Redigerer Selvstendighetspartiet

{{Infoboks parti
 | forsamling1 = [[Stortinget]]
 | forsamling1tall = {{Infoboks parti/plasser| 80 | 112 | #F0DC82}}
 | forsamling1år = [[Riksforsamlingen 1814|1814]]
}}
{{denne|historiske partiet|dagens parti|Selvstendighetspartiet (ShP)|islandske partiet|Sjálfstæðisflokkurinn|færøyske partiet|Sjálvstýrisflokkurin}}
[[Fil:Christian Magnus Falsen EM.01457 crop.jpg|thumb|140px|[[Christian Magnus Falsen]] (1782–1830) blir ansett som den norske [[Grunnloven]]s hovedforfatter.]]
'''Selvstendighetspartiet''' (''danskepartiet'', ''prinsepartiet'', ''de ilende'') var en uformell gruppering av representanter som utgjorde flertallet i [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i [[1814]]. Under diskusjoner om Riksforsamlingens mandat og landets statsrettslige stilling viste det seg at forsamlingen delte seg i to løse grupperinger. Disse blir gjerne kalt ''selvstendighetspartiet'' og ''[[unionspartiet]]''.

Det er en del usikkerhet rundt motivene til selvstendighetslinjens talsmenn, men gjennomgående var flertallet innstilt på at landet burde være en selvstendig stat med konstitusjonelt monarki som styreform. De fleste var også innstilt på å velge [[Christian Frederik]] som ny norsk konge. At han også var tronarving til [[Danmark]], ville i så fall åpne for en mulig gjenforening med nabolandet. Det var neppe noen som ønsket at en ny union da skulle bli en [[helstat]] som [[Danmark-Norge]], og et nytt [[enevelde]] var utelukket. Ideen om et styresett basert på [[folkesuverenitet]] hadde på dette tidspunkt fått bred tilslutning blant de toneangivende medlemmene. En eventuell forening med Danmark måtte i tilfelle bli en [[personalunion]] mellom to likeverdige stater. Et sterkere samlende motiv innenfor selvstendighetspartiet var trolig motviljen mot å bli tvunget inn i en union med [[Sverige]] på [[Kiel-traktaten]]s premisser, uten likeverdighet mellom partene.

Selvstendighetspartiet hadde flertallet i forsamlingen, rundt 80 representanter. [[Christian Magnus Falsen]] var gruppens fremste talsmann og uformelle leder. Han hadde med seg [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Wilhelm Frimann Koren Christie]]. Deres viktigste felles programpost var å bevare [[Norge]] som et selvstendig land. De ønsket også å begrense Riksforsamlingens oppgave til å utarbeides en grunnlov og deretter velge en konge. Når dette var gjort, skulle forsamlingen oppløses.

Partiet samlet flertallet av forsamlingens 37 bønder, og disse stemte omtrent som de mer fremstående representantene fra samme amt. De deltok i liten grad i debattene.

== Referanser ==
<references />

{{Norge i 1814}}
{{Norske politiske partier}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Riksforsamlingen]]
[[Kategori:1814 i Norge]]
[[Kategori:Norges Grunnlov]]
[[Kategori:Politikk i 1814]]
[[Kategori:Statsrett]]