Redigerer Selvinkriminering

{{Refforbedre|dato=2022-08}}
Ved '''selvinkriminering''' bidrar en som er mistenkt eller siktet for en kriminell handling til sin egen domfellelse ved for eksempel å avgi en forklaring eller gi tilgang til andre beviser som kan være nødvendige for en senere domfellelse.

==Vern mot selvinkriminering==
Vernet mot selvinkriminering beskytter mot at man tvinges til å bidra til egen domfellelse gjennom vitnemål eller erkjennelse av skyld. Kjernen i vernet er at en i en avhørssituasjon ikke kan tvinges til å forklare seg og dermed bidra til sin egen domfellelse.<ref>{{kilde www |url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-09/id558412/?ch=3#kap12-5|tittel= Kap. 12-5 i NOU 2009: 09|utgiver= Justis- og politidepartementet}}</ref>

===USA===
Prinsippet om at en som er mistenkt eller siktet for en kriminell handling, ikke har plikt til å forklare seg, og dermed oppgi «selvinkriminerende» informasjon, har lenge vært en del av det vi oppfatter som sentrale menneskerettigheter. Allerede i 1789 ble prinsippet tatt med i [[USAs grunnlov]] som det 5. punktet i [[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]. (Uttrykket ''plead the fifth'' brukes når en person ikke vil besvare spørsmål under avhør, fordi svaret vil (muligens) være selvinkriminerende.) 

===Norge===
Etter [[straffeprosessloven]] paragraf 90 har den siktede ikke noen plikt til å forklare seg. Etter paragraf 123 kan vitner nekte å svare på noen spørsmål som vil kunne utsette dem selv for straffeforfølgelse. [[Den europeiske menneskerettskonvensjonen]] artikkel 6 og [[FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter]] artikkel 14 tar opp betydningen av vernet mot selvinkriminering.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strafferett]]
[[Kategori:Juridisk terminologi]]