Redigerer
Sars-CoV-2
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{taksoboks | navn = SARS-CoV-2 | bilde = 2019-nCoV-CDC-23312 without background.png | bildetekst = SARS-CoV-2 ([[virion]]){{byline|Alissa Eckert, MS; Dan Higgins, MAM (2020)}} | norsknavn = SARS-CoV-2 | unranked_superregnum = [[Virus]] <small>(urangert)</small> | regnum = [[Orthornavirae]] | phylum = [[Pisuviricota]] | classis = [[Pisoniviricetes]] | ordo = [[Nidovirales]] | subordo = [[Cornidovirineae]] | familia = [[Coronaviridae]] | subfamilia = [[Orthocoronavirinae]] | genus = ''[[Betacoronavirus]]'' | subgenus = ''[[Sarbecovirus]]'' | species = [[SARSr-CoV]] }} {{Taksoboks-art | habitat=spres gjennom svevedråper i luft | utbredelse=global }} [[Fil:SARS-CoV with corona.jpg|thumb|Bilde av SARS-CoV-2 tatt med [[elektronmikroskop]].]] '''Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2''' ('''SARS-CoV-2'''),<ref name="ICTV (2020)"/><ref name="Gorbalenya12020"/><ref name=":2"/> også kjent som [[koronavirus]]<ref name=Hui14Jan2020/><ref name=promedmail/><ref name=Cohen17Jan2020/><ref name=Parry20Jan2020/>, midlertidig også navngitt som '''2019-novel-coronavirus''' eller bare '''2019-nCoV''',<ref name=WHO21Jan2020/> er et svært smittsomt [[virus]] av arten [[SARS-CoV]]. SARS-CoV-2 kan forårsake sykdommen [[covid-19]], en akutt [[luftveisinfeksjon]] som kan oppstå hos mennesker og være dødelig. De første kjente utbruddene av SARS-CoV-2 skjedde mot slutten av 2019 i [[Wuhan]], i provinsen [[Hubei]] i [[Kina]]. == Inndeling == Inndelingen følger [[Catalogue of Life]] Checklist versjon 2022-06-23<ref name="Bánki et al. (2022)"/> og [[International Committee on Taxonomy of Viruses]] (ICTV).<ref name="ICTV (2020b)"/> {{Tre}} * [[Virus]] (urangert takson) ** [[Riboviria]] (overrike) *** [[Orthornavirae]] (rike) **** [[Pisuviricota]] (rekke) ***** [[Pisoniviricetes]] (klasse) ****** [[Nidovirales]] (orden) ******* [[Cornidovirineae]] (underorden) ******** [[Coronaviridae]] (familie) ********* [[Orthocoronavirinae]] (underfamilie) ********** ''[[Betacoronavirus]]'' (slekt) *********** ''[[Sarbecovirus]]'' (underslekt) ************ [[SARS-CoV|Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus]] (SARS-CoV) (art) ************* [[SARS-CoV-1|Severe acute respiratory syndrome coronavirus 1]] (SARS-CoV-1) ************* [[Sars-CoV-2|Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2]] (SARS-CoV-2) ************* [[Bat SARS-like coronavirus WIV1]] ************* [[Bat coronavirus RaTG13]] == Navnet == 11. februar 2020 ga ICTV viruset det offisielle navnet «severe acute respiratory syndrome coronavirus 2» (SARS-CoV-2), basert på retningslinjer for navngiving av nye virus.<ref name="ICTV (2020)"/> Sykdommen fikk navnet «[[covid-19]]», satt sammen av ordene «coronavirus» og «disease», da virusutbruddet ble kjent mot slutten av 2019.<ref name="who_name"/> == Virusets opprinnelse == {{Utdypende artikkel|Koronaviruspandemien}} 22. januar 2020 utga ''[[Journal of Medical Virology]]'' en rapport med en [[genom]]-analyse, som vurderer at [[slange]]r i [[Wuhan]]-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.<ref name="BBC"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/01/22/health/snakes-wuhan-coronavirus-outbreak-conversation-partner/index.html|tittel=Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=|verk=CNN|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200125034909/https://www.cnn.com/2020/01/22/health/snakes-wuhan-coronavirus-outbreak-conversation-partner/index.html|url-status=live}}</ref> En [[Rekombinasjon|homolog rekombinasjon]]shendelse kan ha blandet en «clade A» ([[flaggermus]] SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med [[RNA-binding domain]] av et tidligere ukjent Beta-CoV.<ref name="ji-wei-2020"/><ref>{{cite news |author1=Haitao Guo |author2=Guangxiang "George" Luo |author3=Shou-Jiang Gao |title=Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China |url=https://theconversation.com/snakes-could-be-the-original-source-of-the-new-coronavirus-outbreak-in-china-130364 |accessdate=22. januar 2020 |work=The Conversation |date=22. januar 2020 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20200122230644/https://theconversation.com/snakes-could-be-the-original-source-of-the-new-coronavirus-outbreak-in-china-130364 |url-status=live }}</ref> Prøver av virus (RaTG13) fra flaggermusen "Rhinolophus sinicus" samsvarer 96% med SARS-CoV-2, og virus fra [[skjelldyr]] samsvarer 92%.<ref>{{Cite Q|Q84367633}}</ref><ref>{{Cite Q|Q90516294}}</ref> Viruset fra flaggermus mangler en type binding (RBD) som gjør at smitte til menneske er usannsynlig, mens skjelldyr-viruset har denne bindingen.<ref name=":0"/><ref name=":3"/> Katter og ildere kan også smittes av virus med denne bindingen. Det ble derfor antatt at SARS-CoV-2 enten er en kombinasjon av disse to virusene, eller at skjelldyrviruset er det som har smittet videre til mennesket via en annen kilde. <ref name=":0" /><ref name=":3" /> I februar 2021 viste en studie at flaggermus og skjelldyr i Thailand også hadde varianter av nesten samme virus (RacCS203), noe som gjør det sannsynlig at flaggermus andre steder kan ha andre varianter, og at flaggermus fra hvor som helst i regionen kan være opphav til viruset som har smittet mennesker. <ref>{{Cite Q|Q107334283}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.singhealth.com.sg:443/rhs/news/research/bats-carrying-viruses-similar-to-sars-cov-2-found-outside-china|tittel=Bats carrying viruses similar to SARS-CoV-2 found outside China|besøksdato=2021-02-22|språk=en-US|verk=www.singhealth.com.sg}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/sar-tvil-om-virusets-opphav/73439276|tittel=Sår tvil om virusets opphav|besøksdato=2021-02-22|dato=2021-02-22|fornavn=Marlene Lundberg|etternavn=Holm|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> I mars 2021 uttalte medlem i WHOs etterforskningsgruppe, Peter Daszak, at gårder sør i Kina som driver oppdrett av ville dyr sannsynligvis er opphavet til viruset. <ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/goatsandsoda/2021/03/15/977527808/who-points-to-wildlife-farms-in-southwest-china-as-likely-source-of-pandemic|tittel=WHO Points To Wildlife Farms In Southern China As Likely Source Of Pandemic|besøksdato=2021-03-17|språk=en|verk=NPR.org}}</ref> 10. oktober 2022 publiserte et internasjonalt ekspertpanel, der bl.a. Carlos das Neves fra det norske [[Veterinærinstituttet]] var med, en rapport som viser at det er svært sannsynlig at viruset kom fra et dyr og ikke fra et laboratorium. <ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/covid19-ntb/forskere-fastslar-at-covid-19-kom-fra-dyr/2091424|tittel=Forskere fastslår at covid-19 kom fra dyr|besøksdato=2022-10-12|dato=2022-10-11|etternavn=NTB|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Ekspertene mener at viruset har gått fra flaggermus til andre dyr og at handel med ville dyr gjorde at viruset kom til Huanan-markedet i Wuhan i 2019.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.science.org/content/article/evidence-suggests-pandemic-came-nature-not-lab-panel-says|tittel=Evidence suggests pandemic came from nature, not a lab, panel says|besøksdato=2022-10-12|språk=en|verk=www.science.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Wildlife trade is likely the source of SARS-CoV-2|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.add8384|url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.add8384|dato=2022-08-26|fornavn=Xiaowei|etternavn=Jiang|etternavn2=Wang|fornavn2=Ruoqi|serie=6609|språk=en|bind=377|sider=925–926|issn=0036-8075|besøksdato=2022-10-12}}</ref> I mars 2023 ble det klart at nye analyser av data fra 2020 viste at det fantes [[DNA]] fra [[mårhund]] i prøver man tidligere mente kom bare fra mennesker. Dette betyr ikke at viruset kom fra mårhund, men viser at dyr som kan være smittebærere ble solgt på markedet i Wuhan.