Redigerer Schizotyp personlighetsforstyrrelse

{{Infoboks sykdom |
  Navn  = Schizotyp forstyrrelse |
  ICD10 = {{ICD10|F|21||f|20}} |
  ICD9  = {{ICD9|301.22}} |
  MeshID = D012569 |
}}
'''Schizotyp personlighetsforstyrrelse,'''  eller ''schizotyp lidelse,'' er en [[personlighetsforstyrrelse]] som karakteriseres ved behov for [[sosial isolasjon]], avvikende oppførsel og tenkning, ukonvensjonelle oppfatninger, alvorlig [[sosial angst]], [[tankeforstyrrelse]]r, [[paranoid]]e forestillinger, derealisering og forbigående [[psykose]]. Personer med denne lidelsen kan føle et ekstremt ubehag rundt det å opprettholde nære relasjoner og gjør dermed alt for å unngå å danne relasjoner fordi de hovedsakelig tror andre har negative tanker rettet mot dem. Å gå kledd sært eller ha rare klær er andre symptomer på lidelsen. De med schizotyp kan reagere på en merkelig måte i samtaler, unnlate å svare eller snakke med seg selv. Personer med schizotyp oppsøker ofte lege for [[angst]] og [[depresjon]], da de selv ikke er klare over personlighetsforstyrrelsen.

Begrepet schizotyp ble skapt av [[Sandor Rado]] i 1956 som en forkortelse av schizofren fenotype.<ref name="millon">[12] ^ Millon, Theodore, personlighetsforstyrrelser i det moderne liv, 2004</ref> Schizotyp er definert i gruppa a av personlighetsforstyrrelser som «''rar og eksentrisk''». Som med andre personlighetsforstyrrelser i gruppe a, er den ofte sett blant [[bostedsløs]]e.<ref>[https://web.archive.org/web/20090617134208/http://www.ncsinc.org/images/pdfs/JPD_article_winter_2008.pdf "Personlighetsforstyrrelser blant bostedsløse"] ([[PDF]])</ref> En studie viser at sammenlignet med [[Myers-Briggs]] personlighetstype indikatortype fant de ut denne forstyrrelsen kan ha en sammenheng med personlighetstypen «''INTP''», ('''Introvert '''(I)''', Intuitive '''(N)''', Thinking '''(T)''' og Perceiving '''(P)''' ''', men det er ikke nødvendig å si at alle med lidelsen har den personlighetstypen.<ref>[http://www.uccs.edu/Documents/dsegal/An-empirical-investigation-Jungs-types-and-PD-features-JPT-2.pdf "An Empirical Investigation of Jung's Personality Types and Psychological Disorder Features"] {{Wayback|url=http://www.uccs.edu/Documents/dsegal/An-empirical-investigation-Jungs-types-and-PD-features-JPT-2.pdf |date=20140125013714 }} - ([[PDF]]). 2001.</ref> Som oftest forekommer schizotpal personlighetsforstyrrelse sammen med [[depresjon]], [[dystymi]], [[generalisert angst]] eller  [[sosial fobi]]. Lidelsen kan bli sett i tilknytning med [[tvangslidelser]] hvor dens tilstedeværelse ser ut til å påvirke behandlingen negativt.

En studie fra 2004 kom frem til at «schizotypal er ikke en svekket form for schizofreni». Noen kan utvikle [[schizofreni]], men de fleste gjør ikke det. Selv om schizotyp er studert lenge, er det ikke noe klar sannsynlighet for en utvikling av schizofreni. Det finnes utallige flere studier som viser at individer med schizotypal personlighetsforstyrrelse scorer det samme på  nervopsykologiske tester. En kognitiv svikt kan imidlertid sees hos mange med schizotyp som er mildere enn for de med schizofreni.<ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S092099640400088X?via%3Dihub "Cingulate gyrus volume and metabolism in the schizophrenia spectrum"] Haznedar, M. M.; Buchsbaum, M. S.; Hazlett, E. A.; Shihabuddin, L.; New, A.; Siever, L. J. (2004). Schizophrenia Research.</ref> Ved å bruke stoff som [[metamfetamin]] kan personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse ha en risiko for å utvikle permanent [[psykose]].<ref>[https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/ajmg.b.30187 "Morbid risk for psychiatric disorder among the relatives of methamphetamine users with and without psychosis".] Chen, C. K.; Lin, S. K.; Sham, P. C.; et al. (2005). American Journal of Medical Genetics. 136 (1): 87–91.</ref>

