Redigerer Selje kloster

{{Infoboks bygning}}
'''Selje kloster''' er ruinene av et [[benediktinerkloster]] på øya [[Selja]] i [[Stad (kommune)|Stad kommune]] i [[Vestland]]. [[Kloster]]et ligger rett sør for [[Stadlandet]], på vestsiden av øya, rett ut mot Sildagapet og [[Stad]]havet. Øya Selja ligger 15 minutter med båt fra [[Selje (tettsted)|Seljes fastland]]. Øya er {{Nowrap|1,56 km²}} og har av mye [[lyng]], [[myr]] og noe [[skog]]. Høyeste punktet på øya er Varden, som er 201 moh.

== Legendene om seljemennene og sankt Sunniva ==
[[Fil:StSunniva.jpg|thumb|upright|St. Sunniva. Fra alterskap i Austevoll kirke. 1500-tallet. Nå i Bergen museum]]

Etableringen av bispesete på Selja og senere byggingen av et benediktinerkloster blir sett i sammenheng med legendene om seljemennene og [[Sunniva av Selja|sankt Sunniva]]. De fins gjengitt i tre versjoner fra [[middelalderen]].{{tr}} Den mest omfattende legenden er i ”Acta Sanctorum in Selio”. Den er skrevet på [[latin]] om lag år [[1170]].{{tr}} Den forteller at Sunniva var en kongsdatter fra [[Irland]]. En hedensk, brutal beiler ville true henne til ekteskap, men i stedet for å underkaste seg denne mannen ga hun seg frivillig hen til den ukjente skjebne ved å forlate Irland med sine folk i tre skip uten seil, ror eller årer. Etter en lang sjøreise kom reisefølge til en del av [[Norge]] som kalles [[Fjordane]] [[fylke]]. Da sjøen hadde lagt seg, landet den Sunniva og størsteparten av hennes følge på en øy som heter Selja; der ble de boende. Av frykt for [[hedningene]] slo de seg til i grotter og jordhuler. Resten av følget landet på en øy som heter [[Kinn]]; der bodde de på samme måte og skaffet seg mat til livets opphold ved å fiske.<ref name="Acta Sanctorum in Selio">Acta Sanctorum in Selio</ref> 

Folk på fastlandet i Selje så med mistro på de nyankomne og anklaget dem for å stjele sauene deres som beitet på øya. [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]  (jarl [[970]] – [[995]]) dro til øya i lag med sine folk for å drepe dem i den tro at det var hærmenn.{{tr}} Da de var kommet fram hadde fjellet styrtet ned, og knuste dem.<ref name="Acta Sanctorum in Selio"/> Da noen handelsmenn senere seilte forbi så de en strålende søyle av klart lys – det nådde helt opp til himmelen. Det uvanlige synet gjorde dem både forundret og nysgjerrige. Da de nærmet seg søylen, fant de et menneskehode som utstrålte lys og hadde en herlig duft.<ref name="Acta Sanctorum in Selio"/> 

Ifølge [[Olav Tryggvasons saga]] dro kong [[Olav Tryggvason]] til Selja i lag med sin biskop og et stort følge. Der fant han levningene etter Seljemennene. Et legeme som de antok var etter Sunniva, ble funnet helt og uskadd. Kongen lot bygge en kirke på stedet, og knoklene ble skrinlagt.{{tr}} Det er ingen spor etter en slik kirke. Det tyder på at fortellingen er oppdiktet. Legenden som inkluderer Sunniva er trolig laget omkring 1100-1140 ut fra ønsket om å ha en spesifikk person som [[helgen]].<ref>Nybø, 2000, side 198.</ref>

[[Seljumannamesse]] feires i dag 8. juli. Legendene er oppdiktet. Like fullt er det noen som velger å tro at den har en kjerne av sannhet i seg. "Tusenårsjubileet" ble feiret 7. juli 1996.