<ref>{{Kilde avis|tittel=New data links Covid-19’s origins to raccoon dogs at Wuhan market|url=https://www.theguardian.com/society/2023/mar/17/covid-19-origins-raccoon-dogs-wuhan-market-data|avis=The Guardian|dato=2023-03-17|besøksdato=2023-03-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Ian|etternavn=Sample|fornavn2=Ian Sample Science|etternavn2=editor}}</ref> === Virus fra laboratorium === [[Fil:2019-nCoV genome.svg|thumb|SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)<ref name=MN908947.2/>]] [[Donald Trump]] hevdet på en pressekonferanse 30. april 2020 at viruset kom fra et laboratorium i Wuhan. [[Mike Pompeo]] hevdet like etter at de hadde "enorme bevis" for at det var tilfelle, uten å klargjøre hva slags bevis.<ref>{{Cite web|url=https://www.theguardian.com/world/2020/may/03/mike-pompeo-donald-trump-coronavirus-chinese-laboratory|title=Mike Pompeo: 'enormous evidence' coronavirus came from Chinese lab|first=Julian|last=Borger|date=3. mai 2020|via=www.theguardian.com|accessdate=2020-05-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200504220049/https://www.theguardian.com/world/2020/may/03/mike-pompeo-donald-trump-coronavirus-chinese-laboratory|url-status=live}}</ref> Medisinske eksperter, bl.a. [[Anthony Fauci]]<ref>{{Cite web|url=https://www.cnn.com/2020/05/05/politics/fauci-trump-coronavirus-wuhan-lab/index.html|title=Anthony Fauci just crushed Donald Trump's theory on the origins of the coronavirus|first=Analysis by Chris Cillizza, CNN|last=Editor-at-large|website=CNN|accessdate=2020-09-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200831223647/https://www.cnn.com/2020/05/05/politics/fauci-trump-coronavirus-wuhan-lab/index.html|url-status=live}}</ref> mente da at viruset ikke er genetisk modifisert.<ref>{{Cite web|url=https://www.bbc.com/news/science-environment-52318539|title=Is there any evidence for coronavirus lab release idea?|first=Paul|last=Rincon|date=1. mai 2020|via=www.bbc.com|accessdate=2020-05-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200416234322/https://www.bbc.com/news/science-environment-52318539|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.ft.com/content/255a3524-0459-4724-a92a-58268ab627e2|title=How a Wuhan lab became embroiled in a global coronavirus blame game | Free to read|first1=Don|last1=Weinland|first2=Katrina|last2=Manson|date=5. mai 2020|website=www.ft.com|accessdate=2020-05-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200506150053/https://www.ft.com/content/255a3524-0459-4724-a92a-58268ab627e2|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.livescience.com/coronavirus-wuhan-lab-complicated-origins.html|title=Wuhan lab says there's no way coronavirus originated there. Here's the science.|first=Jeanna Bryner-Live Science Editor-in-Chief 18|last=April 2020|website=livescience.com|accessdate=2020-05-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200507050021/https://www.livescience.com/coronavirus-wuhan-lab-complicated-origins.html|url-status=live}}</ref> Virologen Li-Meng Yan, som forsket i [[Hong-Kong]], har uttalt til [[Stephen Bannon]], at viruset kommer fra et militært laboratorium. Det er en påstand som ikke er dokumentert. <ref>{{Cite web|url=https://www.faktisk.no/artikler/ELD/kinesisk-avhopper-hevder-at-koronaviruset-kom-fra-militaer-lab-uten-bevis|title=Kinesisk avhopper hevder at koronaviruset kom fra militær lab – uten bevis|first1=Øyvind Bye|last1=Skille|first2=Morten Langfeldt|last2=Dahlback |website=Faktisk|accessdate=2020-08-27|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200909104013/https://www.faktisk.no/artikler/ELD/kinesisk-avhopper-hevder-at-koronaviruset-kom-fra-militaer-lab-uten-bevis|url-status=live}}</ref> [[WHO]] gjorde undersøkelser i Wuhan i begynnelsen av 2021 og lederen for undersøkelsene, Peter Ben Embarek, uttalte at laboratoriehypotesen var ekstremt usannsynlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/QmjxLx|tittel=WHO: Laboratoriehypotesen «ekstremt usannsynlig»|besøksdato=2021-02-09|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Covid: WHO team says 'extremely unlikely' virus leaked from lab|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-55996728|avis=BBC News|dato=2021-02-09|besøksdato=2021-02-09|språk=en-GB}}</ref> WHO fant ut at det eksisterte 13 mutasjoner allerede i desember 2019, noe som antyder at viruset var mer utbredt enn tidligere antatt. <ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/02/14/health/who-mission-china-intl/index.html|tittel=CNN Exclusive: WHO Wuhan mission finds possible signs of wider original outbreak in 2019|besøksdato=2021-02-15|fornavn=Nick Paton Walsh|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Etter dette har flere eksperter uttalt at laboratorium-teorien er politisk motivert, ikke vitenskapelig, <ref>{{Cite Q|Q107331838}}</ref> mens enkelte amerikanske politikere, basert på offentliggjorte etteretningsrapporter, hevder at viruset kan ha kommet instituttet for virologi i Wuhan. <ref>{{Kilde avis|tittel=Covid origin: Why the Wuhan lab-leak theory is being taken seriously|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-57268111|avis=BBC News|dato=2021-05-27|besøksdato=2021-06-03|språk=en-GB}}</ref> Ekspertrapporten publisert i Science i oktober 2022 anser lab-teorien som usannsynlig. <ref name=":10" /> Leder for [[FBI]] Christopher Wray sa 28. februar 2023 til [[Fox News Channel]] at FBI antok an ulykke på et laboratorium som den mest sannsynlige opprinnelsen til viruset. <ref>{{Kilde avis|tittel=FBI chief Christopher Wray says China lab leak most likely|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-64806903|avis=BBC News|dato=2023-03-01|besøksdato=2023-03-01|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Covid origin: Why the Wuhan lab-leak theory is so disputed|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-57268111|avis=BBC News|dato=2021-05-27|besøksdato=2023-03-01|språk=en-GB}}</ref> I 2024 var det en høring i den amerikanske [[Kongressen (USA)|kongressen]] om opphavet til SARS-Cov-2.<ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/podkast/abels_taarn|tittel=Abels tårn|besøksdato=2024-06-07|språk=no|verk=NRK Radio}}</ref> [[Anthony Fauci]] uttalte at lekkasje-teorien ikke i utgangspunktet er en konspirasjonsteori, men at forstyrrelser av emnet er det. Fauchi sa han ikke visste hvor viruset kom fra. Peter Daszak og EcoHealth Alliance ønsket på et tidspunkt å forske på mutasjoner av koronavirus svært lik SARS-Cov-2 i Wuhan, men søknaden ble avvist. Det ble klart i kongresshøringene at organisasjonen holdt tilbake informasjon om sitt arbeid, og Biden-administrasjonen kuttet all fremtidig støtte til organisasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://thehill.com/policy/healthcare/4679372-biden-administration-suspends-funding-for-peter-daszak-scientist-covid-lab-leak-theory/|tittel=Biden administration suspends funding for Peter Daszak, scientist at center of COVID lab leak theory|besøksdato=2024-06-07|dato=2024-05-22|fornavn=Nathaniel|etternavn=Weixel|språk=en-US|verk=The Hill}}</ref> De politiske konsekvensene av at en amerikansk organisasjon har vært involvert i en lekkasje har påvirket beslutningene til politikere og forskere og gjort det utfordrende å finne opphavet til viruset. <ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1449403504700314|tittel=The Politics of SARS – Rational Responses or Ambiguity, Symbols and Chaos?