Redigerer Science fiction

{{Verifiserbar|ts=2012-09-9|}}
[[Fil:Gort (The Day the Earth Stood Still).jpg|miniatyr|Metallskapningen fra filmen ''[[The Day the Earth Stood Still]]'' (1951)]]
'''Science fiction'''{{efn|[[engelsk]] for «vitenskapsdiktning» eller «vitenskapsfantasi»}} er en [[sjanger]]betegnelse for [[bok|bøker]], [[filmer]], [[tegneserier]] og [[teater]] som skildrer en tenkt [[framtid]] eller verden med fantastisk [[teknikk]] og spennende [[vitenskap]]elige fenomener. 

==Definisjon==
Begrepet skal først ha blitt brukt av den [[USA|amerikanske]] forfatteren og redaktøren [[Hugo Gernsback]] i [[1929]], i det første nummeret av hans magasin ''Science Wonder Stories''. Som definisjon på hva science fiction egentlig betyr, viste Gernsback selv senere til 1959-utgaven av ''Webster's New World Dictionary'': 

«''SCIENCE FICTION: Fantasirike [[roman]]er og historier sentrert om en eller annen påstått, ofte utrolig, [[vitenskap]]elig nyvinning.''»<ref>«''SCIENCE FICTION. Highly imaginative novels and stories centered about some projected, often fantastic, scientific development''». Hugo Gernsback: ''What is Science Fiction?'' (1965)</ref> 

Tidligere hadde Gernsback introdusert begrepet «''scientifiction''» ([[1926]]), som han beskrev som «(...) ''historier som de [[Jules Verne]], [[H. G. Wells]] og [[Edgar Allan Poe]] skrev ... sjarmerende [[fortelling]]er blandet med vitenskapelige fakta og [[profeti]]ske [[visjon]]er'' (...) ».

Gernsback og andre mente i senere år at begrepet ''science fiction'' ble utvannet ved at det også brukes om historier som inneholdt [[pseudovitenskap]] og [[fantasi]]. Dette førte til en lang og resultatløs debatt om avgrensningen mellom ''science fiction'' og ''[[fantastisk litteratur|fantasy]]'', og forsøk på å introdusere nye begreper som «''speculative fiction''», «''science fantasy''», «fabelprosa» og så videre.

==Historie==
<!--delvis fra de:-->
===Forløpere===
[[Fil:Jervas-JonathanSwift.jpg|thumb|[[Jonathan Swift]]]]
[[Fil:Ludvig holberg.jpg|thumb|[[Ludvig Holberg]]]]
Den egentlige ''science fiction'' kunne først oppstå med utviklingen i vitenskap og teknikk. I alle kulturer har det eksistert [[saga]]er, [[eventyr]] og fantastiske overleveringer. Med disse som bakgrunn oppsto det i Europa i [[opplysningstiden]] litterære verker som fritt spekulerte omkring hvilken ny viten, hvilke oppdagelser mennesker kunne komme til å gjøre på jorden eller i himmelrommet, hvilke nye samfunnsformer som kunne finnes i fjerne strøk eller tenkes i fremtiden. Etter at [[teleskop]]et ble oppfunnet, ble det kjent at [[månen]] er et utstrakt himmellegeme, og i oppdagelsesreisenes tidsalder drømte man derfor straks om å reise dit. 

Slike historier ga rike muligheter for [[satire]] over forhold i samtiden, slik det først ses hos den romerske forfatteren [[Lukian]] (ca [[120]] - ca [[190]]). I ''En sannferdig historie'' [[parodi]]erte han noen underlige historier hos [[Homer]] i ''[[Odysseen]]'' og noen  [[fantasi]]er populære i Lukians samtid. Han foregriper her nyere [[fiktiv]]e temaer som reiser til [[månen]], [[utenomjordisk liv]] og [[krig]] mellom [[planet]]ene. Lukian kan dermed kalles far til ''science fiction'',<ref>https://www.smithsonianmag.com/history/intergalactic-battle-ancient-rome-180961416/</ref> selv om han ikke gjør noe forsøk på å forklare sine flygende skip [[vitenskap]]elig.<ref>[https://interestingliterature.com/2017/08/lucian-the-syrian-satirist-who-invented-science-fiction/ Oliver Tearle om Lukian]</ref>