Det er gjort studier på sammenhengen mellom [[spiritualitet]] og [[personlighetsforstyrrelser]] som har visst å være et interessant funn, hvor når noens psykologiske velvære er lav, kan den åndelige velværen være høy.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23201965 Personality disorders and spirituality.] Bennett K1, Shepherd J, Janca A. NewPubMed. 2013.</ref> Koblingen mellom [[åndelig]] og mental velvære er bekreftet gjennom flere forskninger som vises å være positiv for individer med personlighetsforstyrrelser. En tro på noe mer eller [[Gud]], viser seg å gi individene bedre [[sosiale ferdigheter]], [[kommunikasjon]] og være mindre [[paranoid]].<ref>[https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0213456 Spirituality, dimensional autism, and schizotypal traits: The search for meaning] 9. mars 2019</ref><ref>https://www.semanticscholar.org/paper/Spirituality%2C-dimensional-autism%2C-and-schizotypal-Crespi-Dinsdale/d24289c3f18fc0ca61d4cf6fe204204275d3ee47 Spirituality, dimensional autism, and schizotypal traits: The search for meaning]. 2019. ([https://pdfs.semanticscholar.org/d242/89c3f18fc0ca61d4cf6fe204204275d3ee47.pdf?_ga=2.46880866.457733048.1582486251-408089303.1582486251 "By contrast, for Positive Schizotypal traits, the effects of variation in Magical Thinking predominated. Spiritual, religious, supernatural, and paranormal experience have also been linked with higher scores on measures of positive schizotypy in previous studies."] - [[PDF]])</ref>

==Årsak==
===Genetisk=== 
Selv om diagnosen er oppført som en akse II-lidelse i DSM-IV-R, blir schizotyp personlighetsforstyrrelse hovedsakelig betraktet som en del av det schizofrene spektrum. Forekomsten av schizotyp personlighetsforstyrrelse er mye høyere blant personer fra familier der schizofreni forekommer, sammenlignet med personer fra familier med andre psykiske sykdommer eller personer uten psykisk syke slektninger.
Teknisk sett er schizotyp personlighetsforstyrrelse en "utvidet fenotype" som hjelper genetikere med å spore familiær eller genetisk overføring av gener som er involvert i [[schizofreni]].<ref>Fogelson, DL, Nuechterlein, KH, Asarnow, RF, et al., (2007). Unnvikende personlighetsforstyrrelse er en separat  personlighetsforstyrrelse innen det schizofrene spektrum selv når en kontrollerer for tilstedeværelsen av paranoid og schizotyp personlighetsforstyrrelse: The UCLA family study. Schizofreni Forskning, 91, 192-199.</ref> Det finnes dusinvis av studier som viser at personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse og personer med schizofreni scorer svært likt i en rekke nevropsykologiske tester. Pasienter med schizotyp personlighetsforstyrrelse har en kognitiv funksjonssvikt som ligner den en finner hos pasienter med schizofreni, men i en mildere grad.<ref>Matsui, M., Sumiyoshi, T., Kato, K., et al., (2004). Nevropsykologisk profil hos pasienter med schizotyp personlighetsforstyrrelse eller schizofreni. Psykologiske Rapporter, 94 (2), 387-397.</ref>

===Miljø===
I likhet med pasienter med schizofreni, kan personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse være svært sensitive overfor kritikk og fiendtlighet.  Det fins indikasjoner på at oppdragelsesstil, tidlig separasjon og omsorgssvikt kan føre til utvikling av schizotype egenskaper.<ref>[4] ^ Deidre M. Anglina, Patricia R. Cohenab, Henian Chena (2008) Varighet av tidlig morsseparasjon og prediksjon av schizotype symptomer fra tidlig ungdom til sen voksenalder, Schizophrenia Research Volume 103, Issue 1, 143-150 sider (2008 )</ref><ref>Howard Berenbaum, Ph.D., Eva M. Valera, Ph.D. og John G. Kerns, Ph.D. (2003) Psykologiske traumer og schizotype symptomer, Oxford Journals, medisin, Schizophrenia Bulletin Volume 29, Number 1 Pp. 143-152</ref>

==Diagnose==
===Verdens helseorganisasjon ===
Verdens helseorganisasjon har i [[ICD-10]] oppført schizotyp personlighetsforstyrrelse som ''schizotyp lidelse.''  ''(Merk at i ICD-10 er schizotyp personlighetsforstyrrelse klassifisert som en [[psykisk lidelse]] forbundet med [[schizofreni]], og ikke som en [[personlighetsforstyrrelse]] slik diagnosen er klassifisert i [[DSM-IV]]. Klassifiseringen av schizotyp personlighetsforstyrrelse som en personlighetsforstyrrelse i DSM-IV er kontroversiell.)<ref name="schizotyp">[http://www.mentalhealth.com/icd/p22-pe03.html Schizotyp personlighetsforstyrrelse] - [[ICD|Internasjonal statistisk klassifisering av sykdommer og helseproblemer]] 10. revisjon (ICD-10)] {{Wayback|url=http://www.mentalhealth.com/icd/p22-pe03.html |date=20060427114925 }}</ref>''

