Redigerer Saturnalia

[[Fil:Escultura Saturnalia de Ernesto Biondi.jpg|thumb|''Escultura «Saturnalia»'', moderne [[argentina|argentinsk]] statue, slik man tenker seg [[antikken]]s romerske midtvinterfest.]]
'''Saturnalia''' var en [[romersk]] [[midtvinter]]sfest oppkalt etter guden [[Saturn (gud)|Saturn]] eller Saturnus. Opprinnelig ble den feiret [[17. desember]], men var så populær at den etterhvert strakte seg over en uke, frem til 23. desember. På tross av forsøk på å begrense feiringen - [[Augustus]] prøvde forgjeves å korte den inn til tre dagers feiring, og [[Caligula]] forsøkte seg med fem dager - forble den en ukelang fest.<ref>https://www.ancient-origins.net/history-ancient-traditions/saturnalia-ancient-rome-004963</ref>

Så sent som på 700-tallet klaget kirkemyndighetene over at vanlige romere fremdeles holdt de [[hedensk]]e skikkene fra saturnalia i hevd, til skade for den alvorspregede kristne [[jul]]efeiringen.<ref name="historyextra.com">https://www.historyextra.com/period/roman/how-did-the-romans-celebrate-christmas/</ref>

== Feiring ==
Feiringen var knyttet til [[Saturntempelet]] på [[Forum Romanum]], der [[elfenben]]sstatuen av [[Saturn (gud)|guden Saturn]] hadde føttene bundet med ullbånd året igjennom. Under saturnaliefesten ble båndene løsnet, og en grisunge ofret til guden.<ref name="history.com">https://www.history.com/topics/ancient-rome/saturnalia</ref> Feiringen endret karakter i 217 f.Kr. etter [[slaget ved Trasimene]] som endte med et forsmedelig nederlag for romerne (og seier for [[Hannibal]] og [[Karthago]]). Frem til da hadde saturnalia vært feiret etter gammel romersk skikk, men etter å ha konsultert [[de sibyllinske bøkene]] gikk romerne nå over til «gresk skikk» med ofringer utført på gresk måte, med en offentlig bespisning og det gjentatte utropet: ''Io Saturnalia!''<ref>[[Livius]]: 22.1.20; [[Macrobius]]: ''Saturnalia'' 1.10.18</ref> [[Cato den eldre]] husket godt tiden før «gresk skikk» ble innført. Gjerrig som han var, foreskrev han nøye hvor mye ekstra vin [[slave]]ne skulle ha til festen - nesten det dobbelte av vanlig.<ref>[https://www.romanfootprints.com/?p=1795 Cato om vin til slaver]</ref>

Saturnalia dreide seg om en radikal holdningsendring mens feiringen varte. I [[Macrobius]]' ''Saturnalia'' siteres en prest ved Saturntempelet for å ha uttalt på vegne av guden selv, at under saturnalia «er alle alvorlige ting forbudt». Så dette var en fest like mye som en [[høytid]]. [[Seneca]] klaget over at festingen tok overhånd, og [[Plinius den yngre]] skrev i ett av sine brev at han stengte seg inne i sitt studérkammer og overlot til resten av husholdningen å feste. Folk tok på seg en lue, ''pilleus'',<ref>{{Kilde www |url=http://www.latinata.com/kpilleus.html |tittel=Pilleus |besøksdato=2021-11-15 |arkiv-dato=2017-12-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171222073732/http://www.latinata.com/kpilleus.html |url-status=yes }}</ref> som ellers ble båret av [[slaveri|frigivne slaver]]. Luen [[symbol]]iserte at under saturnalia var alle «satt fri» fra samfunnets vanlige normer. Det påfølgende [[kaos]] innbød til forsøk på [[statskupp]], og [[Catalina]] planla å slå til mot det [[romerske senat]] og sette fyr på byen under feiringen, men dette ble forpurret av [[Cicero]]. Saturnalia var den mest populære feiringen i den [[romerske kalender]].<ref name="historyextra.com"/>