== Klosteret blir bygd ==
[[File:Kart Selje kloster.jpg|thumb|Kart over Selje kloster 1940]]
[[File:No-nb digibok 2014091028002 0119 1.jpg|thumb|Klosterruinene fremstilt av [[Peter Frederik Wergmann]] i 1836]]
Noen sikker datering for når klosteret ble bygd er ikke mulig å legge frem. Det fins i det hele tatt svært lite skriftlig materiale knyttet til klosteret.  I gammel tid var et kloster ofte bygd av makthaverne. Det er derfor ting som tyder på at det var [[Olav Kyrre]] (konge [[1067]] – [[1093]]) eller hans sønn [[Magnus Berrføtt]]. (1093 – [[1103]]) som startet byggingen av klosteret. Det kan også ha vært Magnus-sønnene [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Øystein]].{{tr}} All den tid at bispesetet alt kom om lag 1068, er det naturlig å tenke seg at også biskopen var en av pådriverne til at klosteret ble bygd på Selja.{{tr}} De fleste antagelser går derfor ut på at klosteret ble påbegynt rundt år 1100. Dermed er Selje kloster et av de første klostrene her til lands om ikke det aller første.{{tr}} Mye tyder på at det var folk fra de britiske øyer som bygde klosteret og at det også var [[benediktiner]][[munk]]er (svartmunker) fra [[England]] som inntok klosteret. Det faktum at klosteret og kirken i tilknytning til klosteret ble viet til den relativt ukjente engelske helgenen Albanus støtter dette synspunkt. 

På slutten av 1200-tallet ble det satt i gang en storstilt utviding av anlegget.{{tr}} Albanus-kirken ble forlenget.{{tr}} Framfor Sunniva-kirken ble det bygd en terrasse i stein som en saga beskriver slik: ''"Dette er det største mannverk av dette slaget som er bygd"''<ref>Flateyabok</ref> {{tr}}

All [[gneis]] som er brukt som bygningsstein er påvist i nærområdet. [[Olivin]] derimot, som bl.a. er brukt i tårnet, er ifølge [[Geokjemi|geokjemiske]] undersøkelser hentet fra [[Deknepollen]], noen timers seilas sør for Selja.<ref>Nybø, 2000, side 122.</ref> Etter at klosteret ble nedlagt, ble det plyndret for alt av verdigjenstander, også stein. Den danske astronomen [[Tycho Brahe]] ([[1546]] -[[1601]]) fikk [[Nordfjord]] i len av danskekongen [[Frederik 2]]. Foruten å ta inn skatt fra lenet, hentet han også ut stein fra klosteret. Steinene brukte han til å bygge observatoriet [[Stjerneborg]] og slottet [[Uranienborg (observatorium)|Uranienborg]] på øya [[Hven]] i [[Øresund]].<ref>Djupedal, 1996, side 89.</ref> I [[1643]] ble det sendt et skip fra Bergen til [[København]] med 518 "tilhugne klæberstene" fra Selje og [[Lyse kloster]].

== Klosteret i bruk ==
1200-tallet var også storhetstiden til klosteret.{{tr}} Ut ifra størrelsen antas det at det var 10–15 munker.{{tr}} I tillegg hadde like mange [[Lekbror|lekbrødre]] sitt arbeid der.{{tr}} De antas at det var håndverkere, stell av syke og dyrking av jorda.{{tr}} Foruten bønner og gudstjenester, var klosteret også et lærested som utdannet prester for tjeneste i kirken.{{tr}} Munkene på den tiden var dessuten sysselsatt med avskrift av bøker og oversettelser.{{tr}} 

I [[1305]] brant store deler av klosteret ned. Vestfløyen som var bygd av tre, ble etter brannen bygd opp igjen i stein.{{tr}} Klosteret var ferdigbygd i første halvdel av 1300-tallet.{{tr}}  

[[Svartedauden]] i [[1349]] innebar en knekk for klosteret. Inntektene fra klostergodset ([[landskyld]]) gikk kraftig ned etter Svartedauen. Nedgangstider førte til at klosteret ble nedlagt allerede før [[reformasjonen]] i [[1537]].{{tr}}  

I [[1424]] ble en munk på Selja halshogd og en annen brent, uten at vi kjenner til hva de ble dømt for.{{tr}}

Det siste vi hører om klosteret før reformasjonen, er at det i 1522 mottok to sekker fint mel fra Bergen.{{tr}}
[[Fil:Pilgrimage marks from Selja in Norway.jpg|miniatyr|"It is Christ the King: the victorious Christ. It is a special Christ-making from Lucca in Italy, where there was and is a subjugating and taking crucifix (" Volto Santo "), which has gone back to 1100s. There are three other pilgrimage marks. The University Museum in Bergen has two such pilgrimage marks in the collection, one of which is found in the Benedictine monastery at Selja . (Norway)]]
Arkeologisk funn i ruinene i Selja kloster": It is Christ the King: the victorious Christ. It is a special Christ-making from Lucca in Italy, where there was and is a subjugating and taking crucifix (" Volto Santo "), which has gone back to 1100s. There are three other pilgrimage marks. The University Museum in Bergen has two such pilgrimage marks in the collection, one of which is found in the Benedictine monastery at Selja . (Norway)

