Redigerer Sapfo

{{Infoboks biografi
| navn = Sapfo
| bilde = Sappho Massimo Inv65167.jpg
| bildetekst =Portrettbyste av Sapfo, renessansekopi etter gresk oldtidsoriginal. Identifisert ved blant annet hårfrisyren.
| byline =
| navn2 = Σαπφώ / Ψάπφω
| født = ca 630/612 f.Kr.
| fsted = Eressos, [[Lesbos]]
| død = ca 570 f.Kr.
| dsted = Lesbos?
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = Lyrisk [[poet]])
| parti = 
| nasjonalitet = [[Antikkens Hellas|Gresk]]
| signatur =  
}}
'''Sapfo''' ([[attisk gresk]] Σαπφώ Sapphô, [[aiolisk gresk]] Ψάπφω Psápfο) var en kvinnelig gresk lyriker i [[antikken]], lovprist i sin samtid og kjent i ettertiden for sine dikt, ofte tilegnet andre kvinner. Hun bodde i [[Mytilene]] på [[Lesbos]], en [[Hellas|gresk]] øy like ved dagens [[Tyrkia]]. Sapfo var trolig født i Eressos<ref>[https://www.lesvos.com/erressos.html Eressos, Lesbos]</ref> på Lesbos en gang mellom 630 f.Kr. og 612 f.Kr., og det er sagt at hun døde en gang rundt [[570 f.Kr.]] Det meste av hennes [[poesi]] har gått tapt, men hennes omdømme er bevart. 

== Innledning ==
Det finnes ingen samtidskilder til Sapfos liv. Dermed er det oppstått en del spekulasjoner basert på tolkinger av hennes dikt. Ett av de eldste biografiske notatene om henne finnes i et [[Oxyrhynkhos]]-[[papyrus]] fra rundt år 200 e.Kr., samt i det [[Østromerriket|bysantinske]] [[oppslagsverk]]et ''[[Suda]]'' fra rundt år 900. I tillegg nevnes hun av [[Platon]] rundt 300 f.Kr.

Mens det antas å være et visst samsvar mellom hennes poetiske jeg og den historiske Sapfo, avviser de fleste forskere en biografisk lesning av hennes dikt, og betviler verdien av slike forsøk.<ref>Se, for eksempel, Fairweather, J. (1974): «Fiction in the biographies of ancient writers» i: ''Ancient Society 5''; Lefkowitz, Mary R. (1981): ''The lives of the Greek poets'', Johns Hopkins UP.</ref>
[[Fil:Gustav Klimt 064.jpg|thumb|Sapfo som [[Gustav Klimt]] tenkte seg henne.]]
== Familiebakgrunn ==
Ut fra [[Herodot]] og Oxyrhynkhos-papyruset antas hun å ha vært datter av Skamander og Kleis, og hadde tre brødre. Ifølge ''Suda'', som oppgir en liste på syv navn for hennes far, var hun gift med den rike [[kjøpmann]]en Kerkylas fra [[Andros]]. Dette er omdiskutert. Både Oxyrhynkhos og ''Suda'' forteller at Sapfo hadde en datter som het Kleis.

Noen [[oversettelse]]r har tolket et diktfragment hvor hun nevner en ung pike ved navn Kleis som en bekreftelse på at hun hadde en datter ved dette navn. Det var vanlig å navngi sine døtre etter bestemødrene, men det like gjerne være en lovsang til en ung elskerinne som til en datter. Det greske ordet ''pais'' betegner både «barn» og «ung person»; i [[antikken]] også en [[trell]].<ref>[https://www.persee.fr/doc/antiq_0770-2817_1985_num_54_1_2143#:~:text=Pais%20is%20a%20common%20Greek,young%20person%2C%20male%20and%20female1 Mark Golden: ''Pais - «child» or «slave»'']</ref> For å unngå feiltolkning, har oversettere valgt å bruke det mer nøytrale ordet «barn» i sin gjendiktninger.

