Redigerer Sarpsborg

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Sarpsborg
| ordførernavn = [[Magnus Arnesen]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]
| varaordførernavn = [[Andreas Brännström]]
| varaordførerparti = [[Fremskrittspartiet|FrP]]
| varaordførerår = [[2023]]
| zoom = 8
|altkart=NO 3105 Sarpsborg.svg}}
'''Sarpsborg''' er en by og [[Norges kommuner|kommune]] i [[Østfold|Østfold fylke]] på [[Østlandet]]. Sarpsborg har {{formatnum:59289}} innbyggere<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kommunefakta/sarpsborg|tittel=Statistisk Sentralbyrå - Fakta om Sarpsborg|besøksdato=2023-06-30}}</ref> og er en del av regionen [[Nedre Glomma]], der [[Fredrikstad/Sarpsborg]] har vokst sammen til [[Liste over Norges største tettsteder|Norges femte største tettsted]]. Kommunen grenser i nord mot [[Våler i Østfold|Våler]] og [[Skiptvet]], i øst mot [[Rakkestad]] og [[Halden]], i vest mot [[Fredrikstad]] og [[Råde]] og i sør mot [[Hvaler kommune|Hvaler]].

Elva [[Glomma]] og [[Sarpsfossen]], Europas største foss,<ref name=":0">Andersen, Pål (16. september 2009): [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6777754 «Ny strøm fra Europas største foss»], NRK
</ref> har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og [[Borg]], som var navnet grunnleggeren kong [[Olav den hellige]] brukte i [[1016]]. Kongen seilte oppover [[Glomma]], men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var [[Norges hovedstad]] fra grunnleggelsen til [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for [[Borregaard]]s og [[Hafslund (selskap)|Hafslunds]] sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden.<ref>{{Kilde www|tittel = Fakta om Sarpsborg - visitnorway.com|url = http://www.visitnorway.com/no/reisemal/ostlandet/sarpsborg/fakta-om-sarpsborg/|verk = Visit Norway|forlag = |besøksdato = 2015-10-17}}</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Sarpsfossen_2012.jpg|thumb|Sarpefossen ligger midt i Sarpsborg by, og er Europas største foss. I flomrike perioder er vannføringen også større enn laveste vannføring i Niagara, som er Nord-Amerikas største foss.]]

=== Topografi ===
Sarpsborg ligger sør i tidligere  [[Østfold fylke]]. Selve bykjernen er bygget på åsryggen [[Ra_(geologi)|Østfoldraet]], og ligger derfor litt høyere enn omgivelsene. Kommunens høyeste punkt er Gastgiveren i [[Trøsken]], 216 meter over havet. Berggrunnen består hovedsakelig av [[gneis]]. Sarpsborg består av 184&nbsp;km² produktiv skog, 79&nbsp;km² med henholdsvis dyrket mark og uproduktiv mark<ref>{{Kilde www | url=http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33,3438&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=4657&artSectionId=1346 | tittel=Fakta om landbruket i Sarpsborg | utgiver=Sarpsborg kommune | dato=22. februar 2008 | besøksdato=7. januar 2009 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20111118155402/http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33%2C3438&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=4657&artSectionId=1346 | arkivdato=2011-11-18 }}</ref>, 27 km² med tettstedsbebyggelse og 25 km² ferskvann. Rundt 8&nbsp;km² av kommunen er vernet gjennom de sju naturreservatene [[Skjebergkilen naturreservat|Skjebergkilen]] (4&nbsp;km²), [[Skinnerflo]] (2&nbsp;km²), [[Vestvannet]] (1&nbsp;km²), Jørstadmyra (0,3&nbsp;km²), Hansemakerkilen (0,2&nbsp;km²), [[Ågårdselva#Verneområder|Ågårdselva]] (0,1&nbsp;km²) og Solgårdhavna (0,03&nbsp;km²) samt landskapsvernområdet [[Ågårdselva#Verneområder|Valbrekke]] (0,1&nbsp;km²).

=== Vann ===
Kommunen har åtte mil kystlinje mot [[Oslofjorden]], fordelt på milelange Tosekilen inn til tettstedet [[Skjærvika]], den halv mil lange [[Skjebergkilen]] inn til Høysand og E6 og 3 km lange [[Grimsøykilen]] og [[Røsneskilen]], begge under en halv mil fra Sverige. Elva [[Glomma]] renner langs østsiden av [[Tunøya]], som Sarpsborg sentrum ligger på. Glomma demmes opp av raet og presses over en bergterksel der den danner [[Sarpsfossen]], Europas største foss etter vannføring<ref name=":0"/>. Like vest for Sarpsfossen er en rasgrop etter det store [[leirraset på Borregaard|leirraset i 1702]]. En drøy kilometer nedenfor fossen er ikke elva striere enn at man kan kjøre skip fra Oslofjorden og opp til Sarpsborgs havn. Vestsiden av Tunøya omsluttes av [[Mingevannet]], [[Vestvannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]], som til sammen utgjør et to mil langt sideløp til Glomma. Raet demmer også opp sjøene [[Tunevannet]] (2 km²), [[Isesjøen|Isesjø]] (6 km²) og [[Tvetervann]] (1 km²) som ligger på rekke og rad i den nordlige delen av Sarpsborgs bebyggelse. Til tross for at Tunevannet og Isesjø er angrepet av alger, nekter Fredrikstad sarpinger å bade i Tvetervann, som Fredrikstad har kontrollert siden 1906<ref>{{Kilde www|tittel = - Vi har ingen rett til Tvetervann - den har Fredrikstad|url = http://www.f-b.no/nyheter/nyheter/vi-har-ingen-rett-til-tvetervann-den-har-fredrikstad/s/2-2.952-1.8567550|verk = www.f-b.no|besøksdato = 2015-10-17}}</ref>. Sarpsborg har også mange mindre tjern. De som er større enn en fotballbane i areal er fem tjern vest for Glomma i Trøsken (Tjernetjern, Isebakketjern, Sætretjern, Søndre Svarttjern og Skogtjernet), to i Sarpsborgmarka (Landemyra og Ørretdammen) og fjorten i Skjebergmarka (Børtevann, Oppsjø, Langen, Ingridtjernet, Svarttjern, Grøvletjern, Galtetjern, Krysstjern, Grinderødtjerna, Morttjerna, Syverstadvannet og Tulletjern).