Andre forløpere for ''science fiction'':
* [[Thomas More]]: ''[[Utopia]]'' ([[1516]])
* [[Johannes Kepler]]: ''Somnium'', ([[1634]], norsk tittel: ''Drømmen'')
* [[Cyrano de Bergerac]]: ''L’histoire comique contenant les états et empires de la lune'' ([[1656]])
* [[Margaret Cavendish]]: ''The Blazing World'' ([[1666]])<ref>{{Kilde www|url=https://librivox.org/author/2071?primary_key=2071&search_category=author&search_page=1&search_form=get_results|tittel=LibriVox|besøksdato=2017-09-10|etternavn=Librivox|språk=en|verk=librivox.org}}</ref>
* [[Daniel Defoe]]: ''The Consilidator'' ([[1705]])
* [[Jonathan Swift]]: ''[[Gullivers reiser]]'' ([[1726]])
* [[Ludvig Holberg]]: ''[[Nils Klims reise til den underjordiske verden ]]'' ([[1741]])
* [[Voltaire]]: ''Micromégas'' ([[1752]])

===Tidlige verk===
[[Fil:Kepler.png|thumb|[[Johannes Kepler]]]]
[[Fil:Mary Wollstonecraft Shelley Rothwell.tif|thumb|[[Mary Shelley]]]]
I 1593 skrev Johannes Kepler med hjelp fra sin venn Christoph Besold en kort [[avhandling]], der han forestilte seg hvordan jorden ville ta seg ut for mennesker bosatt på [[månen]]. Den ble revidert flere ganger i løpet av Keplers liv, og til sist utgitt [[posthum]]t under titelen ''Somninum''. Avhandlingen var ment å skulle forklare [[Kopernikus]]' idé om at jorden beveger seg raskt, og at den roterer mens den sirkler rundt solen, uten at menneskene på jorden merker noe til alt dette. Fra jorden ser vi månen og dens bevegelser, så sett fra månen ville vel jordens bevegelser være synlige på samme vis? Kepler ønsket å forsvare avhandlingen i en [[disputas]], men dette ble forhindret av overordnede.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 83), Damm forlag, 2005, ISBN 82-496-0703-1</ref>

[[Mary Shelley]] betraktes av mange som grunnleggeren av ''science fiction''. Hennes roman ''[[Frankenstein]]'' ([[1818]]) hevdes av blant andre [[Brian Aldiss]] å være den første spekulative roman som ikke kunne ha eksistert uten [[den industrielle revolusjon]] og [[vitenskapelig metode]].<ref>[https://www.nature.com/articles/535490a Richard Holmes: ''The science that fed Frankenstein]</ref>  Fra midten av det [[19. århundre]] finnes det elementer fra ''science fiction'' også hos [[Edgar Allan Poe]] og [[E.T.A. Hoffmann]]. I [[Nathaniel Hawthorne]]s «Dr Heideggers eksperiment» fra 1837 byr hovedpersonen på en smak av vannet fra ungdomskilden<ref>[https://sf-encyclopedia.com/entry/hawthorne_nathaniel Hawthorne og ''sci-fi]</ref> (nevnt allerede av [[Herodot]]) som viser seg bare å ha midlertidig effekt.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Doctor-Heideggers-Experiment «Dr Heideggers eksperiment»]</ref>  

I siste halvdel av århundret oppsto den egentlige ''science fiction'' som sjanger. [[Jules Verne]] begynte fra [[1860-tallet]] å publisere sine vitenskapelig-romantiske eventyrromaner.
[[H. G. Wells]] publiserte fra [[1890-årene]] det han kalte «vitenskapelige romanser», teknisk-samfunnskritiske verk.
<!--(Det etterfølgende stemmer ikke. Amerikansk sf ble tidlig publisert i magasiner blandet med noveller og redaksjonelt materiale – mot bok-hefter i Europa – men det ble i begge tilfelle publisert lengre verker)I [[Amerikas forente stater|USA]] ble ''science fiction'' hovedsakelig presentert som [[noveller]]:--> 

