Redigerer Sekundær kroppshule

[[Fil:Britannica 1911 Arthropoda - Oligochaet Chaetopod head.png|miniatyr|Lengdesnitt av en [[metemark]].<br />
Pr-protostomium (fremre ledd)<br />
A-hjerne (sett nedenfra)<br />
m-munn<br />
I, II og III-kroppshule]]

'''Sekundær kroppshule''' eller '''coelom''' er en åpning inne i kroppen der [[innvoller|innvollene]] ligger. De mest primitive dyrene, slike som [[nesledyr]] og [[flatormer]] har ikke noen sekundær kroppshule. Maneter har ingen indre organer, men hos flatormene ligger [[Fordøyelsessystem|tarm]]en innleiret i kroppens vev.

== Funksjon ==
Hos høyere dyr finnes forskjellige former for sekundære kroppshuler, der tarmene og andre organer ligger mer eller mindre fritt. Dette tillater organene å bevege seg uavhengig av kroppen egne bevegelser og gir mulighet for [[peristaltiske bevegelser]] i tarmene og en pumpesystem ([[hjerte]]) for kroppsvæsker ([[sirkulasjonssystem]]).

En velutviklet sekundær kroppshule er derfor en forutsetting for at et dyr kan ha effektiv fordøyelse og sirkulasjon, og derved kunne være stort og aktivt.<ref>{{cite book|editor=Overhill, Raith|chapter=What are the advantages of the coelem and metamarism?|title=An introduction to the invertebrates|edition=2nd|publisher=Cambridge University Press|year=2006|isbn=978-0-521-85736-9|url=http://books.google.com/books?id=bZw-ntFxp-YC&pg=PA108}}</ref> Maneter kan vokse seg store ved at det indre laget består av gelé uten særlig [[stoffskifte]], mens de aktive cellene bare utgjør et tynt lag ut mot vannmassene. Alle andre større dyr har for høyt stoffskifte til at kroppens celler kan ligge leiret inn i en massiv kropp uten noen form for indre åpninger.

== Eucoelomater, pseudocoelomater og acoelomater ==
Et fullt utviklet kroppshulesystem finnes hos mange dyregrupper, og har utviklet seg minst to ganger uavhengig av hverandre hos [[deuterostomier]] ([[ryggstrengdyr]] og [[pigghuder]]) og [[protostomier]] (de fleste andre rekker). Hos disse dyrene dannes kroppshulen som åpninger i [[mesoderm]]en under [[fosterutvikling]]en. I det ferdig utviklede dyret vil og både innsiden av kroppshulen og utsiden av de indre organene er kledd i [[mesothelium]]. Slike dyr kalles '''eucoelomater'''.

En del grupper med mindre dyr har en såkalt «falsk» kropshule, der tarm og [[gonade]]r ligger badet rett i en væskefullt hule, uten å være pakket i mesothelium. En slik kroppshule gir mindre effektiv sirkulasjon og utstkillelse av avfallstoffer, og disse dyrene er avhengige av å være lange og tynne, slik at avfallstoffer kan [[diffusjon|diffundere]] bort over overflaten. Slike dyr er derfor stort sett ganske små. Dyr med dette systemet kalles '''pseudocoelomater''', og den vanligste dyregruppen med dette systemet er [[rundormer]].

Dyr uten sekundær kroppshule kalles '''acoelomater'''. Foruten nesledyr og flatormer omfatter de acoelomate dyrene [[Rekke (biologi)|rekkene]] [[Nemertea]], [[bukhårsdyr|Gastrotricha]], [[Entoprocta]] og [[Gnathostomulida]].<ref name=Brusca>R.C.Brusca, G.J.Brusca (2003): ''Invertebrates.'' Sinauer Associates (2. utg.), Sunderland Mass, side 379, {{ISBN|0-87893-097-3}}.</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyr]]
[[Kategori:Anatomi]]