|besøksdato=07.06.2024|forfattere=Tom Christensen, Martin Painter|forlag=ScienceDirect|sitat=How can we understand the reactions to SARS of some of the main actors and institutions? What aspects were they preoccupied with and did their definition of what SARS was all about change during the process? A selection of jurisdictions is chosen – China, the Hong Kong SAR, Canada and the World Health Organization – to explore these questions. The starting point is a view that the reactions cannot primarily be seen as an instrumental, based on rational, standard-operating-procedures (SOPs) and technical expertise, but may be better understood by a garbage can-perspective.}}</ref> [[Sigrid Bratlie]] sa til NrK i juni 2024 at hun da anså lekkasje-teorien som den mest sannsynlige.<ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/podkast/abels_taarn/l_42149b76-465b-4f0b-949b-76465b9f0bf1|tittel=Kan covid-19 ha lekket fra et laboratorium likevel? - Abels tårn|besøksdato=2024-06-07|språk=no|verk=NRK Radio}}</ref> == Biologisk sammensetting == Isolaten ''Wuhan-Hu-1'' (GenBank-nummer MN908947<ref name=MN908947.2/>) av SARS-CoV-2 viser store [[fylogenetikk|fylogenetiske]] likheter med to koronavirus-isolater fra den kinesiske flaggermusen, som ble kartlagt i 2015 og 2017.<ref>{{Cite web |url=https://ncbiinsights.ncbi.nlm.nih.gov/2020/01/13/novel-coronavirus/ |title=Novel coronavirus complete genome from the Wuhan outbreak now available in GenBank |series=NCBI Insights |date=2020-01-13 |accessdate=2020-01-14 |language=en |archiveurl=https://web.archive.org/web/20200114180136/https://ncbiinsights.ncbi.nlm.nih.gov/2020/01/13/novel-coronavirus/ |url-status=live }}</ref> Isolatens virusgenom omfatter {{formatnum:29.875}} [[Basepar|bp]] med 281 bp henholdsvis 325 bp lange uoversatte områder ved [[DNA#Mekaniske_egenskaper_relevant_for_biologien|5'enden]] og henholdsvis 3'enden. De antatte kodingsregionene er delt inn i 10 [[protein]]er: en 7096 lang [[aminosyre]] (AS) ORF1ab-polyproteinet, en 1282 AS lang overflate-[[glykoprotein]] (S), et 75 AS konvoluttprotein (E), 222 AS membranglykoproteinet (M), en 419 AS [[kapsid|nukleokapsid]]-[[fosfoprotein]] og ytterligere 5 proteiner (ORF3a, ORF6, ORF7a, ORF8 og ORF10). Disse utgjør ettervirkningen i SARS-viruset og alle coronavirus.<ref>{{Cite Q|Q34014960}}</ref> ===Mutasjoner=== SARS-CoV-2 ser ut til å mutere hyppig. En studie fra [[Island]] fant 40 forskjellige varianter av viruset, der de fleste [[mutasjon]]ene var uten noen effekt.<ref name="forskning"/><ref>{{Cite web|url=https://www.information.dk/indland/2020/03/forskere-sporet-40-mutationer-coronavirus-alene-paa-island|title=Forskere har sporet 40 mutationer af coronavirus – alene på Island | Information|accessdate=2020-05-13|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200512163256/https://www.information.dk/indland/2020/03/forskere-sporet-40-mutationer-coronavirus-alene-paa-island|url-status=live}}</ref> En person hadde både et virus fra Italia/Østerrike og en egen islandsk mutasjon, og bare den islandske mutasjonen smittet videre til andre.<ref name="island"/> Tidlig viste en kinesisk studie <ref>{{Cite Q|Q87072039}}</ref> at det fantes minst to varianter av SARS-CoV-2. Den mest smittsomme av de to kom til Europa, men selv om viruset endrer seg hver 14. dag, så er det små mutasjoner som ikke gjør at virusets egenskaper endrer seg. <ref name="forskning" /> Det var sommeren 2020 oppdaget egne mutasjoner av SARS-CoV-2 i Italia, Østerrike, Danmark, Storbritannia, USA og Island <ref name="island" /> og i USA var minst 14 mutasjoner oppdaget. <ref>{{Cite web|url=https://medicalxpress.com/news/2020-05-mutations-sars-cov-strain-easily.html|title=14 mutations found in SARS-CoV-2: One strain may be more easily spread|website=medicalxpress.com|accessdate=2020-05-13|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200512224612/https://medicalxpress.com/news/2020-05-mutations-sars-cov-strain-easily.html|url-status=live}}</ref> En artikkel fra 21. februar 2020 viste at viruset hadde mutert 93 forskjellige steder på [[genom]]et.<ref>{{Cite Q|Q89858902}}</ref> 4. mai 2020 var det klart at mutasjoner har skjedd på minst 198 plasser i genomet. <ref>{{Cite Q|Q94590258}}</ref> Per oktober 2020 var to muterte varianter av viruset funnet i Norge. En variant (S477N) smittet flere på busstur og en variant fra Trondheim ([[N439K]]) antas å smitte mer og gi symptomer raskere. <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Ky3xyX|tittel=Slik er de nye, muterte virusene|besøksdato=2020-10-22|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Metoden [[helgenomsekvensering]] brukes for å avdekke hvilken variant av viruset prøvene er fra.<ref>[https://www.fhi.no/nyheter/2021/fhi-styrker-kapasiteten-for-analyse-av-prover/ FHI styrker kapasiteten for analyse av prøver] {{Wayback|url=https://www.fhi.no/nyheter/2021/fhi-styrker-kapasiteten-for-analyse-av-prover/ |date=20210126221430 }}. Folkehelseinstituttet. Besøkt 27. januar 2021.</ref> I Danmark ble en variant som smittet mellom mink og mellom mink og mennesker (Y453F) funnet i november 2020. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssi.dk/aktuelt/nyheder/2021/status-for-smitte-med-minkvarianten-i-danmark|tittel=Status for smitte med minkvarianten i Danmark|besøksdato=2021-02-22|etternavn=name|språk=da|verk=www.ssi.dk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Working paper on SARS-CoV-2 spike mutation arising in Danish mink, ..|publikasjon=ssi.dk|url=https://files.ssi.dk/Mink-cluster-5-short-report_AFO2|forfattere=Ria Lassaunière, Jannik Fonager, Thomas Bruun Rasmussen, Anders Fomsgaard}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Detection of new SARS-CoV-2 variants related to mink|publikasjon=ECDC|url=https://www.ecdc.europa.eu/sites/default/files/documents/RRA-SARS-CoV-2-in-mink-12-nov-2020.pdf|dato=12. november 2020}}</ref> Allerede 5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde symptomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. <ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists|url=https://www.telegraph.co.uk/science/2020/03/04/coronavirus-has-mutated-aggressive-disease-say-scientists/|avis=The Telegraph|dato=2020-03-04|besøksdato=2020-04-18|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Sarah|etternavn=Knapton|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414123145/https://www.telegraph.co.uk/science/2020/03/04/coronavirus-has-mutated-aggressive-disease-say-scientists/|url-status=live}}</ref> Etter et år var flere mutasjoner oppdaget og fem varianter ble fulgt ekstra nøye, B.1.1.7 fra Storbritannia , [[B.1.351]] fra Sør-Afrika, [[SARS-CoV-2 Epsilon-varianten|B.1.427]] og [[B.1.429]] fra California, og P.1 fra Japan/Brasil. <ref name=":6"/> I desember 2020 ble en mutasjon senere kalt [[B.1.617]] identifisert i India. Denne mutasjonen er sannsynlig årsak til en kraftig smitteøkning i India i april 2021. <ref>{{Kilde www|url=https://www.worldometers.info/coronavirus/country/india/|tittel=India Coronavirus: 14,291,917 Cases and 174,335 Deaths - Worldometer|besøksdato=2021-04-16|språk=en|verk=www.worldometers.info}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/qA466w|tittel=217.000 smittetilfeller på én dag i India: – Viruset vil alltid være smartere enn mennesket|besøksdato=2021-04-16|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I slutten av mai 2021 innførte WHO et navnesystem for mutasjoner basert på [[Det greske alfabetet|greske bokstaver]], for slik å unngå de uheldige effektene av at landet som først oppdager viruset får det navngitt etter seg. * Koronavirusmutasjon Alfa,<ref name=":9"/> også kalt [[Lineage B.1.1.7]] eller 20I/501Y.V1 og [[VOC-202012/01]],<ref>{{Webbref|titel=Preliminary genomic characterisation of an emergent SARS-CoV-2 lineage in the UK defined by a novel set of spike mutations|url=https://virological.org/t/preliminary-genomic-characterisation-of-an-emergent-sars-cov-2-lineage-in-the-uk-defined-by-a-novel-set-of-spike-mutations/563|verk=Virological|datum=2020-12-18|hämtdatum=2020-12-21|språk=en-US}}</ref><ref>{{Webbref|titel=Mutant coronavirus in the United Kingdom sets off alarms, but its importance remains unclear|url=https://www.sciencemag.org/news/2020/12/mutant-coronavirus-united-kingdom-sets-alarms-its-importance-remains-unclear|verk=Science {{!