=== Natur ===
Spesielt for Sarpsborgs fauna er [[tuneflue|tuneflua]], som bekjempes med kommunale midler fordi den opptrer i store horder hver sommer. Tuneflua er en knott som har fått sitt navn etter [[Tune]] i Sarpsborg. [[Tuneflua]] klekkes i nedre deler av Glommavassdraget, spesielt i området rundt [[Sølvstufoss]]. [[Prestekrage]] er valgt ut til Sarpsborgs kommuneblomst.<ref>{{Kilde www | url=http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33,3140&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=4270&artSectionId=1246 | tittel=Kommuneblomsten | utgiver=Sarpsborg kommune | besøksdato=7. januar 2009 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20111118153704/http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33%2C3140&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=4270&artSectionId=1246 | arkivdato=2011-11-18 }}</ref>

=== Klima ===
[[Fil:Europe_sunshine_hours_map.png|thumb|Skjærgården mellom Sarpsborg og Strømstad har enda litt flere soldager enn byene, og er med over 2 000 soltimer i året det området i Europa nord for Middelhavet med mest sol.]]
Sarpsborg har et [[temperert klima]], hvor middeltemperaturen er lavest i februar (-4&nbsp;°C) og høyest i juli (16&nbsp;°C). Temperaturen passerer som regel 20 grader på dagtid fra juni til august, mens det normalt er nattefrost fra desember til mars. 

{| class="wikitable"
|-
! Normalvær
! Jan
! Feb
! Mar
! Apr
! Mai
! Jun
! Jul
! Aug
! Sep
! Okt
! Nov
! Des
!År
|-
| align="center"| Maksimum (2000–2022)
| align="center" bgcolor="#ffffee" | 1°
| align="center" bgcolor="#ffffee" | 2°
| align="center" bgcolor="#ffff99" | 6°
| align="center" bgcolor="#ffcc66" | 11°
| align="center" bgcolor="#ffa500" | 16°
| align="center" bgcolor="#ff8c00" | 20°
| align="center" bgcolor="#ff8c00" | 22°
| align="center" bgcolor="#ff8c00" | 21°
| align="center" bgcolor="#ffa500" | 17°
| align="center" bgcolor="#ffcc66" | 11°
| align="center" bgcolor="#ffff99" | 6°
| align="center" bgcolor="#ffffee" | 2°
| align="center" bgcolor="#ffcc66" | 11°
|-
| align="center"| Minimum (2000–2022)
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | –4° 
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | –4°
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | –2°
| align="center" bgcolor="#ffffee" | 2°
| align="center" bgcolor="#ffff99" | 7°
| align="center" bgcolor="#ffcc66" | 12°
| align="center" bgcolor="#ffcc66" | 14°
| align="center" bgcolor="#ffcc66" | 13°
| align="center" bgcolor="#ffcc66" | 10°
| align="center" bgcolor="#ffff99" | 5°
| align="center" bgcolor="#ffffee" | 2°
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | –2°
| align="center" bgcolor="#ffff99" | 5°
|-
| align="center"| Snitt 1991–2020
| align="center"| −1,4°
| align="center"| −1,5°
| align="center"| 0,9°
| align="center"| 5,8°
| align="center"| 11,1°
| align="center"| 14,9°
| align="center"| 17,4°
| align="center"| 16,5°
| align="center"| 12,2°
| align="center"| 7,0°
| align="center"| 3,1°
| align="center"| −0,1°
| align="center"| 7,2°
|-
|Endring i ° (1961–1990)
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +2,3
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +2,3
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,0
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,4
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +0,8
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +0,3
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,4
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,5
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,1
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +0,2
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,6
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,9
| align="center" bgcolor="#ffffee" | +1,4
|-
| align="center" | Nedbør mm 1991–2020
| align="center" | 76
| align="center" | 51
| align="center" | 49
| align="center" | 49
| align="center" | 54
| align="center" | 71
| align="center" | 67
| align="center" | 89
| align="center" | 84
| align="center" | 105
| align="center" | 101
| align="center" | 85
| align="center" | 886
|-
|Endring i mm (1961–1990)
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" |  +18
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" |  +5
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | −4
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" |  +5
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | −9
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | −4
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | −13
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | −4
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | −12
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" | −7
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" |  +8
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" |  +18
| align="center" bgcolor="#f0f8ff" |  +6
|-
| align="center" | Solnedgang (15. i måneden)
| align="center" | 15.51
| align="center" | 17.08
| align="center" | 18.17
| align="center" | 20.30
| align="center" | 21.41
| align="center" | 22.32
| align="center" | 22.16
| align="center" | 21.06
| align="center" | 19.37
| align="center" | 18.09
| align="center" | 15.51
| align="center" | 15.15
| align="center" | 
|}
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av [[Meteorologisk institutt|met.no]] i Sarpsborg fra 1948. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Sarpsborg er henholdsvis 33,5 grader [[10. august]] [[1975]] på Kalnes og −32,5 grader [[9. februar]] [[1966]] på Kalnes.<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/|date=20040614073527}}</ref> Sarpsborg har også [[Norske_værrekorder#M.C3.A5nedsvis|norgesrekorden]] for høyeste målte temperatur i april. På Sarpsborg brannstasjon ble det målt 27,0 grader [[29. april]] [[2000]].

== Historie ==
{{Se også|Tidslinje over Sarpsborgs historie}}
[[Fil:Kart over Sarpsborg 1902 - No-nb krt 01247.jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Sarpsborg fra 1902]]

=== [[Forhistorisk tid]] ===
Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og man kjenner mange boplasser fra eldre og yngre steinalder. [[Skjeltorpdyssen]] i Skjeberg er en av de ytterst få [[megalittgrav]]ene som er funnet i Norge. Det er funnet mange [[helleristninger|helleristningsfelt]] innenfor kommunegrensene. Disse er av typen jordbruksristninger, og stammer fra [[bronsealderen]].

=== Vikingtiden ===
Sarpsborg er en av [[Liste_over_norske_byer_regnet_etter_grunnleggelse|Norges eldste byer]], grunnlagt med navnet [[Borg (by)|Borg]] i [[1016]] av kong [[Olav den hellige]]. Kongen seilte med sine langskip opp [[Glomma]], men måtte stanse da [[Sarpefossen]] forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble Norges første [[hovedstad]] og sete for [[Borgartinget]], og distriktene øst for Oslofjorden ([[Borgarsysla]]) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg.{{Tr}} I 1030 overtok Nidaros igjen som hovedstad, og de neste hundreårene var [[Konghelle]] ([[Kungälv]]) og [[Bergen|Bjørgvin]] (Bergen) hovedstad i Norge, inntil [[Oslo]] ble landets siste hovedstad på norsk jord i 1314.

Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har [[Hafslund hovedgård]] og [[Borregaard Hovedgård]] på hver sin side av [[Sarpsfossen]] preget Sarpsborgs utvikling. [[Hafslund]] og [[Borregaard]] er fortsatt blant landets største industrikonsern. Tidlig på 1300-tallet eide kong [[Håkon 5.]] Borregaard. Hans svigersønn [[Havtore Jonsson]] overtok eierskapet etter ham. Gården ble en del av Det smålenske gods på linje med [[Elingaard]] og andre gårder. Han eide en rekke eiendommer i Østfold.

