Redigerer Seiche

[[Fil:LochNessSeiche.jpg|mini|Seiche i [[Loch Ness]].]]
En '''seiche''' (uttales /ˈseɪʃ/<!--fra engelsk WP--> eller /sɛʃ/<!--fra tysk WP-->) er en [[stående bølger|stående bølge]] i et lukket eller delvis lukket væskereservoar.  Seicher og seiche-lignende fenomener er observert i [[innsjø]]er, [[reguleringsmagasin]]er, [[fjord]]er og [[hav]]områder.

Begrepet ble første gang framført i [[vitenskap]]elig sammenheng av den sveitsiske  [[hydrologi|hydrologen]] [[François-Alphonse Forel]] i [[1890]]. Han hadde observert virkningen i [[Genfersjøen]]. Ordet kommer fra et [[sveitsisk-fransk]] dialektord som betyr «å svinge fram og tilbake». Dette hadde visstnok lenge vært brukt i området når det var snakk om svingninger i alpesjøene.

== Årsaker og beskrivelse ==
[[Fil:Standing Wave Sum.gif|385px|thumb|right|En stående bølge (i rødt) vist som en sum av to bølgetog i motsatt retning (grønn og blå)]]
Seicher er ofte usynlig sett fra overflaten. Folk i [[båt]] behøver ikke å merke at en seiche opptrer på grunn av de ekstremt lange [[bølgelengde]]ne. Bølgen blir satt opp som [[resonans]] i vannmassene etter en forstyrrelse fra en eller flere ytre årsaker, som oftest [[meteorologi]]ske ([[vind]] eller lufttrykksvariasjoner), [[Seismisk bølge|seismisk]] aktivitet eller ved [[tsunami]]er.

[[Tyngdekraft]]en virker alltid til å gjenskape horisontalflaten i en vannmasse, da dette representerer vannets [[Hydrostatisk likevekt|likevektstilstand]]. Resultatet er vertikale harmoniske bevegelser som utgjør en [[Impuls (fysikk)|impuls]]. Impulsen går i hele reservoarets lengde med en hastighet som avhenger av vannets dybde. Impulsen blir reflektert i enden av reservoaret slik at det oppstår [[interferens]]. Gjentatt refleksjon gir stående bølger med en eller flere noder eller [[bølgeknute]]r der den vertikale bevegelsen er null. Svingefrekvensen avhenger av reservoarets størrelse, dybde og utforming, og av vanntemperaturen. Innsjøens lengde er et nøyaktig multippel av avstanden mellom nodene.

Den naturlige perioden for en seiche i en rektangulær vannmasse kan uttrykkes ved formelen:
: <math>\mbox{Periode}(T) = \frac{2L}{\sqrt{g d}}</math>
der ''L'' er lengden, ''d'' vannmassens midlere dyp, og ''g'' [[tyngdeakselerasjon]]en. For eksempel ville perioden for en seiche i en vannmasse som er 10 meter dyp og 5 kilometer lang være 1000 sekunder eller omtrent 17 minutter, mens en vannmasse som er 300&nbsp;km lang (slik som [[Finskebukta]]) og litt dypere er en periode nærmere 12 timer.

Høyere ordens svingninger er også obervert.

== Seichesobservasjoner ==

Seicher har vært observert både i [[ferskvann]] og [[Sjøvann|saltvann]]. Den viktigste betingelsen er at vannmassen er delvis innelukket for at stående bølger skal bli dannet. En regelmessig utforming av bassenget er ikke påkrevet. Selv i havner med svært uregelmessig fasong blir det regelmessig observert svingninger med stabile frekvenser.

===Innsjø-seicher===

Små rytmiske seicher er nesten alltid til stede i større innsjøer. Vanligvis er de umerkelige, unntatt i spesielt rolige perioder.

[[Fil:Lake Erie water level.gif|thumb|right|300px|Forskjellen i vannstand ved seicher i [[Eriesjøen]], observert mellom [[Buffalo, New York]] (''rød'') og [[Toledo, Ohio]] (''blå'') 14. november 2003.]]

F. eks. [[Eriesjøen]] er spesielt utsatt for vinddannede seicher ved at sjøen er grunn og langstrakt. Her kan ekstreme seicher komme opp i fem meter mellom endene av sjøen. Virkningen ligner på [[stormflo]] ved kysten, men seiche-effekten er slik at den kan svinge fram og tilbake over sjøen over tid.

Innsjø-seicher kan oppstå raskt: 13. juli 1995 fikk en stor seiche i [[Øvresjøen]] (Lake Superior) vannet til å synke og stige igjen med en meter på femten minutter. I [[Michigansjøen]] ble åtte fiskere skylt på sjøen og druknet da en tre meter høy seiche traff [[Chicago]]s sjøside 26. juni 1954.