}} AAAS|datum=2020-12-20|hämtdatum=2020-12-21| språk=en|förnamn=Kai|efternamn=KupferschmidtDec. 20|efternamn2=2020|förnamn3=5:45|efternamn3=Pm}}</ref> ble oppdaget i [[Storbritannia]] i oktober 2020 fra en sekvensert virusprøve fra september,<ref>{{Kilde www|tittel=Covid: Nations impose UK travel bans over new variant|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-55385768|utgiver=BBC News|dato=2020-12-20|besøksdato=2021-01-25|språk=en}}</ref> og begynte å spre seg bredt i midten av desember. Varianten syntes også å korrelere med den betydelige økningen av bekreftede sykdomstilfeller i [[England]]. Denne økningen antas delvis å skyldes at mutasjonen av N501Y inne i [[virusmembran]]ens proteiners reseptorbindende [[Domene (biologi)|domene]] som trenges for å bindes til [[Angiotensinkonverterende enzymer|ACE2]] hos menneskets celler. Den 21. januar 2021 ble varianten påvist i [[Nordre Follo]] kommune.<ref>[https://www.fhi.no/nyheter/2021/engelsk-virusvariant-pavist-i-utbrudd-i-nordre-follo/ Engelsk virusvariant påvist i utbrudd i Nordre Follo] {{Wayback|url=https://www.fhi.no/nyheter/2021/engelsk-virusvariant-pavist-i-utbrudd-i-nordre-follo/ |date=20210125112227 }} FHI. Besøkt 25. januar 2021.</ref> Varianten spres mer enn 50% fortere og kan gi et mer alvorlig forløp av covid-19. <ref>{{Cite Q|Q104794109}}</ref> I slutten av april 2021 var B.1.1.7-varianten dominerende i alle Norges fylker.<ref name=":8"/> * Variant Beta,<ref name=":9" /> en mutasjon også kalt [[Variant 501.V2]], ble oppdaget i [[Sør-Afrika]] av landets folkehelsemyndighet den 18. desember 2020.<ref>{{cite web|rubrik=South Africa announces a new coronavirus variant.|url=https://www.nytimes.com/2020/12/19/world/south-africa-announces-a-new-coronavirus-variant.html|tidning=The New York Times|datum=2020-12-18|hämtdatum=2020-12-21|issn=0362-4331|språk=en-US|förnamn=Sheri|efternamn=Fink}}</ref><ref>{{Webbref|titel=Ny mutation i Sydafrika – sprider sig snabbare|url=https://www.expressen.se/nyheter/ny-mutation-i-sydafrika-sprider-sig-snabbare/|verk=www.expressen.se|hämtdatum=2020-12-21|språk=sv}}</ref><ref>{{Webbref|titel=Muterat virus sprider sig i Sydafrika – liknar brittiskt|url=https://omni.se/muterat-virus-sprider-sig-i-sydafrika-liknar-brittiskt/a/39BWk0|verk=Omni|hämtdatum=2020-12-21|språk=sv}}</ref> Varianten forekommer først og fremst hos yngre mennesker uten underliggende sykdommer og fører til et mer alvorlig sykdomsforløp.<ref>{{Webbref| url=https://www.washingtonpost.com/world/africa/south-africa-coronavirus-second-wave/2020/12/18/d4a51aec-3ff7-11eb-b58b-1623f6267960_story.html|titel=South Africa’s second coronavirus wave is fueled by a new strain, teen ‘rage festivals’|hämtdatum=22. desember 2020|datum=18. desember 2020|utgivare=Washington Post}}</ref> Den sørafrikanske folkehelsemyndigheten indikerte også at denne varianten spres mye mer aggressivt enn tidligere varianter. Varianten inneholder flere mutasjoner som gjør at den lettere fester seg på menneskets celler, dette på grunn av tre mutasjoner inne i [[virusmembran]]ens proteiners reseptorbindende [[domene (biologi)|domene]] som trenges for å bindas til [[Angiotensinkonverterende enzymer|ACE2]] i menneskets celler.<ref>{{Webbref| titel=Full Presentation by SSAK - 18 Dec {{!}} Virus {{!}} Mutation|url=https://www.scribd.com/document/488618010/Full-Presentation-by-SSAK-18-Dec|verk=Scribd|hämtdatum=2020-12-21|språk=en}}</ref> Den 3. februar 2021 ble denne varianten påvist i [[Bergen]].<ref>[https://www.nrk.no/vestland/mutert-virus-pavist-av-helse-bergen-1.15357351 Mutert virus påvist av Helse Bergen]. NRK. Besøkt 4. februar 2021.</ref> Vaksinen til Johnson & Johnson viste seg å være mindre effektiv i Sør-Afrika enn andre steder, noe som antas å være fordi vaksine mot denne virusmutasjonen er mindre effektivt. <ref>{{Kilde www|url=https://www.standard.co.uk/news/world/johnson-johnson-singledose-vaccine-trial-b917930.html|tittel=Johnson & Johnson’s single-shot vaccine 66% effective in global trial|besøksdato=2021-03-17|dato=2021-01-29|fornavn=Michael|etternavn=Howie|språk=en|verk=www.standard.co.uk}}</ref> I april 2021 var viruset spredt lokalt i Viken, Nordland og Rogaland.<ref name=":8" /> * Variant Gamma,<ref name=":9" /> [[Lineage P.1]] ble oppdaget av Det nasjonale institutt for smittsomme sykdommer (NIID) i Japan den 6. januar 2021 i fire personer som var ankommet til [[Tokyo]] etter å ha besøkt delstaten [[Amazonas (Brasil)|Amazonas]] i Brasil fire dager tidligere.<ref name="IndyWWK"/><ref>{{cite news |author=<!--Staff writer(s)/no by-line.--> |title=Japan finds new coronavirus variant in travelers from Brazil |url=https://japantoday.com/category/national/corrected-update-3-japan-finds-new-coronavirus-variant-in-travellers-from-brazil |work=Japan Today |location=Japan |date=11. januar 2021 |access-date=2021-01-14}}</ref> Denne versjonen er vanskeligere å behandle og vaksinene er ikke like effektive. <ref name=":6" /> I april 2021 var viruset identifisert i Viken og Vestland.<ref name=":8" /> *Variant Delta,<ref name=":9" /> "dobbeltmutanten" B.1.617, som spredte seg raskt i India i første del av 2021, inneholder flere mutasjoner, blant annet [[P681R]], [[E484Q]] og [[L452R]]. <ref name=":7"/> E484Q ligner E484K-mutasjonen som har gjort den britiske mutasjonen mer smittsom, mens L452R har gjort at viruset i California lettere kommer inn i cellene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencemag.org/news/2021/02/coronavirus-strain-first-identified-california-may-be-more-infectious-and-cause-more|tittel=California coronavirus strain may be more infectious—and lethal|besøksdato=2021-05-07|dato=2021-02-23|fornavn=Meredith|etternavn=WadmanFeb. 23|etternavn2=2021|fornavn3=1:20|etternavn3=Pm|språk=en|verk=Science {{!}} AAAS}}</ref> Kombinasjonen ser ut til å gi en variant som er lettere å spre, som utvikler seg raskere og unngår antistoffer. <ref name=":7" /><ref>{{Kilde www|url=https://timesofindia.indiatimes.com/life-style/health-fitness/health-news/india-coronavirus-variant-what-makes-indias-double-mutant-covid-variant-b-1-617-so-concerning/articleshow/82029148.cms|tittel=Coronavirus: What makes India's double mutant COVID variant, B.1.617 so concerning? - Times of India|besøksdato=2021-04-16|språk=en|verk=The Times of India}}</ref> [[Bamlanivimab|Antistoffet bamlanivimab]] virker ikke mot B.1.617, ifølge en forhåndspublisering av en studie fra mai 2021. <ref>{{Cite Q|Q108223496}}</ref> Deltavarianten anslås å være dobbelt så smittsom som det opprinnelige SARS-CoV-2, og hver smittet kan smitte opp til 10 personer, og er like smittsomt som vannkopper. <ref>{{Kilde www|url=https://context-cdn.washingtonpost.com/notes/prod/default/documents/54f57708-a529-4a33-9a44-b66d719070d9/note/753667d6-8c61-495f-b669-5308f2827155.|tittel=Improving communications around vaccine breakthrough and vaccine effectiveness|besøksdato=18.08.2021|forfattere=cdc.gov|dato=29.07.2021|forlag=cdc.gov|sitat=Delta variant is as transmissible as: - Chicken Pox|arkiv-dato=2021-08-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210811184943/https://context-cdn.washingtonpost.com/notes/prod/default/documents/54f57708-a529-4a33-9a44-b66d719070d9/note/753667d6-8c61-495f-b669-5308f2827155.