Det opprinnelige navnet, Borg, har gitt navn til [[Borg bispedømme]] og [[Borg bryggeri]].

=== Dansketiden ===
Under [[den nordiske sjuårskrig]] mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på den daværende byen [[Borg]] i [[1567]]. Dette var ikke første gangen, og byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] av [[Danmark-Norge]], som besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I [[1569]] skiftet byen navn til [[Fredrikstad]], som første by oppkalt etter en konge i Norge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, omtalt som «Gammelby» eller «Gamleby»{{tr}} som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum (ikke å forveksle med Gamlebyen i Fredrikstad). Et stort [[leirraset på Borregaard|leirras]] i [[1702]] utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter [[St. Nicolas-kirken]], deler av vollen rundt byen og Gleng.
[[Fil:Sarpsborg kyrkje01.jpg|thumb|[[Sarpsborg kirke]], bygget i [[1845]].]]

=== Unionstiden ===
I [[1839]] fikk Sarpsborg fornyet bystatus (feiret med [[100-årsjubileet for Sarpsborgs gjenopprettelse|jubileum i 1939]]), med basis i tettstedet Gleng og fergestedet [[Sandesund]]. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale [[Eufori|euforien]] etter at vi fikk vår grunnlov i [[1814]] spilte nok også inn, med kong [[Olav den hellige]] som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong [[Frederik IV]]. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.
[[Fil:Sarpfossen lindahl 2.jpg|thumb|Sarpefossen omkring [[1900]].]]

=== Industritiden ===
Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7&nbsp;000 i 1890 til 18&nbsp;000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2&nbsp;000 ansatte. Sarpsborg hadde gjennom 1900-tallet flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet [[Orkla ASA]]. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.

=== Storkommunetiden ===
I [[1992]] ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, [[Tune]], [[Varteig]] og [[Skjeberg (kommune)|Skjeberg]]. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10&nbsp;000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i [[2000]] og ombyggingen av [[E6]] gjennom Sarpsborg til [[motorvei]], som åpnet i [[2008]]. I 2015 ble Østfolds sentralsykehus flyttet fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg, og i 2016 feiret Sarpsborg 1000 år. I 2018 deltok [[Sarpsborg 08]] i Europa League, som første klubb fra [[Østlandet]] i et gruppespill i Europa.

=== Fremtiden ===
Starten på neste historiske epoke kan bli at ringen en gang sluttes slik at Sarpsborg og Fredrikstad forenes i én stor administrativ enhet som blir et av Norges sju storbyområder med over 150&nbsp;000 innbyggere, sammen med [[Lillestrøm]], [[Drammen]], [[Kristiansand]], [[Stavanger/Sandnes]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Oslo]].<ref>{{Kilde www| url=http://www.sa.no/lokale_nyheter/sa-mener/article4192980.ece | tittel=Framtidsbyen Nedre Glomma | utgiver=Lederartikkel i Sarpsborg Arbeiderblad, 14. mars 2009}}</ref> Togforbindelsen mot Oslo har også kraft til å forandre Sarpsborgs fremtid. Dagens reisetid med tog til Oslo er 75 minutter, og vil ikke komme særlig under timen via Fredrikstad der linjen går nå. En mer direkte høyhastighetslinje utenom Fredrikstad og Moss vil gi en reisetid på under 30 minutter til Oslo, eller 50 minutter via Moss. Borregaards fabrikker opptar 4,5 km av elvebredden i sentrum, kun avbrutt av et 100 meter bredt og 600 meter langt nes der det går bilvei, jernbane og sykkelvei fram til bruer over Glomma. Ytterligere 7 felt med veier og jernbanespor planlegges lagt på neset i en utbygging til 3 milliarder.

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="3" style="border-collapse:collapse; text-align:centre;"
|- bgcolor="#ccccff"
!Historisk utvikling
!1960
!1970
!1980
!1990
!2000
!2010
!2020
!2023
|-
|'''Innbyggere'''
| align="center"|38 446
| align="center"|42 496
| align="center"|45 664
| align="center"|46 671
| align="center"|47 447
| align="center"|52 159
| align="center"|56 732
| align="center"|59 038
|-
|'''Fødte'''
| align="center"|624
| align="center"|650
| align="center"|541
| align="center"|575
| align="center"|507
| align="center"|585
| align="center"|523
| align="center" | –
|-
|'''Etniske nordmenn'''
| align="center" | –
|41 573
|44 483
|45 169
|45 068
|45 643
|45 137
|45 208
|-
|'''Innvandrere'''
| align="center" | –
| align="center" | 923
| align="center" |1 181
| align="center" |1 502
| align="center" |2 379
| align="center" |6 516
| align="center" |11 595
| align="center" |13 830
|-
|'''Høyt utdannede'''
| align="center" | –
| align="center" |1 452
| align="center" |2 831
| align="center" |3 948
| align="center" |5 867
| align="center" |8 242
| align="center" |11 924
| align="center" | –
|-
|'''Arbeidsledige'''
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" |437
| align="center" |1 118
| align="center" |684
| align="center" |985
| align="center" |1 273
| align="center" |908
|-
|'''Sosialhjelp'''
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" |1 946
| align="center" |1 654
| align="center" |1 565
| align="center" |1 668
|-
|}

== Samfunn ==

=== Bydeler og tettsteder ===
{{Utdypende|Grunnkretser i Sarpsborg kommune}}
[[Fil:Hafslundsøy.jpg|thumb|[[Hafslundsøy]], tettsted og administrativ enhet i kommunen, ligger nordøst for sentrum.]]
De fleste av kommunens innbyggere bor i tettstedet [[Fredrikstad/Sarpsborg]], en sammenvokst bebyggelse som hadde {{Tettsted|0022}} innbyggere per {{Tettsted|d}}, hvorav {{Tettsted|00223003}} i Sarpsborg kommune{{tettsted|ref}}. Av de seks øvrige tettstedene i kommunen ligger de tre største i skjærgården: [[Skjeberg]] {{Tettsted|0071}} med innbyggere, [[Skjærvika]] med {{tettsted|0051}} innbyggere hvorav {{tettsted|00513003}} i Sarpsborg og Høysand med {{tettsted|Høysand}} innbyggere. I skogene nord for byen ligger villaforstedene [[Ise]] med {{Tettsted|0061}} innbyggere, [[Hasle (Sarpsborg)|Hasle]] med {{Tettsted|0012}} innbyggere, og [[Jelsnes]] med {{Tettsted|0151}} innbyggere ({{tettsted|år}}). Lengst sør i skjærgården ligger Skjebergkilens to større fritidsbyggområder. Området vest for Skjebergkilen har om lag 900 fritidsbygg, og er sentrert rundt Karlsøysund, som har restaurant. Området på østsiden av Skjebergkilen har over 1 500 fritidsbygg og strekker seg milelangt helt fra Høysand via Løkkevika til Grimsøy, med en rekke sommeråpne restauranter og kiosker.

