Redigerer Schøtstue

[[File:Bryggestue på bryggen i Bergen.jpg|thumb|300px|Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst, og benker og bord langs veggene.]]
[[Fil:Schøtstuene.jpg|thumb|300px|Schøtstuene bak [[Bryggen i Bergen]].]]
En '''schøtstue''' er en historisk bygningstype man finner på [[Bryggen i Bergen]]. Schøtstuene ble i middelalderen betraktet som faste ledd i gårdsbebyggelsen. Begrepet schøtstue er trolig avledet fra gammelnorsk, ''skytningsstova'' – det å skyte sammen til noe, «spleiselag», «sammenskuddslag». I gammel tid var dette for mange den eneste realistiske måten å holde selskaper på. Man kan derfor tenke seg at skytningsstove for noen ble [[synonym]]t med «serveringssted». Da [[Bondeungdomslaget]] i Bergen skulle etablere kafé i 1903,<ref>[http://bergen.ungdomslag.no/lagsbruk/ Bondeungdomslaget i Bergen]</ref> var man på jakt etter gamle norske begreper og valgte navnet Skytningsstova.<ref>«''Skytningr'', samanskotslag, eit slags gilde; [[vertshus]]; ''skytningsstofa'', vertshus, skjenkestove, skytningsstove.» ''Norrøn ordbok'', Oslo 2012, ISBN 978-82-521-7150-1</ref>

Da det ikke var lov å bruke ild i Bryggegårdene, måtte all tilberedning av mat foregå i egne [[ildhus]] som lå i tilknytning til schøtstuene. Hver gård hadde sin egen schøtstue med ildhus som lå bak selve gården. Bygningene lå plassert mot hagene, ved de brannsikre steinkjellerne. Stuene var som regel en tømret, toetasjes bygning med bod i underetasjen.

Schøtstuene fungerte som forsamlingsrom for gårdenes beboere, og et sted man blant annet kunne spiste varme måltider. Stuene var de eneste rommene man kunne varme opp, og de ble derfor også brukt som retts-, møte- og festlokaler.

Schøtstuene med tilhørende ildhus var gamle norske institusjoner som [[hanseatene]] på Bryggen fortsatte å bruke, mens de gikk av bruk ellers i Bergen og andre norske byer i løpet av 1400- og 1500-tallet.<ref>''Aarsberetning for budgetaaret 1936/37'', styret for Hanseatisk museum 6. oktober 1937, mappe 3142/1937 i A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Stuene på Bryggen var i bruk helt opp til omkring 1840-årene.

==Schøtstueanlegget==
Bak Bryggen ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] ble en rekke stuer gjenreist i årene [[1937]]&ndash;[[1938]]. Disse driftes av [[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]] og er en samling av både originale og rekonstruerte stuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på [[Bergens Museum]] fra 1880-årene, og i [[1917]] ble Bredsgårdens schøtstue gitt til [[Bergen kommune]]. I [[1937]]&ndash;[[1938]] ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue ([[Restaurering|kopi]]) og [[Bryggen i Bergen#Bryggen i dag|Jacobsfjorden]] og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en [[Restaurering|parafrase]] oppført i 1939 for å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i [[1702]]. Rekonstruksjonen er basert på [[målebrev]] og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

==Ruinen under Schøtstuene==
Schøtstueanlegget er bygget på murene til en middelalder[[ruin]] utgravd av [[Christian Koren Wiberg]] i 1937-38, og består av et rektangulært rom med rundt 1,5 meter høye murer. Bygningen lå tidligere innenfor Peterskirkens kirkegårdsmur, og kan fungert som en del av en prestebolig eller lignende.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Helle, K. m.fl.; ''Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen''  i ''Det Hanseatiske museums skrifter; 23''  Bergen 1981

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110829024959/http://www.museumvest.no/index.php?action=static&id=129 Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]
* [http://www.museumvest.no/index.php?action=static&id=140 Utleie av Schøtstuene]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bevertningssteder i Norge]]
[[Kategori:Arkitektoniske former]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Hanseatene i Bergen]]