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er karakterisert som:

:En lidelse som kjennetegnes ved eksentrisk oppførsel og anomalier i tenkemåte og følelsesregister, som ligner på mønstre man ser ved schizofreni, selv om ingen bestemte eller karakteristiske schizofrene anomalier har oppstått på noe stadium.
Det finnes ingen dominerende eller typiske trekk, men hvert av de følgende trekkene kan være tilstede:

:
:# upassende eller hemmet følelsesregister (vedkommende virker kald og fjern)
:# atferd eller utseende som er avvikende, [[eksentrisk]], eller merkelig
:# dårlig samhandling med andre og en tendens til [[sosial tilbaketrekning]]
:# avvikende oppfatninger eller [[magisk tenkning]] som påvirker [[atferd]], og som er i strid med subkulturelle normer
:# mistenksomhet eller paranoide ideer
:# tvangsmessig grubling uten indre motstand, ofte med innhold av [[dysmorfofobisk]], seksuell, eller aggressiv art
:# uvanlige sanseopplevelser, inkludert somatosensoriske (kroppslige) [[hallusinasjoner]]/illusjoner, depersonalisering eller derealisering
:# [[vag]], [[omstendelig]], [[metaforisk]], overdetaljert eller [[stereotyp]] tankegang, som gir seg utslag i underlig/apart tale eller på andre måter, uten å være usammenhengende i sin helhet
:# tilfeldige og forbigående kvasi-psykotiske episoder med intense illusjoner, auditive eller andre typer hallusinasjoner, og [[vrangforestilling]]saktige tanker, vanligvis inntreffende uten ytre provokasjon.

Lidelsen har et kronisk forløp med svingninger i intensitet. I noen tilfeller utvikler den seg til åpenbar schizofreni. Der er ingen klar debut av sykdommen, og utvikling og forløp er vanligvis de samme som ved en personlighetsforstyrrelse. Forstyrrelsen er mer vanlig hos individer som er i slekt med personer med schizofreni, og antas å være en del av det genetiske schizofreni-spektrum.

:'''Diagnostiske retningslinjer'''

Denne diagnosen er ikke anbefalt for allmenn bruk, da den ikke er tydelig avgrenset fra verken enkel schizofreni eller fra schizoide eller paranoide personlighetsforstyrrelser. For at betegnelsen skal kunne brukes, må tre eller fire av de typiske trekkene nevnt ovenfor, ha vært til stede, kontinuerlig eller episodisk, i minst 2 år. Videre må vedkommende aldri ha oppfylt kriteriene for schizofreni. En historie med schizofreni hos en førstegradsslektning, gir ytterligere vekt til diagnosen, men er ikke en forutsetning.

Inkluderer:
* borderline schizofreni
* latent schizofreni
* latent schizofren reaksjon
* prepsykotisk schizofreni
* prodromal schizofreni
* pseudonevrotisk schizofreni
* pseudopsykopatisk schizofreni
* schizotypal personlighetsforstyrrelse

Utelukker:
* [[Aspergers syndrom]]
* [[Schizoid personlighetsforstyrrelse]]

===Millon's subtyper===
[[Theodore Millon]] identifiserte to undertyper av schizotypi.<ref name="millon"/><ref name="millon9">[http://millon.net/taxonomy/summary.htm Millon, Theodore - Personlighet subtyper]</ref> En person med schizotyp personlighetsforstyrrelse kan framvise ingen eller én av de følgende:

{| class="wikitable"
|-
!Undertype
!Beskrivelse
!Personlighetstrekk
|-
| '''Interesseløs schizotyp'''
| Overdrevet introvert (passive-detached) mønster. Inkluderer [[schizoid personlighetsforstyrrelse|schizoid]], [[depresjon|depressive]], [[avhengighet|avhengige]] trekk.
| Følelse av å være merkelig eller ikke tilstede; enten åpenlyst, treg eller uttrykksløs; likegyldig og ufølsom; skjulte eller vage diskvalifiserte tanker.
|-
| '''Engstelig schizotyp'''
| overdrevet hemmet (active-detached) mønster. Inkluderer [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende]] negative ([[Passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse|passiv-aggressive]]) trekk.
| Er bekymret, mistenksom, bevoktet, overfølsom; fremmedgjort fra seg selv og andre; blokkerer, tilbakeviser eller diskvalifiserer bevisst egne tanker.
|}