[[Fil:Jules Verne.jpg|thumb|[[Jules Verne]]]]

Rundt århundreskiftet var verden i omveltning både teknologisk og sosialt. Uroen som kulminerte i [[den russiske revolusjon]] og truende stormaktskonflikter satte sitt preg også på litteraturen om fremtiden. Advarende romaner om fryktelige truende kriger florerte. I [[1907]] publiserte [[Jack London]] sin krasse [[dystopi]] ''The Iron Heel'' om en kommende konflikt mellom [[kapitalist]]er og [[arbeider]]e i [[USA]]. [[Karel Čapek]] introduserte i [[1920]] ordet «[[robot]]» i sitt [[skuespill]] ''R.U.R.'', hvor menneskene skaper en underklasse av mekaniske arbeidere som senere gjør opprør og utrydder dem. 

Parallelt med at ''science fiction'' utviklet seg som et redskap for samfunnskommentarer, ble den også for alvor et medium for [[eskapisme]]. [[Edgar Rice Burroughs]] publiserte i [[1912]] ''A Princess of Mars'', fremdeles av mange regnet som den ultimate [[dagdrøm]]sromanen med sine fantastiske landskaper, lettkledde («oviparøse»!) prinsesser i fare, [[sverd]]svingende helter og skumle  marsboere. 