Sammenliknet med andre byer i Norge bor en veldig liten del av sarpingene under to kilometer fra byens sentrum, fordi bykjernen avgrenses av Glomma, jernbanelinjen, industriarealer og jorder. Dette illustreres eksempelvis av at sentrum bare har tre dagligvarebutikker, og alle søndagsåpne matbutikker ligger ute i bydelene, i store byggefelt som ble bygget opp i etterkrigstiden. Siden 1990-tallet har det pågått en fortetting for å øke innbyggertallet i sentrum.

[[Fil:Sarpsborg.jpg|thumb|Lysregulering av krysset i Roald Amundsens gate og Sigvat Skalds gate i Sarpsborg sentrum.]]

E6 og Glomma danner barrierer i Sarpsborg, og befolkningen kan deles i tre. Vest for E6 i retning Fredrikstad bor 12&nbsp;000 mennesker i boligfeltene på [[Greåker]], [[Grålum]], [[Alvim]] og [[Yven]]. Øst for Glomma bor 20&nbsp;000 mennesker i de tidligere kommunene [[Skjeberg (kommune)|Skjeberg]] og [[Varteig]] i retning Halden og Rakkestad. De resterende 19&nbsp;000 innbyggerne bor øst for E6, vest for Glomma, hvorav rundt 8&nbsp;000 i sentrumskjernen, 9&nbsp;000 i boligområdene [[Kurland (Sarpsborg)|Kurland]] og [[Lande (Sarpsborg)|Lande]] og knapt 2&nbsp;000 i nordre og vestre [[Tune]] i retning Askim og Moss.{{tr}}{{når}}

Administrativt er Sarpsborg inndelt i [[Grunnkretser i Sarpsborg kommune#Geografisk tilhørlighet og innbyggertall|13 delområder]]: Sarpsborg vest, Sarpsborg øst, [[Kurland (Sarpsborg)|Kurland]], Lande (i sentrum av byen); [[Yven]], [[Greåker]] (vest for E6, mot Fredrikstad); Vest-[[Tune]] (i retning Moss og Askim); [[Borgen]], [[Hafslund]], [[Hafslundsøy]], [[Ullerøy]], Søndre og østre [[Skjeberg (tettsted)|Skjeberg]], [[Varteig]] (Øst for Glomma, i retning Halden og Rakkestad).

=== Politikk ===
[[Fil:Sarpsborg town hall by winter.JPG|thumb|right|Sarpsborg rådhus]]
{{utdypende|Politikk i Sarpsborg}}
[[Sarpsborg (valgkrets)|Sarpsborg]] var en egen valgkrets til stortingsvalgene 1853–1918. Fra 1885 representerte mandatet et parti, og de som hadde mandatet lengst var [[Karl Julius Arnesen]] (Høyre), [[Carl Berner]] (Venstre) og [[Ludvig Enge]] (Arbeiderpartiet). Det desidert største politiske partiet i Sarpsborg er [[Arbeiderpartiet]], som (pr. 2023) har hatt ordføreren sammenhengende siden 1913.<ref name="sarpsborgarbeiderparti-historie">{{kilde www | url=https://sarpsborg.arbeiderpartiet.no/om/historie/ | tittel=Historie | utgiver=Sarpsborg Arbeiderparti | besøksdato=25. mars 2023}}</ref>

I 1991, etter kommunesammenslåingen, ble bystyret for den nye storkommunen etablert. Ordfører de første fire årene var [[Thorvald Gressum]], som fortsatte som ordfører fra før kommunesammenslåingen. Fra 1995 til 2011 satt [[Jan O. Engsmyr|Jan Engsmyr]] (Ap) som ordfører. Han ble etterfulgt av [[Sindre Martinsen-Evje]] (også Ap)<ref>{{Kilde www| url=http://www.sa.no/lokale_nyheter/article5769822.ece | tittel=Nå heter ordføreren Sindre | utgiver=Sarpsborg Arbeiderblad, 13. oktober 2011}}</ref> kun støtte fra SVs ene mandat for å sikre flertall<ref>{{Kilde www | url=http://www.sarpsborg.com/Lokalpolitikk1/Politisk-styring/Bystyrevalg/Kommunestyrevalget-2011/Resultater-kommunestyrevalget/valgresultat---med-mandatfordeling/ | tittel=Valgresultatet med mandatfordeling | utgiver=Sarpsborg kommune, 14. september 2011 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20120105082024/http://sarpsborg.com/Lokalpolitikk1/Politisk-styring/Bystyrevalg/Kommunestyrevalget-2011/Resultater-kommunestyrevalget/valgresultat---med-mandatfordeling/ | arkivdato=2012-01-05 }}</ref>.

=== Media ===
[[Sarpsborg Arbeiderblad]] utkommer seks ganger i uken og er byens viktigste avis. I tillegg utgis [[gratisavis]]en [[Nedre Glomma Avis]]. Base i byen har også [[P5|P5 Østfold]]. Sarpsborg Arbeiderblad har 53&nbsp;% av husstandene som abonnenter. [[VG]] kjøpes av 12&nbsp;% av husstandene, mens [[Aftenposten]] har en dekning på 8&nbsp;% og [[Fredriksstad Blad]] på 4&nbsp;%.

=== Utdanning ===
Sarpsborg har det laveste utdanningsnivået av Norges 20 største byer {{Tr}}. Sarpsborg har heller ikke noe tilbud om høyere utdanning, som den største av de fem større byer i Norge som mangler dette tilbudet. De andre er Arendal, Skien, Sandefjord og Moss. Sarpsborg har derimot 4 av Østfolds 11 offentlige videregående skoler: [[St. Olav videregående skole (Sarpsborg)|St. Olav]] (i sentrum av byen), [[Borg videregående skole|Borg]] (øst for Glomma), [[Greåker videregående skole|Greåker]] (nær grensen til Fredrikstad) og Kalnes (langs [[E6]] i retning [[Moss]]). Det er også flere fagskoler i byen, som [[Arbeidernes Opplysningsforbund|AOF]], Østfold Fagskole og Utdanningshuset Sarpsborg. [[Skjeberg Folkehøyskole]] har ulike typer medieundervisning.

