Redigerer Seksradsbygg

{{Taksoboks
| navn = Bygg
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Enfrøbladete planter]]
| ordo = [[Grasordenen]]
| familia = [[Grasfamilien]]
| genus = [[Byggslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=opprinnelig fra [[Midtøsten]]
| habitat=terrestrisk}}
'''Bygg''' (''Hordeum vulgare)'' er en plante i [[byggslekten|byggslekta]] av [[gressfamilien|grasfamilien]]. Bygg er verdens fjerde største kornart i produksjon. I [[Norge]] er det den arten som er mest dyrket<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/utvikling/produsert-mengde/total-kornproduksjon
 |tittel = Total kornproduksjon
 |besøksdato = 2018-03-09
 |utgiver = Landbruksdirektoratet
 |arkiv-dato = 2018-03-10
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180310010024/https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/utvikling/produsert-mengde/total-kornproduksjon
 |url-status=død
 }}</ref> og den er den eldste kornarten. Den har spiselige [[frø]] som blir brukt til mat for mennesker og dyr og som [[malt]] i [[øl]]produksjon. Bygg er lett å kjenne på den lange [[snerp]]en som stikker ut fra hvert korn.   

== Botanikk ==
Bygg er en ettårig art som tilhører grasfamilien (''Poaceae''), og innen [[Hveteslekten|hvetestammen]] (''Triticeae''), der vi også finner [[Hveteslekten|hvete]] og [[rug]]. Disse artene er i nær slekt, men bygg kan ikke krysses med de andre. Bygg er lett å kjenne på de lange snerpene, tynne og rue «hår» som står opp av hvert småaks. Vi har to slags bygg: toradet med ett stort og to sterile frø i hvert småaks, eller seksradet bygg med tre litt mindre frø. I modne aks ser det ut som aksa har to eller seks rader med frø. Bygg er en diploid art med 14 [[kromosom]]. Bygg er en selvbefrukter og blir dyrket som rene linjer (en homozygot [[Genotype og fenotype|genotype]]).<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Pourkheirandish M, Hensel G, Kilian B, Senthil N, Chen G, Sameri M, et al.|tittel=Evolution of the grain dispersal system in barley.|publikasjon=Cell.|dato=2015|bind=100(5)|sider=527-537|sitat=}}</ref>

== Agronomi og økologi ==
Bygg har stor genetisk variasjon når det gjelder [[stress]]påkjenninger. Ved utvalg kan en utvikle byggsorter som tåler [[Koksalt|salt]], sur eller vassyk jord, og som er robuste overfor sykdommer. Den viktigste sykdommen i norsk bygg er i dag bladflekksykdommer og Fusarium, som kan danne mykotoksin (soppgifter). Alt norsk korn blir kontrollert ved levering til mottakene.  

Bygg er dyrket i et stort spektrum av miljø, fra høyproduktive områder omkring [[Nordsjøen]], tørrland med ned mot 300 mm nedbør i [[Midtøsten]] og [[høyfjell]] til over 4.000 moh. i [[Etiopia]], [[Andes]] og [[Tibet]].<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Komatsuda T, Pourkheirandish M, He C, Azhaguvel P, Kanamori H, Perovic D, et al.|tittel=Six-rowed barley originated from a mutation in a homeodomain-leucine zipper I-class homeobox gene.|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences.|dato=2007|bind=104(4)|sider=1424-1429|sitat=}}</ref> Bygg er hos oss vårsådd, men den kan også bli sådd om høsten. Vinterbygg er bare herdig nok i [[Danmark]] og [[Sverige|Sør-Sverige]], men er blitt prøvd lengst sør i [[Østfold]] og [[Vestfold]]. Det mest vinterherdige bygget finner vi i [[Øst-Asia]], der bygg er sådd om høsten etter høsting av [[ris]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Pourkheirandish M, Komatsuda T.|tittel=The Importance of Barley Genetics and Domestication in a Global Perspective.|publikasjon=Ann Bot.|dato=2007|bind=100(%)|sider=999-1008|sitat=}}</ref> 

Her i landet blir det dyrket seksradede sorter der vekstsesongen er kortest, fordi de blir tidligst modne. Seksradsbygget hadde fram til 1920-tallet nordgrensa for korndyrking på verdensbasis i [[Alta]] i [[Finnmark]] (70 grader nord), trolig ført dit med den finske innvandringen fra [[Tornedalen]]. I dag er seksradsbygget igjen i sterk ekspansjon i [[Skandinavia|Nord-Skandinavia]] og på Island. Toradsbygg er tradisjonelt mer varmekjær og mest dyrket i [[Norden]]s sørlige deler.<ref name=":1" /> Oppover i fjellbygdene i Norge modnet bare kornet annethvert år, i Alta dyrket folk den tilpassede kornvarianten altabygg.<ref>[[Olav Randen]]: ''Svolt i Norden'' (s. 41), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4</ref>