|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://health-desk.org/articles/how-contagious-is-the-delta-variant-compared-to-other-infectious-diseases|tittel=How contagious is the Delta variant compared to other infectious diseases?|besøksdato=2021-08-18|språk=en|verk=health-desk.org}}</ref> De fire første mutasjonene ble i mai 2021 klassifisert som bekymringsfulle, mens de neste fortløpende ble ansett som "interessante".<ref name=":9" /> * Variant Epsilon, mutasjonene B.1.427 og B.1.429 (20C/S:452R og 20C/S:452R), som ble oppdaget i California, både spres litt fortere (20%)<ref>{{Cite Q|Q107675413}}</ref> og vaksinene er litt mindre effektive. <ref name=":6" /> *Variant Zeta ble oppdaget i Brasil i april 2020 og klassifisert i mars 2021. *Variant Eta ble funnet i flere land, bl.a. Nigeria og Storbritannia i desember 2020 og klassifisert i mars 2021. *Variant Theta ble oppdaget på Filippinene i januar 2020, og klassifisert i mars 2021. *Variant Iota ble oppdaget i USA i november 2020, og klassifisert i mars 2021. *Variant Kappa ble oppdaget i India samtidig som variant Delta, og ble og klassifisert i april 2021. Denne varianten førte til spredning av [[Covid-19]] i delstaten Victoria i Australia tidlig i juni 2021.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/australia-news/2021/jun/02/experts-dispute-victoria-claim-that-kappa-variant-is-more-infectious-than-previous-covid-outbreaks|tittel=Experts dispute Victoria claim that Kappa variant is more infectious than previous Covid outbreaks|besøksdato=2021-06-02|dato=2021-06-02|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abc.net.au/news/2021-06-02/victoria-covid-cases-fleeting-transmission-strangers/100183460|tittel='They don't know each others' names': How is Victoria's outbreak being spread between strangers?|besøksdato=2021-06-02|dato=2021-06-02|språk=en-AU|verk=www.abc.net.au}}</ref> *[[SARS-CoV-2 Lambda-varianten|Variant Lambda]] ble oppdaget i Peru i august 2020 og ble satt på WHOs overvåkingsliste 14. juni 2021. <ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/docs/default-source/coronaviruse/situation-reports/20210615_weekly_epi_update_44.pdf?sfvrsn=d45d71e2_5&download=true|tittel=COVID-19 Weekly Epidemiological Update|besøksdato=07.09.2021|forfattere=WHO|dato=15.06.2021}}</ref> *[[SARS-CoV-2 My-varianten|Variant My]] ble oppdaget i Colombia i januar 2021 og ble satt på WHO's overvåkingsliste 30. august 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/emergencies/emergency-health-kits/trauma-emergency-surgery-kit-who-tesk-2019/tracking-SARS-CoV-2-variants|tittel=Tracking SARS-CoV-2 variants|besøksdato=2021-09-07|språk=en|verk=www.who.int}}</ref> *[[SARS-CoV-2 Omikron-varianten|Variant Omikron]] ble oppdaget i Sør-Afrika i november 2021 som B.1.1.529.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Heavily mutated coronavirus variant puts scientists on alert|publikasjon=Nature|doi=10.1038/d41586-021-03552-w|url=https://www.nature.com/articles/d41586-021-03552-w|dato=2021-11-25|fornavn=Ewen|etternavn=Callaway|språk=en|besøksdato=2021-11-26}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/nakstad-meiner-ny-virusvariant-kan-utkonkurrere-delta-varianten-1.15746086|tittel=Nakstad meiner ny virusvariant kan utkonkurrere delta-varianten|besøksdato=2021-11-26|dato=2021-11-26|fornavn=Lena|etternavn=Jarstad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Denne varianten har uvanlig mange mutasjoner<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/news/item/26-11-2021-classification-of-omicron-(b.1.1.529)-sars-cov-2-variant-of-concern|tittel=Classification of Omicron (B.1.1.529): SARS-CoV-2 Variant of Concern|besøksdato=2021-11-29|språk=en|verk=www.who.int}}</ref> og smitter også vaksinerte.<ref name=":1"/> EU vurderte 2. desember 2021 risikoen som følge av omikron som høy til svært høy.<ref name=":1"/> 1. desember ble varianten også oppdaget i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G359om|tittel=Fire tilfeller av omikron påvist i Norge|besøksdato=2021-12-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> FHI sa 13. desember 2021 at "Manglende handling nå kan gi store negative effekter for samfunnet, ikke bare for helsetjenestene i sykehus og kommuner." <ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nyheter/2021/oppdatert-risikovurdering-omikronvarianten/|tittel=Oppdatert risikovurdering omikronvarianten|besøksdato=2021-12-14|etternavn=Publisert|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2021-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214012402/https://www.fhi.no/nyheter/2021/oppdatert-risikovurdering-omikronvarianten/|url-status=yes}}</ref> Fra 15. desember 2021 innførte regjeringen nye nasjonale tiltak for å begrense viruset. <ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/strengere-nasjonale-tiltak-for-a-begrense-smitten/id2892042/|tittel=Strengere nasjonale tiltak for å begrense smitten|besøksdato=2021-12-14|dato=2021-12-13|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I juni 2022 var Omikron BA.5 den klart dominerende varianten av coronavirus i Norge. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nyheter/2022/risikovurdering-covid-19-ba.5/|tittel=Ny risikovurdering om covid-19|besøksdato=2022-07-04|etternavn=Publisert|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2022-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220703174934/https://www.fhi.no/nyheter/2022/risikovurdering-covid-19-ba.5/|url-status=yes}}</ref> I 2023 var XBB.1.5 "Kraken" og EG.5 "Eris" de mest spredte. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ecdc.europa.eu/en/news-events/ecdc-classifies-xbb15-lineages-amino-acid-change-f456l-variants-interest-following|tittel=ECDC classifies XBB.1.5-like lineages with the amino acid change F456L as variants of interest following an increase in SARS-CoV-2 transmission in EU/EEA countries and abroad|besøksdato=2023-08-18|dato=2023-08-17|språk=en|verk=www.ecdc.europa.eu}}</ref> Vinteren 2024 til 2025 var XEC den dominante varianten. <ref>https://www.who.int/docs/default-source/coronaviruse/09122024_xec_ire.pdf</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/statusrapporter/luftveisinfeksjoner/|tittel=Statusrapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner|besøksdato=2025-03-24|dato=2020-04-22|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Denne vinteren ble den første uten en smittebølge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/buskerud/fhi_-venter-koronabolge-pa-senvinteren-1.17189559|tittel=FHI: Venter koronabølge på senvinteren|besøksdato=2025-03-24|dato=2025-01-03|fornavn=Jan-Erik|etternavn=Wilthil|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Smitte og spredning == {{Utdypende artikkel|Covid-19}} SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. <ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|tittel=Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no|besøksdato=2020-04-18|verk=helsenorge.no|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417055727/https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|url-status=live}}</ref> Viruset kan overleve i [[aerosoler]] og være smittsomt i opp til 3 timer<ref name="Aerosol"/> og fører til at viruset smitter lettere innendørs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|tittel=New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Nicoletta Lanese|dato=2020-04-01|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414065756/https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|url-status=live}}</ref> Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|tittel=Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19|besøksdato=2020-04-18|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414121856/https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|url-status=live}}</ref> [[Reproduksjonstall]]et for viruset bl først anslått til mellom 1,4 og 2,5.