Redigerer Seihval

{{Taksoboks
| bilde=Balaenoptera borealis 2.jpg
| bildetekst=[[Fil:Sei whale size.svg|250px]] <br />Seival (''Balaenoptera borealis'')
| norsknavn=seikval
| vitenskapsnavn=''Balaenoptera borealis'' <br /><small>Lesson, [[1828]]</small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Hvaler (dyr)|Hvaler]]
| familia = [[Finnhvaler]]
| genus = ''[[finnhvalslekten|Balaenoptera]]''
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Cetacea range map Sei Whale.PNG
| habitat=marint
}}
* [[nordlig seihval]]
* [[sørlig seihval]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Seihval''' (''Balaenoptera borealis'') er en [[bardehvaler|bardehval]] som hører til [[finnhvalfamilien]], der den klassifiseres blant de [[ekte finnhvaler|ekte finnhvalene]]. Den finnes i alle [[verdenshav]]ene og ferdes stort sett på åpent hav.

== Beskrivelse ==
Seihvalen har en gråfarget lang og slank, nærmest [[torpedo]]lignende kropp med distinkte lysere grå flekker. Buksiden er lys grå. Den er svært lik [[brydehval]] og (delvis også) [[finnhval]], og kan være vanskelig å skille fra disse. Seihvalen løfter imidlertid aldri halefinnen ut av vannet når den dykker. Når hvalen ruller for å dykke viser den ofte både blåsehullet og ryggfinen over vannskorpen samtidig, fordi den ikke ruller like bratt og derfor ikke trenger å heve kroppen særlig høyt ut av vannet.

Seihvalen kan bli opp mot 18 [[meter]] (noen hevder opp mot 20 meter) lang og veie nærmere 30 [[metriske tonn]]. Seihval på [[den sørlige halvkule]] (''Balaenoptera borealis schlegellii'') blir generelt noe større en de på [[den nordlige halvkule]] (''Balaenoptera borealis borealis''). Vanligvis måler denne hvalen omkring 12-15 meter. Den største seihvalen som er fanget i [[Nord-Atlanteren]] ble tatt utenfor [[Island]]. Den ble målt til i overkant av 16 meter. Hunnene blir ganske mye større en hannene. Seihvalen har 636-760 gråsorte [[barder]] som henger ned i to rader fra overkjeven. Bardene kan måle opp mot 78 cm i lengde og er fine (tette og tynne). Den [[sigd]]formede ryggfinnen sitter omtrent to tredjedeler ned på ryggen og måler 25-60 cm i høyde. På undersiden av hodet og på halsen har den 38-56 strupefurer, som ikke strekker seg like langt nedover brystet som på andre finnhvaler.

== Utbredelse og habitat ==
Seihvalen er utbredt på alle verdenshavene og holder gjerne til på åpent hav. Den går ikke nær drivisen og iskanten i polområdene, men ser heller ut til å trives i noe varmere farvann. [[Bestand|Totalbestanden]] av seihval er trolig omkring 55 000-60 000 dyr, hvorav minst halvparten (trolig mer) befinner seg på den sørlige halvkule. Omkring 14 000 befinner seg i Stillehavet, mens resten finnes i Atlanterhavet

== Atferd ==
Seihval ferdes ofte i små grupper på 3-5 dyr. De er hurtigsvømmende, men spiser gjerne nær overflaten mens de svømmer relativt sakte med åpen munn (skimming) slik [[retthvaler|retthvalene]] gjør, men de angriper også [[stim]]er av byttedyr i høy fart fra undersiden. Det er også kjent at seihvalen kan dykke til 300 meter eller mer, men slike dykk er trolig ikke typiske. Seihvalen regnes som den hurtigste av alle finnhvalene og kan trolig nå en toppfart på 50 [[km/t]] eller mer. Det gjør den også til en av de hurtigste av alle hvaler. Føden består av [[zooplankton]] som [[krill]] og [[hoppekreps]], men også [[fisk]] og [[blekksprut]] opp mot 30 cm i størrelse står på menyen. Den kan spise opp mot 900 kg i døgnet.

== Observasjoner ==
I Nord-Norge ble det i perioden 1868 til 
1904 tatt omkring 5000 seihval. På 1900-tallet har en veldig få observasjoner av seihval i 
Nord-Norge, og perioden 1948-1971 ble kun 3 dyr tatt i fangst. På Vestlandet var seihvalen 
relativt vanlig frem til noen år etter andre verdenskrig, etter 1960 har en derimot ytterst få 
observasjoner. 

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bardehvaler]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1828]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]