===Differensialdiagnose===
Det foreligger høy grad av [[komorbiditet]] med andre personlighetsforstyrrelser. McGlashan et al. (2000) konstaterte at det kan skyldes overlappende kriterier med andre personlighetsforstyrrelser, som [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende personlighetsforstyrrelse]], [[paranoid personlighetsforstyrrelse]] og [[borderline personlighetsforstyrrelse]].<ref>[[McGlashan, TH,]] Grilo, CM, Skodol, AE, Gunderson, JG, Shea, MT, Morey, LC, et al. (2000). Samarbeidsprosjektet longitudinell studie personlighetsforstyrrelser: Baseline akse I / II og II / II diagnostisk samsykdom. ''[[Acta Psychiatrica Scandinavica,]] 102,''  256-264.</ref>

Det finnes likheter mellom schizotyp og [[schizoid personlighetsforstyrrelse|schizoide]] personligheter. Den mest markante likheten er manglende evne til å initiere og/eller opprettholde relasjoner (både vennskapelige og romantiske), 
men det synes å være en forskjell i årsaken til dette. Personer som diagnostiseres som schizotyp, unngår sosial interaksjon på grunn av en dyptliggende frykt for mennesker, mens schizoide ikke føler noe behov for å etablere relasjoner siden de ikke ser noen grunn til å tilbringe tid med andre mennesker.

==Behandling==
===Terapi===
Ifølge [[Thedore Million]] er schizotyp en av den enkleste personlighetsforstyrrelsene å identifisere, men samtidig er den en av de vanskeligste å behandle med [[psykoterapi]]. Personer med schizotypal ser ofte på seg selv som eksentrisk, produktiv eller ikke-konformistisk. De undervurderer den dårlige tilpasningen av [[sosial isolasjon]] og [[Perseptuelle sett|perseptuelle]] forvrengning. Det er ikke lett å få kontakt med de som lider av schizotypal på grunn av det ubehaget med [[angst]] som øker med intimitet og nærhet i relasjoner. I mange tilfeller reagerer de ikke på det uformelle eller [[humor]].<ref>Siever, L.J. (1992). "Schizophrenia spectrum disorders". 11: 25–42.</ref>

[[Gruppeterapi]] anbefales for schizotyp personlighetsforstyrrelse dersom gruppen er støttende ovenfor hverandre, for hvis ikke kan det føre til en tangensiell forestilling. God støtte er viktig for schizotyp med paranoide trekk, fordi de vil oppleve vanskeligheter i svært strukturerte grupper.<ref>[https://www.worldcat.org/title/american-psychiatric-publishing-textbook-of-personality-disorders/oclc/56733258 56733258] Oldham, John; et al. (2005). "The American Psychiatric Publishing textbook of personality disorders".</ref>

==Prevalens==
Schizotyp personlighetsforstyrrelse forekommer i 3 prosent av befolkningen, og er hyppigere hos menn.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mentalhealth.com/dis/p20-pe03.html |tittel=Internet Mental Helse – schizotypal personlighetsforstyrrelse |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131027134317/http://www.mentalhealth.com/dis/p20-pe03.html |arkivdato=2013-10-27 |url-status=død }}</ref>

==Se også==
*[[DSM-IV koder (personlighetsforstyrrelser)]]
*[[ICD-10 kapittel V: F00-F99 - Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser#F60-F69 .E2.80.93 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne|ICD-10 koder (personlighetsforstyrrelser)]]
* [[Paranoid personlighetsforstyrrelse]]
* [[Schizoid personlighetsforstyrrelse]]
* [[Schizofreni]]
* [[Schizotypi]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060427114925/http://www.mentalhealth.com/icd/p22-pe03.html ICD-10 diagnostic criteria for Schizotypal Disorder].
* [https://web.archive.org/web/20100308122452/http://schizotypaldisorder.webs.com/ Link collection for resources on Schizotypal Disorder].
* [http://wayback.vefsafn.is/wayback/20091120012621/http://blip.tv/play/AYGHoAKXoHo Video lecture by Stanford professor Robert Sapolsky on schizotypal personality and "metamagical thinking"]
* [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Personlighetsforstyrrelser Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?searchableText=schizotyp+&x=9&y=7&aliasHandle= Om schizotyp personlighetsforstyrrelse i oppslagsverket BMJ Best Practice]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{ICD-10 F60}}
{{DSM-IV 301}}
{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personlighetsforstyrrelser]]
[[Kategori:Schizofreni]]