<ref name=":5"/> Senere studier viser at tallet kan være 3,28 eller så høyt som 5,7 <ref>{{Cite Q|Q89991818}}</ref><ref name=":5" />, der viruset sprer seg fortere hvor folk lever tett. På skipet [[Diamond Princess]] spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i [[Wuhan]], men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.<ref>{{Cite Q|Q87281418}}</ref> På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa [[Kamilla Stoltenberg]] at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). <ref>{{Cite web|url=https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|title=6. april kl. 16:00 – Del 4: Siste nytt om koronakrisen|via=tv.nrk.no|accessdate=2020-04-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200407103919/https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|url-status=live}}</ref> 4. mai var det effektive reproduksjonstallet anslått til 0,63. <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-05-06 |arkiv-dato=2020-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200506045728/https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |url-status=live }}</ref> I oktober var tallet 1,19 og i november 1,65. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/koronavirus-modellering/|tittel=Koronavirus-modellering ved FHI|besøksdato=2020-11-24|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Ved årsskiftet lå reproduksjonstallet på 1,2 <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-1-04.01-10.01-2021.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-09 |arkiv-dato=2021-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210205041846/https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-1-04.01-10.01-2021.pdf |url-status=yes }}</ref> og falt til 0,9 i begynnelsen av februar før tallet økte til 1,3 i slutten av februar. <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-608.02---14.02-21.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-09 |arkiv-dato=2021-02-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210217213154/https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-608.02---14.02-21.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-8-22.02---28.02.21.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-09 |arkiv-dato=2021-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211119205120/https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-8-22.02---28.02.21.pdf |url-status=død }}</ref> SARS-CoV-2 ser ut til å kopiere seg selv tre ganger raskere enn SARS-CoV, og rekker derfor å spre seg mellom personer før immunresponsen fører til symptomer på sykdom. <ref name=":4"/> En kinesisk studie fra mai 2020 har vist at viruset spres mer når lufttemperaturen er mellom 5 og 15 grader C, og det antas økt spredning når temperaturen er i dette området. <ref>{{Cite Q|Q95262802}}</ref> Land der bruk av munnbind har vært pålagt har hatt vesentlig mindre smittespredning enn andre land, og utbredt bruk av munnbind reduserer spredningen av viruset.<ref name=":4" /> WHO vektlegger at munnbind alene ikke er tilstrekkelig, og at manglende tilgjengelighet på munnbind gjør at kun de som omgås smittede eller viser symptomer bør bruke maske. <ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/advice-for-public/when-and-how-to-use-masks|tittel=When and how to use masks|besøksdato=2020-05-28|språk=en|verk=www.who.int|arkiv-dato=2020-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200319223056/https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/advice-for-public/when-and-how-to-use-masks|url-status=live}}</ref> === Smitte mellom dyr og mennesker === Noen dyr kan bli smittet av SARS–CoV–2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.<ref>{{Cite web|url=https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus|title=Veterinærinstituttets siste vurderinger om covid-19 og dyr|website=www.vetinst.no|accessdate=2020-04-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200403080546/https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus|url-status=live}}</ref> Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,<ref name="nature"/> men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.<ref name="nature" /> Viruset ble først antatt å komme fra [[skjelldyr]] som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 92% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi [[SARS]] hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos [[sibetkatter]], og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cidrap.umn.edu/news-perspective/2004/01/who-sees-more-evidence-civet-role-sars|tittel=WHO sees more evidence of civet role in SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Robert Roos|dato=2004-01-16|språk=en|verk=CIDRAP|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200409112423/https://www.cidrap.umn.edu/news-perspective/2004/01/who-sees-more-evidence-civet-role-sars|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite Q|Q90010785}}</ref><ref>{{Cite Q|Q42551455}}</ref> En mutert variant av koronaviruset har begynt å spre seg blant [[mink]] i Danmark og det er konstatert koronasmitte på 207 minkfarmer per november 2020. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske. Myndighetene i landet har bestemt at all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Også i [[Nederland]] og [[Spania]] har det vært eksempler på koronasmitte på minkfarmer.<ref>{{Cite web|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/yRRpXR/all-mink-maa-avlives-i-danmark|title=All mink må avlives i Danmark|website=www.vg.no|accessdate=29. mai 2022}}</ref> === Smitte fra overflater === Tidlige tester antydet at SARS-CoV-2 kunne holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer på plast og metall. <ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|tittel=Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.|besøksdato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417213339/https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|arkiv-dato=2020-04-17|forfattere=Yasemin Saplakoglu|dato=2020-03-18|url-status=live|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=}}</ref> Flere studier i tiden etter viste at viruset, i gunstige omgivelser, kan overleve lenger <ref>{{Kilde avis|tittel=Covid virus ‘survives for 28 days’ in lab conditions|url=https://www.bbc.com/news/health-54500673|avis=BBC News|dato=2020-10-11|besøksdato=2020-11-09|språk=en-GB}}</ref>, og ifølge en australsk studie så lenge som 28 dager på stål og pengesedler. <ref>{{Cite Q|Q100323703}}</ref> I praksis er likevel mengden virus en smittet vil spre til en flate så mye lavere enn i laboratorieforsøkene at viruset kun vil virke bare i et par timer,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Exaggerated risk of transmission of COVID-19 by fomites|publikasjon=The Lancet|url=https://www.thelancet.com/pdfs/journals/laninf/PIIS1473-3099(20)30561-2.pdf|dato=3. juli 2020|forfattere=Emanuel Goldman|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> og en studie fra et stort sykehus i Italia konkluderte med at smitte fra overflater var svært usannsynlig.