Sapfo var født i en [[aristokrati]]sk familie, noe som reflekteres i hennes forfinede språk og miljøskildringene. Referanser til [[dans]], [[festival]]er, religiøse [[ritual]]er, [[krigsskip]], hærer på marsj, generaler og kvinner i rådsforsamlinger nevnes i hennes dikt. Hun taler om den tiden hun tilbrakte i [[Lydia]], ett av datidens rikeste og  mektigste land. Mest uttrykkelig taler Sapfo om sine venner og lykkelige stunder med kvinnene i [[Sardis]], en gang kong [[Krøsus]]' by nær [[kong Midas]]' gullkilder.
[[Fil:Sappho_and_Alcaeus.jpg|thumb|300px|''Sapfo og Alkaios  av Mytilene'', maleri av [[Lawrence Alma-Tadema]] (1881).]]
== Opprør og forvisning ==
[[Borgerkrig]]en rundt opprøret ledet av [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]] drev aristokrater som Sapfo og hennes dikterkollega [[Alkaios]] i [[eksil]]. Sapfo bodde da en stund på [[Sicilia]].

Hennes dikt uttrykker bitterhet over den behandlingen hun fikk i disse årene. Men da det gikk rykter om at den berømte Sapfo kom til [[Siracusa]], reiste borgerne der en statue av henne som velkomst. I [[581 f.Kr.]] dro hun tilbake til Mytilene og bodde der til sin død. Både hun og Alkaios er i ettertiden blitt husket som de fremste blant de aioliske dikterne. Sapfo og Alkaios regnes for å ha grunnlagt jeg-lyrikken som kunstart, slik som i diktet «Midnatt»:
:Gått under er nå [[Selene]],
:[[Syvstjernen]] med; men midnatt 
:er inne, og tiden går,
:og her ligger jeg, alene.
Nerven i denne enkle, vemodige strofen ligger i ordet «men» (utelatt fra flere [[oversettelse]]r), som markerer skillet mellom de skiftende himmellegemene som «går under», i kontrast til det Jeg som vedvarer i sin ensomhet.<ref>Egil A. Wyller: «Et dikt av Sapfo», ''Gresk åndsliv'' (s. 30), forlaget Tanum-Norli, Oslo 1983, ISBN 82-518-1805-2</ref>

En tradisjon som iallfall går tilbake til den greske dramatikeren [[Menandros]] (fra [[258 f.Kr.]]), hevder at Sapfo tok sitt liv ved å kaste seg ut fra klippene på [[Lefkada]] i ulykkelig kjærlighet til [[ferjemann|fergemannen]] Faon. Faon er en ren sagnskikkelse, elsket av Afrodite og dyrket i hennes kultus. Lefkada ligger også langt unna Lesbos, men dødsdømte ble styrtet i havet derfra.<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 275), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref> Noen forskere har ment at [[sagn]]et om Sapfos sprang fra klippene i kjærlighetssorg over en mann, delvis kan være et ønske om å distansere henne fra hennes antatte forkjærlighet for kvinner.<ref>''Reading Sappho: Contemporary Approaches'', redigert av Ellen Greene, ''University of California Press'', 1996: Mary Lefkowitz, «Critical Stereotypes and the Poetry of Sappho», side 28f; Judith Hallett: «Sappho and Her Social Context: Sense and Sensuality», s. 126f.; Eva Stehle: «Sappho's Gaze: Fantasies of a Goddess and Young Man», side. 195 n. 10, mener at «Fortellingen er sannsynligvis utviklet i det fjerde århundres komedier».</ref> 
[[Fil:1877 Charles Mengin - Sappho.jpg|thumb|''Sapfo'', maleri av Charles Mengin, [[1877]].]]
[[Fil:Simonet - Safo.jpg|thumb|''Sapfo'', maleri av [[Enrique Simonet]].]]