== Etter reformasjonen ==

Selje kloster var en stor jordeier. Til sammen 175 gårder lå inn under klosteret, derav 2/3 av alle gårdene i Selje og [[Vågsøy]]. I [[1545]] ble alt klostergodset overdratt til [[St. Jørgens Hospital]] i Bergen. Hospitalet arbeidde for [[spedalske]]. Etter hvert som bøndene fikk innløst gårdene sine, brukte St. Jørgen en del av denne formuen til å bygge et [[sanatorium]] for tuberkuløse på [[Harastølen]] i [[Luster]] (tatt i bruk i [[1902]]).<ref>Djupedal, 1996, side 14.</ref> Selje kloster er en av [[Opplysningsvesenets fond]]s kulturhistoriske eiendommer.<ref>Jo Rune Ugulen: Eigedomsretten til klosterruinane på Selja : rapport utarbeidd for Opplysningsvesenets fond (OVF), 2007</ref>  

[[Filosof]]en [[Arild Haaland]] ga i [[1993]] en kirkeklokke (støpt hos Olsen-Nauen klokkestøperi i [[Tønsberg]]) til klosteret. Klokken henger i dag i kirketårnet.

== Biskopene av Selja ==
Det var [[Olav Kyrre]] som opprettet de første faste bispesetene her til lands, der biskopene ble knyttet til et fast bosted: [[Oslo]], [[Nidaros]] og Selja.<ref>[https://www.kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/underliggjande-sider/bjorgvin-bispedome---fakta/bjorgvin---historie/ Bjørgvin bispedømme]</ref> [[Knut Helle]] mente at biskopene aldri har bodd på Selja.<ref>Knut Helle: ''Bergen bys historie'', 1982, s. 111</ref> Argumentet for at de gjorde det fram til 1170, er at fram til 1152 ble de i kildene kalt «biskop av Selje».<ref>Nybø, 2000, s. 121</ref>

Biskopene som skrev seg av Selja var:

''' Bjarnvard den saksiske''' kom fra [[Sachsen]] og kom til Norge i [[Magnus den gode]]s regjeringstid, trolig 1042-43. På vei nordover fra [[Rome]] der han var blitt bispeviet, måtte han sverge troskap og lydighet til erkebiskopen i [[Hamburg]]-[[Bremen erkebispedømme]], Adalbert. Dette var ukomplisert så lenge han tjente som kong Magnus' hirdbisp; men Magnus' stridbare etterfølger [[Harald Hardråde]] kom han ikke overens med.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=35] [[Reidar Djupedal]]: ''Klosteret på Selja'' (s. 35)</ref> Bjarnvard dro i stedet til [[Island]] der han bodde der i tyve år i sine to boliger i Vatnsdal. Han skal ha velsignet kirker og [[klokkespill]], broer og brønner, skog og vann og steinblokker. Siden forlot han Island til fordel for Olav Kyrres [[hoff]]. Så reiste han til tilbake til Roma etter kongens ønske, med [[forbønn]] for de døde. Da han kom tilbake, utnevnte kongen ham til biskop i Selja. Senere flyttet Bjarnvard til Bergen der han døde.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Hungrvaka Biskop Bjarnvard, ''Hungrvaka]</ref>

'''Magne''' nevnes i [[1115]] og 1128. ''[[Morkinskinna]]'' forteller at han i 1128 irettesatte [[Sigurd Jorsalfare]] for å ville skille seg fra [[Malmfrid Mstislavsdatter|dronning Malmfrid]] og gifte seg med en kvinne som het Cecilia<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref> og var fra Viken eller Vestlandet. Historien er bare kjent fra ''Morkinskinna''.  Verken ''Fagrskinna'' eller Snorre nevner den - trolig festet de ikke lit til den.<ref>Krag, Claus: «Sigurd 1. Magnusson Jorsalfare» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://nbl.snl.no/Sigurd_1._Magnusson_Jorsalfare]</ref> [[Finnur Jónsson]] påpekte at teksten er et senere innskudd, og ikke finnes i en eldre variant av ''Morkinskinna''.<ref>Sørheim, Helge: ''Sentralsted, tettsted, knutepunkt, by''. [[Avhandling]] for dr.philos grad, [[universitetet i Bergen]], 2010, s. 300</ref> 

'''Svein''' er bare nevnt i én bispeliste. Det er usikkert om opplysningen er rett.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref>

'''Ottar islending''' var biskop i Selja i tiden [[1130]]-39. Ifølge et svensk brev deltok han på et bispemøte i [[Lund (by)|Lund]] i [[1135]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref> Norge hørte inn under Lund erkebispesete fra [[1104]].