<ref>{{Cite Q|Q100421394}}</ref> Vanlig influensavirus varer opp til 48 timer på overflater. [[Klor]], [[sprit]], og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|tittel=Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-02-11|språk=en-us|verk=Centers for Disease Control and Prevention|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200418003708/https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|url-status=live}}</ref> Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. <ref>{{Kilde www|url=https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|tittel=List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-03-13|språk=en|verk=US EPA|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417235608/https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|url-status=live}}</ref> == Inkubasjonstid == [[Inkubasjonstid]]en antas av WHO å være 5–6 dager, men den kan variere fra 0 til 14 dager,<ref name="FHI (2019)">[https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/ Fakta om koronaviruset (covid-19, coronavirus)] {{Wayback|url=https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/ |date=20200320043439 }}. fhi.no. Besøkt 17. mars 2020.</ref> og [[virus]]et kan smitte i denne tiden.<ref name="Helsedirektoratet (2020)">{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/nytt-coronavirus|tittel=Nytt coronavirus - Helsedirektoratet|besøksdato=2020-01-26|språk=no|verk=www.helsedirektoratet.no|arkiv-dato=2020-01-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200126195919/https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/nytt-coronavirus|url-status=live}}</ref> Inkubasjonstid er den tiden det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen. Inkubasjonstiden varierer fra person til person. == Vaksiner == {{Utdypende artikkel|Covid-19-vaksiner}} Forskere ved [[University of Queensland]] i [[Australia]] har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencealert.com/australian-scientists-asked-to-make-coronavirus-vaccine-at-unprecedented-speed|tittel=Australia's Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at 'Unprecedented Speed'|besøksdato=2020-04-18|forfattere=James Hennessy|dato=2020-01-25|språk=en-gb|verk=ScienceAlert|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-01-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200126123036/https://www.sciencealert.com/australian-scientists-asked-to-make-coronavirus-vaccine-at-unprecedented-speed|url-status=live}}</ref> Forskere i [[Hong Kong]] meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset - men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor [[Yuen Kwok-yung]] som er styreleder for smittsomme sykdommer ved [[University of Hong Kong]].<ref>{{Cite web |url=https://www.scmp.com/news/hong-kong/health-environment/article/3047956/china-coronavirus-hong-kong-researchers-have |title=Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals |last=Cheung |first=Elizabeth |date=2020-01-28 |website=South China Morning Post |language=en |access-date=2020-01-29 |accessdate=2020-01-29 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20200128154002/https://www.scmp.com/news/hong-kong/health-environment/article/3047956/china-coronavirus-hong-kong-researchers-have |url-status=live }}</ref> 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot covid-19 på mennesker i USA. <ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus: US volunteers test first vaccine|url=https://www.bbc.com/news/health-51906604|avis=BBC News|dato=2020-03-17|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB|fornavn=Michelle|etternavn=Roberts|arkiv-dato=2020-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200319002832/https://www.bbc.com/news/health-51906604|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://social.techcrunch.com/2020/03/16/first-clinical-human-trial-of-potential-coronavirus-vaccine-set-to-start-monday/|tittel=First US clinical human trial of potential coronavirus vaccine set to start Monday|besøksdato=2020-04-18|språk=en-US|verk=TechCrunch|arkiv-dato=2020-09-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200909104013/https://techcrunch.com/2020/03/16/first-clinical-human-trial-of-potential-coronavirus-vaccine-set-to-start-monday/|url-status=live}}</ref> I september 2020 pauset AstraZeneca sitt vaksineforsøk etter at en testperson fikk transvers myelitt,<ref>{{Kilde avis|tittel=Oxford vaccine trial paused as participant falls ill|url=https://www.bbc.com/news/world-54082192|avis=BBC News|dato=2020-09-09|besøksdato=2020-09-09|språk=en-GB|arkiv-dato=2020-09-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200908235738/https://www.bbc.com/news/world-54082192|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=AstraZeneca Pauses Vaccine Trial for Safety Review|url=https://www.nytimes.com/2020/09/08/health/coronavirus-astrazeneca-vaccine-safety.html|avis=The New York Times|dato=2020-09-08|besøksdato=2020-09-09|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Katherine J.|etternavn=Wu|fornavn2=Katie|etternavn2=Thomas|arkiv-dato=2020-09-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200909014602/https://www.nytimes.com/2020/09/08/health/coronavirus-astrazeneca-vaccine-safety.html|url-status=live}}</ref> men pausen varte bare noen dager. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/gjenopptar-koronavaksine-tester-etter-stans/3424017868.html|tittel=Gjenopptar koronavaksine-tester etter stans|besøksdato=12.09.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> 8. desember 2020 ble den første dosen satt i Storbritannia som del av et massevaksineringsprogram.<ref>{{Kilde avis|tittel=Covid-19 vaccine: First person receives Pfizer jab in UK|url=https://www.bbc.com/news/uk-55227325|avis=BBC News|dato=2020-12-08|besøksdato=2021-01-19|språk=en-GB}}</ref> 27. desember 2020 ble den første vaksinedosen satt i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svein-andersen-67-fikk-forste-vaksine-i-norge/id2826278/|tittel=Svein Andersen (67) fikk første vaksine i Norge|besøksdato=2021-01-19|dato=2020-12-27|fornavn=Helse-og|etternavn=omsorgsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Begge disse var med vaksinen [[Oxford–AstraZeneca COVID-19-vaksine|Pfizer/BioNTech: BNT162]]. Andre godkjente vaksiner i EU er [[Moderna COVID-19-vaksine|Moderna mRNA-1273]], [[Oxford–AstraZeneca COVID-19-vaksine|Oxford/AstraZeneca: AZD1222]] og [[Janssen Pharmaceutica|Janssen]] Ad26.COV2.S (fra [[Johnson & Johnson]]-konsernet).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/covid-19-vaccine-janssen|tittel=COVID-19 Vaccine Janssen|besøksdato=2021-03-19|språk=en|utgiver=European Medicines Agency}}</ref> == Se også == * [[SARS-CoV]] * [[MERS-CoV]] == Referanser == <references> <ref name=":0">{{Cite Q|Q87830056}}</ref> <ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Implications of the further emergence and spread of the SARS-CoV-2 B.1.1.529 variant of concern (Omicron) for the EU/EEA – first update|avis=www.ecdc.europa.eu|url=https://www.ecdc.europa.eu/sites/default/files/documents/threat-assessment-covid-19-emergence-sars-cov-2-variant-omicron-december-2021.pdf|etternavn=ECDC|dato=14.12.2021}}</ref> <ref name=":2">{{Cite news|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51466362|title=Coronavirus disease named Covid-19|date=2020-02-11|work=BBC News|access-date=2020-02-11|language=en-GB|accessdate=2020-02-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200215204154/https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51466362|url-status=live}} Sitat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."