Også velkjente forfattere som [[Rudyard Kipling]] og [[C. S. Lewis]] bidro til sjangeren. Andre eksempler som tidlig bidro til å definere sjangeren:
*[[Nicolas Rétif de la Bretonne|Restif de la Bretonne]], franskmann og opphav til ''Les Posthumes'' ([[1802]]), hvor skikkelsen grev de Multipliandre er i stand til å overføre sitt sinn til andre mennesker, andre planeter og fremtiden, et konsept som også ble benyttet av [[H.P. Lovecraft]] i ''The Shadow Out of Time.
*Jean-Baptiste Cousin de Grainville, en annen fransk forfatter som skrev ''Le Dernier Homme'' («Det siste mennesket») i [[1805]]. Handlingen utspiller seg blant [[Palmyra]]s [[ruin]]er ved en avsides hule, sterkt fryktet av den syriske befolkningen som kaller den «dødens hule».<ref>{{Kilde www |url=https://romantic-circles.org/editions/mws/lastman/grain.htm |tittel=Utdrag av Grainvilles ''The Last Man, or Omergarus and Syderia, a Romance in Futurity |besøksdato=2022-07-14 |arkiv-dato=2022-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220519223351/https://romantic-circles.org/editions/mws/lastman/grain.htm |url-status=yes }}</ref>
*[[Jane C. Loudon]], engelsk forfatterinne som med boka ''The Mummy!: Or a Tale of the Twenty-Second Century'' ([[1827]]) forestilte seg England i år 2126.
*Louis Geoffroy (1803–58) presenterte et tidlig eksempel på [[kontrafaktisk historie]] med ''It Histoire de la Monarchie universelle: Napoléon et la conquête du monde (1812–1832)'' ([[1836]]), hvor [[Napoleon Bonaparte]] invaderer og erobrer både [[Russland]] og [[Storbritannia]].<ref>[https://sf-encyclopedia.com/entry/geoffroy_louis Louis Geoffroy og ''sci-fi]</ref>
* Fitz-James O'Brien (1828-62) er kjent for novellen «The Diamond Lens» der en vitenskapsmann finner opp et supermikroskop, og oppslukes av en vakker kvinne han får øye på i en bitteliten verden synlig i [[mikroskop]]et; og «The Wondersmith», trykt i oktober 1859 i ''Atlantic Monthly'', der han beskriver en hær bestående av miniatyr-roboter.<ref>[https://sf-encyclopedia.com/entry/obrien_fitz-james O'Brien og ''sci-fi]</ref>
* Charlemagne-Ischir Defontenay, en fransk lege som har vært beskrevet som oppfinneren av [[plastisk kirurgi]], lagde en tidlig versjon av ''space [[opera]]'' med verket ''Star ou Psi de Cassiopée'' ([[1854]]).<ref>[https://sf-encyclopedia.com/entry/defontenay_c_i Defontenay og ''sci-fi]</ref> Et objekt fra himmelen som lander i [[Himalaya]], viser seg å inneholde et metallskrin med papirmanuskripter som beskriver fremmede samfunn og humanoide raser i [[stjernebilde]]t [[Kassiopeia]].
*[[Edward S. Ellis]] skapte i [[1868]] historien ''The Steam Man of the Prairies'', en tidlig forløper for roboter, idet en av hovedpersonene bygger en mekanisk mann.
*[[Edward Everett Hale]] utgav i [[1869]] novellen ''The Brick Moon'', det første litterære eksempelet på utskytingen av en satellitt i bane rundt jorda. 
*[[Edward Bulwer-Lytton]], en engelskmann som forfattet boken ''The Coming Race'' ([[1871]]), om en åndelig og teknologisk høyt utviklet underjordisk sivilisasjon og deres mystiske energikilde kalt Vril.
*[[Edward Page Mitchell]] (1852–1927), en amerikansk forfatter som blant annet skrev fortellinger om [[cyborg]]er, teleportering, usynlighet og tidsreiser.
*[[Edward Bellamy]], amerikaneren bak den populære romanen ''Looking Backward'' ([[1888]]), om en mann som våkner opp til en utopisk verden i år 2000.
*[[Edwin A. Abbott]], skaperen av ''Flatland'' ([[1884]]), en roman om oppdagelsen av en todimensjonal verden og dens innbyggere.
*[[Percy Greg]], forfatter av romanen ''Across the Zodiac'' ([[1880]]), om interplanetariske reiser i romskip, [[antigravitasjon]], giftgasspistoler og elektriske [[traktor]]er. 
*[[Camille Flammarion]], astronom som var lidenskapelig opptatt av liv på andre planeter. I ''Les Terres du Ciel'' ([[1884]]) dør en mann og en kvinne på toppen av et fjell, bare for å finne seg selv [[reinkarnasjon|reinkarnert]] på Mars, hvor planetens flora og fauna deretter skildres.
*[[J.-H. Rosny aîné]], som blant annet står bak novellen «Les Xipehuz» ([[1887]]), hvor jorden får besøk av uorganiske og ikke-menneskelige romvesener det viser seg å være umulig å kommunisere med, og «Le Cataclysme» ([[1896]]), der et område av Frankrike opplever at [[naturlov]]ene endrer seg.
*[[Robert Potter]], irsk-australier som stod bak ''The Germ Growers'' ([[1892]]), en fortelling om invasjon fra rommet, bortføring av romvesener og biologisk krigføring.
*Kurd Lasswitz (1848-1910), tysk forfatter av ''Auf zwei Planeten'' ([[1897]]),<ref>[https://escholarship.mcgill.ca/concern/theses/sf268648h Analyse av Lasswitz' roman]</ref> en fortelling hvor mennesker oppdager en base på [[Nordpolen]], bebodd av marsboere. Lasswitz har fått en pris oppkalt etter seg.<ref>[http://www.kurd-lasswitz-preis.de/KLP/KLP_Kategorien.htm Kurd Lasswitz-prisen]</ref>
*[[E. M. Forster]] forutså med ''The Machine Stops'' ([[1909]]) en verden hvor alle var forbundet via et nettverk, og levde og jobbet hele livet inne i små leiligheter.
*[[William Hope Hodgson]], en engelsk ''horror''-forfatter som beskrev livet i en fjern fremtid på en døende jord, med fremmed teknologi og nye arter mennesker, i boka ''The Night Land'' ([[1912]])
*[[Edward Elmer Smith|E. E. Smith]], kjemiker og innflytelsesrik ''pulp''-forfatter og skaper av ''The Skylark of Space'', skrevet mellom [[1915]] og [[1921]], en klassiker innen stjernekrigssjangeren.
*[[Milo Hastings]], forfatter ''Children of Kultur'' ([[1919]]), som var den opprinnelige inspirasjonen til [[Fritz Lang]]s ''[[Metropolis]].
*[[David Lindsay]], en skotte som stod bak den kjente og filosofiske ''sci-fi-''romanen ''A Voyage to Arcturus'' ([[1920]]), der en mann havner på en fremmed planet med eksotiske skapninger og det er vanlig å gro og kvitte seg med indre organer.
*Ray Cummings (1887–1957) omtales som en av grunnleggerne av ''pulp science fiction''-sjangeren, og kjent for sine historier om [[mikroskop]]iske verdener, særlig ''The Girl in the Golden Atom'' ([[1922]]), der en vitenskapsmann studerer sin mors [[giftering]] under mikroskopet og krymper seg selv for å kunne besøke en slik mini-verden.<ref>[https://sf-encyclopedia.com/entry/cummings_ray  Ray Cummings]</ref>
*[[Olaf Stapledon]] (1886 – 1950), en britisk filosof og forfatter som med utgivelser som ''Star Maker, Last and First Men'' og ''Odd John'' hadde en stor innflytelse på senere forfattere.
*Philip Gordon Wylie (1902-71) var skaper av ''Gladiator'' ([[1930]]), en roman som skulle vise seg å være en forløper for superheltsjangeren. Wylie var skeptisk til å fremstille en moralsk overlegen skikkelse som kontrast til vanlige mennesker, og introduserte derfor den høyst menneskelige skikkelsen Clark Kent som motvekt til [[Supermann]].<ref>[https://sf-encyclopedia.com/entry/wylie_philip Philip Wylie]</ref>