== Den lesbiske poeten ==
Ut fra Sapfos dikt er det vanlig å betrakte henne som [[lesbisk]], det vil si at hun hadde utelukkende kvinnelige kjærester. Det moderne begrepet «lesbisk» oppsto fordi Sapfo kom fra øya Lesbos, og i sin samtid ble omtalt som «den lesbiske dikteren» i betydningen «dikteren fra Lesbos». Hun har også inspirert uttrykket «[[sapfisme|sapfisk]] kjærlighet», som omfatter alle kvinner som elsker andre kvinner, uavhengig av seksuell orientering.

På grunn av sine kjærlighetsdikt til kvinner har hun vært antatt for å være [[homofil]]. Jeg-personen i en del dikt forteller om forelskelse og kjærlighet til kvinner, både gjengjeldt og det motsatte, men beskrivelse av fysiske handlinger mellom kvinner er få og tvetydige. Det er videre ukjent om diktene beskriver noe selvopplevd, skjønt erfaringer fra andre deler av hennes liv opptrer i diktene, og det ville være forenlig med hennes stil å uttrykke intime møter poetisk. Men diktene til Alkaios og [[Pindar]] uttrykker tilsvarende romantiske bånd mellom venner og bekjente.<ref>Burnett, Anne Pippin (1983): ''Three Archaic Poets: Archilochus, Alcaeus, Sappho'', Harvard UP.</ref>

Den greske filosofen Maksimos av [[Tyros]] som levde i [[Libanon]] på 200-tallet, beskrev Sapfo som «liten og mørk», og at hennes forhold til sine venninner var som [[Sokrates]]' forhold til mannlige venner:
:«''For de synes for meg å ha vist hverandre kjærlighet på sin egen måte, hun til kvinner, han til menn. For de sier begge at de elsket mange og ble betatt av alt som var vakkert. Hva [[Alkibiades]] og Karmides og Faidros var for ham, var Gyrinna og Atthis og Anaktoria for den lesbiske.''» («Lesbisk» her betyr «fra Lesbos». Gyrinna, Atthis og Anaktoria er kvinner nevnt i Sapfos diktning, sistnevnte i fragment 16.) 

At Sapfo skal ha vært bestyrer for en slags [[kostskole]] for jenter etter at hun kom tilbake fra sitt eksil, lar seg ikke bekrefte av noen kilder eller bevarte fragmenter. Noen forskere har tenkt seg at Sapfos krets lot seg sammenligne med ''agelai'', selv om Sapfos krets har adskilt seg fra slike forbund<ref>Burnett, op. cit., side 210</ref> særlig fordi ''agelai'' var forbund av unge menn på [[Kreta]] som bodde sammen i [[kollektiv]]er fra de var 17 og frem til de giftet seg.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0063%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D3%3Aentry%3Dagela-cn «Agela», ''Dictionary of Greek and Roman'']</ref> Den [[Sverige|svenske]] [[dosent]] i [[litteraturvitenskap]] [[Göran Hägg]] mener i ''Världens litteraturhistoria'' at koblingen er en etterhåndskonstruksjon, påvirket av [[Dekadanse|dekadente]] forfattere på slutten av [[1800-tallet]]. Svulstighet ligger ofte i poesiens natur.
[[Fil:Godward-In the Days of Sappho-1904.jpg|thumb|Sapfo, maleri av [[John William Godward]], 1904.]]

== Sapfos betydning ==
En athensk vase fra 500-tallet f.Kr. viser Sapfo som spiller på lyre ved hjelp av et [[plekter]]. Om dette kan tolkes slik at hun faktisk var plekterets oppfinner, er ukjent.<ref>[https://interestingliterature.com/2017/03/five-fascinating-facts-about-sappho/ Sapfo og plekteret]</ref> Sapfo var en ordkunstner, og ordet «bittersøt» er hennes. Gjentagelser var karakteristisk for henne, som i linjen:
:Jomfrudom, jomfrudom, hvorfor forlater du meg?<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 270)</ref>

Hun komponerte sin egen [[musikk]]{{tr}} og redefinerte det rådende lyriske versemålet, både i teknikk og stil. Hun innledet en ny retning innenfor gresk lyrikk som flyttet seg fra beskrivelser av guder og  [[muse]]r til individets personlige perspektiv. 

