Redigerer Seksdagerskrigen

{{Refforbedre|dato=2019-10}}
{{Infoboks slag
| navn = Seksdagerskrigen
| konflikt = [[Midtøsten-konflikten]]
| sted = [[Golanhøyden]], [[Gazastripen]], [[Sinaihalvøya|Sinai]] og [[Vestbredden]]
| dato = [[5. juni]] - [[10. juni]] [[1967]]
| resultat = [[Avgjørende seier|Avgjørende]] israelsk seier<br />Etablering av jødiske [[Israelske bosetninger|bosetninger på Vestbredden]] 
| territorie = Israelsk okkupasjon av [[Golanhøyden]], [[Gazastripen]], [[Sinaihalvøya|Sinai]] og [[Vestbredden]]
| bilde = 6dayswar1.jpg
| part1 = '''{{flagg|Israel}} [[Israel]]'''
| part2 = '''[[Fil:Flag of Syria.svg|22px|Syrias flagg]] [[Syria]]'''<br />'''[[Fil:Flag of Jordan.svg|22px|Jordans flagg]] [[Jordan]]'''<br />'''[[Fil:Flag of the United Arab Republic.svg|22px|Forente arabiske republikks flagg]] [[Egypt]]'''<br />[[Fil:Flag of Iraq (1963-1991).svg|22px|Iraks flagg]] [[Irak]]
| kommandant1 = {{flagg|Israel}} [[Yitzhak Rabin]],<br/>{{flagg|Israel}} [[Moshe Dayan]],<br/>{{flagg|Israel}} [[Uzi Narkiss]],<br/>{{flagg|Israel}} [[Israel Tal]],<br/>{{flagg|Israel}} [[Mordechai Hod]], <br/>{{flagg|Israel}} [[Ariel Sharon]]
| kommandant2 = [[Fil:Flag of the United Arab Republic.svg|22px|Forente arabiske republikks flagg]] [[Abdel Hakim Amer]],<br/>[[Fil:Flag of the United Arab Republic.svg|22px|Forente arabiske republikks flagg]] [[Abdul Munim Riad]],<br/>{{flagg|Jordan}} [[Zaid ibn Shaker]],<br/>{{flagg|Jordan}} [[Asad Ghanma]],<br/>[[Fil:Flag of Syria.svg|22px|Syrias flagg]] [[Hafez al-Assad]],<br/>[[Fil:Flag of Iraq (1963-1991).svg|22px|Iraks flagg]] [[Abdul Rahman Arif]]
|enhet1=|enhet2=| styrke1 = 264&nbsp;000 (herav 214&nbsp;000 reservestyrker)<br />300 kampfly<br />800 stridsvogner<ref>Geoffrey Regan, s.211</ref>
| styrke2 = Egypt: 240&nbsp;000<br />Syria, Jordan og Irak: 307&nbsp;000 <br /> 957 kampfly<br />2&nbsp;504 stridsvogner<ref>Regan, s.211</ref>
| tap1 = 766 drept,<br/>2&nbsp;563 skadet,<br/>15 tatt til fange,<br/>46 fly ødelagt<ref>[https://web.archive.org/web/20000115233148/http://www.geocities.com/CapeCanaveral/Hangar/2848/losses.htm Arab - Israeli Aircraft Losses]</ref>
| tap2 = Egypt: 10&nbsp;000 oppgitt som drept, skadet eller savnet i strid.<ref>El Gammasy ''The October War'', 1973 s.79</ref> <br />Jordan: 700 drept, 2&nbsp;500 skadet<br />Syria- 2&nbsp;500 drept, 5&nbsp;000 skadet<br />Irak- 10 drept, 30 skadet<br/> 6&nbsp;000 tatt til fange<br/> 400 fly. 
| underskrift = Israelske styrker studerer et ødelagt egyptisk fly
}}
'''Seksdagerskrigen''' var en kortvarig, men intens krig som foregikk i [[Midtøsten]] i [[1967]]. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom [[Israel]] på den ene siden og [[Egypt]], [[Jordan]] og [[Syria]] på den andre siden. [[Irak]], [[Marokko]], [[Algerie]], [[Tunisia]], [[Saudi-Arabia]] og [[Sudan]] var i mindre grad involvert, men sendte noen tropper og utstyr for å støtte den arabiske siden.<ref>Krauthammer, Charles (2007-05-18). "Prelude to the Six Days". The Washington Post: pp. A23. ISSN 0740-5421. http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/05/17/AR2007051701976.html. Retrieved 2008-06-20.</ref>

