Redigerer Sarasenere

[[fil:Erhard Reuwich Sarazenen 1486.png|right|thumb|upright 1.5|Tysk tresnitt fra 1400-tallet som framstiller sarasenere.]]
'''Sarasenere''' ([[gammelfransk]] ''sarrasin'', fra [[middelalderlatin]] ''saracenus'', fra [[arabisk]], ''sharquiyin'', «østlig»)<ref>[https://naob.no/ordbok/sarasener «sarasener»], ''NAOB''</ref><ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/Saracen «Saracen (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> var en betegnelse som ble brukt både i greske og latinske skrifter mellom [[500-tallet|500-]] og [[1400-tallet]] for å referere til de mennesker som bodde i og nær det som ble utpekt av [[Romerriket|romerne]] som [[Arabia Petraea]] og [[Arabia Deserta]].<ref name="Daniel_53">Daniel (1979), s. 53.</ref><ref name="Retsö_505-506">Retsö (2003), s. 505-506.</ref>Begrepets betydning utviklet seg i løpet av brukshistorien. I løpet av [[tidlig middelalder]] ble begrepet assosiert med stammene i [[Arabia]],<ref> [https://www.merriam-webster.com/dictionary/Saracen «Saracen»], ''Meriam-Webster''</ref> og i løpet av 1100-tallet, etter hvert som sørlige Europa ble angrepet av saraseniske pirater fra Nord-Afrika ble begrepet også synonymt med [[muslim]]er.<ref>Wenner, Manfred W. (august 1980): [https://www.jstor.org/stable/163627 «The Arab/Muslim Presence in Medieval Central Europe»], ''International Journal of Middle East Studies'', '''12'''(1), s. 59-79</ref><ref name="Speed">Speed, Diane (juli 1990): [https://www.jstor.org/stable/2864035 «The Saracens of King Horn»], Speculum'', '''65'''(3), s. 564-595 </ref>

Den eldste kjente referansen som nevner betegnelsen «sarasenere» i forhold til [[islam]] dateres tilbake til 600-tallet i den greskspråklige kristne traktatet ''[[Doctrina Jacobi nuper baptizati]]'' (gresk: Διδασκαλία Ἰακώβου, ''Didaskalia Iakobou'', «Læren til den nydøpte Jacob»).<ref>[https://referenceworks.brillonline.com/entries/christian-muslim-relations-i/didaskalia-iakobou-neobaptistou-doctrina-iacobi-nuper-baptizati-teachings-of-jacob-the-newly-baptized-COM_23440 «Didaskalia Iakōbou neobaptistou, ‘Doctrina Iacobi nuper baptizati’, ‘Teachings of Jacob, the newly baptized’»], ''Christian-Muslim Relations 600 - 1500'', Brill</ref> Blant andre store begivenheter, diskuterer traktaten den muslimske erobringen av [[Levanten]], som skjedde etter framveksten av [[Rashidun-kalifatet]] etter den islamske profeten [[Muhammed]]s død.<ref>[https://andrewjacobs.org/translations/doctrina.html Teaching of Jacob Newly Baptized], engelsk oversettelse ved Andrew S. Jacobs</ref> [[Den katolske kirke|Den romersk-katolske kirke]] og europeiske kristne ledere brukte begrepet i middelalderen for å referere til muslimer.<ref name="Speed"/> En slik utvidelse i betydningen av begrepet hadde begynt århundrer tidligere blant de bysantinske grekerne, som dokumentert i dokumenter fra 700-tallet.<ref name="Daniel_53"/><ref> Kahf (1999), s. 181.</ref><ref> Retsö (2003), s. 96.</ref> Før 1500-tallet ble «sarasenere» ofte brukt i vestlige språk for å referere til muslimer, og begrepene «muslim» og «islam» ble generelt ikke brukt, med noen få isolerte unntak.<ref> Tolan, John V. (6. juli 2002): [https://books.google.com/books?id=qmAYkuZnMMQC&pg=PR15 ''Saracens: Islam in the Medieval European Imagination'']. Columbia University Press. ISBN 978-0-231-50646-5; s. 15.</ref> Begrepet ble gradvis foreldet etter [[oppdagelsestiden]].