Diktene er ofte fast [[metrikk|metriske]], og Sapfo er av de første til å bruke lyriske virkemiddel som fremdeles er i alminnelig bruk i dag. Hun utviklet også en spesiell type [[metrikk]] som i dag er kjent som «sapfisk metrikk». Denne metrikken kan illustreres slik:
:- u – X – u u – u – -
:- u – X – u u – u – -
:- u – X – u u – u – -
:- u u – -
hvor '''-''' betyr en lang stavelse, '''u''' betyr en kort, og '''X''' kan være begge deler. Tre av linjene er like, mens den fjerde representerer et brudd. Denne linjedelingen er best kjent fra «Hymne til Afrodite», som er nevnt ovenfor.
[[Fil:Bust Sappho Musei Capitolini MC1164.jpg|thumb|Hermaisk søyle med kvinneportrett, såkalt «Sapfo», inskripsjon «Sapfo Eresia» (Sapfo fra Eresos). Romersk kopi av gresk antikk original.]]

== Verker ==
I antikken ble ni diktbøker tilskrevet Sapfo, derav finnes bevart rundt 200 diktfragmenter bestående av kjærlighetsdikt, bryllupsdikt, hymner til guder, samt en gravskrift og et kultdikt. Diktene finnes utgitt i ulike [[filologi]]ske utgaver. Kjent er den engelske samlingen ''Lyra Graeca'' med gresk og engelsk tekst. En utførlig svensk utgave har innledning og oversettelse av Vasilis Papageorgiou og Magnus William-Olsson (Ordfront, 2006): ''Sapfo: Dikter och fragment''; tidligere er hun også oversatt av blant andre Vilhelm Ekelund, Emil Zilliacus og Jesper Svenbro. Den nyeste [[Norge|norske]] gjendiktingen av Sapfo ble gjort av [[Svein Jarvoll]] i [[2003]].

Papyrusfragmenter, som de gjenfunnet i søppeldyngene i Oxyrhynchus, er en viktig kilde og har tilveiebrakt mange nye, om enn ufullstendige vers.<ref>[http://www.papyrology.ox.ac.uk/POxy/VExhibition/finds/sappho.html Funn]</ref> Et betydningsfullt fragment («Hymne til Afrodite») er bevart på et potteskår. Det vi ellers kjenner til, er bevart i [[sitat]]er fra antikkens forfattere, ofte for å illustrere [[grammatikk]], [[vokabular]] eller [[vers]].<ref>[http://www.stoa.org/diotima/anthology/vandiver.shtml Hymn to Aphrodite] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/diotima/anthology/vandiver.shtml |date=20070502034714 }}, translation and notes</ref> Det finnes flere moderne oversettelser av dette diktet og av to ytterligere bortimot komplette dikt (16 og 31) og tre kortere fragmenter, inkludert ett hvor forfatterskapet er usikkert (168b).<ref>{{Kilde www |url=http://www.stoa.org/diotima/anthology/rayor.shtml |tittel=Fragment 168b |besøksdato=2007-04-10 |arkiv-dato=2007-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070209235528/http://www.stoa.org/diotima/anthology/rayor.shtml |url-status=død }}</ref><ref>[http://community.middlebury.edu/~harris/Sappho.pdf Main fragments and translations] {{Wayback|url=http://community.middlebury.edu/~harris/Sappho.pdf |date=20070412122338 }} (PDF-fil)</ref>

