Redigerer Schwabacher

[[Fil:HaecLitterae.jpg|thumb|350px|Fire formvarianter av [[gotisk skrift]]: [[Fraktur (skrift)|fraktur]] (øverst), [[Tekstur (skrift)|tekstur]], [[Rotunda (skrift)|rotunda]] og Schwabacher (nederst). Flere av bokstavene skiller seg markant fra den søreuropeiske [[antikva]]skriften som er vanlig i dag. I schwabacher-stil gjelder dette særlig de [[majuskel|store bokstavene]] [[A]], [[H]], [[S]], [[Y]] og [[Z]], samt de [[minuskel|små]] [[k]], [[s]] og [[y]].]]

'''Schwabacher''' er en [[skrifttype|stilvariant]] av [[gotisk skrift]] som oppstod i [[Tyskland]] på [[1400-tallet]]. Skriften kjennetegnes av brede, tunge stammer og brukne buer, men til forskjell fra [[tekstur (skrift)|teksturen]], [[Johann Gutenberg]]s gotiske trykkskrift med loddrette streker, var Schwabacher-bokstavene runde og brede.

Skriften er oppkalt etter den vesle byen [[Schwabach]] i [[Bayern]] i Syd-Tyskland. Bokstavformene brukes fremdeles litt i tradisjonell bonde- og landsbydekor der.
== Historikk ==
[[Fil:Schedel_konstantinopel.jpg|thumb|Hartmann Schedels ''Weltchronik'' fra [[1493]] ble trykket med schwabacher-skrift]]
[[Fil:Schrifterlass_Antiqua1941.gif|thumb|I et rundskriv fra 3. januar 1941 betegnet [[NSDAP|de tyske nazistene]] Schwabacher-fonten som «jødebokstaver» (''Schwabacher Judenlettern'') og meldte at Hitler gradvis ville innføre [[antikva]] som «normalskrift» istedenfor gotisk skrift.]]
{|
|[[Fil:Forskjeller-i-skrifttyper.png|thumb|300px|left|Gotisk skrift har brukne buer på samme måte som spissbuene i [[gotisk arkitektur]]. Bildet viser forskjellen mellom buene i [[antikva]]skriften øverst, der formene tilsvarer runde, [[romansk]]e buer, og brukne buer hos de fire vanligste gotiske variantene. Schwabacher er den runde formen nest nederst.]]
Etter at [[boktrykkerkunst]]en oppstod på midten av 1400-tallet, lagde de ulike [[trykkeri]]ene sine egne trykkskrifter. Bokstavene ble formet, det vil si tegnet, skåret og støpt som løse blytyper, som etterlikninger av skrevne eller trykte forbilder fra forskjellige skrifttradisjoner som varierte stort mellom ulike geografiske regioner i Europa, men også mellom byer og trykkerier. Det viktigste skriftskillet gikk likevel mellom det latinske området sør for Alpene, der tidlige utgaver av våre dagers utbredte [[antikva]]skrift var vanlig, og det gotiske nord.

Schwabacher skal være brukt som trykkskrift første gang i ei bok utgitt i [[Augsburg]] i Bayern i [[1472]]. Det var en bredere, rundere og mer løssluppen gotisk variant enn Gutenbergs sammentrykte og gitterpregde teksturskrift. Schwabacher ble også oppfattet som mer folkelig enn den stive «munkeskriften». Få år før 1520 ble [[frakturskrift]]en konstruert som enda en av flere varianter av gotisk skrift. Den var tegnet som en stram og spenstig mellomting mellom rund schwabacher og rett tekstur. Frakturen ble i forskjellige utgaver den mest populære stilvarianten av de gotiske skriftene og var i bruk i over fire hundre år, helt til [[andre verdenskrig]], særlig i tyskspråklige områder. Fraktur var også den vanlige trykkskriften i Norge til siste halvdel av 1800-tallet.

[[Adolf Hitler]] og [[NSDAP|de tyske nazistene]] anså gotiske bokstaver, særlig fraktur, som erketyske og innførte stilen som offisiell, nasjonal skrift i [[1934]] i et forsøk på å styrke det nasjonale selvbildet etter nederlaget i [[første verdenskrig]]. Likevel kritiserte nazistene schwabacher og andre brukne skrifter i det såkalte ''Normalschrifterlass'' 3. januar 1941. Det var et rundskriv undertegnet av [[Martin Bormann]], der han betegnet fonten som «jødebokstaver fra Schwabach» (''Schwabacher Judenlettern''), forklarte at gotisk skrift ikke kunne kalles tysk og at Hitler i samarbeid med trykkeriene i framtida gradvis ville innføre antikva som «normalskrift» i skoleverket, pressen, på offentlige skilt og annet. Trykksaker sendt til utlandet skulle imidlertid få førsteprioritet, et uttrykk for at tiltaket ikke bare var ideologisk, men nok også skyldtes behovet for å kommunisere med folk som dårlig leste gotisk skrift.

Både fraktur og schwabacher er fremdeles dekorative skrifttyper, men brukes lite fordi tegnene skiller seg for mye fra dagens normalskrift. Begge er imidlertid tett forbundet med tysk [[kultur]] og [[boktrykkerkunst|boktrykkertradisjon]] og brukes i visse sammenhenger for å understreke det.

Bokstavene i gotiske skrifttyper skiller seg markant fra den sør-euorpeiske [[antikva]]skriften som er vanlig i dag. I schwabacher-stil gjelder dette særlig de [[majuskel|store bokstavene]] [[A]], [[H]], [[S]], [[Y]] og [[Z]], samt de [[minuskel|små]] [[k]], [[s]] og [[y]]. Schwabacher bruker også [[lang s]].
|}
== Se også ==
* [[Gotisk skrift]]
** [[Rotunda (skrift)|Rotunda]]
** [[Tekstur (skrift)|Tekstur]]
** [[Fraktur (skrift)|Fraktur]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.obib.de/Schriften/AlteSchriften/alte_schriften.php?Deutsch/Schwabacher.html~Text Kort historikk og eksempler på Schwabacher (på tysk)]
* [https://archive.today/20090318005641/http://www.spd-schwabach.de/content/service/schrift/ Mer om bakgrunnen til skriften (på tysk)]
* [http://www.fontfactory.com/font_info.php/font_id/1217/manufacturers_id/32?sid=ef77dfeeac88585f964078dd52a441dc Test Schwabacher-fonten] {{Wayback|url=http://www.fontfactory.com/font_info.php/font_id/1217/manufacturers_id/32?sid=ef77dfeeac88585f964078dd52a441dc |date=20060830045923 }}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]
[[Kategori:Typografi]]
[[Kategori:Tysk kultur]]