Egypts president Nasser kastet ut FNs fredsbevarende styrker fra Sinai-halvøya i mai 1967. Egypt mobiliserte så 1&nbsp;000 [[stridsvogn]]er og nesten 100&nbsp;000 soldater på grensen til Israel og stengte [[Tiransundet]] for israelske fartøy og fartøy som fraktet strategisk materiell til [[Israel]]; denne beslutningen fikk sterk støtte fra andre arabiske land. Israel svarte med en motmobilisering som inkluderte 70&nbsp;000 reservesoldater. Den [[5. juni]] [[1967]] gikk Israel til angrep på Egypts luftvåpen. Jordan, som hadde signert en gjensidig forsvarsavtale med [[Egypt]] den [[30. mai]] [[1967]], gikk så til angrep på [[Jerusalem]] og [[Netanya]].

Israels lynraske angrep fikk stor betydning ikke bare for krigsutfallet, men også fordi den bidro sterkt til den respekt som etter hvert vokste frem for det israelske forsvaret og ikke minst for Israels generelle besluttsomhet i konflikter. Hele [[Sinaihalvøya]], [[Golanhøyden]], [[Gaza]] og [[Vestbredden]] ble okkupert av den israelske hæren. Sinai er siden levert tilbake til Egypt gjennom en [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|fredsavtale]].

Den umiddelbare årsaken til krigen var at Egypt stengte Akaba-gulfen for Israelsk skipstrafikk, samt generell militær oppbygging på egyptisk side.

Like etter krigen begynte Israel å etablere [[Israelske bosetninger|jødiske bosetninger]] på områder de hadde okkupert. Disse bosetningene økte betraktelig i løpet av de neste tiårene og har flere ganger blitt fordømt internasjonalt. Bosetningsaktiviteten ble særlig omfattende på [[Vestbredden]] og i [[Øst-Jerusalem]].

==Bakgrunn==
Høsten 1959 besluttet Israel å avlede vann fra elva [[Jordan (elv)|Jordan]]. Da [[Den Forente Arabiske Republikk]] sin regjering diskuterte spørsmålet på høsten 1959, ville de syriske lederne at man som mottrekk skulle sperre av [[Tiransundet]]. [[Gamal Abdel Nasser|Nasser]] vegret seg, vel vitende om at man ikke hadde mulighet til å klare en krig særlig bra. Isteden begynte til og med Syria og Libanon å avlede vann til sitt eget jordbruk. På det arabiske toppmøtet som ble holdt i [[Kairo]] 13. til 17. januar 1964, ble det besluttet å ikke anvende militærmakt for å hindre Israel i å ta vann fra Jordan. Med hjelp av oljepenger bestemte de å endre løp på elva [[Hasbani]] slik at vannet i stedet havnet i elva [[Banias (elv)|Banias]] i Syria og derfra til [[Jarmuk]] i Jordan. I [[Knesset]] forklarte den israelske statsministeren [[Levi Eshkol]] at Israel skulle gripe inn dersom dette ødela for de israelske planene. Araberlandene bestemte seg deretter for å sette opp en felles militærkommando, en beslutning som aldri ble omsatt i praksis.