== Opphav og historie ==
Bygg stammer fra den ville ''Hordeum spontaneum'' som vokser vill fra [[Levanten]] til [[Afghanistan]]. Den er toradet vinterbygg. Vårbygg og seksradsbygg er utviklet fra denne. Kjennetegnet på dyrkede former er at aksstilken er seig, slik at småakset (frøet) ikke faller av. Seksradsbygg og nakne bygg (uten fastsittende agner) er også kulturplanteegenskaper.<ref name=":0" /> Bygg kom til Norden omkring 4000 f.Kr.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sørensen L, Karg S.|tittel=The expansion of agrarian societies towards the north–new evidence for agriculture during the Mesolithic/Neolithic transition in Southern Scandinavia.|publikasjon=Journal of Archaeological Science.|dato=2014|bind=51|sider=98-114|sitat=}}</ref> og har siden vært en hovedkornart her. I [[bronsealderen]] dyrket folk nakent bygg uten fastsittende agner, men i den kjøligere [[jernalderen]] ble dekket seksradsbygg det vanligste.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bakkevig S.|tittel=Problemer i bronsealderens korndyrking på Forsandmoen, Rogaland, SV-Norge.|publikasjon=Arkeologisk Museum Stavanger - Varia.|dato=1998|bind=33|sider=55-62|sitat=}}</ref>

== Bruksområde ==
Bygg er på verdensbasis brukt til fôr, mat og malt for øl- og [[Whisky|whiskyproduksjon]]. Kvalitetskriteriene til fôr er i første rekke et høyt innhold av [[karbohydrat]] (stivelse) og [[protein]]. Til malt må kornet ha ei høy tusenkornvekt, spire raskt og ha et lavt innhold av protein.

Bygg blir brukt i stor grad til mat i ganske få land, som [[Etiopia]] og [[Tibet]]. Bygg inneholder 6-8 % av løselige [[kostfiber]] (betaglukan). Fordi de reduserer innholdet av [[kolesterol]] i [[Blod|blodet]], og ellers påvirker blodsukker, tarmfunksjon og tarmkreft, er det i [[Europa]] og [[USA]] tillatt å reklamere med at bygg er sunt for helsa. Bygg er ikke [[Gluten|glutenfritt]]. De siste årene har nye byggprodukter til mat blitt markedsført her i landet til frokostblanding, grøt, knekkebrød, middagsgryn og brød av bygg.

== Tradisjoner og kultur ==
Det [[Norrøn|norrøne]] navnet «bygg» betyr «det som dyrkes» (jfr. å bygge, tysk ''bauen'', å dyrke). Det gamle navnet ''konn'' er universelt for det viktigste kornet i et land, jfr. at bygg heter «korn» i [[Sverige]] og [[mais]] ''corn'' i USA. Tradisjonene knyttet til [[ølbrygging]] er svært omfattende med en rikholdig litteratur.<ref>{{Kilde bok|tittel=Malting and brewing uses of barley.|etternavn=Schwarz PB|fornavn=Li Y.|utgiver=|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Produksjon ==
Bygg er verdens fjerde største kornart som produseres, omkring 145 mill. tonn per år.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.fao.org/economic/ess/ess-publications/ess-yearbook/en/|tittel=FAO Statistical Yearbooks - World food and agriculture|besøksdato=2015-01-01|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> [[Russland]] er det største enkeltlandet, mens [[Den europeiske union|EU-27]] har omkring 60 mill. tonn (40%). Disse landene er også størst som eksportør (10 mill. tonn. 35%), fulgt av Russland og [[Australia]] (hver 5 mill. tonn, 18%).  Prisen på bygg settes på råvarebørsene. Det har i enkelte år vært knapp tilgang på verdensmarkedet pga. dårlige avlinger med påfølgende høye priser. Årene 2007-2008, 2011-12 og 2020 skiller seg ut med høye priser. Av en årsavling på 140+/-10 mill. tonn, går 92 mill. tonn (66%) til fôr, 28 mill. tonn (19%) til malt, 9 mill. tonn (6%) til såkorn og 6 mill. tonn (4%) til mat. Av 21 mill. tonn ferdig malt ble 19,5 brukt til øl. 

'''Verdens viktigste land i produksjonen av bygg etter antall tonn (2015)''' <ref name=":2" />
{| class="wikitable"
!Rang
!Land
!Mengde i tonn
|-
|1
|Russland
|15 388 7045
|-
|2
|Tyskland
|10 343 600
|-
|3
|Frankrike
|10 315 900
|-
|4
|Canada
|10 237 100
|-
|5
|Spania
|10 057 600
|-
|6
|Tyrkia
|7 900 000
|-
|7
|Ukraina
|7 561 650
|-
|8
|Australia
|7 471 592
|-
|9
|Storbritannia
|7 092 000
|-
|10
|Argentina
|4 705 160
|-
|11
|USA
|4 682 735
|-
|
|'''Verden'''
|144 755 038
|}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gressfamilien]]
[[Kategori:Kulturplanter]]
[[Kategori:Korn]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]