Sarpsborg har seks ungdomsskoler: Grålum, Tindlund og Kruseløkka på vestsiden av Glomma, Sandbakken, Hafslund og Varteig på østsiden. Videre finnes det 15 barneskoler: Vest for Glomma ligger Alvimhaugen, Grålum, Hannestad, Jelsnes, Kurland, Lande, Sandesundsveien og Tindlund, mens øst for Glomma finner vi Hafslund, Hafslundsøy, Borgen, Hornnes, Navestad, Sandbakken, Ullerøy og Varteig.

Kommunen har en barnehagedekning på knapt 90 prosent i alderen 3 til 5 år, og over 40 forskjellige barnehager.

=== Samferdsel ===
{{Utdypende|Samferdsel i Sarpsborg}}
[[Fil:Pedestrian bridge Hafslundsøy - Opsund (2).jpg|thumb|left|En sykkelbru over Glomma binder sammen bydelene Opsund og Hafslundsøy, som har hver sin golfbane på tuppen.]]
Sarpsborgs viktigste veier er [[europavei 6 (Norge)|E6]], som nå har blitt utbygd til firefelts motorvei, [[riksvei 111]], samt fylkesveiene [[fylkesvei 109|109]], [[fylkesvei 130|130]], [[fylkesvei 114|114]] og [[fylkesvei 118|118]]. Disse er dessuten viktige gjennomfartsårer. De mest trafikkerte områdene er bruene over [[Glomma]] &ndash; [[Sarpsborgbrua]], langs fylkesvei 118, og [[Sandesund bru]], som en del av E6 &ndash; der henholdsvis 25&nbsp;000 og 27&nbsp;000 kjøretøy passerer hver dag.

Det er ofte kø på fylkesvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma, ettersom det bare er to innfartsårer til Sarpsborg fra denne siden, over bruene. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og fylkesvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesund bru og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og fylkesvei 114 fra [[Askim]] inn i sentrum via fylkesvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via [[Borg bryggeri|Hansa Borg Bryggerier]].

Det er ingen bomveier i Sarpsborg, men det pågår politiske debatter rundt temaet, fordi mange vil ha bomstasjoner for å finansiere en fjerde bro over Glomma.<ref>{{Kilde www| url=http://www.sa.no/lokale_nyheter/article4068035.ece  | tittel=2&nbsp;000 færre biler på brua hvert døgn | utgiver=Sarpsborg Arbeiderblad, 22. januar 2009}}</ref> For tiden er det ingen større veiprosjekter i Sarpsborg, men det planlegges en ny fylkesvei 114 fra [[Greåker]] til [[europavei 6 (Norge)|E6]] ved [[Grålum]], fordi dagens vei er bratt og svingete og har mange avkjøringer til boliger, noe som er upraktisk når dette er en av hovedveiene mellom [[Fredrikstad]] og både E6 og sentralsykehuset.

[[Fil:Sarpsborg busstorg2.JPG|thumb|Sarpsborg bussterminal har avganger til alle Østfold-byene, populære [[Glommaringen]] til venstre.]]
Buss utgjør det meste av kollektivtrafikken i Sarpsborg. Ringruta [[Glommaringen]], som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2&nbsp;800 passasjerer om dagen.<ref>
{{Kilde www
| url = http://www.sa.no/lokale_nyheter/article3996858.ece
| tittel = Glommaringen blir millionringen
| utgiver = Sarpsborg Arbeiderblad, 17. desember 2008}}</ref>
I tillegg går det daglig en rekke lokale bussruter internt i kommunen, alle med utgangspunkt i Sarpsborg bussterminal i sentrum og endepunkter i ulike delområder av kommunen. Internt i byen brukes ofte ''[[Grevling]]''-busser, som er noe mindre i størrelse enn vanlige busser. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene.

Sarpsborg har dessuten daglige direkteforbindelser med større buss til en rekke andre byer og kommuner, ofte privat basert. Ekspressrutene går hovedsakelig til nabokommuner, svenske byer samt til Oslo.

[[Fil:Togtype 73 ved Sarpsborg stasjon TRS 061031 012.jpg|thumb|left|[[Sarpsborg stasjon]], tog fra Oslo S retning Halden.]]
Togtilbudet med [[Østfoldbanen]] fra [[Sarpsborg stasjon]] er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon.<ref>
{{Kilde www
 |url     = http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:ImRPOJmDwpgJ:www.ostfold-f.kommune.no/upload%255Ccase%255CSNM-66-2008.doc+ringbane+%C3%B8stfold&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no
 |tittel  = Potensialet for en Østfoldring?
 |utgiver = Rapport fra Rambøll datert 18.06.2008, med årlige passasjertall for stasjonene på Østfoldbanen
}}{{Død lenke|dato=juli 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En del sarpinger benytter også bil til [[Råde stasjon]] når de skal reise med tog nordover mot Oslo. Fra Sarpsborg er det flere daglige togavganger til byer langs banen, som i Norge går fra Halden til Oslo, samt noen avganger til svenske byer ([[Ed (Dalsland)|Ed]], [[Öxnered]], [[Trollhättan]] og [[Göteborg]]).

Det var tidligere direkte bussforbindelse til [[Moss lufthavn, Rygge]], men lufthavnen er nå nedlagt. Man kan også reise direkte med buss til [[Københavns lufthavn|Københavns lufthavn, Kastrup]] noen ganger om dagen.

== Næringsliv ==

=== Største selskaper ===

Målt etter driftsinntekter er de ti største bedriftene med kontoradresse i Sarpsborg per 2007 regionkontoret [[Coop Norge|Coop Øst]] (3,7 mrd. kr.), [[Borregaard]] (2,4 mrd.), [[Borg bryggeri|Hansa Borg Bryggerier]] (1,4 mrd.), strømleverandøren [[Fortum]] (1 mrd.), børsnoterte Faktor Eiendom (1 mrd.), treforedlingsfabrikkene Peterson Emballasje og Nordic Paper (begge 0,8 mrd.), kjøpesenteret [[Storbyen]] (0,7 mrd., fordelt på butikkene), strømprodusenten [[Hafslund ASA|Hafslund Produksjon]] (0,6 mrd.) og hage- og skogsutstyrsprodusenten [[Husqvarna]] (0,6 mrd.). De fleste andre større bedrifter i Sarpsborg driver innen bransjene bilsalg, detaljvarehandel og bygg og anlegg. De eneste selskapene med over 100 millioner i omsetning som ikke først og fremst selger eller produserer fysiske produkter er programvareleverandørene Compusoft og [[Infotjenester]] og transportselskapene Kingsrød Transport, Utne Transport og Nettbuss Østfold.<ref>{{Kilde www | url=http://www.proff.no/proff/search/keyFiguresSearch.c?bransje=&sted=Sarpsborg&selskapsForm=&antAnsFra=&antAnsTil=&etblAarFra=&etblAarTil=&driftsInntFra=100000000&driftsInntTil=&driftsResFra=&driftsResTil= | tittel=Firmaer i Sarpsborg med over 100 millioner kr. i driftsinntekter | utgiver=Segmenteringsverktøyet til Proff.no }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sarpsborgs kanskje mest kjente merkevare er Borg, et landsdekkende ølmerke. Innen mote har Sarpsborg-klesmerkene Kingsland og Sefa oppnådd internasjonal utbredelse, spesielt innen klær til idrettslig bruk.