Innsjøer i seismisk aktive områder, slik som [[Lake Tahoe]] i [[California]]/[[Nevada]] er betydelig utsatt for seicher. Det er geologiske spor etter at strendene av Lake Tahoe i førhistorisk tid kan ha blitt truffet av seicher og tsunamier så høye som 10 m.<ref>[http://www.sciencenews.org/articles/20000610/bob9.asp Science news: Tsunami! At Lake Tahoe? (på engelsk)]</ref>

Seicher fra [[jordskjelv]] har blitt observert tusener av mil fra skjelvenes episenter. Spesielt [[svømmebasseng]] er utsatt for seicher fra jordskjelv, da rystelsene ofte kan treffe egenfrekvensen til små vannmasser. 1994-skjelvet i [[California]] fikk svømmebasseng til å skvalpe over i hele sørlige California. Det store skjelvet som traff [[Alaska]] i [[1964]] skapte seicher i svømmebasseng så langt unna som [[Puerto Rico]]. [[Jordskjelvet i Lisboa]] i 1755 skapte seicher i [[Kanal (vannvei)|kanal]]er 3000&nbsp;km unna, i [[Skottland]] og [[Sverige]].

=== Hav- og fjordseicher ===

[[Nordsjøen]] har ofte seicher med omkring 36 timers periode.

Større seicher er observert i hav som [[Adriaterhavet]] og [[Østersjøen]], med oversvømmelser i henholdsvis [[Venezia]] og [[St. Petersburg]]. St. Petersburg ligger flatt til, ved munningen av elva [[Neva]]. Seicheskapt flom forekommer ofte langs Neva om høsten. Seichene blir satt opp av lavtrykksaktivitet vestfra som trekker store vannmasser inn i Østersjøen. Mens lavtrykkssystemet fortsetter innover land blir det dannet lange lavfrekvente seicher med bølgelengde på flere hundre kilometer i Østersjøen. Når bølgene når den trange og grunne [[Neva-bukta]] vokser de i høyde og gir oversvømmelse.

I [[Bay of Fundy|Fundy-bukta]] utenfor [[Canada]] kan høyden på seicher overstige 15 meter. Dette henger sammen med at buktas egenfrekvens er nær månens halvdøgnlige tidevannsfrekvens. [[Gabèsbukten|Gabèsbukta]] i [[Tunisia]] har av tilsvarende årsak seicher på opptil 2 meter.

Seicher kan også bli satt opp av en [[tsunami]], et bølgetog satt opp i en vannmasse ved en pulserende eller plutselig forstyrrelse som forskyver vannsøylen vertikalt. I noen tilfeller vil tsunamien danne seicher påvirket av lokale geografiske særegenheter. For eksempel hadde tsunamien som traff [[Hawaii]] i [[1946]] 15 minutters intervall mellom bølgefrontene. Egenfrekvensen til [[Hilo|Hilo Bay]] er omkring 30 minutter. Det betyr at annenhver bølge var i fase med bevegelsen i Hilo Bay, og satte opp en seiche i bukta. Slik ble ødeleggelsene i Hilo større enn noe annet sted på Hawaii. Kombinasjonen av tsunami og seiche nådde 14 m, og drepte 159 mennesker. Seiche-bølgene kan fortsette flere dager etter tsunamien.

=== Undervannsbølger ===

Selv om det meste av teknisk litteratur omhandler overflateseicher som lettest blir observert, er seiche-lignende resonante bølger også observert på [[termoklin]]en<ref>[[Termoklin]]en er grenseskiktet mellom et kaldere ([[hypolimnion]]) og et varmere lag ([[epilimnion]]).</ref> i avgrensede vannmasser. Slike termokline seicher er ofte observert i [[Loch Ness]] i [[Skottland]]. Noen av de siterte bevisene på eksistensen av [[Loch Ness-monsteret]] kan tilbakeføres til overflatevirkningen av undervanns seicher. Siden grenseskiktet typisk opphører et stykke fra land, vil overflatestigningen i sammenheng med termoklin seiche ved enden se ut som om vannfalten løfter seg rett ved bredden. Denne virkningen er foreslått som forklaring på noen de uvanlige fenomenene som er observert.<ref>[http://www.unmuseum.org/mwave.htm Water Monster or Wave? (på engelsk)]</ref>

==Se også==
*Seiche på neste to meter oppsto trolig som en direkte følge av [[jordskjelvet ved Tōhoku 2011]].

==Referanser og fotnoter==
<references/>

== Eksterne lenker ==
''Generelt'':
* [https://web.archive.org/web/20120529121902/http://seagrant.wisc.edu/Home/Topics/CoastalEngineering/Details.aspx?PostID=694 Hva er en ''seiche''?]
* [http://www.britannica.com/eb/article?eu=68339  Seiche. Encyclopædia Britannica. Retrieved January 24, 2004, from Encyclopædia Britannica Premium Service.]
* [https://web.archive.org/web/19970514200816/http://www.coastal.udel.edu/faculty/rad/seiche.html Seiche-kalkulator]
* [https://web.archive.org/web/20060830132546/http://www.seagrant.umn.edu/seiche/feb.00/art03.html Bonanza for Lake Superior: Seiches Do More Than Move Water]

''Om undersjøiske monstre'':
* [http://www.csicop.org/si/2003-07/i-files.html The Skeptical Inquirer on seiches & their relationship to aquatic monsters]
* [https://archive.today/20010707163346/http://geology.about.com/library/weekly/aa070101a.htm Geological page on seiches & their relationship to aquatic monsters]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hydrologi]]
[[Kategori:Vann]]