Redigerer Selvfokusering (optikk)

Innen [[optikk]] er '''selvfokusering''' en ikke-lineær optisk prosess hvor [[brytningsindeks]]en til et medium øker ved kraftig elektromagnetisk stråling.<ref>Cumberbatch, E. "Self-focusing in Non-linear optics", ''J. Inst. Maths Applics'' 6, 250 (1970)</ref><ref name="Mourou2006">Mourou, G. A. et al. "Optics in the relativistic regime", ''Rev. Mod. Phys.'' 78, 309 (2006)</ref> Et eksempel er ved økende optisk intensitet i en [[laser]]stråle som i utgangspunktet er mer intens i midten enn ved kantene, og dermed skaper en positiv (konvergerende) og samlende [[Optisk linse|linse]] i mediet den treffer. Intensiteten av den selvfokuserte regionen av den elektromagnetiske bølgen vil øke på vei inn i mediet, helt til strålen etterhvert er så fokusert at den forårsaker eventuelle skader på mediet og prosessen stopper opp.

Selvfokus har stort sett blitt observert når strålingen fra [[femtosekundlaser]]e går seg gjennom faste stoffer, væsker og gasser. Avhengig av hvilke type materialer og intensiteten av strålingen er det flere ulike mekanismer som vil skape variasjoner i brytningsindeksen og resultere i selvfokusering. De to viktigste årsakene er Kerr-indusert selvfokusering og plasma-selvfokusering.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

*[http://books.google.com/books?id=D-GuJn3bYvIC&printsec=frontcover&dq=relativistic+channeling&cd=1#v=onepage&q=&f=false Relativistic channeling By R. A. Carrigan, James A. Ellison, North Atlantic Treaty Organization. Scientific Affairs Division]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ikke-lineær optikk]]
[[Kategori:Plasmafysikk]]
[[Kategori:Laservitenskap]]