Redigerer Selmer Nilsen

{{Infoboks kriminell}}
'''Sverre Ingebregt Selmer Nilsen''' (1931–1991) fra [[Bakfjorden|Bakfjord]] i [[Måsøy]] i [[Finnmark]]) var en nordmann som drev [[spionasje]] til fordel for [[Sovjetunionen]] under [[den kalde krigen]]. Han ble tvangsvervet av [[KGB]] da han var 16 år og var aktiv spion i 19 år.

== Biografi ==
Selmer Nilsen ble rekruttert av KGB i 1948, etter at familien hans hadde hatt kontakt med sovjetiske agenter siden den [[annen verdenskrig]]. Blant annet hadde to av hans eldre brødre vært i Sovjetunionen under krigen, i den hensikt siden å kunne brukes som spioner mot de tyske okkupasjonstroppene i Finnmark. 

Etter krigen ble Selmer Nilsen mot sin egen og familiens vilje tvunget til å samarbeide med russerne. Man skal i denne sammenhengen heller ikke glemme hvordan oppfatningen om russerne som befriere fra 1944 satt dypt i folk i Finnmark. Århundrer med [[pomorhandel]] mellom folkene på [[Nordkalotten]] hadde skapt et fellesskap som ble avbrutt av revolusjonen i november 1917. Til og med [[emigrasjon]] til det før-revolusjonære [[Russland]] fra [[Øst-Finnmark]] hendte, slik folk lenger sør hadde [[utvandring til Amerika|utvandret til Amerika]]. [[Morten Jentoft]]s bok ''De som dro østover'' fra (2001) forteller historien om hvordan de klarte seg i det nye landet.

=== Spionasje ===
[[Fil:Вайда-Губа.jpg|thumb|[[Vajda-Guba]], dit Selmer Nilsen dro i 1952 for å løse seg fra avtalen med [[KGB]].]]
Selmer Nilsen ble rekruttert av KGB i 1948, etter at familien hans hadde hatt kontakt med sovjetiske agenter siden den [[annen verdenskrig]]. Blant annet hadde to av hans brødre vært i Sovjetunionen under krigen, med det formål siden å kunne brukes som spioner mot de tyske troppene i Finnmark. Selmer Nilsen ble utdannet i radiotelegrafi og etterretning, særlig [[Menneskebasert etterretning|HUMINT]] i [[Murmansk]] fra høsten 1948 til april 1949. Offisielt hadde han vært i [[Bergen]] på skole i skipselektro i denne tiden.<ref name="spionfamilien">{{Kilde bok |forfatter=Kjell Fjørtoft |forfatterlenke=Kjell Fjørtoft |tittel=Spionfamilien |side=142, 187 |forlag=Gyldendal |sted=Oslo |år=1987 |isbn=82-05-17046-0 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080701030}}</ref> Han begynte straks med hemmelige meldinger til KGB fra en [[radiosender]] han hadde fått med seg, og dannet en spionring sammen med broren og svogeren. Det var ikke mye nytte av denne spionringen den første tiden, og i 1950 ble dette sambandet og radiosenderen i Bakfjord lokalisert ved [[radiopeiling]]. KGB sendte straks melding tilbake til Selmer om dette, og han fikk ordre om å stoppe sendingene. Politiet kom på besøk, men bare Selmer var hjemme, og politiet mistenkte ikke en nittenåring.

I 1952 reiste faren, broren Edmund og Selmer til [[Vajda-Guba]] i Sovjetunionen og ga beskjed til KGB om at det var slutt på avtalen om spionering mot [[NATO]] og [[Tyskland]] fra Norge, og dette ble godtatt av KGB med et pålegg om å tie med det de visste om KGBs spionvirksomhet i Norge. KGB hevdet de hadde gode kontakter i hele Norge, og at brudd på avtalen vil få alvorlige følger for hele familien. Avtalen inngått våren 1945 var skrevet på russisk, og måtte underskrives av alle [[partisan]]er før de fikk returnere til Norge. Oversatt av [[tolk]]en Wilfred Jørstad var ordlyden slik: «Jeg – NN, sier meg med dette villig til å arbeide frivillig for Sovjetunionens etterretning. Jeg vil aldri røpe for noen det jeg får høre eller se i tjenesten. Og jeg vil aldri glemme at Sovjetunionens [[straff]] vil nå meg hvor jeg enn måtte være i verden, om jeg skulle bryte denne kontrakten.»<ref name="spionfamilien" />