=== Lokalisering ===
Sarpsborgs næringsliv er i stor grad lokalisert i Sarpsborg sentrum og langs innfartsårene mellom byens sentrum og E6. Kommunen tilbyr næringstomter på Kampenes i utkanten av tettstedsbebyggelsen i retning Rakkestad, og mange bedrifter er lokalisert dit det siste tiåret. De siste årene har Sarpsborg blitt forhindret fra å tilrettelegge sentrumsnære næringstomter fordi landbruksmyndighetene verner om dyrket mark. Dette har forhindret en planlagt vekst i lokaliseringer nær Amfi Borg ved E6. Hafslund-konsernet har derimot fått aksept for å anlegge en egen miljøbydel på dyrket mark mellom [[Hafslund hovedgård]] og E6.

Flyttingen av Østfolds sentralsykehus til Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg sentrum, har ført til at mange nå tror fremtidig vekst i Sarpsborg i stedet vil komme i områdene mellom Kalnes og tettstedsbebyggelsen ved E6-avkjøringen på [[Grålum]], hvor Quality Hotel ligger. Her åpnet det i august 2011 også et [[vitensenter]], [[INSPIRIA science center|Inspiria Science Center]].

=== Varehandel ===
[[Fil:Gaagate Sarpsborg 1.JPG|thumb|left|Gågata i Sarpsborg, St. Marie gate.]]
[[Fil:StorbyenSarpsborg.JPG|thumb|[[Storbyen]] er Sarpsborgs største kjøpesenter, og ligger i enden av byens gågate.]]
Handelen i Sarpsborg er tredelt. Lokale servicesentre på [[Hafslundsøy]], Borgen, [[Skjeberg (tettsted)|Skjeberg]], [[Greåker]], [[Kurland (Sarpsborg)|Kurland]], [[Grålum]] og [[Lande (Sarpsborg)|Lande]] har dagligvarebutikker og en del andre lokale tilbud. I Sarpsborg sentrum ligger gågaten St. Marie gate som inneholder byens nisjebutikker, utesteder og restauranter. Disse er også spredt utover i tverrgatene Glengsgata og Jernbanegata og parallellgatene Pellygata og Kirkegata.

Store deler av detaljhandelen har imidlertid flyttet inn i sentrumskjøpesenteret [[Storbyen]] (ved byens torg) og kjøpesenteret Amfi Borg på [[Alvim]], ved en avkjøring fra [[E6]]. Mye handel er også konsentrert rundt Tunejordet, med de litt mindre kjøpesentrene Stopp Tune, Coop Obs, Sørlie Torget og en rekke bilforhandlere.

Sarpsborg har et stort handelsmessig omland. Storbyen og Amfi Borg (begge med over 70 butikker) er nærmeste større kjøpesentre også for mange innbyggere i [[Råde]], [[Skiptvet]] og [[Rakkestad]]. På den annen side har Sarpsborg selv en stor handelslekkasje, særlig til Nordby Shopping Center i Sverige og Østfoldhallene like over kommunegrensen til Fredrikstad. Sarpsborg er den eneste kommunen utenom [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Oslo]], [[Lørenskog]] og [[Lillestrøm]] som har to kjøpesentre med mer enn 70 butikker.

=== Arbeidsmarked ===
Med utbyggingen av E6 ble reisetiden til Moss og Halden like kort som til Fredrikstad, og Sarpsborg har utviklet seg til å bli regionsenter for et av landets tre største arbeidsmarkeder. Defineres arbeidsmarkedet som alle innen 45 minutters radius er Sarpsborg kjernen i landets femte største [[Byregioner i Norge|byregion]] og arbeidsmarked med drøyt 280 000 innbyggere, kun slått av Stor-Oslo (1,3 millioner), Bergen (380 000), Sandefjord (340 000) og Stavanger (310 000). Da regnes imidlertid kommuner med kortere vei til Oslo ikke med. Hvis man også teller med Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg og Hobøl er det reelle rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i Sarpsborg 343 000 innbyggere, noe bare Bergen og Oslo slår. Fram til sykehuset ble flyttet til Sarpsborg hadde byen likevel underskudd av arbeidsplasser, slik at nesten 1&nbsp;700 flere arbeidstakere pendler ut av kommunen enn inn i kommunen. Flest sarpinger jobber i Sarpsborg (cirka 16&nbsp;000), Fredrikstad (drøyt 4&nbsp;000) og Oslo (drøyt 1&nbsp;000). Flest pendlere til Sarpsborg kommer fra Fredrikstad (3&nbsp;600), Halden (800) og Rakkestad (400).

== Kultur ==

=== Kulturliv ===
[[Fil:Verdensteateret Sarpsborg.jpg|thumb|Kinoen [[Verdensteateret]] i Jernbanegata]]
Det vurderes å samle kino, bibliotek og konsertsaler i et nytt kulturhus. De mest brukte konsertscenene er inntil videre Sarpsborg Scene (tidligere kjent som Folkets hus) nær Sarpsfossen og Glenghuset ved bussterminalen, med plass til noen få hundre personer.{{når}} Sarpsborg profilerer seg derfor mest med utendørskonserter, særlig godt besøkt er konserter i [[Kulåsparken]], [[Hafslundparken]] og på [[Navestad]]. I 2008 og 2009 samlet [[Klimakonferansene i Sarpsborg|CC-konsertene]] i Hafslundparken henholdsvis 7&nbsp;000 og 10&nbsp;000 tilskuere, hvilket gjør dem til de mest besøkte konsertene. I [[Kulåsparken]] har flere konserter dessuten samlet noen tusen tilskuere, blant annet [[Tomas Ledin]] (i 2002 og 2006), [[Queen]]-hyllesten [[The Show Must Go On]] (i 2008) og [[Deep Purple]] (2010).

Andre kulturbygg i Sarpsborg er kinoen [[Verdensteateret (Sarpsborg)|Verdensteateret]] i Jernbanegata og ungdomshuset Epa i gågata med øvingslokaler. Sarpsborg hovedbibliotek ligger like ved Sarpsborg Bussterminal. I tillegg finnes det tre mindre biblioteker i bydelene: Tune bibliotek, Skjeberg bibliotek og Skjebergsletten filial. Leseselskapet Borg får ofte kjente forfattere til byen. Litteraturuka i Sarpsborg har i 2009 blitt arrangert i 60 år, som en av Norges eldste litteraturfestivaler.