Den nyeste tilføyelse til hennes verk er et bortimot komplett dikt av høy alder, første gang utgitt i [[1922]] fra Oxyrhynkhos-papyrusen, nummer 1787,<ref>Fragment 1: se det tredje paret av bildene på denne [http://163.1.169.40/cgi-bin/library?e=d-000-00---0POxy--00-0-0--0prompt-10---4------0-1l--1-en-50---20-about---00031-001-1-0utfZz-8-00&a=d&c=POxy&cl=CL5.1.5&d=HASHaeefcbe08cb915ff564bba nettsiden] {{Wayback|url=http://163.1.169.40/cgi-bin/library?e=d-000-00---0POxy--00-0-0--0prompt-10---4------0-1l--1-en-50---20-about---00031-001-1-0utfZz-8-00&a=d&c=POxy&cl=CL5.1.5&d=HASHaeefcbe08cb915ff564bba |date=20070325015136 }}</ref> men angivelsene av diktets slutt (plassert ved begynnelsen av hver linje) var tapt, og forskerne kunne bare gjette hvor et dikt sluttet og et annet begynte. Det meste av de øvrige diktene ble utgitt i [[2004]] fra en [[papyrus]] fra 200-tallet f.Kr. oppbevart i samlingene til [[Universität zu Köln|universitetet i Köln]].<ref>Bilde tilgjengelig [http://www.uni-koeln.de/phil-fak/ifa/NRWakademie/papyrologie/Verstreutepub/21351+21376_ZPE154.html her])</ref> Den siste rekonstruksjonen, ved M. L. West, ble utgitt i ''Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik 151'' (2005), 1-9, og i ''Times Literary Supplement'' den 21. juni [[2005]]<ref>[http://tls.timesonline.co.uk/article/0,,25345-1886660,00.html engelsk oversettelse] {{Wayback|url=http://tls.timesonline.co.uk/article/0,,25345-1886660,00.html |date=20070628085129 }}.</ref><ref>{{Kilde www |url=http://tls.timesonline.co.uk/article/0,,25337-1886659,00.html |tittel=diskusjon |besøksdato=2007-04-10 |arkiv-dato=2006-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060929201235/http://tls.timesonline.co.uk/article/0%2C%2C25337-1886659%2C00.html |url-status=yes }}</ref> En annen komplett litterær oversettelse.<ref>[https://web.archive.org/web/20060422015644/http://aristasia.co.uk/Sappho1.html ''A New Poem by Sappho'' (from archive.org)]</ref> Den greske teksten er utgitt med noter til hjelp for språkstudenter,<ref>[http://www.aoidoi.org/ AOIDOI.org: Epic, Archaic and Classical Greek Poetry]</ref> sammen med andre eksempler på gresk lyrisk poesi, dvs. dikt ment for solofremføring til akkompagnement av lyre. 
[[Fil:NAMA Sappho lisant.jpg|thumb|Kulturelt kvinnefellesskap som motiv på en gresk antikk vase.]]

== Tapet av Sapfos verk ==
Sapfo ble beundret og etterlignet av romerske diktere som [[Catullus]] og [[Horats]],<ref>[https://www.nrk.no/kultur/sapfo-1.537014 Aina Nøding: «Sapfo», NRK 28. mai 2002]</ref> men etter hvert ble tekster på [[Attika|attisk]] og homerisk gresk dominerende ved akademiske studier. Sapfo og Alkaios skrev trolig på sin lokale, aioliske [[dialekt]].<ref>[https://projects.iq.harvard.edu/persephone/dialect-sappho-and-alcaeus-and-dialect-epigraphic-lesbian Kashima Winter: ''The Dialect of Sappho and Alcaeus and the Dialect of Epigraphic Lesbian'']</ref> Latterliggjøring var det også en del av i greske [[komedie]]r, og den greske grammatikeren Didymos skrev en [[avhandling]] på [[Augustus]]' tid der han diskuterte om [[Anakreon]] var mer en fyllik enn en rundbrenner, og om Sapfo var [[prostituert]].<ref>[https://chs.harvard.edu/chapter/4-traditions-in-flux/ Dimitrios Yatromanolakis: ''Sappho in the Making'']</ref> 