Syria hadde hatt flere militærkupp i begynnelsen av 1960-tallet. Den [[23. februar]] gjennomførte en gruppe yngre offiserer tilhørende [[Baathpartiet]] et kupp. Det nye regimet foreslo et militært angrep på Israel for å spre sin egen arabiske sosialisme samt for å støtte [[PLO]], blant annet med treningsleirer i Syria. På grensen mellom Syria, Jordan og Israel var forholdene urolige. FN hadde sendt en overvåkningsgruppe dit, [[United Nations Truce Supervision Organization]], for å overvåke den [[Demilitarisert sone|demilitariserte sonen]]. I 1965 kom et angrep utført av den palestinske [[Al Fatah]] mot en israelsk pumpestasjon. Egypts president, Nasser, forsøkte å holde seg på talefot med USA for å få økonomisk støtte, men militærkuppet i Syria kom bare en uke etter at USA hadde offentliggjort at de skulle selge jagerfly og luftvernraketter til Israel. Nasser distanserte seg fra Jordan og Saudi-Arabia som han mente var reaksjonære og gjorde tilnærminger mot Syria.

På grensen mellom Syria og Israel fortsatte urolighetene. Israel bombet en pumpestasjon ved elven Banyas i Syria den [[14. juli]] [[1966]]. Grupper av Al Fatah med base i Syria fortsatte med raid mot installasjoner nord i Israel. Bak Syria stod [[Sovjetunionen]] som erklærte at Syria var Midtøstens mest progressive stat. Den [[4. november]] undertegnet Syria og Egypt en fornyet forsvarsavtale.

Den [[13. november]] angrep en israelsk armébrigade den jordanske byen Sammu i nærheten av [[Hebron]] som svar på flere angrep fra Al Fatah. Den [[7. april]] [[1967]] ble situasjonen ytterligere skjerpet da skuddvekslinger brøt ut mellom Syria og Israel ved den demilitariserte sonen. Det israelske flyvåpenet skjøt ned seks syriske jagerfly og fløy senere et tokt over Syrias hovedstad [[Damaskus]].

Den [[13. mai]] fikk Nasser vite av Sovjetunionen at Israel hadde forflyttet 11–13 armébrigader sammen ved grensen mot Syria og at de planla et angrep den [[17. mai]]. Denne rapporten skulle senere vise seg å ikke være riktig. I en tale den [[14. mai]] forklarte Nasser at «den arabiske revolusjonen hates av USA og Israel som vil sette en stopper for araberverdens frihet og fremskritt». Nasser besluttet deretter å sende sine egyptiske styrker over Suezkanalen og den [[16. mai]] ba han FNs fredsbevarende styrker, UNEFs 3&nbsp;400 mann, om å forlate området ved grensen mellom Egypt og Israel.

[[FNs generalsekretær]], [[U Thant]], spurte da Israel om troppene kunne relokaliseres på den israelske siden av grensen. Da det ikke gikk, besluttet han den [[18. mai]] at samtlige fredsbevarende styrker skulle forlate Egypt. Den [[22. mai]] mobiliserte Israel og samme dag erklærte Nasser at egyptiske styrker igjen befant seg i [[Sharm el-Sheikh]] etter FNs tilbaketrekning og at Tiransundet igjen var stengt for israelske skip. Da U Thant kom til Kairo den [[23. mai]] forklarte Nasser ham at Egypt ikke hadde til hensikt å angripe Israel og at våpenhvileavtalen fra 1956 fortsatt bestod. Andre ledere var ikke like fredelige. PLOs [[Ahmed esh-Shuqeiri]] erklærte at «Nå har tiden kommet som vårt folk har ventet på i 19 år!»