===''Science fiction'' som triviallitteratur===
I [[1926]] startet [[USA|amerikaneren]] [[Hugo Gernsback]] publisering av ''science fiction'' i magasinform med sitt ''Amazing Stories''. Dette var det amerikanerne kaller et ''pulp'' eller «billig»-magasin – etter den dårlige papirkvaliteten, ansett som et kjennetegn på at innholdet var masseprodusert og av dårlig kvalitet. Publiseringsformatet sammen med ''Amazing Stories'' og dets etterfølgeres suksess gjorde at ''science fiction'' snart ble assosiert med «dårlig litteratur», og har medvirket til at det har vært vanskelig for sjangeren å bli akseptert som seriøs litteratur.

===USAs ''Golden Age''===
[[Fil:Heinlein-face.jpg|thumb|Robert Heinlein]]
SF ble oppgradert da [[John W. Campbell|John W. Campbell, Jr.]] ble utgiver av ''[[Analog Science Fiction and Fact|Astounding Science Fiction]]''. 
Han gav ut noveller av forfattere ([[Isaac Asimov]], [[Arthur C. Clarke]], [[Robert Heinlein]]) som senere ble verdenskjente. Alt i alt ble sjangeren sterkt påvirket av amerikanske forfattere på denne tiden.

En hel rekke forfattere som egentlig ikke skrev ''science fiction'', eksperimenterte med sjangeren og ga på den måten SF et mer seriøst ''[[image]]'' ([[Karel Čapek]], [[Aldous Huxley]], [[Karin Boye]], [[Clive Staples Lewis]], [[Ray Bradbury]], [[Kurt Vonnegut]], [[George Orwell]], [[Gore Vidal]], [[Doris Lessing]], [[Margaret Atwood]]).

===Den nye bølgen===
Begrepet ''new wave'' ble fra slutten av [[1960-årene|60-tallet]] brukt av litteraturkritikere som en [[fellesnevner]] for en «bølge» av ''science fiction''-forfattere som søkte bort fra idélitteraturen i retning skjønnlitteratur. Den nye bølgen ble kjennetegnet av litterære eksperimenter og en affinitet med [[1970-årene|70-årenes]] «motkultur». Bøker assosiert med denne retningen befatter seg gjerne med den nære framtid, er [[dystopi]]ske, har et desillusjonert menneskesyn, men er ikke sjelden gjennomført med adskillig fandenivoldskhet. Den nye bølgen ble en [[parentes]] i ''science fictions'' historie, men førte til at sjangeren fikk en viss positiv oppmerksomhet fra skjønnlitterære miljøer. Den hadde også en fornyende effekt på sjangeren, som ved midten av 60-tallet hadde vist tegn til å stivne i form så vel som idé. Noen forfattere som gjerne assosieres med denne perioden – med eller mot eget ønske – er [[J.G. Ballard]], [[Frank Herbert]], [[Michael Moorcock]], [[Thomas M. Dish]], [[Harlan Ellison]], [[Samuel R. Delany]], [[Joanna Russ]] og [[Norman Spinrad]].  