Romerne feiret saturnalia med å feste, drikke, spise godt<ref>[https://followinghadrian.com/2016/01/13/a-taste-of-ancient-rome-a-saturnalia-feast/ Oppskrifter på retter servert til saturnalia]</ref> og gi hverandre gaver. Hjemmet ble pyntet med kranser og annet grønt, og [[toga]]en lagt bort til fordel for fargerike klær kjent som ''synthesis''. Slavene fikk fri fra sine vanlige oppgaver for å delta i festen. Noen steder fikk de hedersplassen ved bordet mens herskapet serverte dem. De sosiale rollene var omsnudd,<ref name="history.com"/> som under [[middelalderen]]s «[[narrefest]]er» eller [[Holberg]]s [[komedie]] ''[[Jeppe på Bjerget]]'', der Jeppe våkner i [[baron]]ens seng. I mange romerske hjem valgte man en ''saturnalicius princeps'' (en saturnalie-anfører), tilsvarende ''Lord of Misrule'' i [[Storbritannia]]. I sin regjeringstid ble [[keiser Nero]] sagt å jukse med [[terning]]ene for å være sikker på å bli valgt til saturnalia-anfører.<ref>{{Kilde www |url=http://www.latinata.com/kLordOfMisrule%26Saturnalia.html |tittel=Kongen av saturnalia |besøksdato=2021-11-15 |arkiv-dato=2020-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201205221704/http://www.latinata.com/kLordOfMisrule%26Saturnalia.html |url-status=yes }}</ref> Det var også tillatt å drive [[gambling]] i full offentlighet.<ref>[https://books.google.no/books?id=x7KrDwAAQBAJ&pg=PA197&lpg=PA197&dq=saturn+god+golden+age+equals&source=bl&ots=zej7xEQlX4&sig=ACfU3U2rJXHBQUENz2lCd_uttWI4g2B78g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi_rZq_15L0AhWvlosKHUNPCB8Q6AF6BAgkEAM#v=onepage&q=saturn%20god%20golden%20age%20equals&f=false James Renshaw: ''In Search of the Romans]</ref>

[[Catullus]] kalte saturnalia «[årets] beste dager» og moret seg da vennen Calvus ga ham en bok i foræring med dikt av de verste lyrikerne. Calvus hadde selv fått boken i gave - fra en skolelærer ved navn Sulla. Som [[hevn]] besluttet Catullus å gi Calvus en tilsvarende fæl diktsamling. Han godtet seg ved tanken, helt på linje med den spøk og moro som utfoldet seg under saturnalia.<ref>[https://www.ancient-literature.com/catullus-14-translation.html Catullus og gaven fra Calvus]</ref> [[Martial]] skrev om gavene i sine [[epigram]]mer: «På denne årstid, da [[ridder]]e og senatorer viser sine festdrakter, og selv keiseren går med luen til en frigiven, og hustjeneren ikke er redd for å se rett på [[aedil]]en og riste boksen med terninger, godta gavene du har fått, fra fattig eller rik. La alle gi sin gjest en passende gave.»<ref>[https://www.romanfootprints.com/?p=1795 Martial om gavene]</ref>

Gavenes verdi varierte, som med moderne [[julegave]]r. Populære gaver var vokslys kalt ''cerei'', skrivetavler eller voksfrukter, men også små [[terrakotta]]figurer utformet av [[håndverker]]e kjent som ''sigillarii''. Derfor ble de siste dagene av saturnalia kalt ''sigillaria'', «gavedagene».<ref>[https://retrospectjournal.com/2020/12/06/io-saturnalia-how-to-welcome-in-the-festive-season-like-a-roman/ Sigillaria]</ref> Romerne knyttet ''cerei'' til en gammel [[profeti]] om lys gitt i gave, at de tidligste innbyggerne i [[Latium]] sendte hoder til [[Hades]] og ''fosa'' til Saturn. De gamle latinere tolket dette som omtale av [[menneskeofring]]er, men ifølge [[sagn]]et sa [[Herkules]] at det mentes lys, for ''fos'' betød både «lys» og «menneske», ikke «menneskehoder».<ref>https://www.britannica.com/topic/Saturnalia-Roman-festival</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Balsdon. J. P. V. D. (2002): ''Life and Leisure in Ancient Rome'', Phoenix Press, ss. 124-125.
* Beard, M. North, J. & Price, S.: ''Religions of Rome''. Vol II A Source Book, numbers 5.3 and 7.3.
* Dupont (1992): ''The Oxford Classical Dictionary'', oppslagsord «Saturnalia», ss. 205-207.
* Woolf, Greg: (mars 2005): «Roman Leisure», course handout, University of St. Andrews.
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/calendar/saturnalia.html Saturnalia], en lengre artikkel ved James Grout
* [http://www.newadvent.org/cathen/03724b.htm The Catholic Encyclopedia], en omfattende vitenskapelig gjennomgang av julens opprinnelse og mulig bidrag fra andre helligedager
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Tradisjonelle fester]]