== Opprinnelse og tidlig bruk ==
[[Fil:Treacherous attack by Saracens, Chroniques de France ou de Saint Denis, Royal 16 G.VI, f.442, second quarter of 14th century (22095297123).jpg|thumb|upright 1.5|«Forræderisk angrep fra sarasenere», ''Chroniques de France ou de Saint Denis'', 1300-tallet]]
Det [[latin]]ske begrepet ''Saraceni'' er av ukjent opprinnelig betydning. Det er hevdet at det er avledet fra den [[semitt]]iske rotordene ''šrq'', «øst» og ''šrkt'', «stamme, forbund».<ref> Macdonald (2009)</ref><ref> Toral-Niehoff, Isabel: «Saraca», Cancik, Hubert; Schneider, Helmuth; Salazar, Christine F.; Orton, David E., red.: [https://archive.org/stream/BrillsNewPaulyEncyclopaediaOfTheAncientWorldClassicalTraditionIADel ''Brill's New Pauly: Encyclopaedia of the Ancient World'']. Bind 14. Brill Publishers. doi:[https://doi.org/10.1163%2F1574-9347_bnp_e1101160 10.1163/1574-9347_bnp_e1101160]; s. 1158.</ref> Det er avledet fra ''sharquiyin'', akkusativ flertall av ''sharqiy'', «østlig», fra ''sharq'', «øst, soloppgang», men dette er ikke sikkert.<ref name="etymonline"/> En annen mulig semittisk rot er ''srq'', «å stjele, rane», nærmere bestemt fra substantivet ''sāriq'' ([[arabisk]]: سارق), flertall ''sāriqīn'' (سارقين), som betyr «tyv, røver, banditt».<ref> Shahîd, Irfan (1984): [https://books.google.com/books?id=W4H97SA6pMAC&pg=PA125 ''Rome and the Arabs: A Prolegomenon to the Study of Byzantium and the Arabs'']. Dumbarton Oaks. ISBN 0884021157; s. 125.</ref> I sin bok ''Dagbok fra Levanten'', som dekker årene 1699–1740, brukte forfatteren Hamad bin Kanan al-Salhi (arabisk: محمد بن كَنّان الصالحي) fra [[Damascus]] begrepet ''sarkan'' for å bety «reise på et militært oppdrag» til deler av [[Det nære østen]] til deler av sørlige Europa som var under [[det osmanske riket]], spesielt [[Kypros]] og [[Rhodos]].<ref> [http://www.alwaraq.net/Core/waraq/coverpage?bookid=356 الحوادث اليومية من تاريخ أحد عشر وألف ومية] [The Chronicles of Ash-Sham]. Yawmiat Shamiyya (Krønikene til Ash-Sham) (på arabisk). The Daily Events As of 1111 Hijri / 1699 e.Kr., 15. oktober 2015.</ref>

[[Klaudios Ptolemaios]]’ verk fra 100-tallet e.Kr., ''Geographia'' (eller ''Geografike hyfegesis''), beskriver ''Sarakēnḗ'' ([[gammelgresk]]: Σαρακηνή) som en region på den nordlige [[Sinaihalvøya]].<ref name="Retsö_505-506"/> Ptolemaios nevner også et folk kalt ''Sarakēnoí'' (gammelgresk: οἱ Σαρακηνοί) som bor på den nordvestlige [[Den arabiske halvøy|arabiske halvøya]] (nær nabo til Sinaihalvøya).<ref name="Retsö_505-506"/> [[Eusebius av Cæsarea]] forteller i sin kirkehistorie ''Historia Ecclesiastica'' en beretning der pave Dionysios av Alexandria nevner sarasenere i et brev mens han beskriver forfølgelsen av kristne av den romerske keiseren [[Decius]]: «I det arabiske fjellet ble mange ble gjort til slaver av de barbariske ’sarkenoi’.»<ref name="Retsö_505-506"/> ''[[Historia Augusta]]'' refererer også til et angrep fra ''saraceni'' på [[Pescennius Niger]]s hær i Egypt i 193, men gir lite informasjon om å identifisere dem.<ref>Retsö (2003), s. 457.</ref>