I [[Norge]] var særlig [[Jon Bing]] og [[Tor Åge Bringsværd]] på [[1970-årene|70-tallet]] entusiastiske eksponenter for den nye retningen.

==Science fiction i Norge==
[[Fil:H G Wells pre 1922.jpg|thumb|[[H. G. Wells]]]]
[[Fil:TorÅgeBringsværd Hølen2006-06-17.JPG|thumb|[[Tor Åge Bringsværd]]]]
Det har alltid vært noe oversatt ''science fiction'' på det norske markedet. [[Herbert George Wells|H. G. Wells]], [[Jules Verne]] og [[Edgar Rice Burroughs]]' fantasier ble alle tidlig oversatt &ndash; ''Den Hemmelighedsfulde Ø'' ([[1876]]), ''Den usynlige Mand'' ([[1901]]) og ''Prinsessen av Mars'' ([[1924]]) &ndash; og har etter alle solemerker hatt gode salgstall. ''[[Allers Familie-Journal]]'' publiserte [[føljetong]]er om blant annet [[ballong]]reiser til månen, på sider man kunne ta ut og selv binde inn til bøker. 

Det har imidlertid vært påfallende liten interesse for ''science fiction'' eller «fremtidsromaner» som sjanger. Dette til tross for at ''science fiction'' utgjør en meget vesentlig andel av salget av fremmedspråklig litteratur solgt i Norge. I våre naboland [[Sverige]] og [[Danmark]] er forholdet et helt annet, med et betydelig antall oversettelser hvert år foruten innenlandsk produksjon. 

I første halvdel av [[1950-tallet|femtitallet]] var det et blaff av forlagsmessig interesse for sjangeren. En del ble utgitt som guttebøker for aldersgruppen 12–16 år, mellom dem noen av [[Robert Heinlein]]s ''juveniles''.<ref>''Universflygerne'' (''Space Cadet''), Eide forlag, [[1950]]</ref><ref>''Den røde planet'' (''Red Planet''), Gyldendals GGG-serie, [[1954]]</ref> Gyldendal startet i [[1954]] [[pocketbok]]-serien ''Gyldendals fremtidsromaner'' som introduserte Heinlein, [[Isaac Asimov]], [[A.E. van Vogt]], og [[John Wyndham]] for mer voksne lesere. Serien ble lagt ned etter fem utgivelser, men er i ettertid blitt ettertraktet blant [[nostalgi]]ske samlere. Fire år etter, i [[1958]], prøvde billigbokforlaget Romanforlaget seg med serien ''Science Fiction''. For sikkerhets skyld med forklarende lydskrift på baksiden («uttales ''saiens fiksjen''»). Kjente ''science fiction''-forfattere som [[Poul Anderson]] og [[Arthur C. Clarke]] ble presentert. Men igjen – etter tre utgivelser var det slutt. Samme forlag hadde forøvrig tidligere utgitt to romaner av A.E. van Vogt i en mer generelt innsiktet billigbokserie (Kronebøkene, 1954). 