Byens største kulturfestival er [[Olavsdagene (Sarpsborg)|Olavsdagene]], som hvert år i august inneholder vikingaktiviteter og et historisk utendørsteater, ''[[Sverdet]]''. De største musikkfestivalene i kommunen er Glengfestivalen og Bedemarten. Bilfestivalen Gatebil like over kommunegrensen til Rakkestad har også bidratt til å fylle Sarpsborgs hoteller de siste årene. Kulturlivet i Sarpsborg er ellers kjennetegnet av et svært stort antall idrettslag, korps og kor. Blant annet er det 16 fotballklubber, over 20 korps og over 50 kor i byen. I [[2010]] vant Sarpsborg den landsdekkende konkurransen [[Det store korslaget]]. I 2010 og 2011 gikk en av delfinalene i Melodi Grand Prix i Sarpsborghallen.

Sarpsborg har fem fritidsklubber for ungdom. Ungdommens Kulturhus på Sarpsborg Scene, Huset på Hafslund, Hannestad fritdsklubb, Hornnes fritidsklubb og Valaskjold fritidsklubb.

=== Uteliv ===
Utelivet i Sarpsborg kjennetegnes av et stort innslag av puber. Både Olsen's, Neptune, Edvarts og Olavs er rendyrkede puber.

Byen har drøyt 10 restauranter med servitører. Mest gourmetpreget er Festiviteten og Østfoldstuene. Dickens og Big Horn er spesialisert på biff. Middelhavskjøkkenet dominerer på Libanon Palace, Sarpen og Fratelli, mens Kampan, Oscar's Indiske, Lykkens Mathus og China Plaza alle satser asiatisk. På sommerstid er skjærgårdsrestaurantene Bukten, Skjærgården, Ramsalt og Salt også åpne. I tillegg finnes over 20 rene pizzautsalg og mange gatekjøkken og kafeer hvor man bestiller ved disken.

På grunn av den korte avstanden til nabobyen Fredrikstad reiser mange sarpinger dit når de skal nyte utelivet, spesielt om sommeren og i helgene.

=== Idrett ===
Sarpsborg er den eneste norske byen utenom hovedstaden som har to klubber som har blitt [[NM_i_fotball_for_herrer|Norgesmester i fotball]], både [[Sarpsborg FK]] og [[IL Sparta]], som i tillegg har tre [[Arbeidermesterskapet_i_fotball|Arbeidermesterskap]]. Før [[1._divisjon_fotball_for_herrer_2008|sesongen 2008]] trakk begge klubber A-lagene sine fra henholdsvis [[2._divisjon_fotball_for_herrer|2. divisjon]] og [[1._divisjon_fotball_for_herrer|1. divisjon]] og lot nystiftede Sarpsborg Sparta Fotballklubb overta plassen i 1. divisjon, mens de gamle storhetene ble breddeklubber med A-lag i 4. og 6. divisjon. I 2009 skiftet den nye klubben navn til [[Sarpsborg 08 Fotballforening]] og i 2011 ble Sarpsborg 08 byens første representant i [[eliteserien i fotball|eliteserien]] på 37 år. Sarpsborg 08 hadde i snitt 5&nbsp;526 tilskuere på sine hjemmekamper i serie i 2019. [[Greåker Innebandyklubb]] er Norges mestvinnende innebandyklubb gjennom tidene, og [[Sarpsborg Sharks]] vant seriegull i 2011. NM-finalen mellom klubbene i 2009 trakk 2&nbsp;000 tilskuere.

[[Fil:Jens Arne Svartedal at Tour de Ski.jpg|thumb|[[Jens Arne Svartedal]] fra Sarpsborg ble verdensmester i langrenn i [[2007]], og er en av seks nordmenn som har vært minst to ganger på pallen i verdenscupen sammenlagt. De fire andre er [[Bjørn Dæhlie|Dæhlie]] (10 ganger), [[Vegard Ulvang|Ulvang]] (4), [[Thomas Alsgaard|Alsgaard]] (3), [[Petter Northug|Northug]] og [[Tor-Arne Hetland|Hetland]] (2). {{Foto|Petr Novák}}]]

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="3" style="border-collapse:collapse; text-align:centre;"
|- bgcolor="#ccccff"
!Klubb
!Idrett
!Seriemesterskap
!Norgesmesterskap
|-
|[[Sarpsborg FK]]
| align="center"|[[fotball]], menn
| align="center"|-
| align="center"|6
|-
|[[IL Sparta]]
| align="center"|[[fotball]], menn
| align="center"|-
| align="center"|1
|-
|[[IL Sparta]]
| align="center"|[[ishockey]], menn
| align="center"|5
| align="center"|3
|-
|[[IL Sparta]]
| align="center"|[[ishockey]], kvinner
| align="center"|-
| align="center"|2
|-
|Skjeberg IF
| align="center"|[[håndball]], kvinner
| align="center"|3
| align="center"|5
|-
|[[Sarpsborg Bandyklubb|Sarpsborg BK]]
| align="center"|[[bandy]], menn
| align="center"|1
| align="center"|1
|-
|[[Greåker innebandyklubb|Greåker IBK]]
| align="center"|[[innebandy]], menn
| align="center"|9
| align="center"|8
|-
|[[Sarpsborg Sharks|Sarpsborg IBK]]
| align="center"|[[innebandy]], menn
| align="center"|3
| align="center"|2
|-
|}
 
Flere olympiske medaljører kommer fra Sarpsborg. Svein Thøgersen tok sølv i [[roing]] i [[Sommer-OL_1972|OL i 1972]], [[Jens Arne Svartedal]] tok sølv i langrenn i [[OL i 2006]] og Ragnhild Aamodt tok gull i [[håndball]] i [[Sommer-OL_2008|OL i 2008]]. Av de ti nordmennene som har hatt fast plass på [[PGA (golf)|Europatouren]] i golf, kommer fem fra Sarpsborg: [[Per Haugsrud]], [[Øyvind Rojahn]], [[Jan-Are Larsen]], [[Cecilie Lundgreen]] og [[Marianne Skarpnord]].

Sarpsborgs tradisjoner som idrettsby har sterke britiske aner. Peter Bretteville etablerte tennisklubben i byen under navnet Kullås Lawn-Tennisklubb allerede i 1897. Hugh Kenworthy dro igang fotballen i 1903, mens Borregaard Golfklubb åpna i 1927 med Alfred Chappel som kaptein, bare to år etter landets første bane i Oslo. Charles Stanley Davis fikk på plass skihytta i Sarpsborgmarka i 1917. Den sveitsiske kjøpmannen Abraham Knobel innvandret fra den sveitsiske landsbyen Ennenda og i hans bydel navngitt etter barndommens alpeparadis fant man plass til [[Sarpsborg stadion]] i 1929. Nå er stadionet et av de ti i landet hvor det er spilt flest toppseriekamper.