Israels statsminister, [[Levi Eshkol]], forklarte at stengningen av Tiransundet var ''[[casus belli]]'' for Israel og at landet planla å ta alle midler i bruk for å sikre fri adgang gjennom sundet. Sovjetunionen opprettholdt sin støtte til Egypt så lenge ikke Egypt gikk til angrep først. USA og Frankrike advarte Israel mot å angripe først. Den [[30. mai]] 1967 ble omverdenen igjen urolig, da Jordans [[Hussein av Jordan|kong Hussein]] klarte å få i stand en forsvarsavtale med Nasser i Kairo. Kun dager før hadde de vært bitre uvenner, men etter avtalen kom i stand, erklærte Nasser samme dag: «Vårt hovedmål er tilintetgjørelse av staten Israel. Det arabiske folk er klare til å sloss». I Israel forberedte man seg på en krig når som helst, og en samlingsregjering tiltrådte den [[1. juni]]. Den [[4. juni]] sluttet Irak seg til den syrisk-egyptisk-jordanske militærkommandoen.

==Krigen==
[[Fil:1967 Six Day War - conquest of Sinai 7-8 June.jpg|thumb|Kampene i Sinai 7.-8. juni]]
Klokken 08:45 den [[5. juni]] 1967 begynte Israel å bombe egyptiske flybaser. En del israelske jagerfly kom vestfra, andre hadde fløyet lavt over Sinaihalvøya for å unngå å bli oppdaget av egyptisk radar. Før dette hadde det vært trefninger mellom syriske og israelske styrker. Væpnede israelske soldater dro inn i den demilitariserte sonen mellom landene, forkledd som bønder på traktorer, og Israel angrep også fra lufta. I løpet av de første tre timene av krigen ble 286 av Egypts 340 operative jagerfly satt ut av spill. Den egyptiske generalstaben var uforberedt på angrepet og det tok litt tid før de forsto hvor omfattende ødeleggelsene var. Ikke før klokken fire om ettermiddagen ble Nasser orientert om at Egypt hadde mistet nesten hele sitt flyvåpen. Militærhovedkvarteret skyldte på at britiske og amerikanske jagerfly hadde deltatt i angrepet, en påstand som aldri ble støttet av noen form for bevis, og som ble kraftig avvist av både britene og amerikanerne.

Egypt hadde tilsammen 180&nbsp;000 mann under våpen, men 50&nbsp;000 av disse var stasjonert i [[Jemen]]. I Sinai hadde de 5 infanteridivisjoner og 2 panserdivisjoner, mellom 700 og 800 stridsvogner i forsvarsposisjoner. Den israelske hæren hadde tilsammen 260&nbsp;000 mann og angrep først i nord langs kystveien. Israel hadde om lag like mange stridsvogner som Egypt, men disse britiske [[Centurion (stridsvogn)|Centurion-stridsvognene]] kunne skyte på lengre avstand og bryte gjennom tykkere panser. Ved hjelp av sin dominans i luftrommet kunne Israel raskt sette igang med bombardement av de egyptiske stillingene. Om ettermiddagen 5. juni 1967 hadde Egypts syvende divisjon nesten blitt helt utslettet i striden ved [[Rafah]]. 

Klokken 06.00 den [[6. juni]] 1967 beordret den egyptiske øverstkommanderende [[Abdul Hakim Amer]] en tilbaketrekning fra Sinai til Suezkanalen vestbredd. Da Nasser fikk høre det, tok han seg til hærens hovedkvarter og gav kontraordrer. De egyptiske styrkene hadde dårlig samband med hovedkvarteret – samtidig som det israelske flyvåpenet angrep.

Via FN hadde [[Levi Eshkol|Eshkol]] sendt en melding til Jordans [[Hussein av Jordan|kong Hussein]] der han advarte Jordan mot å bli med i krigen. Uansett var det for kongen politisk umulig å stille seg utenfor. Jordan ble med i krigen og startet med å skyte artilleri mot vestre deler av [[Jerusalem]] og flyvåpenet angrep [[Netanya]] i Israel. Det israelske flyvåpenet svarte med angrep på flyplasser i Jordan, Syria og Irak samme dag (5. juni). Jordan fikk ødelagt hele sitt flyvåpen, 24 jagerfly. Den israelske hæren gikk samtidig til angrep nord for [[Jenin]] og omringet Jerusalem. Syriske jagerfly gikk til angrep på oljeraffineriet utenfor [[Haifa]]. 