Utover dette har det stort sett vært tale om spredte utgivelser som ikke først og fremst henvendte seg til sjanger-publikumet i annonsering eller innpakning.  [[Falken Forlag]] gjorde for eksempel på [[1980-tallet]] en prisverdig innsats ved å oversette bøker av [[Arkadij og Boris Strugatskij|Strugatskij-brødrene]] og [[Ivan Jefremov]], men da ut fra det perspektiv at dette var [[Sovjetunionen|sovjetiske]] forfattere. Men med unntak av en kort periode fra siste halvdel av [[1960-årene]] og ut i [[1970-årene]], har det sjelden vært noe som kan minne om en bevisst forlagssatsing på ''science fiction'' som sjanger i Norge. Aventura prøvde seg med to titler av [[Isaac Asimov|Asimov]]: ''Keiserrikets fall'' (''Foundation'') i 1985, oversatt av [[Arne Treholt]] 34 år etter den amerikanske utgaven. ''Erobreren'' (''Foundation and Empire'') kom året etter – men siste bind i [[trilogi]]en lar fortsatt vente på aeg. 

Våren [[1965]] ble studentenes ''science fiction''-forening, [[Aniara (forening)|Aniara]], stiftet på [[Universitetet i Oslo]]. På dette stiftelsesmøtet møttes [[Jon Bing]] og [[Tor Åge Bringsværd]], som skulle vise seg å bli noen av de viktigste personlighetene innen norsk ''science fiction''. ''B&B'' greide kunststykket å introdusere sjangeren på bred front for det norske publikumet på slutten av [[1960-årene|60-tallet]] til starten av [[1970-årene|70-tallet]]. De fikk utgitt en rikt utstyrt og mye omtalt tre-binds [[antologi]]/innføring i sjangeren i «kaffebord-format» på [[Den norske Bokklubben]] (''Østenfor sol, Vestenfor måne og Stella Polaris''). De fulgte opp med en serie lange temaprogrammer om ''science fiction'' i beste sendetid lørdag kveld på [[NRK]] tv. Disse programmene omfattet også dramatiseringer av klassiske noveller. 

[[Bing & Bringsværd]] debuterte som dramatikere på [[Det Norske Teateret]] med et ''science fiction''-[[skuespill]], ''Å miste et [[romskip]]''.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/skapte-norsk-alien-i-1978/61657382</ref> De tok også initiativet til en rekke oversettelser i [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendals]] serie ''[[Lanterne science fiction]]''. Denne billigbokserien introduserte også nye, norske forfattere som [[Ingar Knudtsen]] og [[Åsmund Forfang]]. 

Noen mindre forlag hadde i mellomtiden kastet seg på med utgivelser av mer tradisjonell ''science fiction''. Billigbokforlaget [[Fredhøis Forlag]] utga i perioden [[1971]]&ndash;[[1974]] hele 41 science fiction-bøker. Utvalget var [[hummer og kanari]], men omfattet også klassikere som [[Ray Bradbury]] og [[Robert Bloch]], samt oversettelser av relativt ferske romaner fra [[Poul Anderson]], [[Philip K. Dick]], [[Harlan Ellison]] og svensken [[Sam Lundwall]]. Også en ny norsk forfatter, [[Dag Ove Johansen]], fikk slippe til. Fan-forlaget [[Terje Wanberg#STOWA Forlag|STOWA]] utga bøker av nye norske skribenter, blant dem [[Øyvind Myhre]] og [[Per G. Olsen]] som senere fikk slippe til på [[Cappelen]] og Gyldendal.

I en kort periode var interessen for ''science fiction'' påtagelig blant litteraturinteresserte nordmenn, men det hele dabbet av utover 70-tallet. For det store publikum ble ''science fiction'' i denne perioden [[synonym]]t med Bing & Bringsværd og den såkalte «nye bølgen» i britisk/amerikansk ''science fiction''. Denne vinklingen var trolig i lengden ikke nok til å holde på en bred interesse. 

Bing og Bringsværd har selv vært produktive som forfattere av noveller, romaner, hørespill og tv-serier innen SF-sjangeren – sammen og hver for seg. Totalt sett er det imidlertid gitt ut forholdsvis lite norsk science fiction. Blant unntakene er nevnte Øyvind Myhre, [[Ingar Knudtsen]] og Dag Ove Johansen. Disse tre forfatterne har alle omfattende forfatterskap bak seg, og deler en bakgrunn i SF-magasinet ''[[Nova – Fantastiske Fortellinger|Nova]]'' på 1970-tallet. 

