargerik kavalerioffiser, men visste lite om moderne krigføring, spesielt vedrørende virkningen av [[stridsvogn]]er. Det er et mål på hans militære ekspertise at under [[Mikhail Tukhatsjevskij]]s utrenskning-rettssak skrek han at Tukhatsjevskijs forsøk på å opprette armerte formasjoner var å regne som «ødeleggelse», hvortil den fortapte Tukhatsjevskij svarte «Det føles som om jeg drømmer».  Han ble oppnevnt til kavaleriinspektør i Den røde armé og andre lignende æresstillinger.

== Senere militær karriere ==
[[Fil:SM-Budyonny-01.jpg|mini|260px|Budjonnyj i 1937]]
I 1935 var Budjonnyj en av de fem første som ble utnevnt til [[Marskalk av Sovjetunionen]]. Tre av disse fem ble senere herettet i [[Den store utrenskningen|utrenskningene]] på slutten av 1930-tallet, og bare Budjonnyj og Vorosjilov var igjen. I 1937 fikk Budjonnyj kommandoen over Moskva militærdistrikt, og i [[vinterkrigen]] ledet han en arme, med katastrofale resultater. Likevel ble han i 1940 utnevnt til vise[[folkekommissær]] for forsvar, en stilling han var ganske uegnet til.

Under utrenskningene i Den røde armé i 1937 sa kavalerikommandør Gorodnikov til Budjonnyj, «Semjon, se hva som skjer! De tar alle samme, den ene etter den andre.» Budjonnyj svarte «Ikke vær bekymret, de vil ikke røre oss. De tar bare de smarte.»

I juli-september 1941 var Budjonnyj øverstkommanderende (russisk: главком &ndash; ''glavkom'') for de sovjetiske styrkene på den sørlige og sørvestlige fronten, og sto mot [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]s invasjon i [[Ukraina]]. Denne invasjonen begynte som en del av tyskernes [[Operasjon Barbarossa]], som ble satt igang 22. juni.  Budjonnyjs styrker ble til slutt omringet i [[slaget ved Uman]] og [[slaget ved Kiev (1941)|slaget ved Kiev]].  Katastrofene som fulgte omringingen, kostet Sovjetunionen 1,5 millioner menn som ble drept eller tatt til fange, og var slik regnet en av militærhistoriens største seire.

I september avsatte Stalin Budjonnyj og erstattet ham med [[Semjon Timosjenko]]. Budjonnyj fikk befalet over den sovjetiske reservefronten (september-oktober 1941),  ble øverstkommanderende for troppene i Nord-Kaukasus (april-mai 1942), ble kommandant over [[Nord-Kaukasusfronten]] (mai-august 1942) og fikk kommandoen over det avleggse sovjetiske kavaleriet (fra 1943). Selv om han var ansvarlig (til tross for at han handlet på ordre fra Stalin) for noen av Sovjetunionens mest katastrofale tap i [[andre verdenskrig]], sto han fortsatt under Stalins beskyttelse og fikk ingen straff. Etter krigen ble han tillatt å pensjonere seg som [[Helt av Sovjetunionen]]. Han døde i 1973. Han etterlot seg memoarer i fem bind, hvor han beskrev de stormfulle årene under borgerkrigen, så vel som dagliglivet i første kavaleriarme. 

Budjonnyj ble minnet i mange populære russiske militære sanger, inkludert ''Det røde kavaleriets sang'' («Konarmiejskaja») og ''Budjonnyjmarsjen''.

Semjon Budjonnyj skapte også en ny hesterase som fremdeles ales i større russiske stutterier: [[Budjonny|Budjonnyjhesten]] som er kjent for sin høye ytelse innen sport og utholdenhet. [[Budenovka]]-luen, en del av sovjetiske militære uniformer, er oppkalt etter Semjon Budjonnyj.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Budjonnyj, Semjon}}
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:sovjetiske marskalker]]
[[Kategori:Personer fra Proletarsk rajon]]