Redigerer Saxo Grammaticus

{{infoboks biografi}}
'''Saxo Grammaticus''' (født ca. [[1160]], død ca. [[1220]]) var en [[Danmark|dansk]] lærd, skriver <!-- munk kræver at man har avlagt et munkeløfte --> og [[historiker]]. Hans navn '''Sakse''' (= «sakser», «tysker», men [[latin]]isert til Saxo) var et vanlig navn i [[middelalderen]]s Danmark. Man vet så godt som ingenting om hans liv, men i sitt verk ''[[Gesta danorum]]'' (''Danskenes bedrifter'') nevner han at både hans far og farfar hadde tjent som [[soldat]]er under kong [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]], og at han kunne ønske seg å tjene [[Valdemar II av Danmark|Valdemar Seier]], men helst på en mer åndelig måte.

Saxo arbeidet for [[Absalon]], [[erkebiskop]] i [[Lund]], selv om hva hans nøyaktige beskjeftigelse ikke er kjent, men antagelig var han skriver. Hans elegante og klassiske latin kan tyde på at han fikk sin utdannelse utenfor Danmark, kanskje i [[Paris]] eller i en fransk [[klosterskole]].

== Liv og virke ==
''Chronica Jutensis'' (dansk: ''Jyske krønike''), et lite, historisk arbeid av en ukjent forfatter fra midten av [[1300-tallet]], skrevet på latin, opplyser at Saxo ble født på [[Sjælland]]. Det er usannsynlig at han ble født før [[1150]] og det er antatt at han døde en gang rundt [[1220]]. Det latinske [[tilnavn]]et Grammaticus («Den lærde») ble først tillagt ham i ''Chronica Jutensis'', omkring år [[1342]], og den eldre delen av ''Chronica Sialandie'' (''Sjælland-krøniken'') refererer til ''Saxo cognomine Longus'', som løselig kan oversettes som «Sakse med tilnavnet den lange».<ref>Friis-Jensen, Karsten (1989): [http://cimagl.saxo.ku.dk/download/59/59Friis-Jensen331-357.pdf Was Saxo Grammaticus a Conon of Lund?] (PDF), ''Cahiers de I'institut du moyen-ge grec et latin'', '''59''', s. 331-357</ref>

Saxo levde i en tid med krig og dansk ekspansjon, ledet av erkebiskop [[Absalon]] (1128-1201) i Lund, og Valdemar-kongene. Danskene var også truet av [[vendere]] som angrep over den danske sørgrensen og fra sjøen.<ref>Westergaard, (1952), s. 167</ref> Valdemar den store hadde akkurat vunnet [[borgerkrig]]en, og senere hadde sønnen Valdemar Seier ledet en hær over [[Elben]] for invadere [[Holstein]].<ref>Fisher (1980), bind 2, s. 20</ref>

[[Sven Aggesen]], en dansk [[adelsmann]] og forfatter av en noe tidligere Danmarkshistorie enn den til Saxo, beskrev sin samtidige Saxo som sin ''contubernalis'', altså hans teltkamerat. Det tyder på at Saxo og Sven kan ha vært soldater sammen, kanskje tjenestegjort sammen for den danske kongens hærtokt. Det kan være sant for Svens tilfelle, men for Saxo er det få, om noen, bevis som støtter denne hypotesen. Det finnes også en Saxo på en liste over prester i Lund, og hvor en Sven også var nedtegnet som [[erkediakon]].

Begge argumenter, både for en sekulær og en religiøs Saxo, bekrefter at han var godt utdannet. Som [[prest]] ville han ha fått undervisning i latin, og sønner av store eller rike menn ble ofte sendt til Paris for høyere utdannelse og dannelse.<ref>Davidson (1980), s. 9-11</ref> Saxo kom fra en soldatfamilie, og skrev selv at han var klar for å bli soldat. 