'''Sigurd''' var først prest i Bergen og eier av Lyse kloster|gården Lyse i [[Fana]], der han i 1146 grunnla det første [[cistercienserordenen|cistercienserklosteret]] i Norge, [[Lyse kloster]]. På reise i [[Yorkshire]] hadde han besøkt klosteret i [[Fountains Abbey|Fountains-klosteret]], og en norsk munk derfra, broder Runolf, ble utnevnt til abbed i Lyse kloster. Han deltok ved en [[synode]] i Lund i [[1139]], og må ha vært til stede da Norge fikk egen erkebispestol i [[1152]]/53. Ved hans død i 1156 omtalte islandske annaler ham som biskop i Bergen.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref>  

Kongebrødrene [[Inge Krokrygg]] og [[Øystein Haraldsson]] var uenige om Sigurds etterfølger. Kong Inge holdt på Nikolas Petersson fra Sogn, mens kong Øysteins favoritt var hans kapellan Pål som må ha blitt utnevnt, for etter kong Øysteins død i august 1157 ble '''Pål''' bispeviet. Senere fikk kong Inge ham avsatt ved hjelp av sin yngre halvbror, biskop [[Nikolas Arnesson]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36-37)]</ref> 

'''Nikolas Petersson''' fra Sogn ble dermed biskop av Selja, innsatt av kong Inge, og senere den første biskop av Bergen. Det var enten han eller biskop Pål som flyttet Sunnivas helgenskrin til Bergen i 1170.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/sunniva «Den hellige Sunniva av Selja», ''den katolske kirke]</ref> Bispesetet var alt flyttet fra Selja til Bergen under Olav Kyrre som døde i 1093.<Ref>Ommundsen, Åslaug: «Sankt Sunniva» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. oktober 2023 fra [https://snl.no/Sankt_Sunniva]</ref>

Først etter Inge Krokryggs død i 1161 fikk biskop Pål gjenoppta sitt [[embete]]. Han kom seg skadesløs gjennom konflikten mellom [[kong Sverre]] og [[Eirik Ivarsson|erkebiskop Eirik]], og var en virksom biskop med en rekke prester, [[kopist|skrivere]] og huskarer i sving i bispegården sin. Pål og kong Sverre var til stede da [[Magnus Erlingsson]] ble begravd i [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] i 1182,<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 37)]</ref> der han også var blitt [[kroning|kronet]] i 1163.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425026 «Kristkirkene», ''Bergen byleksikon]</ref> 

Biskop Pål døde 2. april 1194. I ''[[Sverres saga]]'' står det at kong Sverre kom til Bergen samme kveld, på utkikk etter de opprørske [[øyskjeggene]]. Flåten la derfor til ute i [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]], men kong Sverre rodde inn til Holmen og gikk opp i Kristkirken, der han fikk høre at biskop Pål var død samme dag og nå lå i kirken. Pål ble den siste biskop av Selje, for hans etterfølger, Sverres hirdprest Martein - etter navnet å dømme en engelskmann<ref>Thuesen, Nils Petter: «Martein» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 5. oktober 2023 fra [https://nbl.snl.no/Martein]</ref> - var som alle etter ham biskop av Bergen.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 37)]</ref>

Siden [[1930]] har [[den katolske kirke]] hatt Selja som [[titulærbispedømme]] med en egen [[titulærbiskop]], siden 1993 biskop Pero Sudar i [[Sarajevo]].<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsudar.html «Pero Sudar»]</ref> Hans forgjenger var biskop Eurico dos Santos Veloso fra [[Brasil]].