En del forfattere har gitt ut noen få lovende bøker, i de fleste tilfellene novellesamlinger med både ''science fiction'' og annen fantastisk litteratur. Her kan [[Trond Buland]], [[Einar Gjærevold]], [[Reidar Jensen]] og [[Erik Braathen]] nevnes. Flere av disse debuterte på enmannsforlaget [[Terje Wanberg#Bok og Magasinforlaget|Bok og Magasinforlaget]], som mot alle odds holdt det gående fra slutten av 1970-tallet inntil eieren [[Terje Wanberg]] døde i [[2006]]. En del ''mainstream''-forfattere med mer eller mindre uttalt interesse for ''science fiction'' har også hatt gjestespill innen sjangeren, som [[Axel Jensen]], [[Elin Brodin]] og Eirik Austey ([[Tron Øgrim]]).

== Kjente science fiction-filmer ==
[[Sciencefictionfilm]]er har en lang og rik tradisjon i [[populærkultur]]en:

*[[Fritz Lang]]: ''[[Metropolis (film)|Metropolis]]'' ([[1927]])
*[[Ettore Scola]]: ''[[Terrassen]]'' ([[1963]])
*[[Stanley Kubrick]]: ''[[Dr. Strangelove]]'' ([[1964]])
*[[Roger Vadim]]: ''[[Barbarella (film)|Barbarella]]'' ([[1968]])
*[[Franklin J. Schaffner]]: ''[[Apeplaneten]]'' (1968)
*Stanley Kubrick: ''[[2001: En romodyssé|2001: En romodysse]]'' (1968)
*Stanley Kubrick: ''[[A Clockwork Orange]]'' ([[1971]])
*[[Andrej Tarkovskij]]: ''[[Solaris (1972)|Solaris]]'' ([[1972]])
*[[Steven Spielberg]]: ''[[Nærkontakt av tredje grad|Nærkontakt av 3. grad]]'' ([[1977]])
*[[George Lucas]] og andre: ''[[Star Wars]]'' (1977)
*[[Ridley Scott]]: ''[[Alien]]'' ([[1979]])
*Ridley Scott: ''[[Blade Runner]]'' ([[1982]])
*Steven Spielberg: ''[[E.T.]]'' (1982)
*[[James Cameron]]: ''[[The Terminator|Terminator]]'' ([[1984]])
*[[Terry Gilliam]]: ''[[Brazil (film)|Brazil]]'' ([[1985]])
*James Cameron: ''[[Aliens]]'' ([[1986]])
*[[Paul Verhoeven]]: ''[[Total Recall (1990)|Total Recall]]'' ([[1990]])
*James Cameron: ''[[Terminator II - Dommens dag]]'' ([[1991]])
*[[Kenneth Branagh]]: ''[[Mary Shelley's Frankenstein]]'' ([[1994]])
*Terry Gilliam: ''[[Twelve Monkeys]]'' ([[1995]])
*[[Andy Wachowski]] og [[Larry Wachowski]]: ''[[The Matrix]]'' ([[1999]])
*[[Richard Kelly]]: ''[[Donnie Darko]]'' ([[2001]])
*Steven Spielberg: ''[[A.I.: kunstig intelligens]]'' (2001)
*Steven Spielberg: ''[[Minority Report]]'' ([[2002]])
*Suzanne Collins: [[The Hunger Games (film)|The Hunger Games (2012)]]

==Se også==
*[[Liste over norske sciencefictionbøker|Liste over norske ''science fiction''-bøker]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080503061548/http://fabelprosa.fandom.no/ Fabelprosa]
* [http://www.fandom.no/ Fandom.no]
* [https://web.archive.org/web/20081025103836/http://www.osff.no/ Oslo Science Fiction-Festival]
* [https://web.archive.org/web/20120531034445/http://sf.kjempekjekt.com/ sf.kjempekjekt.com] – norsk blog dedikert til science fiction
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/science_fiction_litteratur.pdf Science fiction-litteratur]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/science_fiction_film.pdf Science fiction-film]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Science fiction| ]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]