Da [[sikkerhetsrådet]] kom sammen i møte den 5. juni, krevde Sovjetunionen umiddelbar våpenhvile og at de israelske styrkene måtte trekke seg tilbake. USA og Storbritannia ville heller ha våpenhvile uten krav om tilbaketrekning. 

[[Fil:1967 Six Day War - The Jordan salient.jpg|left|thumb|Erobringen av Vestbredden]]
Om morgenen den [[6. juni]] hadde Israel erobret [[Jenin]] og deler av Øst-Jerusalem (gamlebyen) samtidig som de egyptiske styrkene hadde blitt ytterligere svekket ved angrep mens de trakk seg tilbake gjennom [[Mitlapasset]] på Sinaihalvøya. Da sikkerhetsrådet igjen kom sammen hadde Sovjet gitt opp kravet om israelsk tilbaketrekning, rådet ble enige om en resolusjon om umiddelbar våpenhvile og stans av krigshandlingene. Krigen fortsatte, og den [[7. juni]] hadde Israel okkupert hele [[Vestbredden]] og tatt seg frem til Jordanelven. I Sinai erobret israelske tropper Mitlapasset samt [[Sharm el-Sheikh]] ved [[Rødehavet]].<br /> Den [[8. juni]] utenfor Sinai i internasjonalt farvann ble [[USS Liberty]] angrepet av Israel, 34 amerikanske soldater ble drept og 171 ble såret. <ref>[http://www.lewrockwell.com/orig/margolis12.html 'The USS Liberty': America's Most Shameful Secret] {{Wayback|url=http://www.lewrockwell.com/orig/margolis12.html |date=20070405101227 }}</ref>
Samme dag godkjente Jordan resolusjonen om stans i krigshandlingene og om kvelden [[8. juni]] gjorde Egypt det samme. Om natten mellom 8. og 9. juni kom de første israelske styrkene frem til [[Suezkanalen]].

[[Fil:1967 Six Day War - Battle of Golan Heights.svg|thumb|Kampene om Golan-høydene]]
Den 8. og 9. juni bombet Israel de syriske forsvarsstillingene på [[Golanhøyden]]. Israelsk infanteri stormet åsene og etter harde kamper dro de syriske styrkene østover om morgenen den [[10. juni]]. Golan ble regnet som strategisk viktig fordi syrerne brukte høydene til å beskyte Israel med artilleri. Ved å okkupere Golan kunne Israel sikre sitt territorium mot angrep fra Syria. Etter at Golan var under israelsk kontroll kunne dermed også Israel godta FNs krav om stans i krigshandlingene. Den 10. juni klokken 16:30 tok krigen slutt.

==Etter krigen==
[[Fil:Six Day War Territories 2.png|thumb|left|Israel ble som følge av krigen tre ganger større.]]
Om kvelden den 9. juni talte [[Gamal Abdel Nasser|Nasser]] i radio og TV. Han beskyldte Storbritannia og USA for å ha hjulpet Israel i de innledende flyangrepene, men forklarte også at han tok på seg det fulle ansvaret for det militære nederlaget og at han derfor besluttet å gå av som president. Etter Nassers tale ble Kairos gater fylt av folkemasser som krevde at han ble sittende ved makten. Anslagsvis var det en halv million mennesker ute i gatene den natten mellom Nassers hjem i Manshiet el-Bakri og parlamentet. Den massive støtten fra folket styrket Nasser, og dagen etter forklarte han at han likevel ble sittende som president. Det ble i stedet forsvarssjef og visepresident, [[feltmarskalk]] [[Abd al-Hakim Amir]], som måtte betale prisen for krigsnederlaget da han ble avskjediget 9. juni.