== Klosterets abbeder ==

Til tross for at klosterets virksomhet strakk seg over 400 år, kjenner vi kun navnet på sju [[abbed]]er. Så lenge biskopene hadde tilhold på Selja, er det nærliggende å tro at de hadde det øverste åndelige ansvar for klosteret. Det blir også antatt at de første abbedene var engelske, men at nordmenn tok over etter hvert.{{tr}}

'''Sigurd Detmarsson''' er den første abbeden vi kjenner navnet på. I 1238 dro han til Island og ble biskop på [[Skálholt]] og var det frem til [[1268]]. Vi kjenner ikke til hvor lenge han forut var abbed i Selje kloster.{{tr}}

'''Einar''' nevnes som abbed i 1305, året da klosteret brant.{{tr}} 15. mai samme år for han til Bergen for å bli abbed i [[Munkeliv kloster]], noe som ble regnet som en forfremmelse.{{tr}}

'''Heming''' var abbed i årene 1305 – [[1326]], utpekt av biskop Arne.{{tr}} Heming ble innsatt ved en seremoni i Bergen domkirke 20. februar 1306.{{tr}} I 1326 ble han valgt til ny abbed i Munkeliv.{{tr}} Heming var ifølge biskop Audfinn en ”forsiktig, kyndig og rettskaffen mann både i åndelige og verdslige saker.”{{tr}}

'''Erling''' fulgte etter Heming som abbed fra 1326.{{tr}} Han hadde tidligere vært munk i Munkeliv.{{tr}}

'''Jon Eindridsson''' var abbed i [[1338]], trolig fra Munkeliv.{{tr}} Munken Erlend Josteinsson hadde det året sendt en klage til biskop Håkon i Bergen om dårlig styring av klosteret. Både Erlend, Jon og presten i Selje, Aslak, måtte møte i bispegården og forklare seg.{{tr}} Vi kjenner ikke til utfallet av møtet, men Jon blir året etter utnevnt til biskop på Skålholt.{{tr}} Han fikk virke der kun i kort tid ettersom han døde 16. mars [[1341]].{{tr}}

'''Orm''' ble vigslet til abbed for Selje kloster 11. november [[1339]].{{tr}} Ettersom munkene ikke greide å velge abbed på rette måten (ved å følge de [[Kanonisk rett|kanoniske]] reglene) ble han valgt av biskop Håkon.{{tr}} Munkene Erlend Josteinsson og Arnbjørn var utsendinger fra Selja ved vigslingen.{{tr}}

'''Håkon''' er den siste abbed i Selje kloster vi kjenner navnet på. Han nevnes i [[1451]].{{tr}} Den siste abbeden i Selje kloster ble trolig drevet ut av biskop Finnboge Niklasson mellom [[1461]] og [[1474]].<ref>Djupedal, 1996, side 69.</ref>

== Kirkene ==
Det kan uten videre slås fast at det fins levninger etter fire kirker på Selja selv om [[Odd Munk]] skriver ([[1190]]) i Soga om Olav Tryggvason: ''”På Selja er det fem kirker. Det er fylkeskirken og Kristkirken og Mariakirken og Mikaelskirken, Albanuskirken og Sunnivakirken”.''{{tr}} Han skriver altså at det er fem kirker, men så navngir han seks. Forklaringen er sannsynligvis at Albanuskirken blir omtalt med flere navn, også Kristkirken og Mariakirken.{{tr}}

=== Mikaelskirken ===
[[Fil:Selje_kloster_Mikaelskirken.jpg|thumb|250px|right|Mikaelskirken]]
Det er liten tvil om at Mikaelskirken er den eldste av kirkene på Selja.{{tr}} Det er en hulekirke med et [[alter]] innerst og en mur på sørveggen. Hulen ligger 40–50 m høyere (59 moh.) enn selve klosterområdet. Det fins mange eksempler på at hulekirker er viet til [[erkeengelen Mikael]].{{tr}} I Norge fins det enda en ([[Norsjø]] i [[Telemark]]) og flere på kontinentet. Om Seljumennene og Sunniva er å anse som historiske personer, ville de ha vært i behov av en kirke. Da ville hulen være et naturlig valg.{{tr}} Mikaelsdyrkingen er et av de eldste tegn på kristen påvirkning her i landet.{{tr}} På veggene i kirken fins det rester etter maling.{{tr}} Tidligere er det også observert merker etter kroker til opphenging av lamper.<ref>Djupedal, '''196x''', side 39.</ref>

Det overhengende fjellet i og foran hulen blir kalt helleren. Hulen blir også kalt Salen som er et svært gammelt navn for "bolig". Arkeologiske utgravinger foran helleren viser at det har vært bosetting der i perioden 200 – 570 e.Kr.<ref>Djupedal, 1996, side 27.</ref>

=== Sunnivakirken === 
[[Fil:Selje_kloster_Sunnivakirken.jpg|thumb|175px|Sunnivakirken]]
Sunnivakirken ligger i ruiner oppe på helgenstedet utenfor helleren. 