Saxos utdannelse og dyktighet støtter tanken at han ble utdannet utenfor Danmark. En del forskere har foreslått at tilnavnet «Grammaticus» ikke henviser til hans utdannelse, men heller til hans velformulerte latinske stil.<ref>Davidson (1980), s. 1</ref> Fra hans skrifter er det kjent at han var i tjeneste og mottok støtte fra erkebiskop Absalon. Som medlem av erkebiskopens stab må han ha vært bosatt i Lund. I sitt testamente etterga Absalon sin skriver Saxo en liten gjeld på to og en halv merker [[sølv]], men ba ham om å levere tilbake to [[håndskrift]]er han hadde lånt fra [[Sorø klosterkirke|Sorø kloster]]. Disse to håndskriftene er kjent i dag. Det ene, med skrifter av den romerske historikeren Justinus, er i dag å finne på [[Det Kongelige Bibliotek]], med påskriften: ''Liber sancte Marie de Sora per manum Absalonis Archiepiscopi'' (= Tilhører Skt. Marie kloster i [[Sorø]], gave fra erkebiskop Absalon). Det andre, med samme påskriften, er gått tapt. Det inneholdt skrifter av den [[Romerriket|romerske]] forfatteren Valerius Maximus. Begge disse skribentene var Saxos viktigste stilistiske forbilder. Absalon kaller ham ''clericus'', noe som kan oversettes både med «prest», «geistlig», «[[klerk]]» eller «sekretær». Noe bevis for at Saxo var prestevidd er det ikke.<ref>http://adl.dk/solr_documents/saxo-p-val</ref> Arven etter Saxo Grammaticus var seksten håndskrevne bøker (eller deler) av danskenes heroiske historie, kalt ''Gesta Danorum'', i Jørgen Olriks [[oversettelse]] ''Sakses Danesaga''.<ref>https://www.worldcat.org/title/sakses-danesaga-oversat-af/oclc/2155706</ref>

== ''Gesta Danorum'' ==
* ''Se hovedartikkel, [[Gesta Danorum]]''
I forordet til verket skrev Saxo at hans beskytter, erkebiskop Absalon, hadde oppmuntret ham til å skrive en heroisk historie om danskenes historie. Det er antatt verket ble påbegynt en gang rundt 1185, etter at Sven Aggesen skrev sin historie.<ref name="Jones_44">Jones (1968), s. 44</ref> Målet med ''Gesta Danorum'' var som Saxo selv skrev, å ære fedrelandet, noe han gjør etter modell av eposet ''[[Æneiden]]'' av Vergil,<ref>Fisher (1979), bind 1, s. 2-4</ref> men også etter inspirasjon av Platon, [[Cicero]] og den mer samtidige kvasihistoriske forfatteren [[Geoffrey av Monmouth]].<ref>Davidson (1980), s. 6-9</ref>

Saxos verk var i 16 håndskrevne bind, og det ble trykket allerede i [[1514]]. Eldre forskning regnet med at Saxo hovedsakelig bygger på sagnstoff i de første ni bindene. Det plasserte ''Gesta danorum'' som et supplement til [[Edda]]diktningen. I de senere år har man begynt å helle mer til den oppfattelsen at Saxo videre gir faktiske overleveringer minst fra det tredje bindet. Derimot må han anses for å være tendensiøs, og han er også tilbøyelig til å forklare uforståelige forhold med henvisning til at gudene griper inn.

== Inspirasjon ==
[[William Shakespeare]] skapte sin tragedie [[Hamlet]] ut fra en historie som bygget på beretningen om ''Amletus'' (dansk: Amlet, Amleth eller Amled) i ''Gesta Danorum''. Det er dog tvil om Shakespeare noen gang leste Saxos fortelling om Amlet, eller om han hadde lest eller fått høre en gjendiktning eller sammendrag av historien.<ref>Skovmand, Michael (1. februar 1992): «Verdens bedst kendte dansker – Hamlet er så levende som aldrig før», kronikk i ''Århus Stiftstidende''</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Hilda Ellis Davidson|Davidson, Hilda Ellis]] (1980): ''Introduction to Saxo Grammaticus The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary''. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
* Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1979): ''The History of the Danes, Book I-IX. Volume I: Text''. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
* Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1980): ''The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary''. Redigert av  Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
* Jones, Gwyn (1968): ''A History of the Vikings''. London: Oxford University Press.
* Westergaard, Waldemar (Juni1952): [https://www.jstor.org/stable/1872564 «Danish History and Danish Historians»] i: ''The Journal of Modern History'' '''24''' (2), s. 167-180

==Eksterne lenker==
* [http://heimskringla.no/wiki/Danmarks_kr%C3%B8nike Saxo på dansk] hos [[Heimskringla.no]]
* [https://runeberg.org/authors/saxo.html Saxo Grammaticus etter projekt Runeberg]
* [http://www.kb.dk/elib/lit/dan/saxo/lat/or.dsr/index.htm Den latinske teksten i alle 16 bind]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske historikere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Norrøne sagaforfattere]]