=== Kirker ===
[[Fil:Skjeberg kirke 100520084214 rk 85456.jpg|thumb|[[Skjeberg kirke]] fra 1100-tallet er byens eldste kirkebygning]]
[[Sarpsborg prosti]] i [[Den norske kirke]] består av prestegjeldene Sarpsborg, Skjeberg, Varteig, Tune, Greåker, Idd og Halden. I Sarpsborg kommune ligger 13 av kirkene i Sarpsborg prosti. Disse kirkene er [[Greåker kirke|Greåker]], [[Hafslund kirke|Hafslund]], [[Hafslundsøy kirke|Hafslundsøy]], [[Holleby kirke|Holleby]], [[Ingedal kirke|Ingedal]], [[Kurland menighetssenter|Kurland]], [[Sarpsborg kirke|Sarpsborg]], [[Skjeberg kirke|Skjeberg]], [[Skjebergdalen kirke|Skjebergdalen]], [[Solli kirke|Solli]], [[Tune kirke|Tune]], [[Ullerøy kirke|Ullerøy]] og [[Varteig kirke|Varteig]].

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Sarpsborg square1.JPG|thumb|Fra anleggingen av Sarpsborg torg, høsten 2008. Kjøpesenteret [[Storbyen]] i bakgrunnen.]]
Kommunens [[tusenårssted]] er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen, i enden av byens gågate. Fra 2007 til 2011 ble torget gravd opp og anlagt på nytt, med parkeringshus under bakken, ny kafé og offentlig toalett. Torgets fontene og parkeringsplasser på gateplan ble fjernet som en del av ombyggingen.

=== Arkitektur ===
Sarpsborg har som de fleste andre norske byer en svært blandet byggestil<ref name="Byvandringer">[http://www.sarpsborg.com/Documents/M%C3%A5nedens%20tur/Byvandring%20med%20Svein%20Jacobsen.pdf ''Byvandringer i Sarpsborg'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. De ulike byggefeltene i Sarpsborg bærer tydelig preg av hvilket tiår de ble anlagt. Sarpsborg sentrum kjennetegnes av en kvadratisk kvartalsstruktur. Et annet kjennetegn er at svært mange sentrumshus ut mot veikryssene har avrundede hjørner for å myke opp kvartalsstrukturen noe.

=== Byvåpen ===
Sarpsborg kommunevåpen blir beskrevet som ''«På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg»''<ref>{{Kilde www
| url=http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33,3140&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=3498&artSectionId=1246
| tittel=Sarpsborgs byvåpen
| besøksdato=26. november 2008
| utgiver=Sarpsborg kommune
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20111118153802/http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33%2C3140&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=3498&artSectionId=1246
| arkivdato=2011-11-18
}}
</ref>, og ble utformet av Hallvard Trætteberg. Utformingen er basert på byens historiske tilknytning til ''Borg'' og merket til [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]], jarl av Sarpsborg fra 1285, som var en bjørn. [[Fredrikstad]]s byvåpen er basert på samme historiske tilknytning.

=== Vennskapsbyer ===
Sarpsborgs vennskapsbyer er [[Betlehem]] ([[Palestina]]), [[Berwick-Upon-Tweed]] ([[Storbritannia]]), [[Södertälje]] ([[Sverige]]), [[Grand Forks]] ([[USA]]), [[Struer]] ([[Danmark]]) og [[Forssa]] ([[Finland]]).

== Severdigheter ==
* [[Sarpefossen]], Europas største foss med en normal vannføring på 577 kubikkmeter per sekund
* [[Kulåsparken]], bypark med utendørs sommerkonserter
* [[Hafslund hovedgård]], herregård med park og [[Klimakonferansene i Sarpsborg|klimakonferanser]]
* Høysand, badestrand ved E6 med kiosker, minigolfbaner og camping
* [[Storedal Kultursenter]], opplevelsessenter spesielt for synshemmede
* [[Borgarsyssel museum]], Østfolds fylkesmuseum med 36 historiske bygninger
* Eventyrfabrikken, Østfolds største lekeland
*[[INSPIRIA science center|Inspiria Science Center]], Østfolds største vitensenter ved E6
* Superland, aktivitetsanlegg ved E6 med badeland, skøytebane og klatrevegg
* [[Sparta Amfi]], Norges første ishall
* [[Sarpsborg stadion]], fotballkamper i Tippeligaen og kunstisbane
* [[Kjerringåsen Alpinsenter]], Østfolds største alpinanlegg og kunstsnøanlegg for langrenn
* Østfold Golfsenter, Skandinavias største innendørs golfsenter
* Golfbanene Skjeberg (18 hull), Borregaard (9 hull) og Øya (9 hull, ikke krav om [[grønt kort]])
* Kjøpesentrene [[Storbyen]], Amfi Borg, Stopp Tune og [[Coop Obs!]]

== Kjente sarpinger ==
{{utdypende artikkel|Kjente sarpinger}}
* [[Oscar Torp]] (1893–1958), formann i [[Arbeiderpartiet]], [[statsminister]] 1951–1955
* [[Arne Otto Lorang Andersen]] (1912–1995), sirkusdirektør kjent som [[Arnardo]]
* [[Arnold Haukeland]] (1920–1983), billedhugger
* [[Erling Stordahl]] (1923–1994), musiker og helsesportleder
* [[Kjell Karlsen]] (1931–2020), musiker og orkesterleder
* [[Nils Ole Oftebro]] (1944–), skuespiller
* [[Harald Norvik]] (1946–), tidl. konsernsjef i [[Statoil]]
* [[Kai Eide]] (1949–), [[ambassadør]], tidl. [[FN]]s spesialutsending til [[Afghanistan]]
* [[Marte Stokstad]] (1978–), programleder
* [[Ulrikke Brandstorp]] (1995–), artist, vinner av blant annet [[Melodi Grand Prix|MGP]] og [[Maskorama]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wiktionary2|Sarpsborg}}
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.ssb.no/kommunefakta/sarpsborg Kommunefakta Sarpsborg] - [[Statistisk sentralbyrå]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitsarpsborg.no/ Visit Sarpsborgs nettsider] {{Wayback|url=http://www.visitsarpsborg.no/ |date=20120102062734 }}, turistorganisasjon for Sarpsborg

{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Østfold}}
{{Norges største kommuner}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sarpsborg| ]]
[[Kategori:Bosetninger ved Glomma]]