[[Flateybok]]en (fra [[1389]]) nevner at Olav (Tryggvason) fikk reist en kirke foran helleren der Sunnivas legeme ble funnet. Dersom det er en historisk bakgrunn i opplysningene, kan det ha skjedde i år 996. Det er enighet om at kirken i så fall var bygd i tre.{{tr}}  

Sunnivakirken i mur, kom sannsynligvis på slutten av [[1000-tallet]].{{tr}} Under restaureringsarbeider på 1930-tallet, ble det funnet et brannlag nord for Sunnivakirken, noe som kan tyde på at den første kirken brant ned.<ref>Enger, 1949, side 14.</ref> Den 14 meter lang og 6,5 meter bred.{{tr}} Den hadde ikke tårn.{{tr}}

=== Albanuskirken === 
[[Fil:Selje_kloster_Albanuskirken.jpg|thumb|250px|right|Albanuskirken]]
Albanuskirken er i dag en ruinkirke, og dannet i sin tid nordfløyen i klosteret. 

Det er ulike oppfatninger av om det var bispekirken eller klosterkirken. Noen har også foreslått at det kunne være en kombinasjon av de to funksjonene.<ref>Nybø, 2000, side 161ff og 194ff.</ref> [[Domkirke]]r er alltid en viet til [[den hellige treenighet]], mange også til [[Kristus]].{{tr}} Når Odd Snoresson nevner at det var en Kristkirke på Selje, trenger det ikke være noen entydig referanse til en domkirke.{{tr}} Det framgår heller ikke av teksten til Odd Snorresson at Albanuskirken var en Kristkirke.<ref>Nybø, 2000, side 166.</ref> Marit Nybø konkluderte med at Albanuskirken i hovedsak var bygd som en kirke for biskopen.<ref>Nybø, 2000, side 196.</ref>

Marit Nybø konkluderte i sin [[doktoravhandling]] blant annet følgende om den opprinnelig kirken:
* Byggherren har hatt den lille [[Kristkirken i Bergen]] som utgangspunkt.<ref>Nybø, 2000, side 192.</ref>
* Kirken ble muligens påbegynt på 1090-tallet.<ref>Nybø, 2000, side 173.</ref> Ut fra en vurdering av [[Kapitél (arkitektur)|kapitelene]], ble kirken ferdig et stykke inn på 1100-tallet.<ref>Nybø, 2000, side 148.</ref> 
* Den er utformet som en [[basilika]].<ref>Nybø, 2000, side 192.</ref>
* Det er brukt [[Håndverker|håndverker]] fra [[England]] i den første tiden.<ref>Nybø, 2000, side 204.</ref>
* Det ble brukt håndverkere fra Bergen, som arbeidet ut fra tyske tradisjoner fra omkring 1120.<ref>Nybø, 2000, side 204.</ref>
* Den var treskipet, der [[Arkade|arkader]] har båret midtskipsmurene.<ref>Nybø, 2000, side 149.</ref> 
* [[Pilar|Pilarene]] i arkadene var runde.<ref>Nybø, 2000, side 150.</ref>
* Skipet var 12,9 meter langt og ni meter bredt. Midtskipet var 4,4 meter bredt og sideskipene 1,4 meter brede.<ref>Nybø, 2000, side 151.</ref>
* Skipet var opphøyd over sideskipet og det var vinduer i denne delen.<ref>Nybø, 2000, side 159.</ref>
* Koret var 5,6 meter langt og 4,4 meter bredt. Koråpningen var tre meter.<ref>Nybø, 2000, side 150f.</ref>

Kirken ble ombygd omkring 1270.<ref>Nybø, 2000, side 204.</ref> Kirken fikk tårnet som står der i dag.{{tr}} Tårnet er 14 m høyt. Nederst i taket i tårntrappa er det murt inn en stein med runer med innskriften: "Her er Tores hvilested".{{tr}} 

Det er gjort funn som viser at både kirken og tårnet i sin tid var hvitkalket.{{tr}} 

I [[Odense]] er det en kirke (hvilken?) fra samme tid som er viet både til [[Jomfru Maria]] og Albanus.{{tr}} [[Odd Snorresson]] antyder også kan være tilfelle på Selja.{{tr}}