Den israelske okkupasjonen av [[Vestbredden]] og [[Øst-Jerusalem]] innebar at flere av det som jødene mente var deres helligdommer igjen ble tilgjengelige, deriblant [[Klagemuren]]. Krigen innebar også en ny flyktningstrøm fra Vestbredden til Jordan. Senere har Israel annektert Øst-Jerusalem, men denne anneksjonen er erklært ulovlig og uten juridisk effekt av FNs sikkerhetsråd. På Vestbredden og i Øst-Jerusalem har Israel bygd [[Israelske bosetninger|bosetninger]], som [[FN]] mener er i strid med den 4. Genèvekonvensjonen (FN-resolusjon 465 fra [[1980]]).

FN-resolusjon 242, som senere har blitt anerkjent av både [[Israel]] og [[PLO]], krever [«w]ithdrawal of Israeli armed forces from territories occupied in recent conflict». Den samme resolusjonen slår fast at denne tilbaketrekningen må komme som ledd i en varig fredsavtale som gjør slutt på konflikten og som gir alle stater rett til å eksistere innenfor trygge og anerkjente grenser. Resolusjonen påpeker også at en slik fredsavtale må innebære en «rettferdig løsning» på det palestinske flyktningespørsmålet. Det er allikevel uenighet om hvordan resolusjonen skal tolkes, i og med at den refererer til «territories» og ikke «the territories». Noen hevder at dette betyr at Israel må trekke seg tilbake fra alle områdene, mens andre hevder at Israel bare må trekke seg fra en del av dem, blant annet på bakgrunn av at Sikkerhetsrådet nektet å legge till ordet "all" først og britene som la frem forslaget mellom i ettertid sagt at det ikke var hensikten at Israel måtte trekke seg tilbake til grensen før Seksdagerskrigen.

14. april [[2004]] skrev [[USA]]s president [[George W. Bush]] i et brev til statsminister [[Ariel Sharon]] blant annet dette: «Som en del av en endelig fredsavtale, må Israel ha sikre og anerkjente grenser. [...] I lys av de nye realitetene på bakken, inkludert allerede eksisterende større israelske befolkningssentre, er det urealistisk å vente at resultatet av forhandlingene om endelig status vil bli en full og hel tilbakevending til våpenhvilelinjene fra 1949….»

Brevet inneholdt også disse ordene: «Det synes klart at en avtalt, rettferdig og realistisk ramme for en løsning på den palestinske flyktningesaken som en del av en avtale om varig status vil måtte finnes ved å opprette en palestinsk stat, og bosette de palestinske flyktningene der, heller enn i Israel.»<ref>[http://www.miff.no/nyheter/2005/04/11BeholdeBosetninger.htm Beholde bosetninger]</ref>

== Se også ==
* [[Liste over kriger Israel har deltatt i]]
*[[Midtøsten-konflikten]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=[[Odd Karsten Tveit]]|tittel=Palestina : Israels ran, vårt svik|utgivelsesår=2023|forlag=Kagge Forlag|ISBN=978-82-489-3309-0}}
{{Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Israel–Egypt-konflikter]]
[[Kategori:Israel–Syria-konflikter]]
[[Kategori:Israel–Jordan-konflikter]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Israel]]
[[Kategori:Jordans historie]]
[[Kategori:Syrias historie]]
[[Kategori:Egypts historie]]
[[Kategori:Hendelser i 1960-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 1967]]
<!--[[Kategori:Seksdagerskrigen| ]]-->
[[Kategori:1967 i Egypt]]
[[Kategori:1967 i Israel]]
[[Kategori:1967 i Jordan]]
[[Kategori:1967 i Syria]]
<!--[[Category:1967 in the Israeli Military Governorate]]-->
[[Kategori:Kriger_med_deltagelse_av_Egypt]]
[[Kategori:Kriger_med_deltagelse_av_Jordan]]
[[Kategori:Kriger_med_deltagelse_av_Syria]]
[[Kategori:Guvernementet Nord-Sinai]]
[[Kategori:Guvernementet Sør-Sinai]]
[[Kategori:Guvernementet Suez]]
[[Kategori:Guvernementet Port Said]]
[[Kategori:Guvernementet Ismailia]]