Både [[Hippolytus av Roma]] og Uranius nevner tre forskjellige folkeslag i [[Arabia]] i løpet av første halvdel av 200-tallet e.Kr.: ''Taeni'', ''Saraceni'' og ''Arabes''.<ref name="Retsö_505-506"/> Taeni, senere identifisert med [[Arabere|det arabiske folket]] kalt ''[[Tayy]]'', var lokalisert rundt [[Khaybar]] (arabisk: خيبر), en [[oase]] omkring 153 km nord for [[Medina]] og også i et område som strekker seg opp til elven [[Eufrat]]. Sarasenerne ble plassert nord for dem.<ref name="Retsö_505-506"/> Disse sarasenerne, som ligger i det nordlige regionen [[Hedsjas]], ble beskrevet som mennesker med en viss militær evne som var motstandere av [[Romerriket]] og som ble klassifisert av romerne som [[barbar]]er.<ref name="Retsö_505-506"/>

Sarasenerne er beskrevet som å danne [[Ridder (romersk)|''equites'']], «ryttere», fra [[Fønikia]] (Libanon) og til den arabiske regionen [[Thamud]].<ref name="Retsö_464-466"> Retsö (2003), s. 464-466.</ref> I et dokument beskrives de fiendene som [[Diokletian]]s felttog seiret over i den syriske ørkenen som sarasenere. Andre militære rapporter fra 300-tallet nevner ikke arabere, men refererer til sarasenske grupper som strekker seg så langt øst som [[Mesopotamia]] som var involvert i kamper på både sarasenske og romersk side.<ref name="Retsö_464-466"/><ref>Retsö (2003), s. 517.</ref> Sarasenerne ble navngitt i det romerske administrative dokumentet ''[[Notitia dignitatum]]'' (latin for «Liste over embeter»), som dateres til tiden under keiser [[Theodosius den store]] på 400-tallet, som utgjorde særskilte enheter i den romerske hæren. De ble adskilt i dokumentet fra arabere.<ref>Retsö (2003), s. 464-466.</ref>

== Middelalderens bruk av begrepet ==
[[Fil:Julius Schnorr von Caroesfeld, stanza dell'ariosto (orlando furioso), 1822-27, attacco delle navi saracene 03.jpg|thumb|Bruk av ''saracene'' i romersk-katolsk fortelling: takmaleri i kirke med navnet «Attacco delle navi saracene», av Julius Schnorr von Caroesfeld, 1822-1827]]
Senest tidlig på 1400-tallet begynte jødiske og kristne forfattere å sette likhetstegn mellom sarasenere og arabere. Sarasenere ble assosiert med [[ismaelitter]] (etterkommere av [[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] eldste sønn, [[Ismael]]) i noen deler av jødisk, kristen og islamsk genealogisk tenkning. Skriftene til [[Hieronymus]] (død 420) er den eldste kjente versjonen av påstanden om at ismaelittene valgte å bli kalt sarasenere for å identifisere seg med Abrahams «frie» kone [[Sara]],<ref name="etymonline"/> snarere enn som [[hagarene]], noe som ville ha framhevet deres tilknytning til Abrahams’ «slavekvinne» [[Hagar]].<ref> Rubenstein, Jay (1. november 2011): [https://books.google.com/books?id=KB-VaqOddn8C ''Armies of Heaven: The First Crusade and the Quest for Apocalypse'']. Basic Books. ISBN 978-0-465-01929-8; s. 121.</ref> Denne påstanden var populær i middelalderen, men stammer mer fra [[Paulus]]’ [[allegori]] i [[Det nye testamente]]s i [[Paulus’ brev til galaterne|hans brev til galaterne]] enn fra historiske data. Betegnelsen «sarasenere» ble ikke selv benyttet av den innfødte befolkning, men ble brukt på dem av gresk-romerske historikere basert på greske stedsnavn.<ref name="Retsö_505-506"/>