Til sist sluttet det mest betydningsfulle akademiet i [[Østromerriket|det østromerske riket]] også å studere Sapfos verker. En myte om at hennes verker bevisst ble utslettet av intolerante kirkeledere, som ved [[bokbål]], finnes det ingen kilder til støtte for, verken når det gjelder [[Gregor av Nazianz]] eller pave [[Gregor VII]]. Moderne forskere har sporet litterære ekko av hennes arbeid (fragment 2) i hans dikt ''Om den menneskelige natur'' som deler ord og vendinger med Sapfo om «[[hellig lund|den hellige lunden]]» (''alsos''), greiner som rister i vinden, og det ordet «[[koma]]» om «dyp søvn».<ref>Quintino Cataudella, «Saffo fr. 5 (5) – 6 (5) Diehl», Atene e Roma ser. 3 vol. 8 (1940), s. 199-201. Cf. D.L. Page, Sappho and Alcaeus, Oxford, 1955, s. 37.</ref> Det er mer sannsynlig at Sapfos poetiske verker ble glemt i likhet med andre arkaiske greske poeter. Fra og med den [[Europa|europeiske]] [[renessansen]] ble hun gradvis gjenoppdaget.

I 1600- og 1700-tallets Europa var det den høyeste utmerkelse for en kvinnelig lyriker om hun ble kalt «sitt lands Sapfo».<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 269)</ref> Men ettersom svært få er i stand til å lese [[klassisk språk|klassiske språk]], må hvert århundre oversette Sapfo tilpasset moderne språk. Poesi av hennes type som støtter seg på lyrisk metrikk, er vanskelig å gjenskape på norsk eller engelsk. Isteden blir mange oversettelser forsøk på å omforme Sapfos tanker til dagens poesi. På [[1960-tallet]] presenterte Mary Barnard (1909-2001)<ref>[https://books.google.no/books?id=ttMlqGMYCsIC&pg=PA19&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «Barnard, Mary» - biografi]</ref> det lesende publikum for en ny tilnærming som unngikk bruk av rimende vers eller [[sonett]]er som passer dårlig til Sapfos stil. Bernards oversettelse bruker et nøysomt og friskt språk i tråd med Sapfos eget. Barnards arbeid signaliserte en ny anerkjennelse og etterspørsel etter Sapfos poesi. Senere oversettere har prøvd å nærme seg hennes dikt på lignende vis, og søker å gjøre essensen i hennes ånd synlig også i oversettelse.
[[Fil:Sappho Loison cour Carree Louvre.jpg|thumb|«Sapfo på fjellet Leucade» (1859), av Pierre Loison (1816-86). Nordfasaden av ''Cour Carrée'' i [[Louvre]], Paris.]]

== Ettermæle ==
En betydelig ny litterær oppdagelse, [[Milano]]-papyruset, som ble berget fra en demontert [[mumie]] og publisert i [[2001]], viser den høye aktelse poeten Poseidippos<ref>[https://classics-at.chs.harvard.edu/classics1-an-introduction-to-posidippus/ Poseidippos fra Pella]</ref> fra [[Pella]] næret for det han kalte Sapfos «guddommelige sanger». 

Et epigram i ''Anthologia Palatina'' (9.506) som tilskrives [[Platon]], fastslår:
:''Noen sier [[muser|musene]] er ni: hvor skjødesløs!''
:''Se, der er Sapfo også, fra Lesbos, den tiende.''

[[Claudius Aelianus]] skrev i ''Utvalgte skrifter'' (Ποικίλη ιστορία) at Platon kalte Sapfo for «klok». [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] skrev i sine ''Oder'' at Sapfos lyrikk er verdt opphøyd beundring. Ett av Sapfos dikt gjorde  [[Catullus]] berømt i sin [[latin]]ske oversettelse i ''Ille mi par esse deo videtur'' (Catullus 51).

[[Christine de Pisan]] ([[1364]]–[[1430]]) priser Sapfo i første del, kapittel 30 i ''La Cité des Dames'' («Damebyen»).

[[Lord Byron]] skrev de følgende linjer om henne i sitt lange fortellende dikt, ''Childe Harold's Pilgrimage'', Stanza XXXIX:
:''And onward viewed the mount, not yet forgot,''
:''The lover's refuge and the Lesbian's grave.''
:''Dark Sappho! could not verse immortal save''
:''That breast imbued with such immortal fire?''

[[Charles Baudelaire]] skrev om Sapfo i ''[[Les Fleurs du mal]]''.

[[Ezra Pound]] beundret hennes arbeid og skrev «Ιμερρω» (''Poetry'', [[1916]]) til Atthis, gjenstand for mange av Sapfos dikt.

Den greske poeten [[Odysseas Elytis]] ([[1900-tallet]] fra Lesbos) beundret henne i en av sine mange ''Mikra Epsilon'':
:''Slikt et vesen, både følsom og modig, er ikke ofte vist i livet. En lettbygd, mørkhudet pike, som viste seg like i stand til å undertvinge en rose, tolket en bølge eller en [[nattergal]], og si «Jeg elsker deg», og fylle kloden med følelser.''

[[Lawrence Durrell]] oppkalte en datter etter henne og skrev [[skuespill]]et ''Sapfo''.<ref>[https://granta.com/journals-and-letters/ Sappho Durrell: ''Journals and letters'']</ref>

[[Algernon Swinburne]] skrev et dikt om Sapfo, ''Sapphics'', og et annet, ''Anactoria'', om henne og venninnen Anactoria.<ref>[https://www.poetryfoundation.org/poems/45302/sapphics-56d224c13e1d5 Swinburne: ''Sapphics'']</ref>

Den [[Frankrike|franske]] komponisten [[Charles Gounod]]s første [[opera]] handlet om og ble kalt for ''Sapho''.<ref>[https://www.charles-gounod.com/vi/oeuvres/operas/sapho.htm Operaen ''Sapho'']</ref>

Sapfo er også navnet til den homofile søsteren til den [[fiktiv]]e skuespillfiguren Van Albert i L.E. Modesitt jr.s ''[[science fiction]]''-drama ''The Ethos Effect''.

== Se også ==
* [[Sapfisme]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Jarvoll, Svein (2003): ''Sapfo''. Gyldendal Norsk Forlag.
* Campbell, D. A. red. (1982): ''Greek Lyric 1: Sappho and Alcaeus'', Harvard University Press, Cambridge, Mass., ISBN 0-674-99157-5  (Inneholder fullstendig gresk tekst og engelsk oversettelse, foruten referanser til Sapfo av andre forfattere fra oldtiden.)
* Carson, Anne (oversetter) (2002): ''If Not, Winter: Fragments of Sappho'', Knopf  ISBN 0-375-41067-8; også Virago Press Ltd, UK, ISBN 1-84408-081-1  (En moderne tospråklig utgave for generelt interesserte som for studenter av oldtidsgreske språk; [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E05E6DC103CF935A1575BC0A9649C8B63 N.Y. ''Times'', omtale])
* Lobel, E. & Page, D. L. red. (1955): ''Poetarum Lesbiorum fragmenta'', Oxford, Clarendon Press.
* Bliss, Carman (1907): [http://www.gutenberg.org/etext/12389 ''Sappho: 100 Lyrics''], [[Prosjekt Gutenberg]], tekster hvor opphavsrett har havnet i fri
* Barnard, Mary (1986): ''Sappho: A New Translation'', University of California Press; ISBN 0-520-22312-8
* Barnstone, Willis (oversetter) (1988): ''Sappho and the Greek Lyric Poets'', Schoken Books Inc., New York (paperback 1988) ISBN 0-8052-0831-3 (En samling av moderne engelske oversettelser, inkluderer dikt og fragmenter med kort historie om hver enkelt poet.)
* DuBois, Page (1995): ''Sappho Is Burning'', University of Chicago Press; ISBN 0-226-16755-0
* Williamson, Margaret (1995): ''Sappho's Immortal Daughters'', Harvard University Press; ISBN 0-674-78912-1
* Rayor, Diane (1991): ''Sappho's Lyre: Archaic Lyric and Women Poets of Ancient Greece'', University of California Press; ISBN 0-520-07336-3 (cloth); ISBN 0-520-07336-3 (paper)
* Yatromanolakis, Dimitrios (2007): ''Sappho in the Making: The Early Reception'', Cambridge, Mass.: Harvard University Press. ISBN 9780674026865.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
{{Wikiquote| Sappho}}
; Tekster og oversettelser:
** [http://classicpersuasion.org/pw/sappho/ The Divine Sappho] (Greske tekster og flere oversettelser sammen med essay og kritikk)
** [http://www.aoidoi.org/poets/sappho/ Aoidoi.org]  (Gresk tekst med kommentarer av William Annis)
** [http://www.sacred-texts.com/cla/sappho/index.htm «The Poems of Sappho»] (1925-oversettelser gresk tekst og med omstaving fra ett skriftsystem til et annet av E.M. Cox)
** [http://bulfinch.englishatheist.org/b/Sappho100Lyrics.html Sappho: One Hundred Lyrics, trans. Bliss Carman] {{Wayback|url=http://bulfinch.englishatheist.org/b/Sappho100Lyrics.html |date=20060807072747 }} (1904- oversettelser av 100 fragmenter)
** [http://www.ellopos.net/elpenor/greek-texts/ancient-greece/sappho.asp Elpenor Anthology: Sappho] (8 fragmenter med gresk tekst, oversatt av «Elpenor» og H. T. Wharton)
** [http://www.classicspage.com/sappho.htm «The sound of Sappho?»] {{Wayback|url=http://www.classicspage.com/sappho.htm |date=20070930042733 }} (MP3 audiofiler som MP3 og fem fragmenter på gresk)
* [http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:477406/FULLTEXT02.pdf ''Frigjerande fragment: Ei lesing av Sapfo og Louise Labé'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), masteroppgave i allmenn litteraturvitskap av Per Esben Svelstad, NTNU, Trondheim 2011
* [http://community.middlebury.edu/~harris/Translations/Sappho.html «Sappho and the World of Lesbian Poetry»], av William Harris, Middlebury College
* [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/3040.html «Sappho»] fra Smith's ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' (1867). Ressursside for klassiske fag.
* Dikt fra antikken til vår tid. Vestens lyrikk gjennom 2700 år. Jon Haarberg/Hans H. Skei, red. ISBN 9788205304550
;Arkeologi:
* Romm, James (28. januar 2014): [http://archaeologynewsnetwork.blogspot.it/2014/01/lost-poems-of-greek-poetess-sappho-found.html?goback=%2Egde_3795477_member_5834505015435231236#%2EUunMhvldWGc «Lost poems of Greek poetess Sappho found»] {{Wayback|url=http://archaeologynewsnetwork.blogspot.it/2014/01/lost-poems-of-greek-poetess-sappho-found.html?goback=%2Egde_3795477_member_5834505015435231236#%2EUunMhvldWGc |date=20140301180324 }}, ''Archaeology News''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske kvinner fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Mytilini]]
[[Kategori:De ni lyriske poeter]]
[[Kategori:Fødsler på 600-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 570-årene f.Kr.]]