Redigerer Santa Maria in Cosmedin

{{infoboks kirke}}
[[Fil:Basilica_di_Santa_Maria_in_Cosmedin_Roma_2012.jpg|thumb|]]
[[Fil:Byzantinischer_Mosaizist_um_705_001.jpg|thumb|''Kongenes tilbedelse''; bysantinsk [[mosaikk]] fra ca 705.]]
[[Fil:Rom,_Santa_Maria_in_Cosmedin,_Innenansicht_2.jpg|thumb|]]
[[Fil:PaleochristianChurchRome.jpg|thumb|Alterciborium]]
'''Santa Maria in Cosmedin''' er en middelalderkirke i det sentrale [[Roma]], i nærheten av [[Tiberen]]. Kirken, som ligger i [[rione Ripa]], er en [[basilica minor]]. Kirken Santa Maria in Cosmedin ligger i sognet [[Santa Prisca (Roma)|Santa Prisca]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=889 |tittel=Vicariatus Urbis: Chiesa rettoria Santa Maria in Cosmedin |besøksdato=2020-03-26 |arkiv-dato=2020-03-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200308184213/http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=889 |url-status=yes }}</ref>

I [[portico]]en er ''[[Bocca della Verità]]'', som gjør kirken til en turistattraksjon.

== Historikk ==
Santa Maria in Cosmedin ble en ''[[diaconia]]'' allerede på 500-tallet. Den ble innbygd i en portico fra 100-tallet, som man lenge trodde tilhørte et anlegg for distribusjon av levedsmidler (en såkalt ''statio annonae''). Lokalet ble forlenget av [[pave Hadrian I]] (772–795) over et stort [[podium]] som har blitt identifisert som basen for det store ''Herkulesalteret'' som ettert tradisjonen var reist av  den arkadiske kong [[Evander (romersk mytologi)|Evander]]. Porticoen kan ha tilhørt dette alteret og vært ment for votivgaver. En [[krypt]] ble hugd ut i podiet för de [[relikvie]]r som på den tid ble bragt inn fra [[katakombe]]ne. Det turde ha vært den eldste krypt av detta slag i en romersk kirke. Hadrian I forlente kirken til de greske samfunn, som helliget den til [[Jomfru Maria]]. Cosmedin kommer av [[gresk]] ''Kosmidion'', navnet på et kloster i [[Konstantinopel]].

På 1120-tallet ble kirken forvandlet til en treskips [[Basilika (arkitektur)|basilika]], [[abside]]en ble bygd, og kolonnene som oppebærer [[arkade]]buer innsatt. Kolonnene er såkalte spolier, gjenbrukte antikke bygningselementer, og derfor forskjellige, og så langt mulig er de plasserte parvis på hver sin side av midtskipet for å skape symmetri.

== Interiør ==
Sitt nåværende utseende fikk interiørey vrd en stilrestaurering 1894–1899. Da fjernet man senere århundrers tillegg; kirken var blitt fikk [[barokk]] drakt av arkitekten [[Giuseppe Sardi]] og hadde fått falske [[tønnehvelv]]. Middelalderens [[korskranke]] ble fjernet på 1500-tallet. Midtskipets vegger har rester av middelaldermalerier, og bruddet mellom den eldste ''diaconiaen'' og tilbyggene er markert. På inngangssiden sees de høye riflede marmorkolonner fra den antikke porticoen. Ytterligere kolonner er innmurte i den venstre sideveggen og kolonneraden fortsetter på motsatt side inn i [[sakristi]]et.

Gulvet er fra 1100-tallet, selv den opphøyde delen som fra alteret strekker seg til midten av midtskipet. Det er tilbakestilt til sin opprinnelige plass. Den delvis rekonstruerte skranken i midtskipet og tversover sideskipene, lesepulpettene ([[ambo]]ene) og bispetronen i absiden var blitt bekoster av en viss Alfanus, skattemester (''camerarius'') hos [[pave Calistus II]] (1119–1124). Det gotiske [[Ciborium (arkitektur)|ciboriet]] over altaret ble oppsatt i 1295. På begge sider for skranken er det nedganger til krypten.

== Eksteriør ==
På kirkens høre side kon det bygninger allerede på [[800-tallet]]. De ble forandret ved tilkomsten av sakristiet på 1600-tallet og ved innrettelsen av sidekapeller.

Hovedportalen, signert Ioannes de Venetia, er kanskje fra 1000-tallet, kanskje eldre. Inntil den er en stor nisje med nevnte Alfanus' grav (1123); fra jernringene ovenfor den kan de ha hengt lamper. I porticoen er også den antikke marmorplatean med en skulptert maske, kalt ''[[Bocca della Verità]]'', som har tilhørt kirken minst siden 1400-tallet og siden da vært knyttet til forestillingen at den som stakk inn hånden i gapet fikk den avbitt om han løy. Både porticoen og [[fasade]]n er delvis rekonstruerte; de var blitt gitt en barokkdrakt av [[Giuseppe Sardi]] i 1715. [[Kampanile]]n har bevart sitt 1100-tallsutseende. Av barokkmiljøet gjenstår kun den skulpterte [[fontene]en [[Fontana dei Tritoni]] (1717) av [[Francesco Carlo Bizzaccheri]] midt i mot fasaden.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Lombardi, Ferruccio, ''Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario, 313—1925''. Roma: Edilstampa 1993.
*{{bokref
|efternamn=Tylenda
|förnamn=Joseph N.
|titel=The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches
|år=1993
|utgivare=Liturgical Press
|utgivningsort=Collegeville, Minnesota
|språk=engelsk
|isbn=0-8146-5016-3
}}
* Walther Buchowiecki: ''Handbuch der Kirchen Roms'', Hollinek, Wien 1970, Bd. 2, S. 582ff.
* Anton Henze]] u.&nbsp;a.: ''Kunstführer Rom''. Reclam-Verlag, Stuttgart 1994, S. 212ff.
* Hans Georg Wehrens: ''Rom – Die christlichen Sakralbauten vom 4. bis zum 9. Jahrhundert – Ein Vademecum''. Herder, Freiburg 2016, S. 329ff. ISBN 978-3-451-31105-5.
* Giuseppe Massimi: ''La Chiesa di S. Maria in Cosmedin'', Eigenverlag der Kirchengemeinde, Rom 1989.
* Paolo Portoghesi: ''Roma – un’altra città'', Newton Compton Editori, 1990.
* Frank Kolb: ''Rom, die Geschichte der Stadt in der Antike'', C. H. Beck, München 1995. ISBN 3-406-39666-6.

== Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Santa Maria in Cosmedin (Rome)}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske kirker i Roma|Maria Cosmedin]]
[[Kategori:Kirker i Roma|Maria Cosmedin]]
[[Kategori:Tittelkirker i Roma|Maria Cosmedin]]
[[Kategori:Rione Ripa]]
[[Kategori:Basilica Minor]]