Etter hvert som middelalderen utviklet seg, endret bruken av begrepet i det latinske [[Vesten]] seg, men [[konnotasjon]]en forble assosiert med motstandere av kristendommen, og dens eksakte definisjon er uklar.<ref> Daniel (1979), s. 246.</ref> I et [[polemi]]sk arbeid fra 800-tallet kritiserte [[Johannes av Damaskus]] sarasenerne som tilhengere av en falsk profet og «forløpere til Antikrist», og knyttet deres navn videre til Ismael og hans utvisning.<ref> Damascene, John (28. april 2012): [https://web.archive.org/web/20130926212543/http://www.gotark.org/upload/TheFountofKnowledge.pdf «The Fount of Knowledge»] (PDF). ''Gotiska Ärkestiftet av de Sanna ortodoxt kristna''. Oversatt av  G.N. Warwick. Arkivert fra [http://www.gotark.org/upload/TheFountofKnowledge.pdf originalen] (PDF) den 26. september 2013</ref><ref>Chase, Frederic (1958): ''Writings (The Fathers of the Church, vol. 37)''. Catholic University of America Press. ISBN 9780813200378; s. 153–160. Sitat: «There is also the superstition of the Ishmaelites which to this day prevails and keeps people in error, being a forerunner of the Antichrist. They are descended from Ishmael, [who] was born to Abraham of Agar, and for this reason they are called both Agarenes and Ishmaelites. They are also called Saracens, which is derived from Sarras kenoi, or destitute of Sara, because of what Agar said to the angel: ’Sara hath sent me away destitute’.»</ref>

På 1100-tallet brukte middelalderens europeere begrepet sarasener som både en etnisk og religiøs markør.<ref name="Daniel_53"/><ref>Heng (2012), s. 334.</ref> I en del middelalderlitteratur ble sarasener sidestilt med muslimer generelt og beskrevet som mørkhudede, mens kristne var lysere. Et eksempel er i ''Kongen av Tars'' (engelsk: ''The King of Tars''), en engelsk [[Høvisk litteratur|romanstisk ridderroman]],<ref> Heng (2012), s. 231, 422.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20150716175706/http://www.lib.rochester.edu/camelot/crusadesproject/tars.htm «The King of Tars»], ''The Crusades Project''. University of Rochester. 28. april 2012. Arkivert fra [http://www.lib.rochester.edu/camelot/crusadesproject/tars.htm originalen] den 16. juli 2015</ref> datert til rundt 1330 (eller tidligere)<ref name="Chandler">Chandler, John H., red. (2015): [https://d.lib.rochester.edu/teams/text/chandler-the-king-of-tars-introduction «The King of Tars: Introduction»], ''TEAMS Middle English Texts'', Robbins Library Digital Projects, University of Rochester</ref> I ''[[Rolandskvadet]]'' (fransk: ''La Chanson de Roland''), et [[gammelfransk]] heltedikt fra 1100-tallet, refererer til den mørkere huden til sarasenere som deres eneste eksotiske trekk.<ref> Kahf (1999), s. 31.</ref>

Betegnelsen sarasener forble i bruk i Vesten som et synonym for «muslim» frem til 1700-tallet. Da [[oppdagelsestiden|oppdagelsens tidsalder]] begynte, mistet betegnelse gradvis popularitet og anvendelse til det nyere begrepet muhammedaner, som kom i bruk fra minst 1500-tallet. Siden minst 1900-tallet har også denne betegnelsen falt ut av bruk til fordel for muslim og islam. Moderne muslimer mener «muhammedaner» er en feilaktig betegnelse, ettersom «for dem synes å bære implikasjonen av tilbedelse av Muhammed».<ref>Gibb, Hamilton (1969): ''Mohammedanism: an historical survey''. Oxford University Press; s. 1. Sitat: «Modern Muslims dislike the terms Mohammedan and Mohammedanism, which seem to them to carry the implication of worship of Mohammed»</ref> Den arabiske tilsvarigheten er ''al-Muḥammadīya'' er brukt i islam for å betegne sekter som anses som [[Kjetteri|kjetterske]].<ref>Strothmann, R. (1913-1936): [https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopaedia-of-islam-1/al-muhammadiya-SIM_4812 «al-Muḥammadīya»], ''Encyclopaedia of Islam'', 1. utg., Brill</ref>