Selmer var på rekruttskole på [[Setermoen]] i 1952, men greide å slippe unna resten av [[verneplikt]]en. Høsten 1953 reiste han over til Murmansk og rapporterte at han ville ta opp igjen arbeidet med spionasjen, men alene uten at familien skulle få kjennskap til dette. Motivet var trolig økonomisk. De neste tolv årene brukte Selmer radiosenderen ukentlig til faste tider med krypterte meldinger om militære og sivile forhold i Nord-Norge til Murmansk, og en gang hver høst reiste han til Vajda-Guba for å levere resultat av spioneringen og motta penger og utstyr til å fortsette arbeidet. Han brukte en 19 fots [[snekke]] uten store metallflater, slik at han ikke skulle oppdages på kystradar, og han ble heller ikke oppdaget av den norske [[Kystvakten]] på denne tiden. I 1959 undersøkte han om det fantes [[atombombe]]r inne i et [[tilfluktsrom]] i [[Tromsø]] slik en annen agent hadde rapportert, og kunne fastslå at det ikke stemte. Samme høst fikk han en mer moderne radiosender med hurtigsending av [[morse]], og nå gikk det bare et par minutter å sende rapporter over til Murmansk. Sendingene var [[kryptering|krypterte]] med [[Engangsnøkkel|kodepapir]] i små strimler med tusenvis av tall, og sammen med en enkel kode som han måtte huske, skulle det ikke være lett å dekryptere meldingene. Dette kodepapiret var som regel rullet sammen slik at det lignet en [[blyant]]. KGB hevdet også at overvåkningspolitiet i Nord-Norge ikke tok arbeidet sitt særlig alvorlig, så han kunne føle seg ganske trygg.<ref name="russiskspion">{{Kilde bok |forfatter=Paul Einar Vatne |tittel=Jeg var russisk spion |side=67, 106–108 |isbn=82-03-10632-3}}</ref>

Selmer Nilsen spionerte i tidsrommet 1956–1963 i traktene rundt [[Bodø]], og observerte blant annet landingene til det amerikanske [[Lockheed U-2|spionflyet U-2]] som landet flere ganger i [[Bodø kommune|Bodø]] i dette tidsrommet for å fylle drivstoff. Selmer Nilsen hevdet at han holdt flyplassen under oppsikt 1. mai 1960 fra [[Langåsen|Rønnvikhaugen]] da det like etterpå ble kjent at et av [[U-2-affæren|flyene hadde blitt skutt ned]] over [[Sovjetunionen]] og piloten, [[Francis Gary Powers]] var tatt til fange etter å ha skutt seg ut.

=== Fengsling og dom ===
I 1967, etter nesten 20 år i sovjetisk tjeneste, ble det offentlig kjent at Selmer Nilsen var avslørt, etter at ''[[Dagbladet]]'' og andre medier hadde fattet interesse for saken. Det var først og fremst funnet av rullen med kodepapir som ble vanskelig å forklare. Selmer ble arrestert i [[Havøysund]] i [[Finnmark]] den 7. april 1967. Han ble tatt inn til forhør, og der tilstod han alt, men ble ikke trodd av politimesteren og [[sorenskriver]]en.<ref name="russiskspion" /> Etter dette trakk Nilsen forklaringen sin tilbake. Senere ble han tatt med til steder i Nord-Norge der han sa at han hadde vært, blant annet der lyttekabelen for ubåter på [[Nordkyn]] lå. Etter hvert begynte politiet også å tro på det Selmer hadde fortalt. Senere samme år falt dommen. For dette ble Nilsen den 19. desember 1967 dømt til syv og et halvt års fengsel og inndragning av {{formatnum:75000}} kroner.<ref name="dom">{{Kilde bok |forfatter=Odd Bergfald |forfatterlenke=Odd Bergfald |tittel=KGB operasjon Norge |forlag=Hjemmenes Forlag |sted=Oslo |år=1975 |side=199, 209, 210 |isbn=82-7006-151-4 |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101054}}</ref>