=== Sognekirken og fylkeskirken ===
[[Sognekirke|Sognekirken]] var en trekirke fra [[1100-tallet]].{{tr}} Den lå på Bø på østsiden av øya. Tuftene er fortsatt synlige.{{tr}} Sognepresten bodde i middelalderen på Bø.{{tr}} Kirken ble revet i 1654 og oppført som sognekirke på fastlandet.{{tr}} Noen mener at den også var en [[fylkeskirke]].{{tr}}

== Selja som turist- og pilegrimsmål ==
I middelalderen hadde Norge tre store pilegrimsmål. Det var Sunniva på Selja, St. Olav i Nidaros og [[krusifiks]]et i [[Røldal stavkirke]]. Blant disse var Selja det første. Selja var et knutepunkt langs kysten. Det lå halvveis mellom [[Bergen]] og Nidaros. og var et naturlig stoppested for reisende. [[Viking]]er som skulle til Island, seilte først til Stad, derfra la de kursen rett vest og etter sju dagers seilas var de fremme. Selja hadde alt som trengtes for å være det perfekte pilegrimsmål: en [[martyr]], opphøyd til [[helgen]], en hellig hule og en kirke med skrinlagte relikvier. Dessuten en såkalt helbredende kilde, som er nevnt i en av bøkene i Flateyaboken.{{tr}} 

Det er funnet fem [[Pilegrimsmerke|pilegrimsmerker]] i klosteret, fra sør-[[Tyskland]], [[Nederland]] og [[Italia]]. Merkene ble funnet samlet, i en grav på klosterets kirkegård. Merkene forteller oss at avdøde på sine pilegrimsferder hadde besøkt flere av Europas store pilegrimsmål.{{tr}} Seljumannamesse 8. juli er tatt med på [[primstav]]er alt tidlig på tusentallet.{{tr}} Messedagen er nevnt i alle [[landskapslov]]ene fra midten av tusentallet.{{tr}} Seljumannamesse er tatt med i den kristenrett som det hevdes kong [[Olav Haraldsson]] fikk vedtatt på [[Moster]] i [[1024]], men som nok er en god del yngre.{{tr}} 

Terrassene foran Sunnivakirken tror man ble bygd for å gi plass til alle pilegrimene på de store høytidsdagene.{{tr}} I vår tid er det flere som går [[pilegrim]] fra Bø ut til klosteret, mens andre går lengre med Selje kloster som mål.
[[Fil:Selje_kloster_helleren_foran_Mikaelskirken.jpg|thumb|[[Heller]]en foran Mikaelskirken]]

=== Konger som turister på Selja ===
'''Olav Tryggvason''' har en sentral plass i Seljas historie. Han steg i land på øya i 996, fant levningene etter Seljumennene (sagaen sier ikke entydig at Olav fant levningene etter Sunniva) skrinla dem og ga påbud om bygging av en kirke. Denne kirken var nok ikke Mikaelskirken, men utvilsomt Sunnivakirken, all den tid Flateyebok spesielt nevner at Olav anla kirken "utenfor helleren". Det er Olav Tryggvason vi har å takke for at Selja ble et helgensted etter 996 og det viktigste religiøse senteret på Vestlandet. Året etter, i [[997]], samlet Olav bøndene fra fire fylker, Sogn, Fjordane, Sunnmøre og Romsdal til ting på Dragseidet på Stadlandet. Her ga han dem valget ''"enten skulle de ta imot kristendommen og la seg døpe eller så skulle de holde slag med han. Men da bøndene så at det ikke var råd for dem å sloss med kongen, ble det avgjort at alt folket skulle la seg kristne."''<ref>Snorre: Sagaen om Olav Tryggvason</ref> Historien er trolig uten en historisk kjerne.{{tr}}

'''Olav den hellige''' I [[1015]] vender Olav hjem til Norge for å gjøre krav på kronen. Ingen norsk konge fra middelalderen har fått en slik posisjon som ham. Han lander på Selja. Sagaen forteller: ”''De kom fra havet inn til Stad og landet på en liten øy som heter Sæla. Da sa kongen at de hadde kommet til lands på en lykkedag. Han sa de var kommet ”på Sælo” (av sæla for lykke) Så gled kongen i leire med den ene foten og støttet seg med det andre benet på kne. Han sa: ”Nå falt jeg”. Rane (kongens fosterfar) svarte: ”Du falt ikke herre. Men du fikk fast fot i Norge”. Kongen lo og sa: ”Slik kan det gå om Gud vil''”.<ref>Heimskringla kap.29</ref> Historien er trolig uten en historisk kjerne.{{tr}}