Siden har betegnelsen sarasener stort sett vært benyttet i historisk sammenheng, eller bare sporadisk bruk, for eksempel i uttrykket «[[indo-sarasensk stil]]», før de ble helt utdatert. Sistnevnte var en upresis betegnelse for eksotisk orientaliserende arkitektur benyttet av britiske arkitekter i kolonitidens India på 1800-tallet, men også vekselvis kalt for «indo-gotisk» og «hindoostil».<ref>Curl, James Stevens (2006): [https://books.google.no/books?id=jIWr0IO9dYIC&pg=PA364&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''A Dictionary of Architecture and Landscape Architecture''], 2. utg., Oxford University Press, ISBN 9780198606789; s. 364</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{cite web |last1=Kirby |first1=Peter |title=External references to Islam |url=http://www.christianorigins.com/islamrefs.html |website=christianorigins.con |access-date=2023-10-09 |archive-date=2006-04-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060429163403/http://www.christianorigins.com/islamrefs.html |url-status=yes }}
* {{cite book |last1=Déroche |first1=Vincent |last2=Dagron |first2=Gilbert |title=Doctrina Jacobi nuper Baptizati, "Juifs et chrétiens dans l'Orient du VIIe siècle" |date=1991 |pages=17–248 |edition=Greek text with French translation}}
* {{cite book |last=Daniel |first=Norman |year=1979 |title=The Arabs and Mediaeval Europe |publisher=[[Longman]] |isbn=0-582-78088-8 |pages=385 |url=https://books.google.com/books?id=TEEaAAAAIAAJ |jstor=43628523}}
* {{cite book |last=Heng |first=Geraldine |year= 2012 |title=Empire of Magic: Medieval Romance and the Politics of Cultural Fantasy |publisher=Columbia University Press |isbn=978-0-231-12527-7 |pages=536 |url=https://books.google.com/books?id=pRXvHbNLPQ0C |jstor=10.7312/heng12526}}
* {{cite book |last=Kahf |first=Mohja |author-link=Mohja Kahf |year=1999 |title=Western Representations of the Muslim Women: From Termagant to Odalisque |publisher=University of Texas Press |isbn=978-0-292-74337-3 |pages=207 |url=https://books.google.com/books?id=AZS6RJkujasC}}
* {{cite book|last=Macdonald|first=Michael C. A.|year= 2009|title=Literacy and Identity in Pre-Islamic Arabia|chapter=On Saracens, the Rawwāfah Inscription and the Roman Army|publisher=Ashgate Variorum|series=Variorum Collected Studies Series|isbn=978-0-754-65965-5|url=https://www.academia.edu/4421918}}
* * Retsö, Jan (4. juli 2003): [https://books.google.com/books?id=uq2_tK0L2g4C ''The Arabs in Antiquity: Their History from the Assyrians to the Umayyads'']. Routledge. ISBN 978-0-7007-1679-1; s. 704.
* Timani, Hussam (2014): «Saracens», ''Muhammad in History, Thought, and Culture: An Encyclopedia of the Prophet of God'', bind 2, redigert av C. Fitzpatrick and A. Walker, Santa Barbara, ABC-CLIO, s. 538–542. {{ISBN|1610691776}}
* Tolan, John Victor; Veinstein, Gilles and Henry Laurens. 2013. ''Europe and the Islamic World: A History. ''[[Princeton University Press]]. {{ISBN|978-0-691-14705-5}}.
*Tolan, John Victor (2002): ''Saracens: Islam in the Medieval European Imagination''. [[Columbia University Press]]. {{ISBN|978-0-231-12333-4}}

==Se også==
*[[Serkland]]
* [[Maurere]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Saracens «Saracens»], 1911 ''Encyclopædia Britannica'', bind 24

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeslag]]