== Medtiltalte ==
'''Dømte''' 
* {{Ikkerød|Edmund Nilsen}}: 9 måneders fengsel<ref name="dom" />
* {{Ikkerød|Haldor Lindvall}}: 1 år og 6 måneders fengsel<ref name="dom" />
* Petter Olsen: 6 måneders fengsel<ref name="dom" />
* {{Ikkerød|Mikkel Isaksen Bongo}}: 3 måneders fengsel<ref name="dom" />

== Dokumentarfilm ==
NRK-programmet ''[[Spekter (TV-program)|Spekter]]'' sendte høsten 2007 en [[dokumentarfilm]] som opprinnelig ble laget i 1971, men aldri vist – hvor man i et langt [[intervju]] med Selmer Nilsen får bakgrunnshistorien for hvorfor han valgte å gå i [[Sovjetunionen|sovjetisk]] tjeneste.<ref>{{Kilde AV-medium |url=https://tv.nrk.no/serie/spekter/2007/OFAA13002207/avspiller |tittel=Spionprogrammet Norge ikke fikk se |verk=Spekter |utgiver=NRK |år=2007 |besøksdato=2021-02-07}}</ref> Som det fremgår av programmet, ble det ansett som for farlig å sende det på et tidspunkt hvor den kalde krigen var på sitt kaldeste. Forfatteren [[Kjell Fjørtoft]] har også omtalt Nilsen i sine bøker.

Selmer Nilsen døde i 1991 etter lang tids sykdom og er gravlagt på [[Slotten kirke|Slåtten kirkegård]] i Måsøy kommune i Finnmark.

== Selmer Nilsen i populærkulturen ==
Den norske filmen ''[[Brent av frost]]'' (1997) var løst basert på Selmer Nilsens liv.<ref>{{Kilde artikkel |url=http://www.nrk.no/programmer/radio/stjerneklart/1.6313127 |tittel=Knut Erik Jensen |verk=NRK Kultur |forfattere=Viggo Valle; Per Kristian Johansen Hasselberg |dato=2008-11-17 |besøksdato=2021-02-07}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.cinemateket.no/filmer/brent-av-frost |tittel=Brent av frost |utgiver=Cinemateket |forfatter=Per Haddal |besøksdato=2021-02-07}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Morten Jentoft]]: ''Mennesker ved en grense. En beretning om folk i Øst-Finnmark i historiens drama'' [2005) (omtalt) 
* Morten Jentoft: ''De som dro østover. Kola-nordmennenes historie'' (2001)
* [[Kjell Fjørtoft]]: ''Spionfamilien'', [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] (1986)
* Paul Einar Vatne: ''Jeg var russisk spion – Historien om Selmer Nilsen'' (1981)
* Dag Inge Korstad: ''En kald kriger dør - Mysteriet Ola Dan Eide'' (2024)

== Eksterne lenker ==
* [https://www.masoy.kommune.no/nilsen-familien-vil-ha-fred.451726-16670.html «Nilsen-familien vil ha fred», lenkesamling av Måsøy Kommune]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nilsen, Selmer}}
[[Kategori:Norske spioner under den kalde krigen]]
[[Kategori:Spioner for Sovjetunionen]]
[[Kategori:Personer fra Måsøy kommune]]
[[Kategori:Forholdet mellom Norge og Russland]]
[[Kategori:Personer dømt for spionasje]]
[[Kategori:Personer tilknyttet MGB]]
[[Kategori:Personer tilknyttet KGB]]