Redigerer Selja bispedømme

[[Fil:Selje_kloster_Nordfjord.jpg|thumb|300px|right|Ruinene etter [[kloster]]et på øya [[Selja]] i [[Selje kommune]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. Etableringen av [[bispesete]] på Selja i [[1068]] og senere byggingen av et [[benediktiner]]kloster blir sett i sammenheng med [[Sunniva av Selja|Sunniva-legenden]]. {{Byline|2010}}]]
'''Selja bispedømme''' var et av landets tre opprinnelige [[bispedømme]]r, sammen med [[Nidaros bispedømme]] og [[Oslo bispedømme]]. [[Selja]], en øy i [[Nordfjord]], ble sete for det [[Vestlandet|vestlandske]] bispedømmet på grunn av [[Sunniva av Selja|Sta. Sunnivahelligdommen]]. Ifølge legenden befant skrinet med Sunnivas levninger seg på Selja, og øya ble derfor regnet for å være [[hellig]]. Tilsvarende ble [[Nidaros]] og [[Oslo]] valgt på grunn av [[St. Olav]] (kong Olav Haraldsson) og [[St. Hallvard]].

Kirken i Norge ble organisert på midten av 1000-tallet. Biskopene tok tidlig sete ved de tre stedene som ble regnet som hellige. Faste skiller mellom de tre bispesetene ble opprettet på tidlig i kong [[Olav Kyrre]]s regjeringstid (1067-1093).<ref>Kolsrud (1958): 178-179</ref> Den første biskopen i Selja bispedømme var [[Bjarnvard den saksiske]] (fra [[Sachsen]] i dagens [[Tyskland]]).<ref>Kolsrud (1958): 177</ref>

Bispedømmet ble etterhvert flyttet til [[Bergen]], se [[Bjørgvin bispedømme]]. Den norske kirkeorganisasjonen var organisert etter [[engelsk]] forbilde, og etter både engelsk kirketradisjon og bestemmelser på kirkemøtet i [[London]] i 1075 skulle biskoper bo i byer, ikke på landsbygda. Dette ble mulig med den nye byen Bergen, som ble grunnlagt på slutten av 1000-tallet. Biskop Bjarnvard tok sete i Bergen, men så lenge Sunnivas skrin var på Selja, ble Selja regnet som bispesetet.<ref>Kolsrud (1958): 179</ref>

I kong [[Sigurd Jorsalfare]]s regjeringstid, rundt 1125, ble Selja bispedømme delt i to, og den sørlige delen ble [[Stavanger bispedømme]].<ref name="Kolsrud 1958: 180">Kolsrud (1958): 180</ref>

[[Selje kloster]] ble grunnlagt sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet. Det kan ha vært kong Olav Kyrre eller hans sønn, kong [[Magnus Berrføtt]] (norsk konge 1093-1103), som tok initiativet til byggingen av et [[kloster]], og det er også mulig at en av Selja-biskopene stod bak grunnleggelsen.<ref>Kolsrud (1958): 183-184</ref>

Da den store [[kristkirken i Bergen]] var ferdig i 1170, ble Sunnivas skrin flyttet dit, og Bergen ble nå offisielt bispesete.<ref name="Kolsrud 1958: 180"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]], ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/1eb04c7256c3570417ebf2e87e185905?index=1#189 Noregs kyrkjesoga. 1 : Millomalderen]''. Aschehoug, Oslo 1958

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den katolske kirke i Norge]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]