</ref> <ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.cell.com/current-biology/pdfExtended/S0960-9822(20)30360-2|tittel=Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak|besøksdato=26.05.2020|forfattere=Tao Zhang, Qunfu Wu, Zhigang Zhang|arkiv-dato=2020-05-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200501104341/https://www.cell.com/current-biology/pdfExtended/S0960-9822(20)30360-2|url-status=live}}</ref> <ref name=":4">{{Cite Q|Q95930723}}</ref> <ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.health.gov.au/sites/default/files/documents/2020/03/coronavirus-covid-19-information-for-clinicians.pdf|tittel=Information for Clinicians: Frequently Asked Questions|besøksdato=24. november 2020|forfattere=Australian government|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> <ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/cases-updates/variant-surveillance/variant-info.html|tittel=Cases, Data, and Surveillance|besøksdato=2021-03-17|dato=2020-02-11|etternavn=CDC|språk=en-us|verk=Centers for Disease Control and Prevention}}</ref> <ref name=":7">{{Kilde www|url=https://indianexpress.com/article/explained/maharashtra-double-mutant-found-b-1-617-variant-and-the-surge-7274080/|tittel=Explained: B.1.617 variant and the surge|besøksdato=2021-04-16|dato=2021-04-16|språk=en|verk=The Indian Express}}</ref> <ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Ukerapport – uke 16|avis=FHI|url=https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-uke-16-19.04---25.04.21.pdf|dato=28. april 2021|side=77|besøksdato=2021-04-30|arkiv-dato=2021-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210502054748/https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-uke-16-19.04---25.04.21.pdf|url-status=yes}}</ref> <ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.who.int/activities/tracking-SARS-CoV-2-variants|tittel=Tracking SARS-CoV-2 variants|besøksdato=2021-06-02|språk=en|verk=www.who.int}}</ref> <ref name="Aerosol">{{Cite Q|Q87943251}}</ref> <ref name="Bánki et al. (2022)">Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alfenas-Zerbini, P., ''et al.'' (2022). Catalogue of Life Checklist (Version 2022-06-23). ''Catalogue of Life''. https://doi.org/10.48580/dfpx</ref> <ref name="BBC">{{Kilde avis|tittel=Lockdowns rise as China tries to control virus|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51217455|avis=BBC News|dato=2020-01-23|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB|arkiv-dato=2020-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200123181250/https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51217455|url-status=live}}</ref> <ref name=Cohen17Jan2020>{{Cite Q|Q92711023}}</ref> <ref name="forskning">{{Cite web|url=https://forskning.no/dna-spor-en-forsker-sykdommer/koronaviruset-muterer-hele-tiden-hvorfor-hvordan-og-er-det-farlig/1680905|title=Koronaviruset muterer hele tiden: Hvorfor? Hvordan? Og er det farlig?|date=10. mai 2020|website=forskning.no|accessdate=2020-05-13|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200512044701/https://forskning.no/dna-spor-en-forsker-sykdommer/koronaviruset-muterer-hele-tiden-hvorfor-hvordan-og-er-det-farlig/1680905|url-status=live}}</ref> <ref name="Gorbalenya12020">{{Cite Q|Q86973813}}</ref> <ref name=Hui14Jan2020>{{Cite Q|Q83388131}}</ref> <ref name="ICTV (2020)">Coronaviridae Study Group of the International Committee on Taxonomy of Viruses. The species Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus: classifying 2019-nCoV and naming it SARS-CoV-2. ''Nat Microbiol'' '''5''', 536–544 (2020). https://doi.org/10.1038/s41564-020-0695-z</ref> <ref name="ICTV (2020b)">International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV), Walker, P. J., Siddell, S. G., Lefkowitz, E. J., Mushegian, A. R., Adriaenssens, E. M., Alfenas-Zerbini, P., Davison, A. J., Dempsey, D. M., Dutilh, B. E., García, M. L., Harrach, B., Harrison, R. L., Hendrickson, R. C., Junglen, S., Knowles, N. J., Krupovic, M., Kuhn, J. H., Lambert, A. J., et al. (2021). ICTV Master Species List (MSL). In O. Bánki, Y. Roskov, M. Döring, G. Ower, L. Vandepitte, D. Hobern, D. Remsen, P. Schalk, R. E. DeWalt, M. Keping, J. Miller, T. Orrell, R. Aalbu, R. Adlard, E. M. Adriaenssens, C. Aedo, E. Aescht, N. Akkari, P. Alfenas-Zerbini, ''et al.'', ''Catalogue of Life Checklist'' (2020.v1). https://doi.org/10.48580/dfp3-37z</ref> <ref name="IndyWWK">{{cite news |last=Lovett |first=Samuel |date=14. januar 2021 |title=What we know about the new Brazilian coronavirus variant |url=https://www.independent.co.uk/news/health/covid-japan-new-variant-brazil-latest-b1786847.html |work=[[The Independent]] |location=London |access-date=2021-01-14}}</ref> <ref name="island">{{Cite Q|Q91914074}}</ref> <ref name="ji-wei-2020">{{Cite Q|Q83460376}}</ref> <ref name=MN908947.2>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/nuccore/MN908947.2 ncbi.nlm.nih.gov: Wuhan seafood market pneumonia virus isolate Wuhan-Hu-1, complete genome] {{Wayback|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/nuccore/MN908947.2 |date=20200124063529 }} Citat: "...This sequence has been updated. See [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/nuccore/MN908947 current version] {{Wayback|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/nuccore/MN908947 |date=20200121045720 }}..."</ref> <ref name="nature">{{Cite Q|Q90836006}}</ref> <ref name=Parry20Jan2020>{{Cite Q|Q83547339}}</ref> <ref name=promedmail>{{cite web|title=Undiagnosed pneumonia - China (HU) (01): wildlife sales, market closed, RFI Archive Number: 20200102.6866757|url=https://promedmail.org/promed-post/?id=6866757|website=Pro-MED-mail|publisher=International Society for Infectious Diseases|accessdate=13. januar 2020|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200122124653/https://promedmail.org/promed-post/?id=6866757|url-status=live}}</ref> <ref name="who_name">{{kilde www|tittel=Naming the coronavirus disease (COVID-2019) and the virus that causes it|url=https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/technical-guidance/naming-the-coronavirus-disease-(covid-2019)-and-the-virus-that-causes-it|besøksdato=2020-02-27|språk=en|utgiver=[[verdens helseorganisasjon]] (WHO)|arkiv-dato=2020-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200228035651/https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/technical-guidance/naming-the-coronavirus-disease-(covid-2019)-and-the-virus-that-causes-it|url-status=live}}</ref> <ref name=WHO21Jan2020>{{cite book | vauthors = ((World Health Organization)) | year = 2020 | title = Surveillance case definitions for human infection with novel coronavirus (nCoV): interim guidance v1, January 2020 | author-link = World Health Organization | publisher = World Health Organization | hdl = 10665/330376 | id = WHO/2019-nCoV/Surveillance/v2020.1 | hdl-access = free }}</ref> </references> == Eksterne lenker == * {{Artslenker}} * {{Språkikon|nb}} [https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/ Koronavirussykdom - FHI] {{Norge under covid-19-pandemien}} {{helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Coronaviridae]] [[Kategori:SARS-CoV-2]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Q4233718
: Etikett: nb, Etikett: nn, Etikett: en
Mal:Artslenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite Q
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:EndemiskTil
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Norge under covid-19-pandemien
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Taksoboks
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-art
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/kjernekode
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Tre
(
rediger
)
Mal:Treliste
(
rediger
)
Mal:Treliste/stil.css
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Webbref
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Cite Q
(
rediger
)
Modul:EndemiskTil
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Arter
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Taksoboks
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon