Redigerer Santa Maria in Via Lata

{{infoboks kirke}}
[[Fil:Santa_Maria_in_Via_Lata_(Roma)_01.jpg|thumb|]]
[[Fil:Pigna_-_s_M_in_via_Lata_cripta_cippo_romano_mosaicato_5170007.JPG|thumb|Alter i krypten]]
'''Santa Maria in Via Lata''' er en kirke og [[basilica minor]]<ref name="Lombardi205">{{harvnb|Lombardi|1993|p=205}}</ref> i [[Roma]], dedisert [[jomfru Maria]]. Den ligger på [[Via del Corso]] i [[rione Pigna]] og er i sognet [[Santi XII Apostoli]].<ref>{{webbref |url=http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=895 |titel=Chiesa rettoria Santa Maria in Via Lata |hämtdatum=26. oktober 2017 |verk=Vicariatus Urbis |utgivare=Diocesi di Roma |språk=italiensk |arkivurl=https://archive.today/20171025225247/http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=26 |arkivdatum=26. oktober 2017 }}</ref> Kirkens tilnavn sikter til [[Via Lata]], som er det tidligere navn på Via del Corso.

==Kirkens historie==
Her ble det i urkirkens tid innrettet en ''[[diaconia]]'', en tidlig kristen velferdsinnretning.<ref>{{harvnb|Bussagli|2000|p=314}}</ref> Her ble det blant annet utdelt mat til de trengende. Det er ikke klart når den tidligste kirken ble innviet her, men var formodentlig i [[pave Sergius I]]s [[pontifikat]] sent på 600-tallet. Kirken nevnes i dokumenter første gang i 806,<ref>{{harvnb|Ausenda|2002|p=259}}</ref> da det i ''[[Liber Pontificalis]]'' sies at [[pave Leo III]] lot den utsmykke.<ref>{{harvnb|Hülsen|1927|p=376}}</ref>

Kirken nevnes deretter i [[Catalogo di Cencio Camerario]], en fortegnelse over Romas kirker sammenstilt av [[Cencio Savelli]] år 1192 og bærer der navnet ''sce. Marie in Via Lata''.<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/4.html#46 |titel=Il Catalogo di Cencio Camerario (1192) |hämtdatum=27. oktober 2017 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref>

Dertil forekommer den i ''Il catalogo Parigino'' (ca 1230) som ''s. Maria in Via lata'',<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/5.html#45 |titel=Il catalogo Parigino (circa il 1230) |hämtdatum=27. oktober 2017 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref> i Il catalogo di Torino (cirka 1320) som ''Ecclesia sancte Marie in via Lata''<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/6.html#70 |titel=Il catalogo di Torino (circa il 1320) |hämtdatum=27. oktober 2017 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref> og i ''Il catalogo del Signorili'' (ca 1425) som ''sce. Marie in via Lata''.<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/7.html#170 |titel=Il catalogo del Signorili (cr. 1425) |hämtdatum=27. oktober 2017 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref>

[[Pave Eugenius IV]] lot i 1433 kirken restaurere og knyttet den til det nærliggende klosteret [[Santi Ciriaco e Nicola]]. I slutten av 1400-tallet bestemte [[pave Innocens VIII]] at en ny kirke skulle bygges. I samband med dette rev man [[Arcus Novus]], som var blitt bygget til keiserne [[Diokletian]]s og [[Maximian]]s ære i  293.<ref name="Lombardi205"/>

==Fasaden==
[[Fasade]]n i to nivåer er tegnet av [[Pietro da Cortona]] og stod ferdig i 1662.<ref name="Lombardi205"/> Det nedre nivåets [[loggia]] har fire monumentale [[Korintisk orden|korintiske]] [[Kolonne (arkitektur)|kolonner]] med flankerende [[Pilaster|pilastre]]. Kolonnene og pilastrene oppebærer et [[entablement]] hvis [[frise]] har innskriften {{mono|DEIPARAE VIRGINI SEMPER IMMACVLATAE MDCLXII}}.<ref name="Lombardi205"/><ref>{{harvnb|Pierdomenici|2010|p=68}}</ref> Det øvre nivåets loggia har en [[serliansk bue]]. Kirkens rektangulære [[portico]] har et kassettert [[tønnehvelv]] med [[oktogon]]er og kvadrater i hvitt og lysegrått. Porticoens [[abside|absidale]] kortsider har halvkupler dekorerte med [[festong]]er. Porticoens tønnehvelv ser imidlertid ut som å fortsette bortenfor absidene.<ref name="Aloisi45–46">{{harvnb|Aloisi|1995|p=45–46}}</ref> Porticones arkitektoniske formspråk med kassetthvelv og kortsidenes absider går tilbake på forbilder fra [[senantikken]]. Den serlianske buens plassering er influert av samme motiv på [[triumfbuen i Orange]].<ref name="Blunt156">{{harvnb|Blunt|1992|p=156}}</ref>

Kirkens [[kampanile]] er tegnet av [[Martino Longhi den eldre]].<ref name="Aloisi44">{{harvnb|Aloisi|1995|p=44}}</ref> 

Ovenfor kirkens [[Portal|inngangsportal]] sitter et [[relieff]] forestillende [[Jomfru Maria]], utført av [[Cosimo Fancelli]].<ref name="Aloisi46">{{harvnb|Aloisi|1995|p=46}}</ref>

==Interiøret==
Interiøret gjennomgikk mellom 1650 og 1655 en renovering under ledelse av [[Cosimo Fanzago]]. Han formgav blant annet innertaket i tre og kledte [[midtskip]]ets tolv kolonner med [[siciliansk jaspis]].<ref>{{harvnb|Blunt|1992|p=155–156}}</ref><ref>{{harvnb|Merz|2008|p=193}}</ref> Innertaket ble renovert i 1863 av arkitekten [[Salvatore Bianchi]].<ref>{{harvnb|Racheli|2000|p=28}}</ref><ref>{{harvnb|Pierdomenici|2010|p=102}}</ref>

[[Høyalter]]oppsatsen, bestilt av Francesco d'Este,<ref name="Lombardi205"/> ble tidligere attribuert til [[Giovanni Lorenzo Bernini|Bernini]], men anses nå å være utført av [[Santi Ghetti]]. Fire korintiske [[alabaster]]kolonner flankerer en forsiret [[barokk]]ramme som huser ikonet ''Vergine Advocata'' fra sent 1100-tall.<ref name="Aloisi49–50">{{harvnb|Aloisi|1995|p=49–50}}</ref> I [[abside]]ns halvkuppel har [[Andrea Camassei]] malt ''Jomfru Marie himmelopptakelse''.<ref name="Aloisi47">{{harvnb|Aloisi|1995|p=47}}</ref> 

Ved siden av alteroppsatsen er gravmonumentet over Francesco d'Estes forelde: til venstre monumentet over Giovanni Battista d'Este, med byste utført av [[Giuliano Finelli]], til høyre det over Clarice Margana, med byste av [[Andrea Bolgi]].<ref name="Aloisi47"/>

Interiøret har elleve [[tondo (kunst)|tondo]]malerier med scener fra Jomfru Marie og Kristi liv.

# ''De hellige Joakim og Anna bebudes om Jomfru Marie fødsel'' av [[Agostino Masucci]]
# ''Jomfruens fødsel'' av [[Pietro da Pietri]]
# ''Jumfru Marie frembærelse i templet'' av Agostino Masucci
# ''Jumfru Marie trolovelse med Josef'' av Agostino Masucci
# ''Bebudelsen'' av Agostino Masucci
# ''Jesu fødsel'' av Pietro da Pietri
# ''Jesu frembærelse i tempelet'' av Pietro da Pietri
# ''Kongenes tilbedelse'' av Agostino Masucci
# ''Madonnaen og Barnet med helgener'' av Pietro da Pietri
# ''Kristi dåp'' av Agostino Masucci
# ''Den oppstandne Kristus'' [[Giovanni Domenico Piastrini]]

===Høyre sideskip===
Det førsea [[alter]]et i høyre [[sideskip]] er innviet apostelen [[Andreas (apostel)|Andreas]]. Altermaleriet ''Den hellige Andreas' martyrium'' er utført av [[Giacinto Brandi]]. Det andre alteret, innvietden hellige [[Josef av Nasaret|Josef]], har [[Giuseppe Ghezzi]]s maleri ''De hellige Nikolaus av Bari og Blasius tilber Jesusbarnet som holdes i den hellige Josefs favn'', utført i 1686. Kapellet i slutten av høyre sideskip er viet [[Korsfestelsen|den korsfestede Kristus]] og huser et 1600-talskrusifiks i tre. På alteret står et storslaget [[sakramentshus]] i [[lapis lazuli]] og [[alabaster]].<ref name="Aloisi48–49">{{harvnb|Aloisi|1995|p=48–49}}</ref> 

===Venstre sideskip===
Det første alteret i venstre sideskip er innviet den hellige [[Laurentius]] og Pietro de' Pietri har utført maleriet ''Madonnaen og Barnet med de hellige Antonius av Padova, Laurentius, Praxedis og Venantius''. Laurentius viser med hånden til sin [[grill]], mens Praxedis ses med en svamp med hvilken hun samler opp [[martyr]]enes [[blod]]. Det andre alteret, inviet den hellige [[apostelen Paulus]], har [[Pier Leone Ghezzi]]s maleri ''Den hellige Paulus døper de hellige Sabina og hennes sønner'', utført omkring 1727. Kapellet i slutten av venstre sideskip er innviet de hellige [[Katarina av Alexandria]] og [[Quiriacus av Ostia]]. To kolonner i ''[[verde antico]]'' flankerer [[Giovanni Odazzi]]s altermaleri ''Madonnaen og Barnet med de hellige Katarina og Quiriacus'' fra 1716. I dette kapell er også gravmonumentene over [[Lucien Bonaparte]] og [[Zénaïde Bonaparte]]; den sistnevtes byste er et verk av [[Pietro Tenerani]].<ref name="Aloisi50">{{harvnb|Aloisi|1995|p=50}}</ref>

==Krypten==
[[Fil:Cosimo fancelli, i ss. paolo, pietro, marziale e luca, 01.jpg|miniatyr|Marmorrelieff av [[Cosimo Fancelli]] som viser Paulus og Peter i samspråk, mens [[evangelisten Lukas]] skriver sitt evangelium. I bakgrunnen ses [[Martialis av Limoges]].]]
[[Fil:Flagellation St Erasmus Crypta Balbi.jpg|miniatyr|''Den hellige Erasmus' pisking''. Maleri fra 700-tallet.]]
[[Fil:Santa maria in via lata, sotterranei del II-III secolo, 05.jpg|miniatyr|''Tronende Madonna og Barnet med de helliga Peter og Paulus''.]]
Den eldste kirken på stedet er nå krypten. Etter legenden skal apostelen Paulus ha vært fengslet på dette sted. Ikke før tidlig på 1900-tallet begynte metodiske utgravninger av den eldste kirken.<ref name="Lombardi205"/> En del av de middelalderske muralmaleriene er blitt overført tll [[Crypta Balbi]]. En av disse fremstiller hvordan den hellige [[Erasmus (helgon)|Erasmus]] hudflettes i nærvær av keiser [[Diokletian]].

Seks underjordiske rom (I–VI) er tllgjengelige for besøkere. De ble  restaurert av [[Pietro da Cortona]] og ble besøkt av [[pave Alexander VII]] den 31. mars 1665.<ref name="Blunt156"/>

'''Rom I''' er etter tradisjonen Pauls fengsel. Her bevares en kolonne med en askeurne med [[Kristusmonogram]]met. Kolonnen har inskripsjonen {{mono|VERBVM DEI NON EST ALLIGATVM}}, «Guds ord bærer ikke lenker». I dette rom er også en vannbrønn, som Peter skal ha brukt ved [[dåp]]. '''Rom II''' er kapellet i den opprinnelige ''[[diaconia]]en''; over alteret er en freske med den korsfestede Kristus. '''Rom III''' oppviser sterkt skadede freskefragmenter. '''Rom IV''' var smykket med en freskesyklus som fremstilte legenden om [[syvsoverne]] i [[Efesos]]. Den ble senere overmalt med fresken ''Den hellige Erasmus' pisking''. '''Rom V''' ble på 1600-tallet til kryptens hovedkapell. Ders barokkalter har et [[marmor]]relieff av [[Cosimo Fancelli]] som viser Paulus og Peter i samtale, mens evangelisten Lukas skriver sitt evangelium. I bakgrunnen ses [[Martialis av Limoges]].<ref>{{harvnb|Blunt|1992|p=157}}</ref> '''Rom VI''' ble ved samme tid [[sakristi]]. En nisje har en freske med ''Tronende Madonna og Barnet med de hellige Peter og Paulus''. Det frittstående alteret er et middelaldersk] [[cosmat]]arbeide.<ref>{{harvnb|Martino|2014|p=92–101}}</ref>

==Titteldiakonia==
Santa Maria in Via Lata ble stiftet som [[Titulus|titeldiakonia]] av [[pave Fabian]] år 250.<ref>{{webbref |url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/deaconries-2.htm#Via |titel=S. Maria in Via Lata |hämtdatum=26. oktober 2017 |verk=The Cardinals of the Holy Roman Church |utgivare=Salvador Miranda |språk=engelsk |arkivurl=https://archive.today/20171026185658/http://www2.fiu.edu/~mirandas/deaconries-2.htm%23Via#Via |arkivdatum=26. oktober 2017 }}</ref> 

;Kardinaldiakoner på 1900- og 2000-tallet
* [[Luigi Macchi]] (1896–1907)
* Vakant (1907–1911)
* [[Louis Billot]] (1911–1927)
* Vakant (1927–1937)
* [[Giuseppe Pizzardo]], titulus ''[[pro hac vice]]'' (1937–1948)
* [[Valerian Gracias]], titulus ''pro hac vice'' (1953–1978)
* [[Władysław Rubin]] (1979–1990); titulus ''pro hac vice'' (26. november 1990 – 28. november 1990)
* [[Edward Idris Cassidy]] (1991–2002); titulus ''pro hac vice'' (2002–)

==Bilder==
{|
|-
|<gallery mode="packed" widths="250px" heights="250px">
Fil:Orange - Arc de triomphe 06.jpg|Gavlen på [[triumfbuen i Orange]] med [[fronton]]ens buemotiv.
Fil:Hagiosoritissa Santa Maria in Via Lata (Rome).png|Ikonen ''Vergine Advocata'' med ordene FONS LVCIS STELA MARIS, det vil si «Lysets kilde, havsens stjerne».
Fil:Nolli 1748 Santa Maria in Via Lata.JPG|Santa Maria in Via Lata (nummer 851) på [[Giovanni Battista Nolli]]s kart over Roma fra 1748.
Fil:Giuseppe Vasi – Santa Maria in Via Lata.jpg|Santa Maria in Via Lata (til høyre) på en gravering av [[Giuseppe Vasi]].
Fil:Pigna - s Maria in via Lata - pronao, soffitto 1160478.JPG|Porticoens tønnehvelv.
</gallery>
|}

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Aloisi Francesca. ''Santa Maria in Via Lata'', Luglio 1995, ''Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna'', Roma, Cosmofilm, 2 side 43–51 ISSN 1126-6546
* {{bokref |efternamn=Armellini |förnamn=Mariano |författarlänk=Mariano Armellini |titel=Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX |år=1891 |utgivare=Tipografia Vaticana |utgivningsort=Roma |språk=italienska |oclc=9269651 |sid=363–365}}
*{{bokref
|efternamn=Ausenda
|förnamn=Marco
|titel=Roma
|år=2002
|upplaga=9
|utgivare=Touring Club Italiano
|utgivningsort=Milano
|språk=italiensk
|isbn=88-365-2541-5
}}
*{{bokref
|efternamn=Blunt
|förnamn=Anthony
|författarlänk=Anthony Blunt
|titel=Guide de la Rome baroque: églises, palais, fontaines
|år=1992
|utgivare=Éditions Hazan
|utgivningsort=Paris
|språk=fransk
|isbn=2-85025-265-4
}}
*{{bokref
|efternamn=Bussagli 
|förnamn=Marco
|titel=Rom: konst och arkitektur
|år=2000
|utgivare=Könemann
|utgivningsort=Köln
|isbn=3-8290-4913-7
}}
*Habel, Dorothy Metzger: ''Bernini's d'Aste Family Tombs in S. Maria in Via Lata, Rome: A Reconstruction'', https://www.jstor.org/stable/3046247 , June 1997, [[The Art Bulletin]], 79, New York, College Art Association of America, 2, s 291–300, lest 26. oktober 2017, ISSN 0004-3079, engelsk, doi 10.2307/3046247
* {{bokref |efternamn=Hülsen |förnamn=Christian |författarlänk=Christian Hülsen |titel=Le chiese di Roma nel medio evo |år=1927 |utgivare=Leo S. Olschki |utgivningsort=Firenze |språk=italienska |oclc=3696954}}
* {{bokref |efternamn=Lombardi |förnamn=Ferruccio |författarlänk=Ferruccio Lombardi |titel=Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 |år=1993 |utgivare=Edilstampa|utgivningsort=Roma |språk=italienska |oclc=30727273}}
*Martino, Lorenzo: ''The Interventions of Pietro da Cortona in the Crypt of Santa Maria in Via Lata in Rome, Studied through a Morphometric Three-Dimensional Survey'',  https://file.scirp.org/pdf/OJCE_2014052615232353.pdf , 2014, ''Open Journal of Civil Engineering'', 4, [[Wuhan]], Scientific Research Publishing, 2, s. 92–101, 9. november 2017{{pdf}}, ISSN 2164-3164 doi 10.4236/ojce.2014.42009}
*{{bokref
|efternamn=Merz
|förnamn=Jörg Martin
|titel=Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture
|år=2008
|utgivare=Yale University Press
|utgivningsort=New Haven, Connecticut
|språk=engelsk
|isbn=0-300-11123-1
}}
*{{bokref
|efternamn=Pierdomenici
|förnamn=Maria Costanza
|titel=La chiesa di Santa Maria in via Lata: note di storia e di restauro
|år=2010
|upplaga=
|utgivare=Gangemi Editore
|utgivningsort=Roma
|språk=italiensk
|isbn=978-88-492-9136-0
}}
*{{bokref
|efternamn=Racheli
|förnamn=Alberto M.
|titel=Restauro a Roma 1870–2000: architettura e città
|utgåva=2
|år=2000
|utgivare=Marsilio Editori
|utgivningsort=Venezia
|språk=italiensk
|isbn=88-317-7334-8
}}
*{{bokref
|efternamn=Rendina
|förnamn=Claudio
|titel=Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma
|år=2000
|utgivare=Newton & Compton
|utgivningsort=Roma
|språk=italiensk
|isbn=88-8289-419-3
}}

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|Santa Maria in Via Lata (Rome)}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske kirker i Roma|Maria Via Lata]]
[[Kategori:Kirker i Roma|Maria Via Lata]]
[[Kategori:Mariakirker]]
[[Kategori:Rione Pigna]]
[[Kategori:Tittelkirker i Roma|Maria Via Lata]]
[[Kategori:Basilica Minor]]