'''Sverre''' er den neste av Norges konger som besøkte Selja. Det skjedde i [[1176]]. Året før han ble konge. Han hadde kommet over fra [[Færøyene]] og nå var han på vei nordover langs kysten på vei til Nidaros: ”''Han stanset en tid på Selja for der hadde han kjenninger. En prest der fortalte ham nøyaktig det han ville vite; av dette skjønte Sverre hvilken stor motstander erkebiskopen hadde vært av hans brødre. Han mente han hadde lite håp om hjelp fra den kanten hvor brødrene hans var blitt brakt til fall. Og så dro han sørover igjen og ut av landet.”''<ref>fra Sverres saga</ref>

'''Olav V''' steg i land på Selja 11. august [[1968]] for å overvære feiringen av 900-årsjubileet for opprettelsen av Selja bispedømme i 1068. Med på feiringen var Bjørgvinbispen og kirkeministeren samt 10 000 av bygdefolket. [[Kronprins]] Harald og forloveden [[Sonja Haraldsen]] var også med på feiringen.

== Bildegalleri ==
<gallery widths="170">
Fil:Selje_kloster_alter_Albanuskirken.jpg|Alter, Albanuskirken
Fil:Selje_kloster_smia.jpg|Smia
Fil: Selje_kloster_terrassemur_foran_Sunnivakirken.jpg|Terrassemur foran Sunnivakirken
Fil:Selje_kloster_alter_Mikaelskirken.jpg|Alter, Mikaelskirken
Fil:Selje_kloster_ Sunnivakilden.jpg|Sunnivakilden
Fil:Selje_kloster_runestein_i_tårnet.jpg|Runestein i tårnet
Fil:Selje_kloster_kirkegården.jpg|Kirkegården
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Djupedal, Reidar: ''Selja i tusen år''. Selje 1966
* Djupedal, Reidar: ''Klosteret på Selja''. Selje 1967
* Djupedal, Torkjell: ''Selja Kulturhistorisk handbok''. Selja forlag 1996. ISBN 82-91722-00-5
* Enger, Cato: ''Helligdommen på Selja'' Fortidsminner XXXI. Grøndahl & Søn 1949
* Henriksen, Vera: ''Selja og Stad – legender, saga og historie''. Sogn og Fjordane forlag 1992. ISBN 82-90576-19-6
* Hommedal, Alf Tore: ''Selja. Helgenstad i tusen år'''. Fortidsminneforeningens årbok 1996. ISBN 82-90052-52-9 
* Lange, Christian: ''De norske klostres historie i Middelalderen'' Christiania 1856.  [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081500016#&struct=DIVP521 Digital utgave] 
* Luthen, Eivind: ''Selja Sunnivakulten og pilegrimsmålet'', Pilegrimsforlaget/Scriptoriet 1997. ISBN 82-91677-02-6
* Nybø, Marit: ''Albanuskirken på Selja i et forskninghistorisk perspektiv'' i Sigrid Lien & Caroline Serck-Hanssen (red): ''Talende bilder''. Bergen 2010. ISBN 978-82-304-0056-2
* Rindal, Magnus (red): ''Selja: heilag stad i 1000 år''. Universitetsforlaget 1997 ISBN 82-00-22513-5 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051103026 Digital utgave]
* Undset, Sigrid: ''Den hellige Sunniva''. Illustrasjoner av Gøsta af Geijerstam. Scriptoriet Selje, 2000. ISBN 82-91859-01-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_23.htm Selje kloster på katolsk.no]
* [https://web.archive.org/web/20111011011418/http://gcatholic.com/dioceses/former/t1565.htm Titulærbiskoper til Selja]
* [http://www.seljumannamesse.no/ Seljumannamesse]
* [https://web.archive.org/web/20100616030427/http://www.sunniva.org/ Sunniva.org]
* [http://www.selje.info/ Selje infoside]
* [https://web.archive.org/web/20090218074512/http://selje.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=1&back=1 Selje kommune]
* [http://hdl.handle.net/11250/176045 Riksantikvarens faktaark om Selje kloster og helgenanlegg]
* {{Kulturminne|83760}}

{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Stad]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Benediktinerordenens klostre]]
[[Kategori:Klosterruiner i Norge]]
[[Kategori:Religion i Vestland]]
[[Kategori:Byggverk i Stad]]